Facebook! Det tapper og distraherer.

Jeg leser med stor interesse det meste av det Eirik Newth blogger om, og han oppsummerer i dag på bloggen sin om sine 6 måneder uten Facebook. Han er sikkert ikke alene om å ha meldt seg ut eller å vurdere å melde seg ut av dette svært avhengighetsskapende verktøyet.

Vi som er lærere, og som har elever med bærbare pc'er på pulten, er ofte frustrerte over elever som er ganske så hekta på Facebook, og som ikke klarer tanken på at en oppdatering kan  gå dem forbi. Det interessante er kanskje like mye hvordan Facebook-viruset har smitta oss. Vi registrerer at alt arbeid på datamaskinen tar vesentlig lenger tid fordi vi også "må innom".  Jeg tror avhengigheten kommer av behovet for å bli sett og frykten for å være utafor. Hvis ingen trykker "liker" på en posting, så blir man jo litt urolig. Kanskje det kan være lurt å se om man kan få dekket behovet for å bli sett på andre arenaer enn Facebook. Hvem vet.
Nå er ikke Facebook bare tull og tøys. Jeg har en spansk konto for spansktalende "venner", og en kan selvsagt få oppdateringer fra aviser, interesseorganisasjoner osv. Men langt på vei synes jeg Twitter er bedre til dette.
Nå behøver man jo ikke melde seg helt ut slik som Eirik Newth har gjort. Han innrømmer dessuten delvis at han i noen grad "snylter" på konas konto ved at hun informerer han om nyheter fra familienettverk osv. Det en imidlertid kan gjøre, er å disiplinere bruken. Selv har jeg diverse tidkrevende prosjekter foran meg. Jeg har f.eks. fått penger til å skrive en fagbok for ungdom (den skriver ikke seg selv), jeg har nye fag til høsten,  jeg skal delta i diverse etterutdanning, jeg skal være med på et coachingprosjekt på skolen osv. osv. Alt gjør at jeg må ha evnen til å holde fokus mot kortsiktige og langsiktige mål, og jeg må - som elever og som andre kunnskapsarbeidere styre unna det som tapper energi og det som generelt er distraherende, f.eks.  at jeg sjekker epost hvert 10. minutt eller at jeg stadig må innom Facebook. Facebook én gang om dagen eller én gang i uka? Det er i alle fall en start.
Jeg synes forøvrig det er befriende med aktiviteter der jeg ikke kan multitaske  som når jeg danser salsa eller spiller golf. Det er deilig å bare være i den ene tingen, det er heller ikke så lett å multitaske når man er på kino,  man avbrytes ikke av reklame, og selv om reclinerstolen og surroundanlegget og led-tven på 55 tommer teknisk sett kan gi en teknisk sett tilfredstillende filmopplevelse, kjennetegnes min tv-seing av distraksjon og avbrytelser. Er jeg alene her? Når man har betalt sine 85 kroner for en kinobillett kan man selvsagt forstyrres av den popcornspisende sidemannen, likevel, jeg går inn i filmens verden på en annen måte enn når jeg ser den på en tv-/pc-skjerm.

Facebook og Big Brother

Kollega Ingunn ved Sandvika vgs. kommenterer problemet med elever som spiller spill, oppdaterer Facebook, chatter osv. Hun gjør det samme som jeg (og kanskje de fleste), setter anmerkninger, ber dem lukke lokket på maskinen osv.
Men med noen unntak klarer jeg ikke å hisse meg så veldig opp fordi jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg ser dessuten at kollegene til og med i det vi kaller for "kjernetiden", veksler mellom å sjekke nettbank, Vg.no og å rette stiler og drive med andre skolerelaterte aktiviteter. Tankegangen er at så lenge jeg gjør jobben min, er det helt greit at jeg i arbeidstida leser Vg.no eller tar private telefonsamtaler. Jeg registrer det samme når jeg er på kurs at mange lærere kobler seg opp på nettet og med helt eller halvt øre hører på forelesningen, mens de samtidig sjekker mail, leser nettaviser osv. En digresjon, jeg blir fortsatt irritert når vi har gjester som med regelmessige intervaller sjekker eller sender tekstmeldinger - de er liksom ikke helt der for oss. Jeg har inntrykk at dette er så akseptert at man har sluttet å be om unnskyldning for det. Forskere mener forøvrig at folks trang til å sjekke mail og tekstmeldinger har klare trekk av psykologisk avhengighet. Så da så...

I engelskspråklige land har man laget en hel industri rundt systemer for å overvåke ansattes eller elevers nettbruk. Det er storebror-serdeg-systemer som gjør at sjefene kan koble seg inn på undersåttenes skjermer, se hva de driver med og sjekke surfeloggene. En kollega tipsa meg meg om en Clas Ohlson-greie som gjorde at hun kunne klikke seg gjennom de enorme mengdene med powerpointer som hun produserer, samtidig som at hun står bak i klassen og overvåke elevenes skjermer.
Vel - som lærer nyter jeg å være i klasser som gir meg sin fulle oppmerksomhet. Når jeg kan se inn i 28 par kloke øyne veksler mellom å notere og å se på meg/lerretet, og der jeg kan øse av min hardt opparbeidede visdom, liker jeg meg. I klasser med mye uro, avbrytelser, der mange elever ikke en gang later som de følger med, føler jeg meg mislykket. Det jeg ønsker å gi dem av faglige input, blir ikke verdsatt. Jeg kjefter, truer med prøver og anmerkninger, og jeg er redd for at hvis jeg ikke slår ned på chatting osv., vil anarkiet og ukulturen ta overhånd. Dessuten liker jeg ikke tanken på å få et rykte av å være en lærer som "ikke har kontroll".
På vår skole har vi mer av denne problematikken på programområde for idrettsfag enn for det studiespesialiserende programområdet. Disse elevene har 35 skoletimer i uka, i tillegg har mange av idrettselevene trening eller kamper nesten hver dag. Vi ønsker at de alltid i våre timer skal være på tå hev, at de alltid skal se på oss med sine oppmerksomme og lydige hundeøyne.
..... Noen av de lydigste elevene er utrolig flinke til å reprodusere det jeg har foret dem med i timene, og de er urolige hver gang de får litt uventede utfordringer.

Jeg tror nok at 30-35 timer med aktivitetet der elevene i stor grad skal følge vårt tempo og våre anvisninger i stor grad vil føre til en kamp om oppmerksomhet og mye lissomoppmerksomhet. Jeg er av dem som fortsatt tror på en modell der elever har et klarere skille mellom tid som lærerne eier og tid som elevene styrer over - på skolen! For meg blir det helt absurd at jeg skal sette anmerkning på en 19-åring som oppdaterer Facebooken sin (eksemplet er kun hypotetisk, Big Brother stengte Facebook-tilgangen for to uker siden).
Viktige ferdigheter for våre elever? Jeg siterer litt fra Will Richardsons blogg.

Our kids’ futures will require them to be:

• Networked–They’ll need an “outboard brain.”
• More collaborative–They are going to need to work closely with people to co-create information.
• More globally aware–Those collaborators may be anywhere in the world.
• Less dependent on paper–Right now, we are still paper training our kids.
• More active–In just about every sense of the word. Physically. Socially. Politically.
• Fluent in creating and consuming hypertext–Basic reading and writing skills will not suffice.
• More connected–To their communities, to their environments, to the world.
• Editors of information–Something we should have been teaching them all along but is even more important now.

Like interessant som det Will skriver, er alle innleggene. Noe av diskusjonen går på betydningen av å fremme "selfdirected learners", et begrep som i norsk skole nå foraktelig kobles til "løsdrift" eller kaos.
Vel, det er vinterferie, og rettebunken venter. Av en eller annen grunn legges innleveringer/prøver til de siste dagene før feriene.