(Kryssposta fra elev-/privatistbloggen min - jeg skal selv ha rundt 20 privatister opp i muntlig om drøye et par måneder, og det med fordypningsemne er alltid noe som dukker opp som en "overraskelse" på noen privatister). Derfor denne kjapt skrevne teksten nedenfor som sikkert kan være nyttig for noen privatister.
I siste økt i dag hadde jeg forøvrig en vikarøkt, og 15 minutter av økta brukte jeg på å gi elevene kræsjkurs i salsa - lurer på hvilket kompetansemål i læreplanen jeg klarer å hekte det på? Men det var veldig gøy før alvoret startet med ideologikritiske og feministiske lesemåter (Kapittel 7 i Spenn 2).Men så over til dagens oppsummering retta mot privatister om fordypningsemne.
-----------
Det jeg skriver her er mest retta mot privatister, du som er elev får jo informasjon av faglæreren din, og det vil være ulike ordninger i praksis selv om læreplanmålet er det samme. Eksempelvis får mine elever 15 minutter på å presentere fordypningsemnet sitt, mens vi bruker kanskje 6-8 minutter når jeg eksaminerer privatister. Grunnen til det er av vi har litt under en halv time på å skaffe oss et bredest mulig bilde av privatistens kompetanse og oversikt over norskfaget.
Og - men hva er fordypningsemnet? Jeg viser først til læreplanen:
Du skal kunne:
gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne.
En skal altså som privatist kunne fortelle hva en har fordypet seg i, det er ikke noe krav om at en har skrevet en lengre tekst, men en må overbevise sensor om at en har funnet fram til et norskfaglig emne og jobbet seriøst og skikkelig med dette.
Når du melder deg opp, vil eksamensskolen som regel (alltid varianter her), forlange at du sender en pensumliste eller en "leseliste" der også fordypningsemnet er oppført. Hvis sensor spør deg om ditt fordypningsemnet, og du ikke kan redegjøre for det, risikerer du at sensorer noterer at du er blank på det kompetansemålet. Det er jo en dårlig start.
Hva kreves? Er det nok å ha lest tre krimbøker av Gunnar Staalesen og presentert handlingen i disse? Ja, det er kanskje nok hvis en er fornøyd med en 3'er. Skal en ha en god karakter, må en gjøre noe mer ut av det. En bør som regel trekke inn noe teori utover det som står i læreboka.
Noe som mange av mine elever har tatt er såkalte adaptasjonsoppgaver. De ser på en roman som har blitt gjort om til film, og så diskuterer de likheter og ulikheter, og de trekker gjerne inn begrepene historie og diskurs, noe jeg har skrevet om her. Jeg har hatt elever som har analysert musikkvideoer, og det er jo flott hvis det er musikkvideoer av artister en har et spesielt forhold til. I år har jeg som tidligere år hatt elever som har tatt for seg barnebøker, og det fungerte godt å ta barnebøker skrevet på ulike tider. Her bør en trekke inn teori om sjangeren barnelitteratur og også se på barnebokas historie.
En elev så på biografi og selvframstilling i Karl Ove Knausgårds roman Min kamp 1 og sammenliknet dette med selvframstilling i Facebook. Også det ble en artig og interessant oppgave som eleven hadde lagt mye arbeid ned i.
Jeg har tidligere tipset om biblioteksvar.no, og da en elev valgte reisefortellinger som sitt emne, fant vi gode forslag på denne siden (let i arkivet!). Er man glad i lese romaner, er det selvsagt ikke noe i veien for å velge en "litterær oppgave" der en gjerne leser tre bøker og sammenlikner disse. Dette kan da være bøker i samme sjanger, av samme forfatter eller om samme tema. Eksempelvis var det flere elever som ønsket om å jobbe med bøker som handlet om alvorlig sykdom. De leste da gjerne Regine Stokkes dagbok (som bygger på hennes blogg) og Idas dans pluss en til jeg ikke husker.
Litt om framføring. Som privatist vil en ha begrenset tid som nevnt ovenfor, og en må da ikke bruke tid på detaljerte handlingsreferat, en må bruke tida på å gjøre rede for hva man har oppdaget, tenkt og reflektert. Vis gjerne til teori og hvor du har funnet teorien. Hvis du har et litterært fordypningsemne, ta gjerne med bøkene, og lag gjerne noen tekstutdrag som du kopierer opp og gir til sensor og eksaminator som du kommenterer.
Som sensor/eksaminator gleder jeg meg over godt forberedte privatister, og synes det er kjekt å dele ut gode karakter. Men de må gjøre seg fortjent. Ikke forsøk deg på å "låne" andres fordypningsemne. Hvis jeg får mistanke om dette, vil jeg stille spørsmål for å avdekke om det er ditt eller andres fordypningsemne.
Eksamensskoler har ulik praksis når det gjelder avvikling av muntlig eksamen. Ta kontakt med din skole, og hør hvordan norskeksamen foregår. Spør om hvor lang tid du vil få til å presentere fordypningsemnet ditt og planlegg ut i fra det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hei, du skriver en veldig bra blogg!:-)
Et spørsmål: kan fordypningsemne være særemne? I mitt tilfelle skriver jeg om Erlend Loes tre bøker; Naiv. Super., L og Fakta om Finland. (ca 15 sider, 1 og 1/2 linj.avst, om personbeskrivelse/tolkning, språk og stiltone, tema og budskap osv og en liten sammenligning av de tre bøkene).
Særemne er jo viktig, men tar man norskfaget som privatist får man jo ikke vist det frem.
og må man skrive et skjønnlitterært program og vise det frem? Eller er dette også et alternativ til fordypningsoppgaven?
hvis jeg viser frem særemne, må jeg også vise frem skjønnlitterært program?
håper på svar:-)
Det er ikke lenger noe som heter særemne. Det en nå har likner jo ganske mye, men det heter altså fordypningsemne. Det er opptil eksamenator/sensor om du får presentert fordypningsemnet ditt.
Det skjønnlitterære programmet er noe jeg som eksaminator ikke finner tid og plass for når det gjelder privatister. Det er ikke alle læreplanmål som passer inn i muntlig eksamen slik jeg ser det.
Legg inn en kommentar