Ja til bærbare pc'er i vgs

Av Frank Emil Moen, avdelingsleder ved Dalane vgs og Leif Harboe, lærer ved Bryne vgs

I et innlegg i Aftenbladet den 1.12. argumenterer Erik Berge mot en ordning som tilsier at elever som begynner i videregående skole høsten 2007 skal ha hver sin bærbare datamaskin. Han begrunner dette blant annet med at en premiss for ordningen ser ut til å være at elevene da istedenfor trykte bøker skal jobbe med nettbaserte ressurser han mener ikke er der eller som per idag har en for dårlig kvalitet.
Aller først, det er ikke spesielt eller enestående for Rogaland fylkeskommune at en har gått inn på ordninger med bærbare pc'er for verken klasser, skoler eller fylkeskommuner. En rekke videregående skoler, offentlige og private har hatt dette som obligatorisk og selvfølgelig verktøy, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Vestfold fylkeskommuner innførte dette høsten 2006 for elevene som begynte da, og skoler som Bryne vgs og Erik Berges egen skole, Sandnes v.g.s. har hatt klasser der alle elever har hatt bærbare pc'er enten som en frivillig egenfinansiert ordning eller som en ordning finansiert av fylket. Dalane videregående skole har hatt en ordning med bærbare PC-er helt siden 1999. Alle de videregående skolene har idag trådløse soner der elevene kan koble opp sine egne pc'er selv om signalstyrke og antall stikkontakter sikkert fortsatt er et problem i mange klasserom. Samarbeidsfylket Hordaland innførte ordning med bærbare PC-er til alle Vg1 elever ved fire skoler høsten 2006, og vil fra neste høst ha bærbare PC-er til Vg1-elever i alle skoler. Signalene er de samme landet over, det går mot bærbare PC-er for elever i de fleste fylkeskommuner.

Vi behøver ikke å gå mange år tilbake før datamaskiner for lærere var noe for de spesielt interesserte. Idag har de fleste lærere i videregående skole en egen maskin på arbeidspulten. En skal ikke ikke gå mer enn 4-5 år tilbake før datamaskiner for lærere var noe som befant seg på egne datarom. Når man følte behov for datamaskin, ruslet man bort til datarommet for der å se om det var en maskin ledig. Idag har disse maskinene blitt et selvfølgelig arbeidsverktøy for læreren - på arbeidspulten. Vi ser ikke bort fra at Erik Berge selv har blitt utrustet med bærbar maskin av fylkeskommunen heller. Ønsker vi oss tilbake til datarommene for lærere? På samme måte er vi nå i en overgangsfase der datamaskinen for de fleste elever er i ferd med å bli det naturlige arbeidsverktøyet. Vi er overbevist om at til tross for skeptikere som Erik Berge som ønsker å stoppe eller i alle fall forsinke prosessen med å innføre digitale medier i skolen, vil vi om 5 år være svært så fortrolige med at elevene har en eller annen form for datamaskin alltid tilgjengelig, hjemme og på skolen, som alltid er tilknyttet Internett.
Samtidig er det en utfordring at de fleste lærere er mest trygge på det analoge bokmediet, de er vant til at lærestoffet er noe som er samlet mellom trykte permer, i avsnitt og kapitler. Grunnen til at noen skoler/klasser som har forsøkt seg med bærbare maskiner ikke helt har fått det til, er at undervisningen ikke på en systematisk måte har utnyttet de arbeidsprosessene denne informasjonsteknologien gir mulighet for. Kompetanseheving er opplagt en stor utfordring og en nødvendighet i forbindelse med tiltak som vil omfatte alle lærere og alle elever på VG1 høsten 2007.

Utdanningsdirektoratet har signalisert at datamaskiner skal være tilgjengelig som verktøy til eksamen fra og med våren 2008. Skoler / lærere som ikke integrerer bruk av dataverktøy som en gjennomgående metode i undervisningen forsømmer derfor sin plikt. F.eks. vil det være obligatorisk med todelt eksamen i matematikk, - en del uten hjelpemidler og en del med hjelpemidler. Elever som er opplærte til å bruke avanserte matematikkprogram i det daglige vil ha åpenbare fordeler sammenlignet med elever som ikke har god tilgang og opplæring i disse verktøyene.

Men har vi noe alternativ til en ordning med bærbare maskiner for elevene? De fleste fag etter Kunnskapsløftet forutsetter jevn og konstant tilgang på informasjonsteknologi. Alternativet til bærbare maskiner er at en må bygge ut antall datarom på de fleste skoler, og lærere og elever så må ambulere, akkurat som vi lærere for få år siden ambulerte mellom dataarbeidsrommet vårt og det andre arbeidsrommet vårt. Nå har de fleste lærere integrert databruken i sine arbeidsprosesser på en måte som gjør at slik ambulering framstår som meningsløs og tungvint. Nei, vi ønsker informasjonsteknologien umiddelbart tilgjengelig uten avbrytelser, uten å forflytte oss 10 eller 100 meter, på samme måte som at de fleste av oss har sluttet å fysisk forflytte oss til banken for å betale regninger eller sjekke kontoen vår, banken er alltid tilgjengelig - på nett. Elevenes datarom kan med fordeles omdisponeres til grupperom, auditorier eller til klasserom med plass til flere elever.
Vi oppfatter Erik Berge dithen at han ønsker at fylket skal kjøpe inn bøker som elevene så skal låne, og så at skolene skal administrere en eller annen form for utlånsordning. Vi ser heller ikke bort i fra at en for noen fags vedkommende helt eller delvis bør ha tilgang til trykte læremiddel. Utdanning.no har kartlagt en del av eksisterende ressurser på nett, det er mye av høy kvalitet alt i dag. Lærere har i dessuten alltid vært læremiddelprodusenter, men de fleste har kun produsert for egne elever, et interessant unntak er Jon Møller ved Saltdal videregående skole som de siste årene systematisk har produsert og samlet ressurser i engelsk- og norskfaget på nettstedet www.vgskole.no. Wikipediateknologi gjør nettpublisering og deling svært enkel, for både elever og lærere. Men Erik Berge har rett i at det ikke finnes dekkende, fritt tilgjengelige digitale læremidler i dag. Fylkeskommunene har derfor gått sammen om et fellesinitiativ i å opprette fagnettsteder for alle fag / fagområder i videregående. Målsettingen er at det skal foreligge fagnettsteder som vil ha potensiale til å erstatte lærebøkene allerede fra og med høsten 2007. Det ventes forøvrig på klarsignal fra kunnskapsdepartementet som har fellessøknaden til sluttbehandling.

Men - skaper IKT bedre eller mer læring? Forskerne Knut Lundeby og Sten Ludvigsen peker på forutsetning for god læring er det de kaller for "produktive interaksjoner" som kjennetegnes av aktivt engasjement, arbeid i grupper, regelmessig interaksjon og tilbakemelding, og undervisning forankret i realistiske og motiverende arbeidsoppgaver. Hva dette er, er kulturbetinget, men vår forståelse er at IKT i et globalt og grenseløst nettverkssamfunn som vårt vil være en viktig forutsetning for slike "produktive interaksjoner". Det er grunnen til at vi mener synspunktene til Erik Berge er bakoverrettet uten nødvendig framtidsperspektiv.