Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram
Kompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram
Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal bare skrive på hovedmålet sitt
Lytting og muntlig kommunikasjon En har endret inndeling. En hadde tidligere sortert kompetansemålene under muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster og hovedområdet språk og kultur. Endringen er ganske logisk. En sammensatt tekst vil kunne være delvis muntlig og delvis skriftlig.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon
• bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster
• bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om
skole, samfunn og arbeidsliv
• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer og bruke ulike digitale
verktøy i presentasjoner
• bruke etos, logos og patos i presentasjoner. Ja, hvorfor ikke. Jeg har i praksis brukt disse retoriske begrepene alt i Vg1, ikke ventet til Vg3
• mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner
Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier
• lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk
og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål
• skrive tekster med tema og fagterminologi tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster fra
ulike typer eksempeltekster
• mestre språklige formkrav på hovedmålet og tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike
skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
• mestre setningsbygning og sentrale regler i formverk og ortografi på sidemålet og
uttrykke seg med et nyansert ordforråd som er tilpasset ulike formål og mottakere
• skrive i ulike sjangere med et bredt register av språklige virkemidler
• beskrive og bruke ulike måter å argumentere på
• forstå og bruke fagspesifikke ord og begreper Kommentar, jmf det jeg alt har skrevet om retorisk teori
• vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier og formkrav
• innhente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i arbeid med egne tekster. Jeg mener at kildesøk og kildevurdering er sentrale ferdigheter som det bør legges stor vekt på. Viktig at det ikke drukner i det gamle norskfaget. Fint om man kan jobbe skikkelig med det i Vg1 og Vg2. Imidlertid tror jeg mange norsklærere mangler søkekompetanse og forståelse for den nye tekstkulturen i digitale medier. Så bruker man som unnskyldning på manglende kompetanse at det tar så mye tid å jobbe med litteraturen (helst den før 1970)
Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• sammenligne fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster og i myter og
folkediktning En kommer tilbake til middelalderen i Vg2, hvorfor da poengtere at en også i Vg1 skal jobbe med disse tekstene?
• beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster og vise
sammenhengen mellom innhold, form og formål
• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har
• vurdere og anvende fagstoff hentet fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
• forklare og bruke prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av
andres tekster Dette målet hører jo sammen med hvordan en anvender digitalt fagstoff
• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper
og i ulike sosiale sammenhenger. Er ikke det slik man gjorde seg ferdig med på ungdomsskolen
• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk. Ganske ambisøst. typisk et mål man egentlig ikke får jobbet skikkelig med
• forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan
bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet Kommentar, også ganske ambisiøst.
Kompetansemål etter Vg2
studieforberedende utdanningsprogram
Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
• bruke retoriske virkemidler i diskusjoner og presentasjoner
• presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet
• formidle fagstoff presist ved å bruke digitale medier og verktøy
Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese og analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og
verdier de representerer. Målet er jo ikke nytt, men jeg mener det er et mål som drukner i alle tekstene mange mener seg forpliktet på å jobbe med (fra middelalder til 1870), de digitale tekstene og saklitteraturen er typisk tekster som man "ikke får tid til". Bli ferdig med skjønnlitteraturen på Vg2.
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
• skrive litterære tolkninger og resonnerende tekster på hovedmål og sidemål, med
utgangspunkt i norsk tekst- og språkhistorie
• skrive drøftinger, utgreiinger og andre fagartikler på hovedmål og sidemål Kunne man ikke legge inn som krav at man i Vg2 skrev en lengre fagartikkel, noe i retning av fordypningsoppgaven på Vg3?
Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid. Ikke ulogisk å ha det her bortsett fra av man i Vg2 har det ganske travelt allerede
• analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster hentet fra ulike digitale medier
• referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra slutten av
1700-tallet til 1870-årene
• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870, sette dem i
kulturhistorisksammenheng og reflektere over språk og innhold
• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt
utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere. Hvorfor ha det målet egentlig? Problemet er tida. Er det fordi man skal spare yrkesfagelevene for det at det er flytta opp til Vg2? Fellesskap og mangfold - typiske honnørord.
• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original
• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk
litteratur fra middelalderen til og med romantikken. Kan ikke hele Vg2 være et klassisk dannelsesfag, stort sett bestående av litteratur? Nå skal man gape over for mye.
• bruke kunnskap fra retorikken til å forklare argumentasjonen i sakprosatekster
• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer. Jeg er veldig opptatt av filologi osv., men det er et firetimers fag. Dette har man ikke tid til. Kanskje man burde flytte den 6. timen ned fra Vg3 til Vg2?
Kompetansemål etter Vg3
studieforberedende utdanningsprogram
Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere argumentasjon i andres tekster kritisk og ta stilling til innhold og formål
• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program
Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte. Fint, håper man har jobbet skikkelig med dette i Vg1 og Vg2. Ettersom mange lærere er hysterisk redde for avskrift og plagiering, er det på mange skoler ofte kun skoleskriving og med svært begrenset kildetilfang i Vg3. Jobbing med kildebruk bør derfor prioriteres på Vg1 og 2
• lese eksperimenterende tekster og bruke dem som utgangspunkt for egen tekstproduksjon
• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i skriving av essay, retoriske
analyser og kreative tekster på hovedmålet
• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere
Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter
• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk
• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv Hvorfor ikke ta det sammen med språkhistorien på Vg2?
• gjøre rede for trekk ved utviklingen av samisk språk og kultur. Passer ikke det å ta i forbindelse med 1800-tallet og nasjonsbyggingen.
• gjøre rede for konsekvenser norsk språk- og fornorskningspolitikk har hatt for samisk språk og
kultur
• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk Man kan selvfølgelig si at dette er viktig som så mye annet, men har man tid til å gjøre det skikkelig?
• gjøre rede for den realistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur. Det moderne prosjektet er vekke, i alle fall som et begrep
• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur. Det er litt pussig at man snakker om den realistiske og den modernistiske tradisjonen. Kan vi ikke snakke om litteraturhistorie og litterære perioder generelt?
• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt og kritisk utforskende fordypningsoppgave med
språklig, litterært eller annet norskfaglig emne og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige
behov. Kommunikasjonsverktøy?
• Forvalte opphavsrett på egne digitale produkter og beherske digital kildehenvisning. Hva er forskjellen på kildehenvisning og digital kildehenvisning?
Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse –
yrkesfaglige utdanningsprogram
Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
• bruke retoriske virkemidler i diskusjoner og presentasjoner
• presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet
• formidle fagstoff presist ved å bruke digitale medier og verktøy
• vurdere argumentasjon i andres tekster kritisk og ta stilling til innhold og formål
• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program
Lesing og skriftlig kommunikasjonål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese og analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og
verdier de representerer
• lese eksperimenterende teksterog bruke dem som utgangspunkt for egen tekstproduksjon
• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterærevirkemidler i skriving av essay, retoriske
analyser og kreative tekster på hovedmålet
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
• skrive litterære tolkninger og resonnerende tekster på hovedmål og sidemål, med
utgangspunkt i norsk tekst- og språkhistorie
• skrive drøftinger, utgreiinger og andre fagartikler på hovedmål og sidemål
• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere
• bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte
Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid
• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer
• gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter
• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk
• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv
• gjøre rede for trekk ved utviklingen av samisk språk og kultur
• gjøre rede for konsekvenser norsk språk - og fornorskningspolitikk har hatt for samisk språk
og kultur
• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk
• analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster hentet fra ulike digitale medier
• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra slutten av
1700-tallet til 1870-årene
• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870, sette dem i
kulturhistorisk sammenheng og reflektere over språk og innhold
• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt
utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere
• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original
• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk
litteratur fra middelalderen til og med romantikken
• gjøre rede for den realistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur
• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur
• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster
• bruke kunnskap fra retorikken til å forklare argumentasjonen i sakprosatekster
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt og kritisk utforskende fordypningsoppgave med
språklig, litterært eller annet norskfaglig emne og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige
behov
• referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
• forvalte opphavsrett på egne digitale produkter og beherske digital kildehenvisning
Vurdering i faget
Forslag utarbeides separat.
Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 
Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar