Fagblogg og særemne

3. klassen min, 3PÅA, skal jobbe med særemne nå på nyåret. Det gir en god anledning til å prøve å ut fagblogg-skriving som del av særemnejobbinga. Alle elevene, enten de jobber alene eller i gruppe skal ha sin særemneblogg. Må tenke ut hva den skal inneholde osv. Samme klasse har jobba en god del med Wikispaces, og det har funka godt. Jeg vil legge ut lenker til en eller flere av bloggene regner jeg med.

Viktige tekster?

Hvilke tekster (filmer, bøker, teaterstykker, rockevideoer, sanger, salmer, dikt, reklamer osv.) bør man kjenne til i Norge idag?
Jeg hadde håpet vi skulle få igang faget kultur og kommunikasjon på Bryne vgs høsten 2007, men det ser idag ikke ut til at det kommer igang. Faget hadde i noen grad vært en diskusjon rundt denne type tekster. Det er faktisk også en 9-10 elever ved skolen som har signalisert interesse for latin. Dessverre skvises de humanistiske fagene innen programområdet for språk til fordel for andre "matfag".
Eks. på viktig tekst

17 millioner til norsk og naturfag

Penger til digitale læremidler er nå fordelt, det er for meg litt uklart hvem som har fått hva, men uansett har en satt av 17 millioner for at det skal foreligge komplette digitale læremidler i naturfag og norsk høsten 2007.
Jeg skal være med på et oppstartsmøte i Oslo 8. januar der en skal vel primært fokusere på tekniske løsninger. Selv er jeg mest opptatt av at en raskt må sette igang skrive-/produksjonsgrupper som i realiteten vil ha 4-5 måneder på seg. Det gjør at en for fase 1 ikke har tid til en langdryg utvelgelsesprosess.

Steindaud tekst

Sorry Camilla, men Amtmandens døttre er en steindaud tekst- to ganger de siste ukene har jeg opplevd at tekster har en språklig utforming som effektivt blokkerer enhver bruk i skolen, det gjelder En folkefiende og nå for noen minutter siden: Amtmandens døttre. La meg sitere en perle (som også står gjengitt i læreboka vi bruker):
Ja, Virkeligheden har sine geniale Momenter, betydningsfulde, poetiske, kunstnerisk fuldendte Momenter, hvori Tilværelsen, midt i sin Hverdagsdvale, pludselig slaar ud i Blomst og Duft. Men den har ogsaa Momenter, Sammenstød, Kombinationer af Begivenheder, der fremtræder saa fatale, saa uheldvarslende, med en saa skjærende Ironi, at man maa holde meget fast ved Troen paa, at ogsaa disse er Led i et alkjærligt og alvist Forsyns Styrelse; thi de ser snarere ud som et Stykke af et Digt, udtænkt i en Dæmons opfindsomme Hjerne.Og denne Dæmon! Vi kjender alle dens Navn. Det klinger saa uskyldig prosaisk, som om det ikke var noget at ængste sig for. Vi kalder den: Tilfældighed. I Mandens Liv en Slags Husnisse, en brydsom Spilopmager, som han dog kjækt kan være paa sin Post imod og efter Omstændighederne betvinge. I Kvindens Liv en forfærdelig Magt, til hvem hun paa Naade og Unaade maa overgive sig, stum og viljeløs.

Ganske godt sagt hvis man klarer å trenge gjennom de utrolig lange setningene og snirklete utbroderingene.

Skyter de seg selv i foten?

Saken om bærbare maskiner for elevene har rullet frem og tilbake i fylket denne høsten, det har vært mye hvis så fremt i fall. Det såkalte "gratisprinsippet" fra den rødgrønne regjeringen har ikke gjort det enklere. Vedtakene i Fylkestinget den 12. gikk omtrent ut på dette:

1. alle elever på VG1 skal ha bærbare maskiner
2. pålegget skal ikke føre til "merkostnader" for elevene
3. fylket har ikke satt av penger for å kompensere elevene for pålegg om bærbare datamaskiner

Jeg lurer på om en her har skutt seg selv i foten. Vel, fylket famler seg fram i et vanskelig politisk landskap, og vi jobber videre så godt vi kan.

I klassen jeg sitter sammen med (som nå skriver stil - se bilde) fungerer systemet rimelig godt - basert på "frivillighet". Klokka er 1015, ingen av de 12 pc-skriverne har gått. Det har derimot 9 av "håndskriverne". Får en mer lyst til å jobbe med tekstene sine, når en skriver med pc?

Norske ikoner

Jeg er litt fascinert av det engelske ikon-prosjektet, og mener at det burde være prosjekt man også burde kunne kjøre i norskfaget.
"An icon (from Greek εἰκών, eikon, "image") is an image, picture, or representation; it is a sign or likeness that stands for an object by signifying or representing it, or by analogy, as in semiotics; in computers an icon is a symbol on the monitor used to signify a command; by extension, icon is also used, particularly in modern popular culture, in the general sense of symbol — i.e. a name, face, picture, edifice or even a person readily recognized as having some well-known significance or embodying certain qualities." (W.)

Ellers vil jeg bare sitere Howard Rheingold:
Teaching young people how to use digital media to convey their public voices could link youthful interest in identity exploration and social interaction with direct experiences of civic engagement. Learning to use blogs, wikis, podcasts, and digital video as media of self-expression, with an emphasis on “public voice,” should be considered a pillar - not just a component—of 21st century civic curriculum.
Apropos det Rheingold sier om at elevene bør lære å ta i bruk "wikis". Hva synes elevene mine om å jobbe med Wikispaces? Foreløpig har jeg bare observert dem når de jobber, ta gjerne en gikk på det siste vi har jobba med, elevene har jobbet i skrivegrupper som har rotert.
Idag oppdaget jeg forøvrig www.wikia.com - som gir en litt mer avansert wiki-syntaks enn det jeg får i Wikispaces. Samtidig er jeg skeptisk til et system der hvem som helst kan skrive uten at de er logget inn, såvidt jeg kan se, kan en i Wikia ikke begrense redigeringsmuligheten slik en kan i Wikispaces.

Etwinning – Digital stories

Time: End og January – the beginning of February

Sharing/uploading of videos: last week in January/first week in February

Length: It should be small videos (no more than 2-4 minutes?)

Size: pleace – try to make the movies small – no more than 10 megabyte if possible. If more – it could be a problem to download them.

Theme? The students shall tell a story from their personal life, it could be childhood memories (one could scan in old photos and use them for the presentation), it could be a story about their first boy-/girlfriend, it could be a story about persons who are important to them (for example in their family), it could be they would find some episodes that has meaning to them

The challenge: not the technical things – but finding good stories and find out how to tell them

For inspiration: http://www.bbc.co.uk/wales/capturewales/ - click and listen to the stories there.

Language: English

Agegroup of the students: 15-17 years old.

Alone or in groups? The teachers/students decide if they will make their own movies or if they will work in groups (but one of the idea is that the film shall be the expression of one person, but we have to be open here

Phototools: videocameras, cameras in mobile phones- digital cameras and/or scanners

Computertools: Imovie, Moviemaker, Photostory (all are free tools!) or any other tools for making a videofilm

If you use Photostory, you use still photos – put them together and then use a microphone on the computer to put comments to the photos. Then you make a movie out of it.

Where to share? Place for publishing the digital stories: www.jumpcut.com

Format: se www.jumpcut.com for details, but most formats are supported

Tagging: tag the films with Etwinning + Digital stories

Proceedings (make you own adjustments)

1. beginning of January – presentation of project to our students (if they haven’t heard about it already.

2. first half of January – tell the students to learn themselves the necessities of Photostory or whatever tool they will use

3. Middle of January – start working with ideas of personal stories. If you use Photostory and make a story of 2 minutes – you will have a story with no more than 200 words. When they have found inspirations for their stories – then they must start filming or collecting photos.

4. Putting the story together and publishing– last half of January

5. When having published on Jumpcut – tag the movie and send me (leif.harboe@gmail.com) the URL of the movie so that we can publish where to find all the films. I will make a webpage with all the URL’s (webadresses of the films)

6. Voting – on Jumpcut one can vote – we could discuss a system of voting, finding the most popular film

Litteraturanalysen som tar knekken på lesegleden

En del elever holdt miniforedrag om bøker de hadde lest sist uke, den som gjorde mest inntrykk på meg var eleven som gledesstrålende og stolt, fortalte at dette var første gang han hadde klart å komme seg gjennom en hel bok.
Ellers tror jeg kanskje at en heller bør jobbe med andre sjangre som f. eks. noveller. Det irriterende er at forlagene ikke har skjønt at det vi lærere ønsker, er feite litteraturantologier med gode lange tekster. Hva søren er vitsen med 2 sider fra Falkbergets "Nattens brød"? eller noveller der hovedkriteriet er at de er på maks 3 sider? Forlag, skjerp dere ellers så tar vi rotta på dere, vi trenger ikke bøker med side opp og side ned med teoristoff på glansa papir (stadig vekk mer og mer elegant pakka inn i fancy grafikk), teoristoffet har vi alt på nettet, eksempelvis hos Jon Møller. Det er virkelig min mann.

Ellers har jeg lagt lenke til lærerbloggen til Jan-Arve Overland i lenkesamlinga til høyre, han er opptatt av mye av det samme som meg. Han bruker deli.cio.us, og der fant jeg Hacking Knowledge: 77 Ways to Learn Faster, Deeper, and Better

Gratis MP3

og jeg tenker da ikke på halvsmarte russiske mafianettsteder eller bittorrent eller Limewire (som jeg ser de fleste elevene har på maskinene sine), jeg tenker på musikk-nettsteder i wikipedia-ånden - alle bidrar med litt! Skal kjøre igang et prosjekt på nyåret som innebærer filming og der produktet skal legges ut på Jumpcut, og da trenger vi musikk uten å få Tono på nakken.
Gisle Hannemyr har laga en oversikt som ser delvis interessant ut, men jeg ser at denne musikken han viser til stort sett gir brukeren rett til å laste ned og høre på, ikke til å manipulere for egen bruk, eksempelvis når vi trenger å musikksette en filmsnutt som skal på nett.

overgang fra agrar- til industri- til ?-samfunn

Hva kjennetegnet det norske samfunnet ca 1860?
Hva kjenntegnet det norske samfunnet ca 1980? Når sluttet man å bygge skip på Aker brygge?
Hva kjennetegner det norske samfunnet ca 2020?
En vanlig påstand - at det norske skolesystemet er tilpasset industrisamfunnet? Hvorfor?
*undervisningen er ikke "skreddersydd" (tailormade) eller tilpasset den enkelte (selv om man påstår det) - "likhetsskolen" vil si at skolen er mer eller mindre lik for alle.
*undervisningen er lagt opp i stor grad på den måten at alle skal lære omtrent det samme, omtrent i samme tempo, samtidig (en har manglet verktøyene for å kunne organisere mer individuelle læringsforløp) (samlebånd) -
*undervisningen handler om formell kompetanse, sertifikater, sortering og tar i liten grad inn over seg at en økende del av av læringa er uformell og ikke skjer på skolen
*undervisninga har i liten grad begynt å anvende informasjonsteknologi (tenk Norge på 1980-tallet)
*Skolen har en top-down organisering, linjeledelse (ikke prosjektledelse) med fokus på kvalitetssikring av rutiner.

Se her gjerne Eldar Dybviks leserinnlegg: "Trenger vi egentlig skolebygg?"

Vel, mer kommer....

Ja til bærbare pc'er i vgs

Av Frank Emil Moen, avdelingsleder ved Dalane vgs og Leif Harboe, lærer ved Bryne vgs

I et innlegg i Aftenbladet den 1.12. argumenterer Erik Berge mot en ordning som tilsier at elever som begynner i videregående skole høsten 2007 skal ha hver sin bærbare datamaskin. Han begrunner dette blant annet med at en premiss for ordningen ser ut til å være at elevene da istedenfor trykte bøker skal jobbe med nettbaserte ressurser han mener ikke er der eller som per idag har en for dårlig kvalitet.
Aller først, det er ikke spesielt eller enestående for Rogaland fylkeskommune at en har gått inn på ordninger med bærbare pc'er for verken klasser, skoler eller fylkeskommuner. En rekke videregående skoler, offentlige og private har hatt dette som obligatorisk og selvfølgelig verktøy, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Vestfold fylkeskommuner innførte dette høsten 2006 for elevene som begynte da, og skoler som Bryne vgs og Erik Berges egen skole, Sandnes v.g.s. har hatt klasser der alle elever har hatt bærbare pc'er enten som en frivillig egenfinansiert ordning eller som en ordning finansiert av fylket. Dalane videregående skole har hatt en ordning med bærbare PC-er helt siden 1999. Alle de videregående skolene har idag trådløse soner der elevene kan koble opp sine egne pc'er selv om signalstyrke og antall stikkontakter sikkert fortsatt er et problem i mange klasserom. Samarbeidsfylket Hordaland innførte ordning med bærbare PC-er til alle Vg1 elever ved fire skoler høsten 2006, og vil fra neste høst ha bærbare PC-er til Vg1-elever i alle skoler. Signalene er de samme landet over, det går mot bærbare PC-er for elever i de fleste fylkeskommuner.

Vi behøver ikke å gå mange år tilbake før datamaskiner for lærere var noe for de spesielt interesserte. Idag har de fleste lærere i videregående skole en egen maskin på arbeidspulten. En skal ikke ikke gå mer enn 4-5 år tilbake før datamaskiner for lærere var noe som befant seg på egne datarom. Når man følte behov for datamaskin, ruslet man bort til datarommet for der å se om det var en maskin ledig. Idag har disse maskinene blitt et selvfølgelig arbeidsverktøy for læreren - på arbeidspulten. Vi ser ikke bort fra at Erik Berge selv har blitt utrustet med bærbar maskin av fylkeskommunen heller. Ønsker vi oss tilbake til datarommene for lærere? På samme måte er vi nå i en overgangsfase der datamaskinen for de fleste elever er i ferd med å bli det naturlige arbeidsverktøyet. Vi er overbevist om at til tross for skeptikere som Erik Berge som ønsker å stoppe eller i alle fall forsinke prosessen med å innføre digitale medier i skolen, vil vi om 5 år være svært så fortrolige med at elevene har en eller annen form for datamaskin alltid tilgjengelig, hjemme og på skolen, som alltid er tilknyttet Internett.
Samtidig er det en utfordring at de fleste lærere er mest trygge på det analoge bokmediet, de er vant til at lærestoffet er noe som er samlet mellom trykte permer, i avsnitt og kapitler. Grunnen til at noen skoler/klasser som har forsøkt seg med bærbare maskiner ikke helt har fått det til, er at undervisningen ikke på en systematisk måte har utnyttet de arbeidsprosessene denne informasjonsteknologien gir mulighet for. Kompetanseheving er opplagt en stor utfordring og en nødvendighet i forbindelse med tiltak som vil omfatte alle lærere og alle elever på VG1 høsten 2007.

Utdanningsdirektoratet har signalisert at datamaskiner skal være tilgjengelig som verktøy til eksamen fra og med våren 2008. Skoler / lærere som ikke integrerer bruk av dataverktøy som en gjennomgående metode i undervisningen forsømmer derfor sin plikt. F.eks. vil det være obligatorisk med todelt eksamen i matematikk, - en del uten hjelpemidler og en del med hjelpemidler. Elever som er opplærte til å bruke avanserte matematikkprogram i det daglige vil ha åpenbare fordeler sammenlignet med elever som ikke har god tilgang og opplæring i disse verktøyene.

Men har vi noe alternativ til en ordning med bærbare maskiner for elevene? De fleste fag etter Kunnskapsløftet forutsetter jevn og konstant tilgang på informasjonsteknologi. Alternativet til bærbare maskiner er at en må bygge ut antall datarom på de fleste skoler, og lærere og elever så må ambulere, akkurat som vi lærere for få år siden ambulerte mellom dataarbeidsrommet vårt og det andre arbeidsrommet vårt. Nå har de fleste lærere integrert databruken i sine arbeidsprosesser på en måte som gjør at slik ambulering framstår som meningsløs og tungvint. Nei, vi ønsker informasjonsteknologien umiddelbart tilgjengelig uten avbrytelser, uten å forflytte oss 10 eller 100 meter, på samme måte som at de fleste av oss har sluttet å fysisk forflytte oss til banken for å betale regninger eller sjekke kontoen vår, banken er alltid tilgjengelig - på nett. Elevenes datarom kan med fordeles omdisponeres til grupperom, auditorier eller til klasserom med plass til flere elever.
Vi oppfatter Erik Berge dithen at han ønsker at fylket skal kjøpe inn bøker som elevene så skal låne, og så at skolene skal administrere en eller annen form for utlånsordning. Vi ser heller ikke bort i fra at en for noen fags vedkommende helt eller delvis bør ha tilgang til trykte læremiddel. Utdanning.no har kartlagt en del av eksisterende ressurser på nett, det er mye av høy kvalitet alt i dag. Lærere har i dessuten alltid vært læremiddelprodusenter, men de fleste har kun produsert for egne elever, et interessant unntak er Jon Møller ved Saltdal videregående skole som de siste årene systematisk har produsert og samlet ressurser i engelsk- og norskfaget på nettstedet www.vgskole.no. Wikipediateknologi gjør nettpublisering og deling svært enkel, for både elever og lærere. Men Erik Berge har rett i at det ikke finnes dekkende, fritt tilgjengelige digitale læremidler i dag. Fylkeskommunene har derfor gått sammen om et fellesinitiativ i å opprette fagnettsteder for alle fag / fagområder i videregående. Målsettingen er at det skal foreligge fagnettsteder som vil ha potensiale til å erstatte lærebøkene allerede fra og med høsten 2007. Det ventes forøvrig på klarsignal fra kunnskapsdepartementet som har fellessøknaden til sluttbehandling.

Men - skaper IKT bedre eller mer læring? Forskerne Knut Lundeby og Sten Ludvigsen peker på forutsetning for god læring er det de kaller for "produktive interaksjoner" som kjennetegnes av aktivt engasjement, arbeid i grupper, regelmessig interaksjon og tilbakemelding, og undervisning forankret i realistiske og motiverende arbeidsoppgaver. Hva dette er, er kulturbetinget, men vår forståelse er at IKT i et globalt og grenseløst nettverkssamfunn som vårt vil være en viktig forutsetning for slike "produktive interaksjoner". Det er grunnen til at vi mener synspunktene til Erik Berge er bakoverrettet uten nødvendig framtidsperspektiv.

Jeg tror jeg sier opp jobben (men ikke si det til noen)

Ikke si det til noen, men jeg har tenkt å si opp jobben. Idag er jeg faktisk dobbelt lotto-vinner. Ikke visste jeg at jeg hadde spilt, men jeg er faktisk trukket ut som vinner i det velrennomerte Sachsen Lotto-GmbH hvor jeg vant sånn ca 1 mill. (Euro!), rett etter at jeg hadde sprettet sjampisen tikket det inn melding om jeg også hadde vært så heldig å vinne i det likeså velrennomerte UK National Lottery, ikke visste jeg at jeg hadde spilt der heller. Gevinsten var den nette sum av £1,454,780 (One Million, Four Hundred And Fifty Four Thousand, Seven Hundred And Eighty Pounds Sterling)
Kona og barna vet ikke noe om det ennå, det blir vel skikkelig pes med lokal og nasjonal presse, tiggerbrev og forespørsler om å støtte både det ene og det andre. Bør sikkert få hemmelig telefonnummer.

Beklager elever, med f.o.m. 1. april (må vel slepe meg gjennom oppsigelsestida på 3 måneder) - da har dere ikke lærer lenger (i alle fall ikke meg!) - det har jeg tenkt å kalle meg for investor. Golfklubben trenger dessuten en rik onkel, tenker nok de skal få et skikkelig bidrag fra meg slik at de kan realisere de siste 9 hullene ja. Det vil selvsagt også skje anonymt.
Men - pengene har ikke riktig rukket å komme inn på kontoen min. Merkelig at kontaktpersonen i begge lotteriene heter Mr. Roger. Litt merkelig at en så viktig person vil at jeg skal svare til hans Yahoo-adresse. Han vil visst også ha kontonummeret mitt og en del opplysninger slik at pengene kan overføres. Det skulle jo bare mangle når de/han har gjort meg til ekte euro-millionær.