søndag, juni 17, 2012

Muntlig eksamen (oppdatert juni 2012)

I fjor skrev jeg et innlegg om muntlig eksamen i norsk for vgs. Her er en liten oppdatering.
Denne våren som i fjor har jeg hatt 5 privatistpartier etter såkalt gammel ordning, jeg har dessuten hatt egne elever oppe etter foredragsmodellen og jeg har vært sensor for elevpartier på to andre skoler. Jeg har dessuten snakket med kollegaer som har vært ute på andre skoler her i fylket om deres erfaringer. Det har vært også noe skriving i Aftenposten de siste dagene, da med utgangspunkt om muntlig eksamen i ungdomsskolen, men det er jo rart om det skulle være store forskjeller på ordningen i ungdomsskolen og videregående skole. 
Når en bruker såvidt mye ressurser på eksamensordningen er vel noe av poenget at den skal være et slags korrektiv til standpunktkarakteren som settes. Når det åpnes for så store ulikheter i gjennomføring og vurdering, kan man vel ikke si at den tjener det formålet.  Er det da noe vits? Så får jeg understreke at dette er ikke ment som noen kritikk av enkeltlærere!

"Ny" ordning - "foredragsmodellen".
Først om ordningen som innebærer at eleven får et tema eller en problemstilling som vedkommende så får 48 timer å forberede seg på. I Rogaland snakker vi da om en elevstyrt del (foredrag), og en del hvor eksaminator og eventuelt sensor stiller spørsmål,
* Aller først, noen elever får 48 timer, andre elever får helgen i tillegg, dvs 96 timer. Tida de får til disposisjon er med andre høyst varierende ettersom man ikke får lov å regne inn helga som del av tida til forberedelser. Merkelig!
Veiledning, noen elever får utstrakt veiledning av faglærer, andre får nesten ingenting. Noen elever vil oppleve at faglærer ikke er tilstede når trekket til eksamen er kjent ettersom faglæreren denne dagen er sensor på annen skole. Elever som har faglærer tilstede vil dessuten i svært varierende grad få hjelp og veiledning. Noen lærere vil si at når eleven har fått sitt tema/problemstilling, så skal eleven klare seg selv. Andre vil bruke god tid med elevene for å ivareta at elever får best mulig forståelse av oppgaven de skal løse og det som måtte vente dem. Noen vil invitere elevene til å ringe dem, også på kveldstid. Noen vil i stor grad gå inn i elevenes oppgave og korrigere og fore elevene. Noen har dessuten venner, foreldre eller kjente med kunnskap og kompetanse som kan hjelpe dem  i forberedelsene
*Omfanget og problemstillinger varierer mye. Noen får en tidsperiode, og får beskjed om å lage en problemstilling relatert til perioden. Noen får en fiks ferdig problemstilling, noen får ett kompetansemål. Dette varierer MYE. Noen ender opp med/trekker smale kompetansemål der en gjerne reproduserer læreboka og der det er vanskelig for faglærer å se av foredraget hva eleven faktisk kan. (Jeg minner forøvrig om at læreplanen i norsk for Vg1-Vg2 og Vg3 har sånn ca 60 kompetansemål, og skal man tro utkastet til omarbeidet læreplan vil det ikke bli radikalt færre fra og med 2013).


Oppgavene kan f.eks. se slik ut: 

Tema for foredrag: Norrøn litteratur med utgangspunkt i minst to tekster.
(Lag problemstilling selv.)

Oppfølgingsemne: Språkutviklingen fra 1350 til 1800. Hva skjer med talemålet og skriftspråket i Norge i denne perioden?

ELLER 

(Foredrag) Eleven skal  gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid, og drøfte om hvorvidt spørsmålene som ble tatt opp i språkdebatten på 1800-tallet er aktuelle i dag også. 

Lærerstyrt del : Du må regne med å få spørsmål om muntlig språk, inkludert dialekter i samtalen etterpå. 

ELLER

(Foredrag) Eleven skal gjennomføre og presentere retorisk analyse av to fritt valgte  taler*. 

Del 2: I samtalen etterpå vil du få spørsmål til litteraturhistorien 1945 - i dag.



*Det vil etterhvert være et bredt tilfang av powerpointer laget av elever og faglærere som elevene kan resirkulere og gjenbruke. Det vil dessuten være et bredt tilfang av ferdige foredrag som elever gjennom sine sosiale nettverk vil ha lett tilgang til. Skulle jeg som elev eller student løse en slik oppgave, vil det selvsagt være nærliggende å finne ut hvordan andre har løst oppgaven, og det er i seg selv ikke galt. Men det vil likevel gjøre vurderingen vanskelig. Denne modellen signaliserer dessuten (for mange elever) at man ikke behøver å anstrenge seg for å sette seg inn i stoffet, for også til eksamen er det forberedelsestid og man får jo oppgavene på forhånd. Med andre ord, slapp av! 


*Del to (etter foredraget) er krevende. Noen faglærere/eksaminatorer vil være lite flinke eller lite villige til å utfordre eller teste elevens kunnskap (og jeg får understreke at jeg her snakker generelt). Eleven kan ha avlevert et "flott foredrag", og som sensor må jeg sjekke ut om fagstoffet er elevens eget, om eleven faktisk skjønner hva han/hun har snakket om. Det krever at eksaminator må være litt tøff og krevende. Hvis han/hun ikke er det, må sensor være det.
*Det vil dessuten være slik at oppgavene som elevene får varierer ganske mye. Noen elever får i tillegg til å lage sitt foredrag, beskjed om at de har store områder i læreplanen de må være forberedt på å snakke om. Noen elever får ganske smale områder. Her tror jeg variasjonen er svært stor. For noen områders del har undervisningen vært grundig og omfattende. For andre områder vil en såvidt ha berørt det i undervisninga, og stofftilfanget vil være ganske begrenset!  Får du beskjed om at du i del to skal få spørsmål til språkhistorien på 1800-tallet, snakker vi om et sideantall på kanskje 20-30 sider, de kan på sett og vis legge til side de andre 14-500 sidene av norskpensumet hvis vi for enkelthets skyld sier at bøkene på 3 x 500 sider er "pensum".
Her vil det være vanskelig for sensor å vurdere hva som er rimelig å forvente når det gjelder elevprestasjonen. Og nok en gang, noen elever får dobbelt så lang tid pga helga. I fjor opplevde jeg faktisk at min klasse fikk fem dagers forberedelse pga pinsen. Så er spørsmålet om elevene i del to kan få spørsmål til "hele pensum", eller bare det området som er angitt. Når de får svært smale emner, blir det vanskelig å gjøre det veldig godt eller veldig dårlig.  
Men har vi lov til å kutte ut store deler av læreplanen?


Rundskriv udir 1-2010, merknad til § 
3-30 står det: 

Eleven må også få spørsmål som går utover presentasjonen. Det kan i
prinsippet stilles spørsmål fra alle kompetansemål i læreplanen for faget.

Realiteten er som sagt at elevene på mange skoler får beskjed om de kan konsentrere seg om relativt få kompetansemål også når det gjelder den lærerstyrte delen.

Gammel ordning.
Jeg har norsklærer så lenge at jeg har vært med på det som noen kalte for nakkeskuddsmodellen. Eleven kom inn, trakk en lapp med et litterært emne, og måtte så på stående fot gjøre rede for dette. Deretter trakk eleven en lapp med et språklig emne. Dette var før.


Modellen som jeg bruker med  privatistene var etter følgende lest:
* 30 minutters forberedelsestid med hjelpemidler, eleven får en tekst (kan være et dikt, en novelle, en reklame, et kort leserinnlegg eller liknende) og får så en oppgave knyttet til teksten), videre får eleven et norskfaglig emne som han/hun skal gjøre rede for. I tillegg startet vi eksaminasjonene med at privatisten fikk anledning til å gjøre rede for sitt fordypningsemne.
Denne ordningen synes jeg fungerer greit i forhold til privatister.


Eksempel på privatistoppgaver ("gammel ordning")

Eksempel 1 


A.        Presenter fordypningsemnet ditt (maks 6-7 minutter)
B.     Gjør greie for form og innhold i talen av Jens Stoltenberg (se vedlegg). Det forventes at du bruker begrep fra retorikken.
C.    Gjør rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og eventuelt internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag. Ta utgangspunkt i 2-3 tekster du har jobbet med.


Eksempel 2
A.     Presenter fordypningsemnet ditt. (maks 6-7  minutter)
B.    Sammenlikn diktene ”NN” (Kolbein Falkeid) og ”XX” (Andre Bjerke)
C.   Gjør rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter (dialekter)


Oppsummering.
Jeg synes ordningen med foredragsmodell har en rekke svakheter som jeg har gjort rede for. Den kan være en meget god ordning, men jeg synes likevel slik jeg oppfatter at den praktiseres i ulike fylker, skoler og klasser gir stor grad av ulikhet. Vi har fra vårt fylke fått en skriv der en har forsøkt å formulere hvordan muntlig eksamen skal foregå, men det er såpass diffust formulert at det i praksis er (for) stor grad av variasjon av oppgavetyper og gjennomføring.
Selv om det er ca 11 1/2 måned til neste runde med muntlig, lurer jeg på om den gamle ordningen er bedre hvis en i det hele tatt må ha muntlig eksamen etter at lærerne har satt sine standpunktkarakterer i norsk muntlig. Tida etter påske er nesten bortkastet (?) ettersom en forsøker å kombinere undervisning, russefeiring, en omfattende pakke med "sluttkompetanseprøver", sentralgitt eksamen og så til slutt, muntlig eksamen. Jeg synes som tidligere nevnt det er så mange varianter av gjennomføring av muntlig eksamen at den knapt kan sies å være et korrektiv til standpunktkarakteren faglæreren måtte ha satt.

5 kommentarer:

Kristin sa...

Hei!

Du har satt ord på inntrykket jeg sitter igjen med etter årets gjennomføring av muntlig eksamen på vgs. I det hele tatt stiller jeg meg kritisk til både sentralgitt skriftlig eksamen og lokalgitte muntlige eksamener. Jeg er ikke imot eksamen, men jeg kjenner jeg sitter igjen med en "emmen" følelse av hvordan dette vurderes, og i hvilken grad det teller på vitnemålet, i den form det gjennomføres i idag.
Jeg fulgte retningslinjene til punkt og prikke for muntlig eksamen, (faglærer), og selv om jeg og sensor hadde en fin dialog, og det gikk greit rent praktisk sett - ser jeg at tilfeldighetene rår, dette kjennes ikke helt "fair". Jeg mener å erindre en tidligere debatt om å endre eksamensformen? Vil det være mer hensiktsmessig (nå ser jeg bort fra ressurs/økonomi aspektet) om en ekstern sensor vurderer feks en mappe, og skolene "byttelåner" lærere, for vurdering av muntlige prøver? Lov å leke litt med tanken. Og jeg sitter også med et fag med særdeles ambisiøse kompetansemål. (som artikkelen i Klassekampen påpekte: du bør være professor for å svare på enkelte eksamensoppgaver i vgs...) Vel, det var dagens tankespinn - jeg leser forøvrig bloggen din med interesse - nyttig og lærerikt!

Leif sa...

Takk for innspill! Jeg håper flere kan dele tanker og erfaringer med muntlig eksamen. Hva tenker dere i Utdanningsdirektoratet når dere (hvis dere) leser dette?

Kristin sa...

Må tilføye at jeg også håper noen i Utdanningsdirektoratet leser dette. Dagens eksamensform henger ikke på greip. Jeg tok en rask søkerunde hva elever sier om feks muntlig eksamen vgs - og de fleste hevder at muntlig er "lett som en plett", det er jo bare å ha en brukbar presentasjon og kunne snakke litt, så står de med god margin. Hvis dette er representativt, er det betenkelig. Enda mer betenkelig er det at en eksamenskarakter enten lukker eller åpner muligheten for videre utdanning til høsten for en del av kandidatene. Skal 30 minutter - hvor disse 30 minuttene er ulike over hele landet - avgjøre dette? (satt på spissen)

Arne Reidar Hæåk sa...

Jeg er helt enig i kritikken av dagens modell. Det er store forskjeller når det gjelder hvilket omfang del to får. Som sensor kan man i liten grad påvirke omfanget av del to. Enkelte faglærte er tillegg svært seine med å gi informasjon om hvordan de legger opp eksamen, og det blir lite tid til en reell diskusjon om oppgavene. Hvis dagens modell med foredrag skal beholdes, må det komme mye tydeligere føringer for hvor mye stoff som skal inkluderes i den andre delen.

m sa...

I mitt fylke, som er Vestfold, har vi i år hatt omfattende felles retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen i norsk for vg3. Dette gjelder bl a vekting av foredrag (fase 1) og eksaminasjon(fase2), omfang av veiledning, presisering av hvilke kompetansemål som kan være gjenstand for eksaminering etter fase 1 (avtale mellom sensor 1 og 2) osvosv.
Likevel opplever jeg at mine to sensorer (egne partier) praktiserer ulik vekting av foredrag, noe som gjør at elevene mine kommer hhv fordelaktig/ ufordelaktig ut av eksamen. Dette oppleves som urettferdig.
Fylket har ikke landet med hensyn til hvorvidt problemstillingene skal være produsert av elever eller faglærer, og her ser jeg en rekke problemer. Mine elever produserte egne problemstillinger med veiledning. Jeg anbefalte elevene mine å bruke problemstillinger som var relativt spisset innenfor emnet de hadde trukket (som tilsvarte sentrale kompetansemål, f eks "forestillinger om det norske slik de kommer frem i tekster fra..."). Dersom et foredrag skal være problemorientert, bør det, slik jeg ser det, være mulig å drøfte og svare på problemstillingen innafor tida (som er "inntil ti minutter"). Jeg brukte eksaminasjonen til å avdekke elevens kunnskap om emnet generelt, samt andre senntrale kompetansemål (avhengig av elevens nivå). Likevel opplevde jeg at sensorer ønsket at eleven heller hadde "gjort greie for" forestillinger om det norske hos Aasen og Bjørnson, for å sette det på spissen. I mine øyne er ikke en slik utgreiing egnet til annet enn å sikre at eleven har evne til å lese og referere læreboka.

Jeg var også sensor på en naboskole,der faglærer hadde formulert problemstillinger for elevene, og veiledet dem begge forberedelsesdagene (på tross av begrensningen som lå i retningslinjene). Problemstillingene var ikke virkelige problemstillinger, men mer oppgaver av arten; grei ut om språkstriden på 1800tallet, sentrale aktører og på hvilken side de sto". Svakheten ved denne type oppgaver er at jeg under presentasjonsdelen ikke får innblikk i om elevene kan ta stilling til, eller drøfte, eller reflektere over fagstoffet. Det må vel være en svakhet, siden dette er kompetanse på høyeste nivå. Jeg hadde en prat med faglærer på forhånd, og ble enig med henne om at jeg kunne stille noen mer avanserte spørsmål til slutt i eksaminasjonen.

Jeg var selv eksamenskandidat i norsk muntlig etter "nakkeskuddmetoden", og må motvillig innrømme at jeg opplever den som mer rettferdig (om ikke annet) enn de tilfeldighetene som råder i dagens system. En kombinasjon kunne kanskje også være hensiktsmessig. Ti minutter elevstyrt, ti minutter samtale om elevpresentasjon, ti minutter der eleven reflekterer over form og innhold i en på stedet tildelt tekst. Ikke vet jeg. Vanskelig er det, i alle fall.