En kompis av meg anbefalte meg midt på nittitallet å ta fjernundervisningskurs på NITOL, det som senere skulle hete Nettverksuniversitetet, og det ble starten på en lang rekke kurs og eksamener som foreløpig endte i november da jeg tok de siste 15 av 70 studiepoeng i spansk, og også det som nettkurs. Før det har jeg tatt hovedfag i pedagogikk, mellomfag i pedagogisk informasjonsteknologi og en en rekke IT-fag i min egen stue. Dette var delvis praktiske årsaker, men også en interesse for nettet som lærings- og undervisningsmedium som gjorde at jeg heiv meg på denne endeløse rekken av kurs og eksamener.
I disse dager jobber jeg målretta for å vedlikeholde spanskkunnskapene og lære mer. Spansklæreren min sitter i La Paz, Bolivia og vi bruker Skype. Spansklærer Réymar og jeg forsøker nå å lage en struktur som kan fungere. Potensielt en win-win-situasjon. Betaler jeg han 10 dollar for en time, så er det veldig rimelig for meg og nesten 50% bedre enn det han vanligvis får som spansklærer for utlendinger i Bolivia. (Er du interessert i spansk over nettet, formidler jeg gjerne kontakt med Réymar)
Erfaringen som nettstudent har vært nyttig når jeg selv har designet kurs for NKS, men også for lærerjobben i vgs.
Kursene jeg har tatt har vært av varierende kvalitet, ikke alt har fungert for meg. Å sitte med programmering på egenhånd var ikke en suksess selv om jeg stod med en viss margin på eksamen. Det som har fungert best er opplegg med klare krav til aktivitet og deltakelse, gjerne med ukentlige innsendinger. Kurs som krever obligatorisk innsendinger er jo nødvendigvis dyrere for kurstilbyderen. Det billigste er å dumpe en del stoff ut på nettet, og så kun ha en avsluttende eksamen. Tilbakemelding underveis koster timer, men er et tegn på kvalitet.
Jeg setter også pris på en blanding av synkron og asynkron undervisning. Synkrone nettforelesninger vil si at man logger seg inn på en eller annen plattform på et gitt tidspunkt og at man så følger en forelesning med mulighet for å stille spørsmål. Ofte kan tempoet bli litt treigt, og deltakelsen blir ofte av mer symbolsk art. Jeg synes derfor at kortere, komprimerte, informasjonstunge forelesninger som en kan se NÅR man vil, er vel så viktig, kanskje viktigere. Så kan man heller ha noen reine diskusjons- og spørsmålstimer. I forbindelse med spanskkurset til UIB, har jeg fulgt forholdsvis mange forelesninger. De kjøres to ganger hver uke, og de kjøres da på nytt året etter. Mitt råd til UIB er her at en heller legger ressurser i produsere et stort antall mindre leksjoner som kan gjenbrukes, endres og oppdateres enn å bruke så mye ressurser på den synkrone biten.
OK, når jeg her skriver i overskriften at det er lite hybrid undervisning så tenker jeg på videregående skole. Undervisningen er synkron, og den er som hovedregel slik at vi har én lærer i ett fysisk klasserom med fysiske elever selv om det er noen få unntak som f.eks. Nettskolen Rogaland. Elevene følger et strukturert opplegg i klasserommet selv om skolene selvsagt også her er vel vitende om at all undervisning ikke er like god. Elevene må imidlertid avfinne seg med den læreren som passer inn i timeplanskjemaet. Hva om en elev ønsker et fag som skolen ikke kan tilby? Hva om eleven er misfornøyd med undervisningen og læreren skolen kan tilby? Eller for å vri litt på det, hvordan kan en i økende grad organisere slik at elever kan trekke på et større mangfold av ressurser? Ikke alle lærere er like flinke til alt? I noen tilfelle er det vanskelig eller umulig å få de rette personene til de rette klassene.
Se f.eks. på forelesningene som NKS har lagt åpent ut, eller se på Khan Academy. De peker framover mot en tid da elever/studenter/lærere vil ha muligheter for å by på et mangfold av ressurser. Det NKS og Khan Academy ikke gir, i alle fall ikke gratis, er individuell veiledning for det er det som koster. Å produsere og pøse ut videoer er ikke det vanskeligste eller dyreste.
Uansett, jeg kunne gjerne tenke meg at elever i vgs. tok et fag eller to på nett. Det er en unik læringserfaring som i seg selv er verdifull, men det er ingen ting i dagens systemet som stimulerer eller belønner et mer hybrid skolesystem. Skolene vil holde på de fysiske elevene, det er det som gir dem ressurser og eksistensberettigelse.
Mange elever tror så fysisk tilstedeværelse er nok. Sitter de på pulten, så bør skole, lærer og foreldre være fornøyde. Det er ikke fullst så farlig hva de faktisk gjør. Når jeg observerer tidsbruken i vgs, får jeg ofte en følelse av for flertallet av elevene, brukes deprimerende lite tid på læring. Det er ufattelig mye tid som vases vekk på tull og tøys. Hvis man lurer på hva man faktisk bruker (nett-)tiden på, kan man opprette en konto på Rescuetime.com. En kan der få installert en aplikasjon som logger og analyserer nettaktiviteten, og det kan være et godt utgangspunkt for å diskutere tidsbruk og fokus med elever.
Når man er nettstudent, blir man raskt klar over at det er hvordan man planlegger og gjennomfører som faktisk er det viktige. Den fysiske tilstedeværelsen er det ingen som er spesielt opptatt av. Det er heller ingen som kjefter hvis man er på Facebook, men så innser mange om enn ikke alle nettstudenter, at struktur, en resultatorientert innstilling og jobben som må gjøres ikke tillater endeløse avbrytelser for å chatte eller oppdatere statusen på FB. En innser forhåpentligvis før det er for seint at man må fokusere på mål, fokusere på å finne fram til måter å jobbe på som fungerer og at en må lete etter måter å jobbe rasjonelt og effektivt. Denne innsikten er en av grunnene til at jeg mener at vi bør bli mer hybride i vgs.
lørdag, mars 26, 2011
torsdag, mars 24, 2011
Hitler får ikke billett til Askerrevyen
Jeg har sett diverse "forbedringer" av en sentral bunkersscene i filmen "Der Untergang". En av de norske utgavene handler om Hitler som ikke har fått billett til Askerrevyen. Absolutt severdig.
tirsdag, mars 22, 2011
Krigsdiktning
Jeg har laget to presentasjoner der jeg i ganske stor grad bruker mediesitater. Poenget er å gi elevene et bilde av og en forståelse for diktningen under og rett etter krigen. Jeg har stort sett dumpet slike "minifilmer" i Dropboxen min, men det blir ofte klatt med avspillingen (filene blir også lett ganske store). Derfor har jeg gått til det lille skritt å betale Vimeo, et nettsted for publisering av video, ca 350 kroner, for i realiteten å publisere det jeg måtte ønske av video hos dem. Betalingen er for ett år. Resultatet av noen timers arbeid finner dere nedenfor. Jeg har først laget en forelesning i Keynote ("Powerpoint") - den er så redigert i Screenflow.
Del 1
Krigsdiktning del 1 (Leif Harboe) av Leif Harboe on Vimeo.
Del 2
Krigsdiktning del 2 av Leif Harboe on Vimeo.
Del 1
Krigsdiktning del 1 (Leif Harboe) av Leif Harboe on Vimeo.
Del 2
Krigsdiktning del 2 av Leif Harboe on Vimeo.
tirsdag, mars 15, 2011
Privatister og fordypningsemne
(Kryssposta fra elev-/privatistbloggen min - jeg skal selv ha rundt 20 privatister opp i muntlig om drøye et par måneder, og det med fordypningsemne er alltid noe som dukker opp som en "overraskelse" på noen privatister). Derfor denne kjapt skrevne teksten nedenfor som sikkert kan være nyttig for noen privatister.
I siste økt i dag hadde jeg forøvrig en vikarøkt, og 15 minutter av økta brukte jeg på å gi elevene kræsjkurs i salsa - lurer på hvilket kompetansemål i læreplanen jeg klarer å hekte det på? Men det var veldig gøy før alvoret startet med ideologikritiske og feministiske lesemåter (Kapittel 7 i Spenn 2).Men så over til dagens oppsummering retta mot privatister om fordypningsemne.
-----------
Det jeg skriver her er mest retta mot privatister, du som er elev får jo informasjon av faglæreren din, og det vil være ulike ordninger i praksis selv om læreplanmålet er det samme. Eksempelvis får mine elever 15 minutter på å presentere fordypningsemnet sitt, mens vi bruker kanskje 6-8 minutter når jeg eksaminerer privatister. Grunnen til det er av vi har litt under en halv time på å skaffe oss et bredest mulig bilde av privatistens kompetanse og oversikt over norskfaget.
Og - men hva er fordypningsemnet? Jeg viser først til læreplanen:
Du skal kunne:
gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne.
En skal altså som privatist kunne fortelle hva en har fordypet seg i, det er ikke noe krav om at en har skrevet en lengre tekst, men en må overbevise sensor om at en har funnet fram til et norskfaglig emne og jobbet seriøst og skikkelig med dette.
Når du melder deg opp, vil eksamensskolen som regel (alltid varianter her), forlange at du sender en pensumliste eller en "leseliste" der også fordypningsemnet er oppført. Hvis sensor spør deg om ditt fordypningsemnet, og du ikke kan redegjøre for det, risikerer du at sensorer noterer at du er blank på det kompetansemålet. Det er jo en dårlig start.
Hva kreves? Er det nok å ha lest tre krimbøker av Gunnar Staalesen og presentert handlingen i disse? Ja, det er kanskje nok hvis en er fornøyd med en 3'er. Skal en ha en god karakter, må en gjøre noe mer ut av det. En bør som regel trekke inn noe teori utover det som står i læreboka.
Noe som mange av mine elever har tatt er såkalte adaptasjonsoppgaver. De ser på en roman som har blitt gjort om til film, og så diskuterer de likheter og ulikheter, og de trekker gjerne inn begrepene historie og diskurs, noe jeg har skrevet om her. Jeg har hatt elever som har analysert musikkvideoer, og det er jo flott hvis det er musikkvideoer av artister en har et spesielt forhold til. I år har jeg som tidligere år hatt elever som har tatt for seg barnebøker, og det fungerte godt å ta barnebøker skrevet på ulike tider. Her bør en trekke inn teori om sjangeren barnelitteratur og også se på barnebokas historie.
En elev så på biografi og selvframstilling i Karl Ove Knausgårds roman Min kamp 1 og sammenliknet dette med selvframstilling i Facebook. Også det ble en artig og interessant oppgave som eleven hadde lagt mye arbeid ned i.
Jeg har tidligere tipset om biblioteksvar.no, og da en elev valgte reisefortellinger som sitt emne, fant vi gode forslag på denne siden (let i arkivet!). Er man glad i lese romaner, er det selvsagt ikke noe i veien for å velge en "litterær oppgave" der en gjerne leser tre bøker og sammenlikner disse. Dette kan da være bøker i samme sjanger, av samme forfatter eller om samme tema. Eksempelvis var det flere elever som ønsket om å jobbe med bøker som handlet om alvorlig sykdom. De leste da gjerne Regine Stokkes dagbok (som bygger på hennes blogg) og Idas dans pluss en til jeg ikke husker.
Litt om framføring. Som privatist vil en ha begrenset tid som nevnt ovenfor, og en må da ikke bruke tid på detaljerte handlingsreferat, en må bruke tida på å gjøre rede for hva man har oppdaget, tenkt og reflektert. Vis gjerne til teori og hvor du har funnet teorien. Hvis du har et litterært fordypningsemne, ta gjerne med bøkene, og lag gjerne noen tekstutdrag som du kopierer opp og gir til sensor og eksaminator som du kommenterer.
Som sensor/eksaminator gleder jeg meg over godt forberedte privatister, og synes det er kjekt å dele ut gode karakter. Men de må gjøre seg fortjent. Ikke forsøk deg på å "låne" andres fordypningsemne. Hvis jeg får mistanke om dette, vil jeg stille spørsmål for å avdekke om det er ditt eller andres fordypningsemne.
Eksamensskoler har ulik praksis når det gjelder avvikling av muntlig eksamen. Ta kontakt med din skole, og hør hvordan norskeksamen foregår. Spør om hvor lang tid du vil få til å presentere fordypningsemnet ditt og planlegg ut i fra det.
I siste økt i dag hadde jeg forøvrig en vikarøkt, og 15 minutter av økta brukte jeg på å gi elevene kræsjkurs i salsa - lurer på hvilket kompetansemål i læreplanen jeg klarer å hekte det på? Men det var veldig gøy før alvoret startet med ideologikritiske og feministiske lesemåter (Kapittel 7 i Spenn 2).Men så over til dagens oppsummering retta mot privatister om fordypningsemne.
-----------
Det jeg skriver her er mest retta mot privatister, du som er elev får jo informasjon av faglæreren din, og det vil være ulike ordninger i praksis selv om læreplanmålet er det samme. Eksempelvis får mine elever 15 minutter på å presentere fordypningsemnet sitt, mens vi bruker kanskje 6-8 minutter når jeg eksaminerer privatister. Grunnen til det er av vi har litt under en halv time på å skaffe oss et bredest mulig bilde av privatistens kompetanse og oversikt over norskfaget.
Og - men hva er fordypningsemnet? Jeg viser først til læreplanen:
Du skal kunne:
gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne.
En skal altså som privatist kunne fortelle hva en har fordypet seg i, det er ikke noe krav om at en har skrevet en lengre tekst, men en må overbevise sensor om at en har funnet fram til et norskfaglig emne og jobbet seriøst og skikkelig med dette.
Når du melder deg opp, vil eksamensskolen som regel (alltid varianter her), forlange at du sender en pensumliste eller en "leseliste" der også fordypningsemnet er oppført. Hvis sensor spør deg om ditt fordypningsemnet, og du ikke kan redegjøre for det, risikerer du at sensorer noterer at du er blank på det kompetansemålet. Det er jo en dårlig start.
Hva kreves? Er det nok å ha lest tre krimbøker av Gunnar Staalesen og presentert handlingen i disse? Ja, det er kanskje nok hvis en er fornøyd med en 3'er. Skal en ha en god karakter, må en gjøre noe mer ut av det. En bør som regel trekke inn noe teori utover det som står i læreboka.
Noe som mange av mine elever har tatt er såkalte adaptasjonsoppgaver. De ser på en roman som har blitt gjort om til film, og så diskuterer de likheter og ulikheter, og de trekker gjerne inn begrepene historie og diskurs, noe jeg har skrevet om her. Jeg har hatt elever som har analysert musikkvideoer, og det er jo flott hvis det er musikkvideoer av artister en har et spesielt forhold til. I år har jeg som tidligere år hatt elever som har tatt for seg barnebøker, og det fungerte godt å ta barnebøker skrevet på ulike tider. Her bør en trekke inn teori om sjangeren barnelitteratur og også se på barnebokas historie.
En elev så på biografi og selvframstilling i Karl Ove Knausgårds roman Min kamp 1 og sammenliknet dette med selvframstilling i Facebook. Også det ble en artig og interessant oppgave som eleven hadde lagt mye arbeid ned i.
Jeg har tidligere tipset om biblioteksvar.no, og da en elev valgte reisefortellinger som sitt emne, fant vi gode forslag på denne siden (let i arkivet!). Er man glad i lese romaner, er det selvsagt ikke noe i veien for å velge en "litterær oppgave" der en gjerne leser tre bøker og sammenlikner disse. Dette kan da være bøker i samme sjanger, av samme forfatter eller om samme tema. Eksempelvis var det flere elever som ønsket om å jobbe med bøker som handlet om alvorlig sykdom. De leste da gjerne Regine Stokkes dagbok (som bygger på hennes blogg) og Idas dans pluss en til jeg ikke husker.
Litt om framføring. Som privatist vil en ha begrenset tid som nevnt ovenfor, og en må da ikke bruke tid på detaljerte handlingsreferat, en må bruke tida på å gjøre rede for hva man har oppdaget, tenkt og reflektert. Vis gjerne til teori og hvor du har funnet teorien. Hvis du har et litterært fordypningsemne, ta gjerne med bøkene, og lag gjerne noen tekstutdrag som du kopierer opp og gir til sensor og eksaminator som du kommenterer.
Som sensor/eksaminator gleder jeg meg over godt forberedte privatister, og synes det er kjekt å dele ut gode karakter. Men de må gjøre seg fortjent. Ikke forsøk deg på å "låne" andres fordypningsemne. Hvis jeg får mistanke om dette, vil jeg stille spørsmål for å avdekke om det er ditt eller andres fordypningsemne.
Eksamensskoler har ulik praksis når det gjelder avvikling av muntlig eksamen. Ta kontakt med din skole, og hør hvordan norskeksamen foregår. Spør om hvor lang tid du vil få til å presentere fordypningsemnet ditt og planlegg ut i fra det.
søndag, mars 13, 2011
Om brannslukking og langsiktige mål.
Noe av det som gjør at jeg trives med å være lærer i videregående skole, er at jeg "eier" mye av tida mi. Ca en tredjedel av tida er jeg i klasserommet med elevene, og min opplevelse er at jeg faktisk i motsetning til da jeg var avdelingsleder, kan styre store deler av dagen min. Det blir likevel arbeid nok, og det er både tidlige morgen- og seine kveldsskift, og stort sett alltid litt jobbing i helgene og. Men jeg må faktisk planlegge selv, jeg har ingen sjef som forteller meg hva jeg til en hver tid må gjøre. Og det synes jeg er flott.
Noe av det jeg lærte (og måtte lære) da jeg var avdelingsleder, var å skille mellom langsiktige og kortsiktige mål (les "brannslukking"). Det er imidlertid fullt mulig å kun forholde seg til kortsiktige mål, den neste timen, den neste dagen, stilbunken som ligger og venter. En kan løpe rundt og alltid ha det travelt. Hvis man ikke forholder seg bevisst til langsiktige mål, vil faglig utvikling og etterutdanning bli skadelidende. Det er ikke bra for å si det mildt for oss i kunnskapsbransjen.
Etterhvert som en lærer begynner å få rutine (selv mener jeg at jeg brukte 7 år på det), vil det være mulig å gradvis klare å flytte fokuset fra det kortsiktige til det langsiktige. En fersk lærer vil kanskje bruke mer enn 95% av oppmerksomheten på dagen i dag og dagen i morgen. Etterhvert som jobben begynner å bli en del av ryggmargsrefleksene, og jeg får oversikt over fag og læreplaner, kan jeg flytte fokuset på det mer langsiktige, eventuelt at jeg kan ta hyppige og lange kaffepauser.
Alle uker ser ikke akkurat slik ut som jeg viser ovenfor, og det er også visse svakheter ved planen jeg viser. Det er lite fellestid, og det blir derfor kamp om dette knapphetsgodet. Jeg er ikke for møter for møtenes skyld, Men vi trenger møter på ulike nivåer, men det er mange lærere som har opptil både 3 og 4 fag, så det å finne møtepunkter som ikke kolliderer er vanskelig, og det forhindrer en mer systematisk samkjøring og deling. Det at jeg ikke har 2-3-4 fag gjør at jeg på min side kan effektivisere forberedelsesarbeidet.
Det er imidlertid ikke poenget med dette innlegget. Poenget er at vi bruker tid på det langsiktige arbeidet. I ledelseslitteraturen kan man av og til lese om 80/20-prinsippet, som går ut på at vi bruker 80 % av tida på det som står for 20% av verdiskapingen. Nå kan ikke dette overføres direkte her, men formelen 80/20- synes jeg er interessant i hvordan man ideelt sett bør fordele innsatsen på det kortsiktige og langsiktige. Sett systematisk av tid til det mer langsiktige arbeidet, til lesing av faglitteratur, til forbedring av faglige opplegg, til blogging, til evaluering, og til ting som forhåpentligvis gjør at undervisningen blir bedre - på litt lengre sikt. Det gir også en egen tilfredstillelse, at jeg utvikler meg i jobben min, at jeg lærer. Jeg er overbevist om at lærere som ikke lærer, som ikke er i utvikling, blir frustrerte. Jeg tror at det å lære er et grunnleggende behov.
Til dette vil jeg gjerne ha skjermet tid. Som det framgår på planen, så synes jeg for min del at onsdag formiddag egner seg til dette. For meg vil skjermet tid si at jeg jobber hjemme.
Hvor mye av tida vår bruker vi på brannslukking? 70-80-90-100% Hvor mye av tida bruker vi på det langsiktige? 0-10-20-30%?
onsdag, mars 09, 2011
Bilder + webinar om OneNote
Jeg er alltid på jakt etter bilder jeg kan gjenbruke. I en del tilfeller kan jeg bruke Flickr-bilder jeg selv har tatt. Men gjennom Twitter ble jeg gjort oppmerksom på at Nasjonalarkivet nå har en samling Flickr-bilder som er lisensiert på en måte som gjør gjenbruk mulig.
Beskrivelsen som følger bildet ovenfor er:
Beskrivelse: Østkantutstillingen, Bolig og helse I
Fotograf: Nanna Broch (?)
Sted: Oslo
Tid: våren 1932
Arkivreferanse: RIKSARKIVET - PA680_14_1
Tekst: "For skolens vedkommende virker selve boligmangelen så vel som de usle, solløse trange hull som skal tjene som hjem, i høy grad hemmende på skolens oppgave og mål. Barna kan under slike forhold selvsagt ikke få gjort hjemmearbeidet som det skulle gjøres, og søvnen kan i slike hjem ikke gi den styrke og hvile barna trenger for overhodet å kunne arbeide og trives."
Ellers tipser jeg om "webinar" - nettbasert seminar om OneNote 18. mars · 08:00 - 09:00, send epost til evabra@online.no for å få lenke til webinaret. Jeg håper OneNote kommer for Mac, så foreløpig bruker jeg personlig andre tjenester, men jeg hører mye skryt av organsierings- og noteringsverktøyet.
torsdag, mars 03, 2011
Fordypningsemnene snart unnagjort
I dag satt jeg fire økter og hørte på elever presentere sine fordypningsemner. De hadde en tidsramme på 15 minutter - så hadde jeg lagt opp til en liten runde med spørsmål. Jeg skal innrømme at jeg på slutten av dagen begynte å gå ganske tom for de gode spørsmålene.
Uansett - Vg3 har to store muntlige vurderinger - denne og en i mai måned. Norsk muntlig skal bare være muntlig og det tar mye tid. Det kan jo være et poeng å se om man kan legge inn en sammensatt tekst (som både er skriftlig og muntlig), men det blir i så fall vurdering nr 3. For å bli ferdig og for å fange inn dem som har blitt sjuke eller ikke møtt av andre grunner, har jeg kjørt framføringer i fritimer og etter skoletid. Ganske hektisk med andre ord.
Men hva er resultatet? En del elever tar snarveier, misbruker timer vi setter av til dette arbeidet, og det er irriterende og skuffende. Men det er faktisk en del elever som får mye ut av dette, og det synes jeg vises når de presenterer resultatet. Jeg synes jeg har blitt bedre på å veilede, og at jeg har blitt flinkere til å presisere og poengtere. I år har det vært en STOR overvekt av elever som har tatt adaptasjon, og det er relativt lite litteratur å vise til, og det er jo her en utfordring å skille mellom det som er midt på treet og det som er over middels. Jeg har laget et lite notat om dette som selvsagt kan og bør bli bedre.
Mange brukte Camtasias prøveversjon til å lage filmklipp som de innkapslet i presentasjonene. Det fungerte kjempebra. Uansett - fordypningsemnet er en krevende øvelse for norsklæreren, men noen presentasjoner blir skikkelige kjekke å høre på. Jeg hadde blant annet ei jente i dag som med utgangspunkt i Hans Jægers bohembud om å skrive sitt liv snakket om selvframstilling i Knausgårds Min kamp og Facebook på en spennende og morsom måte. Hvorfor er det krevende med fordypningsemne? Jo, blant annet fordi det handler om å differensiere og motivere, å dra i gang, å peke på ressurser, å hjelpe dem til å finne temaer som de kan få noe ut av osv. Jeg har noen gamere i den ene 3. klassen, og en av dem hadde en flott presentasjon der han gjorde rede for World of warcraft sett i forhold til aktantmodellen og folkeeventyr.
På oppfordring fra noen elever hadde jeg en gjennomgang ca midtveis i arbeidet som jeg egentlig synes ble ganske ok og klargjørende for meg og dem, og jeg har laget en liten "film" på 18 minutter der jeg tar opp det selvfølgelige og ikke fullt så selvfølgelige. Se gjerne på den.
I fordypningsemnet handler det ofte om å finne, velge ut og anvende ulike former for sekundærmateriale. Her har vi et problem når 200 elever omtrent samtidig går løs på skolebiblioteket. Det er noen bøker som da raskt blir lånt ut og blir utilgjengelige for de som kommer etter. Det jeg gjør nå er at velger ut og skanner utvalgte kapitler fra bøker som jeg vet vil være til hjelp. Så vidt jeg forstår kan jeg kopiere/skanne inntil 15% i henhold til Kopinor. Det å ha disse tekstene på lur, er veldig nyttig. Å ha en skanner tilgjengelig er med andre ord veldig ok.
Ellers har jeg kommet gjennom nåløyet og skal sensurerer NOR1212 (norsk sidemål for innvidde) også til våren, god lærdom og en ok slant i feriekassa. Kikk gjerne innom elevbloggen også - håper det blir såpass trafikk at det er noe vits i å putte ting der.
Ellers er det vinterferie i Rogaland nå! Deilig.
Uansett - Vg3 har to store muntlige vurderinger - denne og en i mai måned. Norsk muntlig skal bare være muntlig og det tar mye tid. Det kan jo være et poeng å se om man kan legge inn en sammensatt tekst (som både er skriftlig og muntlig), men det blir i så fall vurdering nr 3. For å bli ferdig og for å fange inn dem som har blitt sjuke eller ikke møtt av andre grunner, har jeg kjørt framføringer i fritimer og etter skoletid. Ganske hektisk med andre ord.
Men hva er resultatet? En del elever tar snarveier, misbruker timer vi setter av til dette arbeidet, og det er irriterende og skuffende. Men det er faktisk en del elever som får mye ut av dette, og det synes jeg vises når de presenterer resultatet. Jeg synes jeg har blitt bedre på å veilede, og at jeg har blitt flinkere til å presisere og poengtere. I år har det vært en STOR overvekt av elever som har tatt adaptasjon, og det er relativt lite litteratur å vise til, og det er jo her en utfordring å skille mellom det som er midt på treet og det som er over middels. Jeg har laget et lite notat om dette som selvsagt kan og bør bli bedre.
Mange brukte Camtasias prøveversjon til å lage filmklipp som de innkapslet i presentasjonene. Det fungerte kjempebra. Uansett - fordypningsemnet er en krevende øvelse for norsklæreren, men noen presentasjoner blir skikkelige kjekke å høre på. Jeg hadde blant annet ei jente i dag som med utgangspunkt i Hans Jægers bohembud om å skrive sitt liv snakket om selvframstilling i Knausgårds Min kamp og Facebook på en spennende og morsom måte. Hvorfor er det krevende med fordypningsemne? Jo, blant annet fordi det handler om å differensiere og motivere, å dra i gang, å peke på ressurser, å hjelpe dem til å finne temaer som de kan få noe ut av osv. Jeg har noen gamere i den ene 3. klassen, og en av dem hadde en flott presentasjon der han gjorde rede for World of warcraft sett i forhold til aktantmodellen og folkeeventyr.
På oppfordring fra noen elever hadde jeg en gjennomgang ca midtveis i arbeidet som jeg egentlig synes ble ganske ok og klargjørende for meg og dem, og jeg har laget en liten "film" på 18 minutter der jeg tar opp det selvfølgelige og ikke fullt så selvfølgelige. Se gjerne på den.
I fordypningsemnet handler det ofte om å finne, velge ut og anvende ulike former for sekundærmateriale. Her har vi et problem når 200 elever omtrent samtidig går løs på skolebiblioteket. Det er noen bøker som da raskt blir lånt ut og blir utilgjengelige for de som kommer etter. Det jeg gjør nå er at velger ut og skanner utvalgte kapitler fra bøker som jeg vet vil være til hjelp. Så vidt jeg forstår kan jeg kopiere/skanne inntil 15% i henhold til Kopinor. Det å ha disse tekstene på lur, er veldig nyttig. Å ha en skanner tilgjengelig er med andre ord veldig ok.
Ellers har jeg kommet gjennom nåløyet og skal sensurerer NOR1212 (norsk sidemål for innvidde) også til våren, god lærdom og en ok slant i feriekassa. Kikk gjerne innom elevbloggen også - håper det blir såpass trafikk at det er noe vits i å putte ting der.
Ellers er det vinterferie i Rogaland nå! Deilig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)