Mer av den samme medisinen?

Tekna-president Marianne Harg mener lærere i fotformsko er årsaken til at norske elever gjør det dårligere i realfag i flg. Teknisk Ukeblad.
I håp om at man skal gjøre det bedre på Pisa, Timms osv. utvider man undervisningstimetallet i matematikk i grunnskolen i den tro at mer av den samme medisinen vil føre til bedre resultater. Jeg tror resultatet vil være at en får enda mer skoletrøtte og umotiverte elever på ungdomstrinnet. Da hjelper det lite å utvide den obligatoriske matematikken også i vgs slik en gjorde i forbindelse med Kunnskapsløftet.

Hva med å avslutte grunnskolen etter 9. klasse for så å bruke ressursene en "sparer" på mer differensiering på ungdomstrinnet slik at de i større grad kan få utfordringer som er tilpasset interesser og evner? Kanskje jeg som som stort sett underviser elever på studieforberedende vil få mer motiverte elever? Med tanke på eldrebølgen må det jo dessuten være et mål å få ungdommen gjennom grunnopplæringen og høyere utdanning kjappere. Vinn-vinn?
(Bilde av Peter Forret/Flickr)

Romjulsblogging

Hva med å støtte Wikipedia med en liten donasjon? De trenger penger til drifting av servere osv. Wikipedia er en viktig kunnskapskilde som man ikke bør ta for gitt. Klikk her, og finn fram visakortet.
Så en liten digresjon, jeg har brukt Google Reader i noen år for å holde tritt med blogger, nettaviser osv., men har oppdaget tjenesten som heter "Feedly". Jeg vet foreløpig ikke om den helt kan erstatte Google Reader, men den har i alle fall et veldig ok grensesnitt.
En annen digresjon, Ove Eide gjorde meg oppmerksom på en elev som har tatt for seg Batman og adaptasjon i forbindelse med arbeid med fordypningsemnet i norsk. Eleven har lagt arbeidet ut på Youtube.

Apertium - oversetter fra bokmål til nynorsk eller omvendt

Jeg ble klar over etter en ny tjeneste som sikkert vil bli populær når den oppdages av elevene, den oversetter faktisk ganske brukbart fra bokmål til nynorsk. Den omtales på bloggen til Arne Olav som fikk tips fra Inger Hilde som ble tipset av en elev om Apertium.
Jeg tok et tilfeldig tekstutdrag fra Aftenposten, og bad Apertium oversette.

NRK-medarbeider Ingerid Stenvold har fått grønt lys fra ledelsen til å snakke dialekt når hun på nyåret blir programleder i Dagsrevyen.

NRK-medarbeider Ingerid Stenvold har fått grønt ljos frå leiinga til å snakke dialekt når ho på nyåret blir programleiar i Dagsrevyen.

Regelverket i NRK slår entydig fast at «i nyhetssendinger og programinformasjon skal programledere og annonsører bruke offisielt bokmål eller nynorsk.» Medarbeidere kan søke om dispensasjon, og ingen kan klandre Stenvold for at hun benytter seg av denne retten.

Regelverket i NRK slår eintydig fast at «i nyhetssendinger og programinformasjon skal programleiarar og annonsørar bruke offisielt bokmål eller nynorsk.» Medarbeidere kan søkja om dispensasjon, og ingen kan klandre Stenvold for at ho nyttar seg av denne retten.

I den senere tids debatt om NRK-språket har ledelsen imidlertid krevd en skjerpet holdning til reglene. Nyhetsredaktør Jon Gelius sendte i begynnelsen av november ut en internmelding der han slo fast at «for programledere i Nyhetsavdelingen ønsker ledelsen særskilt å understreke at det er bokmål og nynorsk som vil være de eneste målformene som tillates.»

I debatten til den seinare tid om NRK-språket har leiinga likevel kravd ei skjerpt haldning til reglane. Nyhetsredaktør Jon Gelius sende i byrjinga av november ut ein internmelding der han slo fast at «for programleiarar i Nyhetsavdelingen ynskjer leiinga særskild å understreke at det er bokmål og nynorsk som vil vere dei einaste målformene som blir tillate.»

Hva synes dere?

Jeg skal ikke repetere Nyno-diskusjonen som har vært på denne og andre blogger, men nøye meg med at verken Nyno eller Apertium i seg selv lager gode tekster. Bruker elevene Nyno/Apertium vil de skrive først på bokmål for så å kjøre teksten gjennom disse verktøyene. Men gjør det noe? Kanskje vi kan bruke mer tid på innholdet i tekstene hvis elevene får lov til å bruke Apertium som er en gratis nett-tjeneste.

Tilbaketog!

Glem dette:

Bare hele tallkarakterer skal brukes når det gis vurdering med karakter i fag. Karakterer som 4+, 3/4, 3- eller liknende skal ikke brukes. En tallkarakter må eventuelt tydeliggjøres gjennom beskrivelser av elevens kompetanse, altså ved vurdering uten karakter. Dette gjelder også på enkeltprøver.

Artikler | Publisert: 02.12.2009 Sist endret: 02.12.2009

For på NRK for noen minutter siden forteller Kristin Halvorsen at hun har avlyst dette. Bra! Det gjør at jeg slipper å bruke tid på å føre skyggeregnskap. Det gjør også at jeg sparer mye tid i forhold til karakteroppgjør. Av og til kan det være lurt å være litt i etterkant. Lærerkollegaer som har brukt tid på å forklare det nye karakterregime til elevene, føler seg nå litt dumme.

Forbud mot "skriftlig-muntlige" prøver

I de fleste norsklæreres vokabular er det noe som heter "skriftlige-muntlige" prøver. Det er da skriftlige prøver som har vært med på å danne grunnlaget for den muntlige karakteren i norsk. Begrunnelsen har stort sett gått på tidsbruk. Jeg må innrømme at vi på Bryne vgs. inntil idag hadde planlagt en skriftlig-muntlig prøve i april.
I siste nummer av Norsklæreren slår Udir fast at det ikke er lov!

Planen vår var:

Uke 6-7 framføring av fordypningsoppgave 15 minutter per elev (og siden elevene skal vise sine digitale ferdigheter og bruke presentasjonsverktøy osv. må vi legge inn tid til oppkobling osv.)

I mars - "trekk en tekst" (elevene får en liste på pluss minus 15 tekster, så kommer de "inn" og skal trekke en tekst som de skal snakke om, dette er da tekster vi har jobbet med i Vg3), tidsbruk 10 minutter

I april - en "skriftlig-muntlig" prøve (men som vi da må skrinlegge)

Vi ønsker å ha et bredt grunnlag for å sette standpunkt (dette er et avsluttende fag de har hatt i hele skoletida), og vi hadde da som ambisjon å ha tre ulike vurderingssituasjoner i norsk muntlig. Utfordringen hvis alt skal foregå etter Udirs retningslinjer er tidsbruken. Vi hadde sett for oss at elevene skulle få uke 3 og 5 til å jobbe med fordypningsemnet de velger. Med andre ord går det med 3,5 uker til fordypningsoppgaven. Til "trekk en tekst" går en drøy uke, og skal den planlagte prøven i april også avvikles som muntlig prøve, må man minimum ha 15 minutter per elev slik at det både kan bli framlegging og samtale. Med andre ord går det 1,5 uke der og.
I perioden januar - april har vi ca 15 uker. Det går også med en del timer på skoleskriving (heldagsprøver/halvdagsprøver)

. Hvor mye tid gjenstår da til undervisning? Halvparten? Hvordan skal man organisere dette på en fornuftig måte? Det er lett å se at velmente intensjoner kan nærme seg parodien når man tar det på alvor og skal omsette det i praksis. Samtidig skal det være trykk på læring, og det snakkes stadig om alle timene elevene ikke får.
Snart blir det 10% undervisning og påfølgende 90% med vurdering av om hvorvidt læring har eller ikke har funnet sted.
Kan vi ikke gå over til kun uformell vurdering i perioden august-april for så å bruke mai-juni til formell vurdering? Karakterer underveis virker avsporende, tar fokuset vekk fra læringen. En liten digresjon, jeg har vært nettstudent i spansk i halvannet år. Underveis får man kun faglig veiledning, retting av oppgaver osv. Så til slutt - en innlevering eller en skoleeksamen der man får en bokstavkarakter.

Om essayet og essayskriving

(Teksten er under arbeid - den mest oppdaterte versjonen vil ligge som et Google-dokument)
Jeg skal ha om essay med Vg2 etter jul, og det var på tide å gå litt grundigere inn i denne sjangeren.

Om å skrive essay
Å kombinere erfaring - fortelling - kunnskap og refleksjon

(leif.harboe@gmail.com, blogg: leifh.blogspot.com)
Essayet er en krevende sjanger som ikke er noe pyser, og der grunnlaget legges ved at en selv jevnlig leser bøker, essay og andre tekster som er litt mer krevende enn sportreportasjene i Rogalands Avis eller sladrespaltene i Se og Hør. Essaysjangeren forutsetter at en selv er litt filosofisk og undrende. Hvis du konsekvent hopper over aviskronikker, ledere og litt mer krevende tekster, bør du kanskjer styre unna essay-oppgaver.
Jeg tror ikke det er lurt at man på forhånd, før man har sett eksamensoppgaven, har bestemt seg for å skrive essay. Et godt essay krever at man har innsikt og tanker om det emnet man får beskjed om å skrive om. Dessverre har man ikke muligheter for å lese seg opp i emnet eller la teksten modne. Man har fem klokketimer, og begrenset med hjelpemidler. Selv om jeg som lærer må huske å ta hensyn til at du som elev har kort tid og som ungt menneske stort sett ikke har all verdens livserfaringt, må jeg likevel stille krav til teksten du skriver. Det er ikke bare å lire av seg noen generelle selvfølgeligheter. Det er viktig at før du går igang med skrivingen, vurderer om temaet for essayet er noe du har stoff til å skrive om. Hvis du egentlig ikke har stoff om det, bør du vurdere andre oppgaver i stilsettet. Det er ikke sånn at en bør bestemme seg for at en vil skrive essay.
Du må også planlegge teksten, hva bør tas med i hvilken rekkefølge for å oppnå maksimal effekt.


Man skal ikke skrive et morsomt kåseri, og heller ikke en vanlig artikkel. Mange lærebøker skiller mellom personlige essay og sakessay. Det personlige essayet kan kanskje nærme seg kåseriet, men merk at mens essayteksten har ikke som hovedfunksjon å underholde slik kåseriet har.
Et stikkord for essaysjangeren er refleksjon og undring, man tar leseren med på en reise der man får være både subjektiv og underveis. I essayet forsøker du å forstå verden, du er en oppdagelsesreise der du er i dialog med egne og andres erfaringer. Man kan se på essayet som en form for høyttenkning rundt et tema uten fastspikrede konklusjoner.

Noen sitater fra Jo Bech-Karlsen i boka Gode fagtekster - Essayskriving for begynnere (Universitetsforlaget, 2003). Boka anbefales.
Min undervisning har tatt utgangspunkt i det jeg mener er essayets to viktigste bestanddeler: fortelling og refleksjon. De utgjør essayets tyngste byggesteiner..... Det viktigste er likevel at essayisten forsøker å teoretisere selv, gjennom systematisk refleksjon over erfaring og praksis. (......)
Denne boken bygger på et syn på essayet som en sammensatt og personlig form i grenselandet mellom erfaring, fortelling og refleksjon. Det leder til en systematisk angrepsmåte, der erfaring, fortelling, refleksjon, kunnskap, teori, språk og stil er nøkkelord. (s. 12)

Essayet er vesensforskjellig fra artikkelen. Det skyldes flere ting, men først og fremst at den logiske strukturen er forskjellig. Artikkelen er systematisk på jakt etter definisjoner, svar og konklusjoner. Essayet er åpent og søkende, sanselig og reflekterende." (s. 17)

Bech-Karlsen skriver også om det å sitere.
Jeg skal prøve å balansere sitatene i denne teksten med å fortelle om egne eksempler og reflektere over egne erfaringer. Jeg skal være kritisk til å sitere for sitatets skyld. Men det er faktisk nødvendig å sitere eller gjengi ved å omskrive i en fagtekst. Bare slik kan du vise at teksten din peker mot andre tekster, ofte står den til og med i gjeld til dem. Ingen tekst eksisterer i et tomrom, men forholder seg ubevisst eller bevisst til andre tekster. Det er det som kalles for intertekstualitet. (s. 24)

Bech-Karlsen kommer også inn på de ulike elementene essayet kan bestå av: personlige fortellinger, egne erfaringer, fortellinger om andres erfaringer, fotografi, , film og litteratur og faktamateriell. Skriver man på skolen, begrenser det jo seg til det man har lagret i hodet, på harddisken eller det man har tilgang på av bøker og utskrifter. Men det vil jo selvsagt være ganske tilfeldig.
Kan man trene på å skrive essay? Det slår meg at bloggmediet er et ypperlig medium for å utvikle egen skrivning og direkte eller indirekte essayistiske ferdigheter. Så selv om mye av det som legges ut på norske blogger, må sies å være langt i fra essay, så er det likevel et sted der man kan prøve ut egne tanker og kanskje også få respons.

Erfaring uten refleksjon er kun hendelser uten mening.
Terje Tvedt sitert i boka til Bech-Karlsen s. 103

Et godt essay tar leseren med på "en vandring" i temaet, den får oss til reflektere og undre. Essayet skal være på korrekt bokmål eller nynorsk, men man tillater en noe friere syntaks, f.eks. bruk av setningsemner.
Jeg anbefaler at du leser det som Riksmålsforbundet har om essayskriving. De har en sjekkliste for deg som skriver essay:
SJEKKLISTE FOR SKRIVING AV ESSAY

· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.

· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.

· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel

· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.

· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er riktig å …” osv.

· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.

· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.

· Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.

· Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.

· Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.

· Jeg har et tankevekkende innhold.

· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.

· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.

Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen.

modelloppgave B kommentarer Vg3

Oppgave 1
Oppgaven er todelt, og det er her viktig at man svarer skikkelig på begge delene. I første del skal man gjøre greie for "holdningene til det moderne", og det kan da være en ide at man gjør greie for hva som ligger i nettopp dette begrepet. Har du tilgang til synonymordbok, kan det være en ide å se på de definisjonene som ligger der. I norskfaget snakker vi om det moderne prosjektet, og her vil det være et godt poeng å trekke inn de sentrale ideene som ligger i nettopp dette. Et eksempel på dette vil være framtidstroen selv om den blir utfordret f.eks. gjennom tekster av Obstfelder.
I oppgaven skal en velge ut tre tekster. For å få en ryddig og oversiktelig tekst, ville jeg laget et hovedavsnitt for hver tekst. Det spørres ikke etter en analyse av hver tekst, en må huske på at fokuset skal være på "holdningene til det moderne". Men man kan jo f.eks. i innledningen til hvert av hovedavsnittene kort si noe om tekstsjanger. Vi har jo her tre veldig forskjellige tekster både i forhold til motiv, til sjanger og det som skal være hovedfokuset, holdningen til det moderne.
I siste del av teksten skal man kommentere holdningene som kommer til uttrykk. Vinje beskriver med stor entusiasme om jernbanen, og det er jo bare et av mange teknologiske nyvinninger som kom på 1800-tallet. En vil her med fordel kunne trekke inn det en vet om industrialisering og norgeshistorie, og dette er eksempel på at det ofte vil være lurt å ha med seg historiebøker på skrivedager og på eksamen ettersom en kan risikere som her å måtte kommentere "i lys av tiden tekstene er skrevet i".
En god tekst viser god litteraturhistorisk innsikt, er mer eller mindre feilfri når det gjelder rettskriving, har god og oversiktelig struktur med ikke for korte avsnitt, og svarer på det det spørres om. Har du fulgt godt med i undervisningen, og jobbet målrettet med dette stoffet gjennom de mange hundre timene du har hatt norsk, har du jobbet systematisk og målrettet med ulike typer tekster, vil du ha utviklet en tekstforståelse og en analyseberedskap som viser seg i hvordan du løser denne type oppgaver.

Oppgave 2
I oppgave 2 skal man skrive et essay.
Sitatet fra Condorcet gjengitt av Vinje handler om hvordan mennesker på slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet så med optimisme på at teknologien skulle befri dem fra det kroppslige slitet. Kontrasten blir selvsagt stor når man tenker på dagens livsstilssykdommer som blant annet er forårsaket at vi ikke bruker kroppen. Et annet aspekt ved teknologien er at den ikke bare har befridd oss fra kroppslig slit, men at den også kan framstå som fremmedgjørende og truende. Man kan ha ulike innfallsvinkler, men den må ta utgangspunkt i menneskers forhold til teknologi.
Man skal ikke skrive et morsomt kåseri, og heller ikke en vanlig
artikkel. Mange lærebøker skiller mellom personlige essay og sakessay.
Det personlige essayet kan kanskje nærme seg kåseriet, men merk at mens
essayteksten har ikke som hovedfunksjon å underholde slik kåseriet
har. Et stikkord for essaysjangeren er refleksjon og undring. Man kan
se på essayet som en form for høyttenkning rundt et tema uten
fastspikrede konklusjoner.
Et godt essay tar leseren med på "en vandring" i temaet, den får oss til reflektere og undre. Essayet skal være på korrekt bokmål eller nynorsk, men man tillater en noe friere syntaks, f.eks. bruk av setningsemner.
Jeg anbefaler at du leser det som Riksmålsforbundet har om essayskriving. De har en sjekkliste for deg som skriver essay:
SJEKKLISTE FOR SKRIVING AV ESSAY

· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.

· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.

· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel

· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.

· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har
unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er
riktig å …” osv.

· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.

· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.

· Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger
som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel
kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.

· Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.

· Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.

· Jeg har et tankevekkende innhold.

· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.

· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.

Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen.

Oppgave 3
I denne oppgaven kreves det at man har innsikt i litterær analyse. For å beskrive og sammenlikne trenger man en fagterminologi. Du vil i løpet av alle norsktimene du har hatt, jobbet med mange ulike tekster, også dikt. Hvis du har fulgt godt med og jobbet aktivt, vil du ha lagt et godt grunnlag for å kunne løse denne oppgaven.
En måte å løse oppgaven på er å først kommentere form og innhold i "Byen" for så deretter å gjøre tilsvarende for "Storbynatt". Teksten til Obstfelder er preget av angst og fremmedfølelse, mens teksten til Rudolf Nilsen må kunne kalles for en kjærlighetserklæringen til byen. Tekstene er jo skrevet med ikke så veldig mange års mellomrom, og viser hvordan mennesker på ulike måter opplevde framveksten av byene. Nok en gang vil det er være nyttig å kunne trekke på historiske kunnskaper om de samfunnsendringene som skjedde i det aktuelle tidsrommet her.
Også i denne oppgaven er det viktig å svare på både det vi kan kalle for del a. "tolk og sammenlikn" og del b. "hvordan er tekstene preget". Del a vil nok være det man bruker mest plass på.

Oppgave 4
Oppgaven krever at man har ferdigheter i billedanalyse. Jeg har samlet noen nettressurser som ligger her: http://delicious.com/leifhar/billedanalyse. Jeg nevner her eksempler på begreper man kan (men ikke må) komme inn på i forbindelse med billedanalyse: komposisjon, forgrunn, mellomgrunn, bakgrunn, dybdevirkning, kontrast, fargebruk, synsvinkel, perspektiv, beskjæring, ro versus bevegelse, bildets fortelling, symboler, tegn, intertekstualitet, referanser,
Hovedvekten av billedanalysen vil selvsagt gå på bildet av Groven, men ettersom det uttrykkelig står i forhold til bildet til Werenskiold, vil man komme inn på dette bildet også. Bildet til Groven forteller jo indirekte at det har skjedd noe med norsk landsbygd og norsk natur som følge av industrialisering og vegbygging. Bildene framstår med andre ord som kontraster. Nå vil det være feil å bruke for mye tid på bildet av Werenskiold. Hovedvekten i den første delen av oppgaven må være å skrive om bildet til Groven.
I del to skal en drøfte hvorvidt politisk kunst kan påvirke samfunnet, og det vil være interessant å diskutere om f.eks. bildet til Groven har en effekt. Jeg hadde startet den andre delen med en kort diskusjon om hva politisk kunst er. Er det f.eks. litteratur som tar opp og tar stilling til samfunnsproblemer? Kan vi si at Et dukkehjem av Ibsen da er politisk kunst? Det viktige er at man er tydelig på hvordan man forstår begrepet og at man kommer med ulike eksempler. Man kan bruke arbeiderdiktning, man kan komme inn på politisk propaganda f.eks. i form av valgplakater, man kan komme inn på hvordan både høyreekstreme og venstreradikale har brukt film og musikk for å påvirke og selge et politisk budskap (et eksempel fra 1930-tallet i Tyskland er filmregissøren Leni Riefenstahl og hennes film Viljens triumf).

Oppgave 5
Den første delen handler om å tolke et dikt og et bildet. I del to skal man sammenlikne tematikken. Teksten til den samiske forfatteren Sokki er svært ordknapp. Den er uten tegnsetting, kun med ganske få ord på hver linje. Det lyriske jeg-et er i likhet med Sokki selv født i 1954. Hun forteller at hun skriver med Macintosh, og en kan lure på om det er i forbindelse med skrivingen eller ellers at hun får hjelp av stjernene og urmødrene. Begge deler kaster i alle fall lys. Det er litt uklart hva hun mener med at stjernene viser vei. Viser hun her til tradisjonell astrologi, eller er det i en mer overført betydning om at når en får hjelp "ovenfra" når det er mørkt. Et annet begrep som mange sikkert stusser over er "urmødrene". Det gir inntrykk at av det lyriske jeg oppfatter at hun står i en slektssammenheng der hun får hjelp av dem som har levd før og da spesielt kvinnene. Uansett peker teksten på at det lyriske jeg ikke er ensomt og fremmedgjort som hos en Obstfelder, men at hun ser seg selv stående i en sammenheng, noen har vært før og de er fortsatt med henne, noe som gir grunn til optimisme og framtidstro.
Bildet til Groven viser noe helt annet. Her har industrialisering og moderne motorveier ødelagt og forpestet naturlandskapet. De bunadkledte jentene virker helt malplasserte og fremmedgjorte i det "nye". Den brede motorveien har bokstavelig talt avskåret dem. Her bør en selvsagt gå mer i dybden når det gjelder billedanalysen. Jeg har også indirekte sagt noe om det jeg mener en kan nevne når det gjelder tematikken, og gjentar ikke det her.

4/3 er ikke lenger lov

Avdelingslederen min gjorde meg oppmerksom på siste nye fra Udir innen vurdering:

Formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever, lærlinger og lærekandidater ved avslutningen av opplæringen i faget.
Tallkarakterer i underveisvurdering
Bare hele tallkarakterer skal brukes når det gis vurdering med karakter i fag. Karakterer som 4+, 3/4, 3- eller liknende skal ikke brukes. En tallkarakter må eventuelt tydeliggjøres gjennom beskrivelser av elevens kompetanse, altså ved vurdering uten karakter. Dette gjelder også på enkeltprøver.
[02.12.2009]
Nå er jeg godt igang med julerettinga, faktisk halvveis, og er litt usikker på om jeg skal "legge om" nå midt i løpet. Vil lærerne lage et "skyggeregnskap"? Når en måler ulike kompetansemål gjennom året (for alt måles ikke ved én stor prøve i april/mai), så vil det jo være viktig for meg å kunne se om hvor solid fireren var på fordypningsemnet i januar - når sluttkompetansen skal fastsettes i juni. Jeg kan altså ikke skrive 4+ eller 4/5. Men kan jeg si "det er en sterk firer", eller - "det mangler jo ikke mye før du hopper opp en karakter".
Jeg tror jeg skjønner intensjonen. Udir er redde for at elever bare får karakter, og at de ikke får uformell vurdering. Kunne vi ikke da like gjerne gjøre perioden august til april til karakterfri sone?
Jeg burde sikkert "legge om" i forbindelse med de to neste bunkene. Da ville jeg i kommentar til eleven skrive om det var en sterk eller svak karakter. Når jeg i januar skal sette 1. terminskarakterene, har det de siste årene gått ganske kjapt med utgangspunkt i karakterboka i Its learning. Nå må jeg åpne "skyggeregnskapet", og når man skal sette 180 karakterer, tar dette ca 3 ganger så lang tid. Problemet er at jeg ikke ser at elevene er tjent med dette, og for meg tar det altså bare lenger tid.
Nok en gang har jeg en følelse av at det er noen et eller annet sted som sitter i sitt lønnkammer og pønsker ut vriene og finurlige systemer, men at de gir liten hjelp til meg som faglærer i faget norsk å gjennomføre det. Jeg tror jeg melder overgang til tyskfaget. Der vil jeg ikke ha problemer med dette.
Udir, rent konkret - hvordan vil dere komme fram til sluttkompetansen i
a. norsk hovedmål
b. norsk sidemål og
c. norsk muntlig
Kan jeg vente svar? Neppe, antakelig bare noen rundskriv med diffuse og uforpliktende fortolkninger som gjør et i utgangspunktet meget arbeidskrevende fag som norsk enda mer uhåndterlig.
Udir minner meg om hun jeg av og til måtte danse med på swingkurset. Hver gang vi gjorde feil eller kom ut av så sa hun: "Det er du som skal føra!" Mao - her er det nesten umulig å få til en praksis i henhold til intensjoner og forskrifter, man kommer til å tråkke feil, og selvfølgelig der er lektor Harboe sin skyld. Jeg tror mangelen på kompetente og motiverte norsklærere bare kommer til å øke.
(En annen sak - som også dukket opp idag - først ved spørsmål fra noen elever - er at elevene ved hjelp av egenmelding fra foreldre/seg selv hvis de er myndige - kan få strøket 14 dager med fravær). Hva er egentlig vitsen med fraværsføring da?)

Kommentarer til "Eksempeloppgave A"

På en måte burde elevene fått disse kommentarene før de skrev, men uansett - kommentarene var ganske greie å bruke i kombinasjon med Markin + kort individuell kommentar i forbindelse med rettinga. Kanskje det kan være til nytte for flere. Jeg kommenterer altså oppgavesettet som ble publisert høsten 2008, eksempeloppgave A.
Det slår meg forøvrig at hvor krevende disse oppgavene er. Etter nå ha lest gjennom rundt 40 elevtekster, er det f.eks. bare et mindretall som egentlig skjønner diktet til Hoel.

Del A
Her skal teksten vera på omlag 250 ord, ikkje lengre. Sjå til at du avpassar teksten etter dette. Hugs her å ikkje oversetja teksten frå bokmål til nynorsk eller omvendt viss du siterer.

Du skal skriva om korleis du oppfattar temaet i diktet "Ord om å holde ut". Det er viktig her å bruke teksten når du grunngir svaret ditt. Me får ofte ein peikepinn om kva forfattaren meiner er mest sentralt i overskrifta, så også i denne teksten. Så eg vil hevda at temaet er det å halda ut, og det som er føresetnadene for å kunna halda ut. Det er likevel ikkje tydeleg forklart i denne teksten kva han meiner med "å holde ut". Er det å kjempa politisk? Er det å stå på når livet vert vanskeleg? Han skriv om å "tro på at alt er mulig".
Eit sentralt verkemiddel i teksten er motsetjing eller kontrast. Hoel peikar på kva me har ord for, t.d. at me har mange for fjell på norsk, enda fleire ord for snø på samisk, men så er det ei stigning i teksten ved at han hevdar at me frå amerikansk har fått eit rikt utval av ord for teknologi og våpen. Det verkar som om Hoel meiner at me ikkje har denne språklege rikdomen når det gjeld "ord for å holde ut". Her kjem altså kontrasten. Så her er det altså ei motsetjing mellom det me har ord for, og der me manglar ord.
Midt i teksten nyttar forfattaren tre retoriske spørsmål som da er eit anna verkemiddel. Han svarer ikkje direkte på dei, men gjentek så i strofa etterpå at han vil gå inn i språket og laga ord som han meiner er viktige, men som manglar. Noko av det som gjer teksten rytmisk er alle gjentakingane. "Det er" vert gjenteke to gonger i første strofe. "Ord" vert gjenteke sju gonger
Teksten konkluderer med kva han vil gjera med orda han finn opp. Forteljaren i teksten peikar her på at me vert "handlingsladete" viss me har dei rette orda, altså kor viktig språket for at me kan handla.



Oppgåve 1
Her skal du skrive eit essay eller kåseri. Det står i teksten at du skal ta utgangspunkt i ein eller fleire av tekstane. Du bør her vera tydeleg på kva for tekstar du tar utgangspunkt i ved at du til dømes kjem inn på tekstane ved at du siterer dei, og at du gjerne fleire gonger kjem inn på tankar fra tekstane og nyttar dei i din eigen tekst. Det kan vera tankar du er einige i eller ikkje.

For å skriva godt kåseri eller essay er det ei føresetnad at ein sjølv les mykje og har eit medvite forhold til språk og språklege verkemiddel. For å få ein god karakter vil ein i kåseri- eller essaysjangren "leika" med språket på ein elegant og til tider overraskande måte.
I begge teksttypane er det viktig å ha ein raud tråd, det skal vera ein samanheng i teksten, ikkje ein samling tilfeldige innfall. Det står og at teksten skal handla om språkleg rasisme. Da må ein ha klart for seg kva rasisme er. Viss teksten din ikkje handlar om dette, så er det ikkje svar på oppgåva, og du kan risikera strykkarakter sjølv om teksten språkleg er ok.
Språkleg sett skal teksten vera feilfri. Er det sidemål, skal du visa at du beherskar også det sjølv om ein må forventa litt meir feil enn i ein hovudmålstekst. Du skal ha eit variert og elegant språk. Merk at ein ikkje på kort tid kan lesa seg opp på kreative sjangrar. Grunnlaget har ein lagt gjennom korleis ein har jobba med språket gjennom mange år, men alle kan verta betre. Det er viktig å lesa kva gode skribentar og forfattarar skriv, enten det er i aviser, i bloggar eller andre stader, og så reflektera over korleis dei gjer det.

Litt om kåseri (bokmål)
Når det gjelder denne kreative sjangeren, vil det være ulike synspunkter på hva som er bra og dårlig, og jeg vil understreke at dette er hva jeg tenker

Komposisjon
I denne teksten forventer jeg en innledning som fører oss inn i det som er temaet for kåseriet. Innledningen skal skape forventning og gjerne få tilhøreren/leseren vennlig stemt og i godt humør ettersom hovedfunksjonen til et kåseri er å underholde. I hoveddelen forventer jeg at du på har god sammenheng mellom avsnittene, og at du på en fantasifull måte peker på ulike sider ved temaet i teksten. Avslutningen bør i en slik tekst være et lite høydepunkt. Det kan være en god ide å ha spart et godt poeng til de siste linjene.

Vurdering av kåseriet ditt på dette punktet:

Innhold
Som nevnt tidligere er hovedfunksjonen i et kåseri å underholde, ikke belære eller å forkynne. Et viktig element er da noe så viktig som humor. Nå er humor så mye. Det kan være å gapskratte, det kan være å humre, og det kan være at vi trekker på smilebåndet. Et kåseri behøver nødvendigvis ikke være hysterisk morsomt! Noen tror at hvis de overdriver voldsomt så blir det morsomt. Sterke overdrivelser kan virke slitsomme. Når jeg retter et kåseri, er jeg klar over at det noen synes er festelig, ikke nødvendigvis er like morsomt for meg, men jeg forsøker å se på de eksemplene skribenten har brukt, og hvilken virkemidler som er brukt.
Hvis den som kåserer, klarer å se på temaet på en ny, overraskende. sprelsk og original måte, er det bra. Hvis vedkommende kun kommer med det nokså selvfølgelige, er det lett at vi får en følelse av at vi har hørt dette før, og at vi kjeder oss.Det er viktig at man forsøker å lete etter gode bilder og gode ideer.

Vurdering av teksten din på dette punktet:

Form
Teksten skal selvsagt ha korrekt rettskriving, men et kåseri kan være mye mer muntlig enn f.eks. en tekstanalyse. Man kan bruke uttropstegn (men ikke overdriv), halve setninger (hvis det er et poeng), og man kan bruke ordet "du" og henvende seg til leseren på en annen måte enn i en saktekst.

Kommentar til teksten din på dette punktet:


Sluttvurdering:


Inspirasjon
Hør på kåseriene som ligger som podcast hos NRK: http://nrk.no/podkast/
Du finner informasjon om hvordan lese ned kåseriene som podcast her: http://nrk.no/tjenester/podkast/1.4434674.
Den såkalte RSS-feeden er slik: http://podkast.nrk.no/program/morgenkaaseri.rss
Jeg anbefaler gratisprogrammet som heter iTunes (http://www.apple.com/no/itunes/download/) for å laste ned og høre podcast. Jeg kan dessverre ikke bistå deg med det tekniske. Har du problemer, prøv å spør noen du kjenner som har greie på data.

Oppgave 2 - tekstanalyse
Her skal du vise at du har god tekstforståing, og at du har god innsikt i språklege verkemiddel. Du skal visa korleis teksten er bygd opp, og kva for språklege verkemiddel som er nytta i teksten. Dei som får gode karakterar på denne type oppgåver, les regelmessig bøker, aviser og andre tekstar. Dei er vant til å lesa og fortolka. Dei har sett seg inn i analyse, og har godt oversyn over fagterminologi. Tekstanalyse er noko de har jobba litt med både på ungdomskule og i vidaregåande. I likskap med mykje i norskfaget legg ein grunnlaget ved å vera konsentrert og aktiv i timane. Det er ikkje noko ein les seg opp til "kvelden før". Det står at ein skal bruka omgrep frå retorikken. Ein bør her som eit minimum koma inn på etos, logos og patos som er sentrale element i retorisk teori. Elles nyttar ein det ein veit om argumentasjons- og språkbruksanalyse.
For å få god karakter må ein lesa teksten nøye, observera og reflektera korleis teksten er sett saman. Ein må laga ein samanhengande tekst som ikkje verkar oppramsande. Ulempen med analyseskjema er at elevsvara lett kan bli oppramsande og usamanhengande. Lag gode overgangar mellom avsnitta. Ikkje ha for korte avsnitt. Viss det er sidemål, skal ein vise at ein har god kontroll på formverk. Ein viser og indirekte om ein klarer å nytta dei verkemiddel ein har tilgjengelig. Ettersom ein har tilgang til stavekontroll, andre ordlisteverktøy (digitale eller trykte) bør teksten vera feilfri.
Har du nynorsk som sidemål, vil det sjølvsagt vera til hjelp for deg om du regelmessig les og skriv på nynorsk. Viss du skriv nynorsk nokre få gonger i året, vil det vera vanskelig å skriva godt og rett. Noter derfor gjerne på nynorsk i det daglege.
I oppgåva vert du bede om å kommentera innlegget til Rivedal. Du tar da utgangspunkt i noko at det han skriv, så har du her høve til å koma med kva du meiner om dette. Her kan du jo vera både samd og usamd. Grunngi meiningane dine. Ver nyansert og ikkje skråsikker.
Litt om strukturen på svaret ditt. I oppgåveordlyden står det til slutt: "Kommenterer deretter Rivedals innlegg". Vi har altså her ein todelt oppgåve, og ein bør her først ha ein analysedel - deretter ein kommentardel, og ikkje blanda dette.


Oppgåve 3 - litterær analyse
Her vil den som regelmessig les noveller, romanar og andre type tekstar ha eit stort fortrinn. Viss du mest aldri les, vil du og ha vanskeleg for å gi ein god litterær analyse. Men uansett må ein gjera det beste ut av det. Du legg og grunnlaget for prestasjonen din ved at du er aktivt deltakande i kvar skuletime. Ver aktiv - les- les - les!
Ei god litterær analyse gjer greie for innhald og form i den litterære teksten. Ein forfattar har ulike val når han skriv teksten sin, kva for forteljarsynsvinkel han nyttar, korleis personane vert skildra (direkte og indirekte), korleis handlinga vert bygd opp osv. Det siste kan ein ikkje seia så mykje om i dette tilfellet ettersom ein kun eit kort utdrag. Det er noko ein gjerne bør nemna når ein analyserer eit kort tekstutdrag.Bruk teksten, siter frå teksten.
Det er greit å sjå på diverse analyseskjema. Samstundes er det viktig at teksten din har god flyt, og ikkje vert ei endelaus oppramsande liste over verkemiddel. Du kan i så fall få beskjed om at teksten er "oppramsande" eller "skjematisk".
Det vert forventa at du skriv korrekt sidemål enten det er bokmål eller nynorsk. Ein skal ha eit grunnleggjande oversyn over formverket (t.d. personlege pronomen, ending på verb og substantiv osv). Sviktar det grunnleggjande her, vil du lett havna ned på ein toar. Du har tilgang til stavekontroll og trykt eller elektronisk ordbok slik at du når du er i tvil, kan slå opp. Har du mykje feil, viser du og at du ikkje har lært å nytta deg av desse verktya.

Oppgåve 4 - novelleskriving
For å skriva ei god novelle er det ein føresetnad at du sjølv les mykje. Viss du ikkje er ein aktiv og engasjert lesar, så ikkje tru at det å skriva novelle og få 4 eller betre er enkelt. Sjølv om ein berre har 3-5 timar, så vert det forventa noko meir enn ein overflatisk og banal forteljing som ein ungdomsskulelev kunna ha skrive (de får orsaka den ironiske tonen). Les råda til forfatteren Morten Harry Olsen som du finn her: http://mortenharryolsen.no/skrivekurs/om-a-skrive-fortellinger/
Typisk for dårlege forteljingar/novellar er at dei seier alt og ikkje overlet noko til lesaren (det me kan kalla for undertekst). Sjølv om ei novelle kan vera svært så fri i formen både når det gjeld setningsbygnad og komposisjon, forventar ein korrekt språk sjølv om ein t.d. kan nytta replikkar på dialekt.
I denne novella skal du skriva om "å finne dei rette orda". Det er altså temaet, og må med andre ord spela ei sentral rolle i teksten.

Oppgåve 5
Oppgåva er todelt, og det er ikkje ein tradisjonell språkbruksanalyse ettersom ein her ikkje blir bede om å seia noko om verkemiddel i teksten. Ein skal visa at ein er ein god lesar ved at ein kan gjera greie for hovudsynspunktet i teksten. Viss ein meiner at teksten kan verta forstått på fleire måtar, er det fint viss ein peikar på fleire tolkingsmoglegheitar. Grunngi og siter frå teksten slik at det ikkje berre vert "synsing".
På siste delen ("kommenter nokre av påstandane"), er det viktig å grunngi det ein sjølv meiner. Det vil vera bra å vera nyansert og ikkje for skråsikker.
For å skriva ein god oppgåve som dette, er det mest ein føresetnad at ein jamnleg les ulike typar tekstar som t.d. romanar, avisar, bloggar og andre tekster og på denne måten bidreg til å utvikle den språklege kompetansen. Det er viktig og naudsynt å utvikla den språklege muskelen.
For å få middels eller betre karakter må ein ha kontroll på både nynorsk og bokmål. "Nynorskmuskelen" har veldig godt av at du jamnleg les litteratur på nynorsk.

Arbeidstida mi

Jeg er dårlig på å telle timer, men jeg er rimelig overbevist om at jeg jobber flere timer nå enn for 10 år siden. Noe av det kan jeg akseptere. Krav til større effektivitet er jo ikke bare noe som gjelder min bransje. Jeg underviser f.eks. flere timer i uka ved at en nå teller faktisk avholdte timer i motsetning til "gamle dager" da en ikke var så nøye. Så er kravene og forventingene til tilbakemelding og dokumentasjon mye større. Det er slutt på at en satte noe røde streker og kom med en litt kjapp og intetsigende oppsummering til slutt.
I går var jeg på møte for hovedvernombudene ved skolene i Rogaland, og fikk der beskjed av Magne Nesvik (fylkesdirektør for opplæring i Rogaland), at fylkesrådmannen mente at denne type verv skulle gå inn i den bundne tida. OK, så hvis du tar på den denne type oppgave, så vil det spise enda flere timer slik at enda mer av for- og etterarbeid må skyves til kveld og helg. Skal en gjøre en fornuftig jobb som hovedvernombud på min skole, vil jeg anta at en må bruke som minimum 40 timer i året. På andre skoler sikkert mer. Ut i fra hans resonnement blir det mye en kunne putte inn i denne tida, man kunne betjene biblioteket, være systemansvarlig, pusse opp skolen, alt mulig kunne jo egentlig puttes inn i det bundne tida uten ekstra betaling i følge Nesvik som vil ha 8 til 16-lærere som jobber et normalarbeidsår. Skulle jeg være en 8 til 16 lærer, ville mine elever få tilbake sine stiler - ikke over helgen som jeg planlegger, men en gang i januar. Jeg hører forøvrig at KS forsøker å utvide skoleåret med to uker (her er det selvsagt en langsiktig strategi om å få lærerne over i et normalarbeidsår).
Det som i alle fall var klart, var at hovedvernombudene ved skolene i Rogaland vil legge ned vervene sine hvis de "ikke får tid", nedsatt undervisning, avspasering, overtidsbetaling eller liknende". Så er det sagt.

NDLA - en trussel?

Jeg skal ikke bruke veldig mye tid og energi på polemikken rundt NDLA, her viser jeg til Kirsti Slettevolls utmerkede gjennomgang i kjølvannet av en konferanse arrangert av Fritt Ord, Forlagsforeningen og min fagforening (Utdanningsforbundet).
Men det irriterer meg at at Utdanningsforbundet som jeg betaler kontigent til, og som ellers gjør mye bra, virker så unyansert og negativ.
I kveld dumpet en mail fra hovedtillitsvalgt i Rogaland inn som skryter av elever som ikke vil ha pc i Telemark og som manet til kamp mot ensretting av læremidler (les NDLA).
Jeg synes det virker som en god og balansert fordeling av midler når fylkene bruker 80% til tradisjonelle innkjøp og 20% til NDLA (som igjen bruker en vesentlig del av dette på innkjøp hos blant annet forlagene). Denne fordelingen bidrar til å opprettholde viktige leverandører som forlagene er, men og til å bidra til større valgfrihet ved at NDLA videreutvikles og forbedres.