Evernote - kapittelutkast

Da forsøker jeg å kombinere sommerjobb med ferie og reising.  Jeg skal ferdigstille et manus, og det går fint når man er mobil kunnskapsarbeider med de beste digitale verktøyene. Prosjektet mitt retter seg mot elever i ungdomsskolen og videregående skole. Arbeidstittel: Grunnleggende digitale ferdigheter for elever.
Utfordringen blir å gi det en form som gir noe til alle.
Jeg legger her ut førsteutkast til et kapittel om Evernote. Jeg har endelig fått meg en Windows-maskin med Windows 7 og OneNote, så det blir også noe omtale av dette verktøyet også som i funksjonalitet  begynner å nærme seg Evernote.  I utgangspunktet innbiller jeg meg at Evernote er mest interessant, men kanskje jeg har litt fordommer?
Tekstene  skal selvfølgelig behørig illustreres, jeg skal lage arbeidsoppgaver, forenklede sammendrag osv.
Det er mulig at den ferdige teksten kan brukes som en slags grunnbok i valgfaget Produksjon av informasjon for ungdomsskolen. Kanskje.

Forlaget som utgir er Info Vest, et lokalt forlag som har spesialisert seg på læremateriell og faglitteratur for skole og barnehage.

Hva er Evernote?

Evernote er en smart tjeneste som du vil ha stor glede av hvis du begynner å bruke det. I Evernote kan du opprette mapper, f.eks. en mappe for hvert fag. Evernote kaller forøvrig mappene for notatbøker (notebooks).  I tillegg til at du selv produserer tekst, eksempelvis notater fra timer, kan du også ved et tastetrykk lagre en nettside inn i notatboka di. 

Når vi lagrer informasjon, vil en del av denne fortsatt foreligge på papir f.eks. i form av kopier som læreren deler ut. Be læreren om å å få dette materiellet også i digital form slik at du kan legge det inn i Evernote. Alt vi har liggende der er søkbart, og det spiller ingen rolle om vi har 100 eller 1000 sider. Vanlige dokumenter tar nesten ikke plass. Hvor mange ringpermer ville du trengt hvis du hadde 1000 sider på papir? Venn deg til å jobbe papirløst, Evernote hjelper deg til å gjøre det på en smart måte.

For at Evernote skal fungere optimalt, må du laste ned et lite tillegg til nettleseren din. Det du skriver og det du lagrer, ligger på nett og på harddisken. Evernote kan installeres på flere maskiner og på mobiltelefon og nettbrett. Det du lagrer ved hjelp av mobiltelefonen, f.eks. hvis du bruker Evernotes mobilapp til å ta et bilde, synkroniseres slik at du finner bildet igjen når du bruker datamaskinen din.  Hver gang jeg ønsker å ta vare på trykt informasjon, "flytter" jeg informasjonen over fra papiret til Evernote ved hjelp av Evernote-appen på mobiltelefonen. 

Evernote er ikke bare smart med tanke på skolearbeid. Livet handler om mer enn skole, og jeg selv bruker Evernote fra alt til å planlegge ferier til å kopiere kvitteringer.

Nettsider du har lastet ned i Evernote, kan du bruke på eksamen selv om bruk av Internett ikke er tillatt. Det ligger jo på harddisken. Bruker du nettbrett, vil du ha glede av at Evernote har kjøpt tegneverktøyet Skitch og notatverktøyet Penultimate. Du kan altså notere og tegne på nettbrettet med disse verktøyene, og så lagre det i Evernote. 

Jeg snakker mye om tagging i ulike sammenhenger i denne boka. Skal du ha full glede av Evernote, bør du tagge det du lagrer, enten det er notater eller tegninger du produserer selv eller f.eks. nettsider du har funnet på nettet og lagret i Evernote. Taggingen gjør at du finner det du har lagret, også når du har glemt hva du har lagret og hvor det er lagret. 

Mange elever har bokskap på skolen. Skolebøker er tunge, og mange lar stort sett bøkene ligge i bokskapet. Bruk kameraappen til Evernote til å ta bilde av de sidene du har fått i lekse, så slipper du å ta med deg boka. Du kan også bruke webkameraet hvis du har laptop, og så laste bildene du har tatt av boksidene opp i Evernote. 

Selv om vi snakker om en nett-tjeneste, kan man bruke det når man ikke er på nett! Du må da ha lastet ned Evernote-programmet på harddisken. Hvis du så skriver f.eks. et referat, vil referatet lastes opp til Evernote-serveren straks maskinen din er tilkoblet Internett. Du kan altså bruke Evernote på to måter, ved hjelp av nettleseren (logg deg inn på Evernote.com) eller ved hjelp av Evernoteprogrammet som du laster ned. 

Pris? Evernote er gratis med mindre man bruker det veldig mye og laster ned store datamengder. De fleste skoleelever vil klare seg greit med gratiskvoten. Premium-versjonen koster forøvrig 45 dollar i året. Evernote er ikke vanskelig å bruke, men det er kanskje først etter en tid du ser alle måtene Evernote kan hjelpe deg. 

Jeg minner om noe av det mest grunnleggende når vi snakker om grunnleggende digital kompetanse handler om å kunne bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig måte, du må vite hvordan  du lagrer og hvordan du organiserer informasjonen på en slik måte at du enkelt kan gjenbruke og anvende denne informasjonen.

La oss oppsummere med de viktigste fordelene  Evernote byr på

1. Se på Evernote som din "andre hjerne", her lagrer du ting du antar du vil få bruk for seinere, f.eks. når du driver research i forbindelse med et prosjektarbeid. Evernote har elefanten i sin logo. Hvorfor? Jo, fordi elefanten visstnok skal ha en svært god hukommelse. Evernote er en "hukommelseshjelp".

2. Evernote kan installeres på pc, mac, nettbrett og mobiltelefon. Det du legger inn ett sted, synkroniseres slik at du finner det igjen f. eks. på pc-en selv om du har lagt det inn ved hjelp av mobiltelefonen.

3. Du har backup i "skyen".  Kræsjer maskinen din, vil det du har lagret i Evernote, kunne gjenfinnes ved hjelp av en annen maskin. Du har altså en lettvint tilgang til dine data.

4. Det er enkelt å dele f.eks. notater med andre. 

Biblioteksvar nedlagt -

En tjeneste som jeg med jevne mellomrom har drevet reklame for, Biblioteksvar.no, registrerer jeg at nå er nedlagt. Grunnen som er nevnes mangel på finansiering. Synd, det er jo slike "skytjenester" som er framtidsretta. Det er ikke alle som har god informasjonsfaglig kompetanse i sine nærmiljø.

En liten digresjon - se hvordan sosiale medier brukes i kamp for/mot "helsesjokolade

Elev med digitalt grensesnitt og Wikipedia

Jeg har fått penger fra Faglitterær forfatter- og oversetterforening for å lage en fagbok for ungdom om digitale ferdigheter, eller skal vi si -  en manual slik at de kan jobbe smartere. Denne vil være på markedet i slutten av september hvis jeg rekker å gjøre det jeg skal nå i sommer.  Vi tror vel ikke lenger på at barn og ungdom automatisk er "digital natives" fordi de har vokst opp med breibånd og duppeditter, men at det må systematisk opplæring til for at teknologien skal tjene dem effektivt i deres læringsarbeid.
Jeg tar utgangspunkt i rammeverket for digitale ferdigheter, og vil sikkert skrive mer om det, men de siste dagers arbeid har gått ut på vurdering av nettsider, og - jeg diskuterer Wikipedia spesielt, ettersom det langt på vei er norske elevers lærebok nummer 1. Å ha tekstkompetanse i vår digitale virkelighet handler om mer enn å kunne analysere noveller og dikt, det handler om å forholde seg til digitale tekster på en systematisk og gjennomtenkt måte, og ikke minst Wikipedia.  Jeg legger ved en illustrasjon til boka så får man et lite inntrykk av hva jeg holder på å lage.

Muntlig eksamen (oppdatert juni 2012)

I fjor skrev jeg et innlegg om muntlig eksamen i norsk for vgs. Her er en liten oppdatering.
Denne våren som i fjor har jeg hatt 5 privatistpartier etter såkalt gammel ordning, jeg har dessuten hatt egne elever oppe etter foredragsmodellen og jeg har vært sensor for elevpartier på to andre skoler. Jeg har dessuten snakket med kollegaer som har vært ute på andre skoler her i fylket om deres erfaringer. Det har vært også noe skriving i Aftenposten de siste dagene, da med utgangspunkt om muntlig eksamen i ungdomsskolen, men det er jo rart om det skulle være store forskjeller på ordningen i ungdomsskolen og videregående skole. 
Når en bruker såvidt mye ressurser på eksamensordningen er vel noe av poenget at den skal være et slags korrektiv til standpunktkarakteren som settes. Når det åpnes for så store ulikheter i gjennomføring og vurdering, kan man vel ikke si at den tjener det formålet.  Er det da noe vits? Så får jeg understreke at dette er ikke ment som noen kritikk av enkeltlærere!

"Ny" ordning - "foredragsmodellen".
Først om ordningen som innebærer at eleven får et tema eller en problemstilling som vedkommende så får 48 timer å forberede seg på. I Rogaland snakker vi da om en elevstyrt del (foredrag), og en del hvor eksaminator og eventuelt sensor stiller spørsmål,
* Aller først, noen elever får 48 timer, andre elever får helgen i tillegg, dvs 96 timer. Tida de får til disposisjon er med andre høyst varierende ettersom man ikke får lov å regne inn helga som del av tida til forberedelser. Merkelig!
* Veiledning, noen elever får utstrakt veiledning av faglærer, andre får nesten ingenting. Noen elever vil oppleve at faglærer ikke er tilstede når trekket til eksamen er kjent ettersom faglæreren denne dagen er sensor på annen skole. Elever som har faglærer tilstede vil dessuten i svært varierende grad få hjelp og veiledning. Noen lærere vil si at når eleven har fått sitt tema/problemstilling, så skal eleven klare seg selv. Andre vil bruke god tid med elevene for å ivareta at elever får best mulig forståelse av oppgaven de skal løse og det som måtte vente dem. Noen vil invitere elevene til å ringe dem, også på kveldstid. Noen vil i stor grad gå inn i elevenes oppgave og korrigere og fore elevene. Noen har dessuten venner, foreldre eller kjente med kunnskap og kompetanse som kan hjelpe dem  i forberedelsene
*Omfanget og problemstillinger varierer mye. Noen får en tidsperiode, og får beskjed om å lage en problemstilling relatert til perioden. Noen får en fiks ferdig problemstilling, noen får ett kompetansemål. Dette varierer MYE. Noen ender opp med/trekker smale kompetansemål der en gjerne reproduserer læreboka og der det er vanskelig for faglærer å se av foredraget hva eleven faktisk kan. (Jeg minner forøvrig om at læreplanen i norsk for Vg1-Vg2 og Vg3 har sånn ca 60 kompetansemål, og skal man tro utkastet til omarbeidet læreplan vil det ikke bli radikalt færre fra og med 2013).


Oppgavene kan f.eks. se slik ut: 

Tema for foredrag: Norrøn litteratur med utgangspunkt i minst to tekster.

(Lag problemstilling selv.)

Oppfølgingsemne: Språkutviklingen fra 1350 til 1800. Hva skjer med talemålet og skriftspråket i Norge i denne perioden?

ELLER 

(Foredrag) Eleven skal  gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid, og drøfte om hvorvidt spørsmålene som ble tatt opp i språkdebatten på 1800-tallet er aktuelle i dag også. 

Lærerstyrt del : Du må regne med å få spørsmål om muntlig språk, inkludert dialekter i samtalen etterpå. 

ELLER

(Foredrag) Eleven skal gjennomføre og presentere retorisk analyse av to fritt valgte  taler*. 

Del 2: I samtalen etterpå vil du få spørsmål til litteraturhistorien 1945 - i dag.

*Det vil etterhvert være et bredt tilfang av powerpointer laget av elever og faglærere som elevene kan resirkulere og gjenbruke. Det vil dessuten være et bredt tilfang av ferdige foredrag som elever gjennom sine sosiale nettverk vil ha lett tilgang til. Skulle jeg som elev eller student løse en slik oppgave, vil det selvsagt være nærliggende å finne ut hvordan andre har løst oppgaven, og det er i seg selv ikke galt. Men det vil likevel gjøre vurderingen vanskelig. Denne modellen signaliserer dessuten (for mange elever) at man ikke behøver å anstrenge seg for å sette seg inn i stoffet, for også til eksamen er det forberedelsestid og man får jo oppgavene på forhånd. Med andre ord, slapp av! 


*Del to (etter foredraget) er krevende. Noen faglærere/eksaminatorer vil være lite flinke eller lite villige til å utfordre eller teste elevens kunnskap (og jeg får understreke at jeg her snakker generelt). Eleven kan ha avlevert et "flott foredrag", og som sensor må jeg sjekke ut om fagstoffet er elevens eget, om eleven faktisk skjønner hva han/hun har snakket om. Det krever at eksaminator må være litt tøff og krevende. Hvis han/hun ikke er det, må sensor være det.
*Det vil dessuten være slik at oppgavene som elevene får varierer ganske mye. Noen elever får i tillegg til å lage sitt foredrag, beskjed om at de har store områder i læreplanen de må være forberedt på å snakke om. Noen elever får ganske smale områder. Her tror jeg variasjonen er svært stor. For noen områders del har undervisningen vært grundig og omfattende. For andre områder vil en såvidt ha berørt det i undervisninga, og stofftilfanget vil være ganske begrenset!  Får du beskjed om at du i del to skal få spørsmål til språkhistorien på 1800-tallet, snakker vi om et sideantall på kanskje 20-30 sider, de kan på sett og vis legge til side de andre 14-500 sidene av norskpensumet hvis vi for enkelthets skyld sier at bøkene på 3 x 500 sider er "pensum".
Her vil det være vanskelig for sensor å vurdere hva som er rimelig å forvente når det gjelder elevprestasjonen. Og nok en gang, noen elever får dobbelt så lang tid pga helga. I fjor opplevde jeg faktisk at min klasse fikk fem dagers forberedelse pga pinsen. Så er spørsmålet om elevene i del to kan få spørsmål til "hele pensum", eller bare det området som er angitt. Når de får svært smale emner, blir det vanskelig å gjøre det veldig godt eller veldig dårlig.  
Men har vi lov til å kutte ut store deler av læreplanen?


I Rundskriv udir 1-2010, merknad til § 
3-30 står det: 

Eleven må også få spørsmål som går utover presentasjonen. Det kan i
prinsippet stilles spørsmål fra alle kompetansemål i læreplanen for faget.

Realiteten er som sagt at elevene på mange skoler får beskjed om de kan konsentrere seg om relativt få kompetansemål også når det gjelder den lærerstyrte delen.

Gammel ordning.
Jeg har norsklærer så lenge at jeg har vært med på det som noen kalte for nakkeskuddsmodellen. Eleven kom inn, trakk en lapp med et litterært emne, og måtte så på stående fot gjøre rede for dette. Deretter trakk eleven en lapp med et språklig emne. Dette var før.


Modellen som jeg bruker med  privatistene var etter følgende lest:
* 30 minutters forberedelsestid med hjelpemidler, eleven får en tekst (kan være et dikt, en novelle, en reklame, et kort leserinnlegg eller liknende) og får så en oppgave knyttet til teksten), videre får eleven et norskfaglig emne som han/hun skal gjøre rede for. I tillegg startet vi eksaminasjonene med at privatisten fikk anledning til å gjøre rede for sitt fordypningsemne.
Denne ordningen synes jeg fungerer greit i forhold til privatister.


Eksempel på privatistoppgaver ("gammel ordning")

Eksempel 1 


A.        Presenter fordypningsemnet ditt (maks 6-7 minutter)
B.     Gjør greie for form og innhold i talen av Jens Stoltenberg (se vedlegg). Det forventes at du bruker begrep fra retorikken.
C.    Gjør rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og eventuelt internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag. Ta utgangspunkt i 2-3 tekster du har jobbet med.


Eksempel 2
A.     Presenter fordypningsemnet ditt. (maks 6-7  minutter)
B.    Sammenlikn diktene ”NN” (Kolbein Falkeid) og ”XX” (Andre Bjerke)
C.   Gjør rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter (dialekter)


Oppsummering.
Jeg synes ordningen med foredragsmodell har en rekke svakheter som jeg har gjort rede for. Den kan være en meget god ordning, men jeg synes likevel slik jeg oppfatter at den praktiseres i ulike fylker, skoler og klasser gir stor grad av ulikhet. Vi har fra vårt fylke fått en skriv der en har forsøkt å formulere hvordan muntlig eksamen skal foregå, men det er såpass diffust formulert at det i praksis er (for) stor grad av variasjon av oppgavetyper og gjennomføring.
Selv om det er ca 11 1/2 måned til neste runde med muntlig, lurer jeg på om den gamle ordningen er bedre hvis en i det hele tatt må ha muntlig eksamen etter at lærerne har satt sine standpunktkarakterer i norsk muntlig. Tida etter påske er nesten bortkastet (?) ettersom en forsøker å kombinere undervisning, russefeiring, en omfattende pakke med "sluttkompetanseprøver", sentralgitt eksamen og så til slutt, muntlig eksamen. Jeg synes som tidligere nevnt det er så mange varianter av gjennomføring av muntlig eksamen at den knapt kan sies å være et korrektiv til standpunktkarakteren faglæreren måtte ha satt.

Må få lest mer!

Det finnes selvsagt mange slike må-lese-lister.  Jeg har for moro skyld markert hva jeg har lest. Selv tok jeg mellomfag i litteraturvitenskap i sin tid. Det gjorde at jeg fikk satt meg inn i en stor del av verdenshistoriens klassikere, alt fra  Gilgamesj, til Illiaden av Homer, til Dantes Inferno. Men det meste av dette leste jeg altså før jeg var 25.

Remembrance of Things Past – Marcel Proust
Catcher in the Rye – J.D. Salinger
Lolita – Vladimir Nabokov
Anna Karenina – Leo Tolstoy
The Great Gatsby – F. Scott Fitzgerald
The Sun Also Rises – Ernest Hemingway
The Name of the Rose – Umberto Eco
The Age of Reason – Jean-Paul Sartre
A Room of One's Own – Virginia Woolf
The Bell Jar – Sylvia Plath
Maus – Art Spiegelman
Portrait of the Artist as a Young Man – James Joyce
The Stranger – Albert Camus
One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
A Passage to India – E.M. Forester
The Unbearable Lightness of Being – Milan Kundera
The Razor's Edge – Somerset Maughm
Corelli's Mandolin – Louis de Bernieres
I, Claudius – Robert Graves
The Amazing Adventures of Kavalier and Clay – Michael Chabon
Dubliners – James Joyce
Midnight's Children – Salman Rushdie
Amerika – Franz Kafka
Their Eyes Were Watching God – Zora Neale Hurston
Nausea – Jean-Paul Sartre
The Autobiography of Alice B. Toklas – Gertrude Stein
Anecdotes of Destiny and Ehrengard – Isak Dinesen
Old School – Tobias Wolff
The Plague – Albert Camus
The English Patient – Michael Ondaatje
The Once and Future King – E.B. White
Who's Afraid of Virginia Woolf? – Edward Albee
Madame Bovary – Gustave Flaubert
Shogun – James Clavell
The End of the Affair – Graham Greene
Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
The Picture of Dorian Gray – Oscar Wilde
The Quiet American – Graham Greene
Master and Margarita – Mikhail Bulgakov
Brideshead Revisited – Evelyn Waugh
You Shall Know Our Velocity – Dave Eggars
Persepolis – Marjane Satrapi
Faust – Johann Wolfgang von Goethe
Lost in the Fun House – John Barth
Goodbye, Columbus – Philip Roth
Scoop – Evelyn Waugh
The Magnificent Ambersons – Booth Tarkington
The Postman Always Rings Twice – James M. Cain
Spring Snow – Yukio Mishima
The Adventures of Huckleberry Finn – Mark Twain
Don Quixote – Miguel de Cervantes
The Human Comedy – William Saroyan
The Big Sleep – Raymond Chandler
A Connecticut Yankee in King Arthur's Court – Mark Twain
Good Morning, Midnight – Jean Rhys
A Tale of Two Cities – Charles Dickens
Fugitive Pieces – Anne Michaels
The Insanity Defense – Woody Allen
Ellis Island – Mark Helprin
Zorba the Greek – Nikos Kazantzakis
Balzac and the Little Chinese Seamstress – Dai Sijie
In Cold Blood – Truman Capote
Ragtime – E.L. Doctorow
Love in the Time of Cholera – Garbriel Garcia Marquez
When We Were Orphans – Kazuo Ishiguro
The Stories of John Cheever – John Cheever
Contempt – Alberto Moravia
Things Fall Apart – Chinua Achebe
Invisible Man – Ralph Elison
To the Lighthouse – Virginia Woolf
Siddhartha – Herman Hesse
Ulysses – James Joyce
Finnegan's Wake – James Joyce
Atonement – Ian McEwan
The Secret History – Donna Tartt
The Pillow Book of Sei Shonagon – Sei Shonagon
Frankenstein – Mary Shelley
Murder on the Orient Express – Agatha Christie
Of Mice and Men – John Steinbeck
The Prime of Miss Jean Brodie – Muriel Spark
Pale Fire – Vladimir Nabokov
White Teeth – Zadie Smith
The Autobiography of Malcolm X – Malcolm X
The Wasteland – T.S. Eliot
How the Other Half Lives: Studies Among the Tenements of New York – Jacob Riis
Heart of Darkness – Joseph Conrad
The Birth of Tragedy – Fredrich Nietzche
On the Road – Jack Kerouac
Survival in Auschwitz – Primo Levi
The Mahabharata – R.K. Narayan
The Beautiful and the Damned – F. Scott Fitzgerald
For Whom the Bell Tolls – Ernest Hemingway
The Hero with a Thousand Faces – Joseph Campbell
Tales From Ovid – Ted Hughes
The Metamorphosis and Other Stories – Franz Kafka
Dharma Bums – Jack Kerouac
Catch 22 – Joseph Heller
To Kill a Mockingbird – Harper Lee
A Room with a View – E.M. Forester

Kommentar til eksamensoppgaver hovedmål vår 2012

En kommentar aller først om bruk av hjelpemidler/kilder. De fleste eksamenskandidatene mine oppgir at de har brukt læreboka. Noen oppgir notater fra timene som kilde.  Men det er jo virkelig tankevekkende hvor lite de har lagret, tagget og organisert med tanke på eksamen og annen gjenbruk.  Vi snakker gjerne om 21th century skills, viktige ferdigheter med tanke på hvordan navigere og dra nytte av det enorme kunnskapstilfanget en har.  Jeg ser her Evernote som et logisk svar på hvordan arbeidsflyten burde og kunne organiseres.
Elevene har lært seg til dels rudimentære analyseferdigheter i forhold til ulike tekstsjangre, men de har altså ikke lært seg det mest grunnleggende, hvordan organisere kunnskap og dra nytte av søke-/lagre- og organiseringsteknologi, Evernote - your second brain.
Det som også slår meg, er at det nærmest forventes og er akseptert at eleven ikke har klart å finne fram til andre kilder i løpet av sine 3 år med norsk, et fag på noe over 500 skoletimer, enn at de såvidt klarer å bruke stikkordsregisteret bak i boka.

Oppgave 1

Vedlegg:
«Seterpiken og jegeren» av Bernhard Herre, 1849, og Bestemors brudekrone av Adolph
Tidemand, 1869
Sammenlikn form og innhold i teksten «Seterpiken og jegeren» og maleriet Bestemors
brudekrone. Hvilke forestillinger om «det norske» finner vi i teksten og i maleriet, og
hvordan kommer de til uttrykk?

Kommentar:
Du skal skrive om både form og innhold i de to vedleggene, men du kan velge
hvordan du vil strukturere svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du
sammenlikne teksten og maleriet på en presis og oversiktlig måte og bruke
eventuelle kilder relevant og selvstendig.

Min kommentar
Dette er en oppgave få har valgt. Egentlig krever oppgaven en viss grad av kunstfaglig kompetanse, noe de færreste har. Hva ville du sagt om "formen" til maleriet? Hvordan jobbes det med kunst? Hvordan jobbes det med billedanalyse? Kan man forvente at  alle elevene kan skrive denne oppgaven, eller er filosofien at oppgaven er for dem som har hatt en lærer som spesiell interesse og kompetanse for kunst?


Oppgave 2
Skriv en artikkel der du gjør greie for særtrekk ved det muntlige og skriftlige språket ditt i
ulike situasjoner. Bruk eksempler og fagkunnskaper du har om språklig variasjon og
forholdet mellom muntlig og skriftlig språk.

Kommentar:
I svaret ditt kan du velge ulike innfallsvinkler, men det er viktig at du gjør greie for
hvordan språklig variasjon kommer til uttrykk både i det muntlige og i det skriftlige
språket ditt. For å vise god kompetanse i faget bør du gi artikkelen en klar
struktur, du bør bruke fagspråk, og du bør bruke eventuelle kilder relevant og
selvstendig.

Min kommentar
Oppgaven tolkes nokså forskjellig. Hva menes med  "språket ditt"? Noen kommer med en analyse av egen dialekt i form av målmerker. "Min dialekt har tjukk l, apokope..."  Noen snakker nokså generelt om norsk, altså ikke en personlig tilnærming.  Noen har en nokså læreboknær tilnærming. De bruker det som står om muntlig og skriftlig språk, men dette er jo et emne man antakelig bruker forholdsvis lite tid på. Det er heller ikke all verdens som står i boka. Man skal jo gjennom litteraturen med stor L.  Det å skrive godt og analytisk om dette, og å presentere dette på en intelligent måte, er ikke lett. Mange kommer med eksempler som at de snakker annerledes til bestemor enn til kompisen enn til læreren. Men hvordan gå fra det selvfølgelige og middelmådige til det som skal få karakteren 5 eller 6?


Oppgave 3
Vedlegg:
Utdrag fra Unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang von Goethe, 1774, «Seterpiken og
jegeren» av Bernhard Herre, 1849, og «Det første håndtrykk» av Henrik Wergeland, 1838.
Disse tekstene kan knyttes til romantikken som periode. Skriv en artikkel der du
sammenlikner form og innhold i de tre tekstene, og peker på romantiske trekk i dem.
Kommentar:
Du skal vise at du kan finne trekk fra romantikken i alle de tre tekstene, men du
trenger ikke skrive like mye om alle tre. For å vise god kompetanse bør du
sammenlikne tekstene på en oversiktlig måte, bruke fagspråk og bruke eventuelle
kilder relevant og selvstendig.

Min kommentar
Det er mange perioder og århundrer man jobber med, og framstillingene i bøkene er preget av forenkling som f.eks. at romantikken var en periode med vekt på følelser, en reaksjon mot fornuften (!) i opplysningstida bla. bla. Nå kan man jo finne tekster med "følelser" fra alle perioder, men elever som glemmer litteraturhistorien i første omgang, men har en tekstnær tilnærming er kanskje de som klarer seg best. Dette er en oppgave der de gjerne skulle hatt tilgang til flere kilder enn det lille de på forhånd har lagret på harddisken eller det som står i læreboka deres. 


Oppgave 4
Vedlegg:
Novellen «Dansar du?» av Frode Grytten
Tolk novellen.
Kommentar:
Du skal skrive om både form og innhold, men du kan legge ulik vekt på
elementene. For å vise god kompetanse bør du gjøre greie for språklige
virkemidler og vise hva slags funksjon de har i teksten, bruke relevant fagspråk og
grunngi dine egne tanker om teksten.

Min kommentar
En ganske grei oppgave som mange har valgt. Men mange som hiver seg på novelletolkingen, er antakelig ikke de ivrigste leserne. De har imidlertid "lært analyse", og mekanisk bruk av diverse analyseskjemaer gir i høyden en middels resultat.


Oppgave 5
Bruk to eller flere av vedleggene, og skriv et essay der du reflekterer over de tankene om
kjærlighet som kommer til uttrykk i tekstene. Lag overskrift selv.
Kommentar:
Det skal komme tydelig fram at de vedleggene du velger, er grunnlaget for
refleksjonene dine. For å vise god kompetanse bør du gi essayet klare
sjangertrekk.

Min kommentar
Det har da blitt understreket på sensoropplæringen at det er vesentlig at tekstene er brukt, og en del er så opptatt av tekstene at de knapt rekker å reflektere og tenke selv over temaet. Kravet om tekstbruk blir i noen grad en tvangstrøye, men egentlig er tekstenes forskjellighet her absolutt et bruktbart utgangspunkt for  refleksjoner rundt temaet. 
Jeg håper imidlertid sensoren har en åpen og vid tilnærming til hva et essay er. Når skrev du sist et essay? Har du noensinne skrevet et?

Hva synes du om oppgavene  i hovedmål?

Moom - en liten perle hvis du bruker Mac

Å jobbe på to store skjermer er fantastisk når du sensurerer eksamensstiler eller i det hele tatt hvis du retter.  Jeg deler de to skjermene opp i fire deler, en del helt til høyre (på den høyre skjermen) med eksamensoppgaven, en del til venstre på den høyre skjermen med PAS (der jeg henter ned de digitale oppgavene og fører karakter. Så bruker jeg venstre del av venstre skjerm  til å notere i karakterskjemaet mitt, i høyre del av venstre skjerm  (den som er i midten i forhold til der jeg sitter) har jeg eksamensbesvarelsen.
Jeg ble klar over et lite program for Mac som heter Moom, som hjelper det til å plassere vinduene og dele opp skjermen slik at man slipper å gjøre det manuelt. Når jeg trykker på den lille grønne "lampen", får jeg valget en ser i illustrasjonen. Så velger jeg om programvinduet skal dekke hele skjermen, halve, til venstre, til høyre, over eller under.  Det er sikkert noe smart for Windowsmaskiner også, men nå er det Mac jeg bruker.
Deilig med noen småting som gjør prosessen rundt retting bitte litt enklere, ellers bruker jeg IKEAS kjøkkenur for at jeg skal ha fokus på tida jeg bruker, og jeg setter gjerne på litt traurig klassisk musikk som jeg bruker for å komme i jobbemodus. Men sensurarbeid blir som annet arbeid, det handler om å bite tenna sammen og ikke tenke på for mye annet.

Oppmerksomhet, Howard Rheingold i samtale med Cathy Davidson

En av de virkelig interessante diskusjonene  de siste åra går på multitasking, serial tasking som mange snakker om, infotention som Howard Rheingold skriver om i boka Net Smart, og om hvordan vi kan lære i teknologitunge miljøer. Howard Rheingold er her i samtale med Cathy Davidson som har skrevet boka Now you see it. How the Brain Science of Attention Will Transform the Way We Live, Work, and Learn
 This radical experiment is at the heart of Davidson's inspiring new book. Using cutting-edge research on the brain, she shows how "attention blindness" has produced one of our society's greatest challenges: while we've all acknowledged the great changes of the digital age, most of us still toil in schools and workplaces designed for the last century. Davidson introduces us to visionaries whose groundbreaking ideas—from schools with curriculums built around video games to companies that train workers using virtual environments—will open the doors to new ways of working and learning. A lively hybrid of Thomas Friedman and Normal Doidge, Now You See It is a refreshingly optimistic argument for a bold embrace of our connected, collaborative future.

Utkast kompetansemål norsk for vgs

Nedenfor har jeg limt inn forslagene til kompetansemålene ny læreplan for videregående skole med mine kommentarer i rødt.. Endelig vedtak fattes i høst slik at den nye læreplanen kan starte å gjelde  for Vg1 høsten 2013.  Dette er vel ikke veldig radikale forandringer. Mitt førsteinntrykk er at faget fortsatt er overlesset og for ambisiøst. Dette er flikking.  Selv om norsk er et gjennomgående fag, kan man ikke ta noen moduler og gjøre seg ferdig med dem på 10. trinn, på Vg1 osv.? (Se forøvrig Bjørn Helge sine kommentarer)

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram
Kompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal bare skrive på hovedmålet sitt

Lytting og muntlig kommunikasjon En har endret inndeling. En hadde tidligere sortert kompetansemålene under muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster og hovedområdet språk og kultur. Endringen er ganske logisk. En sammensatt tekst vil kunne være delvis muntlig og delvis skriftlig.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon
• bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster
• bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om
skole, samfunn og arbeidsliv
• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer og bruke ulike digitale
verktøy i presentasjoner
• bruke etos, logos og patos i presentasjoner. Ja, hvorfor ikke. Jeg har i praksis brukt disse retoriske begrepene alt i Vg1, ikke ventet til Vg3
• mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner

Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier
• lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk
og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål
• skrive tekster med tema og fagterminologi tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster fra
ulike typer eksempeltekster
• mestre språklige formkrav på hovedmålet og tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike
skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
• mestre setningsbygning og sentrale regler i formverk og ortografi på sidemålet og
uttrykke seg med et nyansert ordforråd som er tilpasset ulike formål og mottakere
• skrive i ulike sjangere med et bredt register av språklige virkemidler
• beskrive og bruke ulike måter å argumentere på
• forstå og bruke fagspesifikke ord og begreper Kommentar, jmf det jeg alt har skrevet om retorisk teori
• vurdere og revidere  egne tekster ut fra faglige kriterier og formkrav
• innhente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i arbeid med egne tekster. Jeg mener at kildesøk og kildevurdering er sentrale ferdigheter som det bør legges stor vekt på. Viktig at det ikke drukner i det gamle norskfaget. Fint om man kan jobbe skikkelig med det i Vg1 og Vg2. Imidlertid tror jeg mange norsklærere mangler søkekompetanse og forståelse for den nye tekstkulturen i digitale medier. Så bruker man som unnskyldning på manglende kompetanse at det tar så mye tid å jobbe med litteraturen (helst den før 1970)

Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• sammenligne fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster og i myter og
folkediktning En kommer tilbake til middelalderen i Vg2, hvorfor da poengtere at en også i Vg1 skal jobbe med disse tekstene?
• beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster og vise
sammenhengen mellom innhold, form og formål
• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har
• vurdere og anvende fagstoff hentet fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
• forklare og bruke prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av
andres tekster Dette målet hører jo sammen med hvordan en anvender digitalt fagstoff
• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper
og i ulike sosiale sammenhenger. Er ikke det slik man gjorde seg ferdig med på ungdomsskolen
• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk. Ganske ambisøst. typisk et mål man egentlig ikke får jobbet skikkelig med
• forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan
bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet Kommentar, også ganske ambisiøst. 

Kompetansemål etter Vg2
studieforberedende utdanningsprogram

Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
• bruke retoriske virkemidler i diskusjoner og presentasjoner
• presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet
• formidle fagstoff presist ved å bruke digitale medier og verktøy

Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese og analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og
verdier de representerer. Målet er jo ikke nytt, men jeg mener det er et mål som drukner i alle tekstene mange mener seg forpliktet på å jobbe med (fra middelalder til 1870), de digitale tekstene  og saklitteraturen er typisk tekster  som man "ikke får tid til". Bli ferdig med skjønnlitteraturen på Vg2. 
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
• skrive litterære tolkninger og resonnerende tekster på hovedmål og sidemål, med
utgangspunkt i norsk tekst- og språkhistorie
• skrive drøftinger, utgreiinger og andre fagartikler på hovedmål og sidemål Kunne man ikke legge inn som krav at man i Vg2 skrev en lengre fagartikkel, noe i retning av fordypningsoppgaven på Vg3?

Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid. Ikke ulogisk å ha det her bortsett fra av man i Vg2 har det ganske travelt allerede
• analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster hentet fra ulike digitale medier
• referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra slutten av
1700-tallet til 1870-årene
• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870, sette dem i
kulturhistorisksammenheng og reflektere over språk og innhold
• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt
utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere. Hvorfor ha det målet egentlig? Problemet er tida.  Er det fordi man skal spare yrkesfagelevene for det at det er flytta opp til Vg2?  Fellesskap og mangfold - typiske honnørord.
• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original
• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk
litteratur fra middelalderen til og med romantikken.  Kan ikke hele Vg2 være et klassisk dannelsesfag, stort sett bestående av litteratur? Nå skal man gape over for mye.
• bruke kunnskap fra retorikken til å forklare argumentasjonen i sakprosatekster
• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer.  Jeg er veldig opptatt av filologi osv., men det er et firetimers fag. Dette har man ikke tid til. Kanskje man burde flytte den 6. timen ned fra Vg3 til Vg2?

Kompetansemål etter Vg3
studieforberedende utdanningsprogram

Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere argumentasjon i andres tekster kritisk og ta stilling til innhold og formål
• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program

Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte. Fint, håper man har jobbet skikkelig med dette i Vg1 og Vg2. Ettersom mange lærere er hysterisk redde for avskrift og plagiering, er det på mange skoler ofte kun skoleskriving og med svært begrenset kildetilfang i Vg3. Jobbing med kildebruk bør derfor prioriteres på Vg1 og 2
• lese eksperimenterende tekster og bruke dem som utgangspunkt for egen tekstproduksjon
• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i skriving av essay, retoriske
analyser og kreative tekster på hovedmålet
• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere

Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter
• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk
• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv  Hvorfor ikke ta det sammen med språkhistorien på Vg2?
• gjøre rede for trekk ved utviklingen av samisk språk og kultur. Passer ikke det å ta i forbindelse med 1800-tallet og nasjonsbyggingen.
• gjøre rede for konsekvenser norsk språk- og fornorskningspolitikk har hatt for samisk språk og
kultur
• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk Man kan selvfølgelig si at dette er viktig som så mye annet, men har man tid til å gjøre det skikkelig?
• gjøre rede for den realistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur. Det moderne prosjektet er vekke, i alle fall som et begrep
• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur. Det er litt pussig at man snakker om den realistiske og den modernistiske tradisjonen. Kan vi ikke snakke om litteraturhistorie og litterære perioder generelt?
• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt og kritisk utforskende fordypningsoppgave med
språklig, litterært eller annet norskfaglig emne og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige
behov.  Kommunikasjonsverktøy?
• Forvalte opphavsrett på egne digitale produkter og beherske digital kildehenvisning. Hva er forskjellen på kildehenvisning og digital kildehenvisning?

Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse –
yrkesfaglige utdanningsprogram

Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
• bruke retoriske virkemidler i diskusjoner og presentasjoner
• presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet
• formidle fagstoff presist ved å bruke digitale medier og verktøy
• vurdere argumentasjon i andres tekster kritisk og ta stilling til innhold og formål
• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program
Lesing og skriftlig kommunikasjonål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese og analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og
verdier de representerer
• lese eksperimenterende  teksterog bruke dem som utgangspunkt for egen tekstproduksjon
• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterærevirkemidler i skriving av essay, retoriske
analyser og kreative tekster på hovedmålet
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
• skrive litterære tolkninger og resonnerende tekster på hovedmål og sidemål, med
utgangspunkt i norsk tekst- og språkhistorie
• skrive drøftinger, utgreiinger og andre fagartikler på hovedmål og sidemål
• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere
• bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte

Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid
• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer
• gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter
• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk
• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv
• gjøre rede for trekk ved utviklingen av samisk språk og kultur
• gjøre rede for konsekvenser norsk språk - og fornorskningspolitikk har hatt for samisk språk
og kultur
• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk
• analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster hentet fra ulike digitale medier
• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra slutten av
1700-tallet til 1870-årene
• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870, sette dem i
kulturhistorisk sammenheng og reflektere over språk og innhold
• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt
utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere
• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original
• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk
litteratur fra middelalderen til og med romantikken
• gjøre rede for den realistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur
• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur
• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster
• bruke kunnskap fra retorikken til å forklare argumentasjonen i sakprosatekster
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt og kritisk utforskende fordypningsoppgave med
språklig, litterært eller annet norskfaglig emne og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige
behov
• referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
• forvalte opphavsrett på egne digitale produkter og beherske digital kildehenvisning


Vurdering i faget
Forslag utarbeides separat.