Lite hybridundervisning foreløpig

En kompis av meg anbefalte meg midt på nittitallet å ta fjernundervisningskurs på NITOL, det som senere skulle hete Nettverksuniversitetet, og det ble starten på en lang rekke kurs og eksamener som foreløpig endte i november da jeg tok de siste 15 av 70  studiepoeng i spansk, og også det som nettkurs. Før det har jeg tatt hovedfag i pedagogikk, mellomfag i pedagogisk informasjonsteknologi og en en rekke IT-fag i min egen stue. Dette var delvis praktiske årsaker, men også en interesse for nettet som lærings- og undervisningsmedium som gjorde at jeg heiv meg på denne endeløse rekken av kurs og eksamener.
I disse dager jobber jeg målretta for å vedlikeholde spanskkunnskapene og lære mer. Spansklæreren min sitter i La Paz, Bolivia og vi bruker Skype. Spansklærer Réymar og jeg forsøker nå å lage en struktur som kan fungere. Potensielt en win-win-situasjon. Betaler jeg han 10 dollar for en time, så er det veldig rimelig for meg og nesten 50% bedre enn det han vanligvis får som spansklærer for utlendinger i Bolivia. (Er du interessert i spansk over nettet, formidler jeg gjerne kontakt med Réymar)
Erfaringen som nettstudent har vært nyttig når jeg selv har designet kurs for NKS, men også for lærerjobben  i vgs.
Kursene jeg har tatt har vært av varierende kvalitet, ikke alt har fungert for meg. Å sitte med programmering på egenhånd var ikke en suksess selv om jeg stod med en viss margin på  eksamen. Det som har fungert best er opplegg med klare krav til aktivitet og deltakelse, gjerne med ukentlige innsendinger. Kurs som krever obligatorisk innsendinger er jo nødvendigvis dyrere for kurstilbyderen. Det billigste er å dumpe en del stoff ut på nettet, og så kun ha en avsluttende eksamen. Tilbakemelding underveis koster timer, men er et tegn på kvalitet.
Jeg setter også pris på en blanding av synkron og asynkron undervisning. Synkrone nettforelesninger vil si at man logger seg inn på en eller annen plattform på et gitt tidspunkt og at man så følger en forelesning med mulighet for å stille spørsmål. Ofte kan tempoet bli litt treigt, og deltakelsen blir ofte av mer symbolsk art. Jeg synes derfor at kortere, komprimerte, informasjonstunge forelesninger som en kan se NÅR man vil, er vel så viktig, kanskje viktigere. Så kan man heller ha noen reine diskusjons- og spørsmålstimer.  I forbindelse med spanskkurset til UIB, har jeg fulgt forholdsvis mange forelesninger. De kjøres to ganger hver uke, og de kjøres da på nytt året etter. Mitt råd til UIB er her at en heller legger ressurser i produsere et stort antall mindre leksjoner som kan gjenbrukes, endres og oppdateres enn å bruke så mye ressurser på den synkrone biten.

OK, når jeg her skriver i overskriften at det er lite hybrid undervisning så tenker jeg på videregående skole. Undervisningen er synkron, og den er som hovedregel slik at vi har én lærer i ett fysisk klasserom med fysiske elever selv om det er noen få unntak som f.eks. Nettskolen  Rogaland.  Elevene følger et strukturert opplegg i klasserommet selv om skolene selvsagt også her er vel vitende om at all undervisning ikke er like god. Elevene må imidlertid avfinne seg med den læreren som passer inn i timeplanskjemaet.  Hva om en elev ønsker et fag som skolen ikke kan tilby? Hva om eleven er misfornøyd med undervisningen og læreren skolen kan tilby? Eller for å vri litt på det, hvordan kan en i økende grad organisere slik at elever kan trekke på et større mangfold av ressurser? Ikke alle lærere er like flinke til alt? I noen tilfelle er det vanskelig eller umulig å få de rette personene til de rette klassene.

Se f.eks. på forelesningene som NKS har lagt åpent ut, eller se på Khan Academy. De peker framover mot en tid da elever/studenter/lærere vil ha muligheter for å by på et mangfold av ressurser. Det NKS og Khan Academy ikke gir,  i alle fall ikke gratis, er individuell veiledning for det er det som koster.  Å produsere og pøse ut videoer er ikke det vanskeligste eller dyreste.

Uansett, jeg kunne gjerne tenke meg at elever i vgs. tok et fag eller to på nett. Det er en unik læringserfaring som i seg selv er verdifull, men det er ingen ting i dagens systemet som stimulerer eller belønner et mer hybrid skolesystem. Skolene vil holde på de fysiske elevene, det er det som gir dem ressurser og eksistensberettigelse.
Mange elever tror så fysisk tilstedeværelse er nok. Sitter de på pulten, så bør skole, lærer og foreldre være fornøyde. Det er ikke fullst så farlig hva de faktisk gjør. Når jeg observerer tidsbruken i vgs, får jeg ofte en følelse av for flertallet av elevene, brukes deprimerende lite tid på læring. Det er ufattelig mye tid som vases vekk på tull og tøys. Hvis man lurer på hva man faktisk bruker (nett-)tiden på, kan man opprette en konto på Rescuetime.com. En kan der få installert en aplikasjon som logger og analyserer nettaktiviteten, og det kan være et godt utgangspunkt for å diskutere tidsbruk og fokus med elever.
Når man er nettstudent, blir man raskt klar over at det er hvordan man planlegger og gjennomfører som faktisk er det viktige. Den fysiske tilstedeværelsen er det ingen som er spesielt opptatt av. Det er heller ingen som kjefter hvis man er på Facebook, men så innser mange om enn ikke alle nettstudenter, at struktur, en resultatorientert innstilling og jobben som må gjøres  ikke tillater endeløse avbrytelser for å chatte eller oppdatere statusen på FB.  En innser forhåpentligvis før det er for seint at man må fokusere på mål, fokusere på å finne fram til måter å jobbe på som fungerer og at en må lete etter måter å jobbe rasjonelt og effektivt.  Denne innsikten er en av grunnene til at jeg mener at vi bør bli mer hybride i vgs.