Retterutiner - fokus og effektivitet.

Hva gjør vi med rettebøren? Her er noen av mine rutiner:

a. Jeg lager et notat eller oppgaveforslag til de mest populære oppgavene. Er det oppgaver som vi har hatt tidligere, har jeg forhåpentligvis et notat liggende i mine Google dokumenter (jeg er for gjenbruk av oppgaver!, og jeg vil gjerne at en til vanlig gir maks 3 ulike oppgaver). Kanskje jeg har en modellstil skrevet av elever, og kanskje jeg har en generell kommentar til oppgavetypene liggende som jeg kan forbedre og gjenbruke. Jeg tar gjerne og deler notatene med kollegene. Poenget er at jeg lager en tekst som viser hvordan de kan bli bedre, som peker framover. Jeg har ikke tid eller ork til å skrive en slik tekst på nytt for hver elev!

b. Så går vi til verket.

c. Jeg tenker fem og fem oppgaver. På dager med mye undervisning er jeg veldig fornøyd hvis jeg klarer å rette 5 oppgaver eller noen i det hele tatt.  Jeg forsøker å rette 5 oppgaver på en effektiv og rasjonell måte uten avsporinger, så tar jeg en liten pause (en belønning?, hente kaffe, sette på en vaskemaskin, men så er det tilbake til nye 5). Så har jeg dager hvor jeg har god tid hvor jeg kanskje kan klare 10 eller flere, men ofte som f.eks.  idag må jeg sette av tid lørdag og kanskje søndag (litt med tanke på å gå i vinterferie i uke 10 uten rettearbeid). Med voksne barn kan jeg innrette tida omtrent som det passer meg. Jeg foretrekker å jobbe tidlig om morgenen eller formiddagen framfor å jobbe seint på kvelden. Da vil jeg heller gå en tur eller danse tango. Poenget er å ha et jevnt driv, ikke utsette, men å gå igang med en gang oppgavene som  ligger i læringsplattformen. Jeg har gjerne klasser som har prøve på samme dag. Det vil si at jeg gjerne får inn 50-60 oppgaver i slengen! De kommer jevnt og trutt!Samtidig foretrekker jeg to norskklasser på samme trinn med tanke på rasjonalisere og fokusere enn å spre meg på flere trinn og fag. Jeg synes jeg nå har god oversikt over norsk på Vg2 og Vg3 og påbygg etter flere år med nettopp undervisning i de klassene. Jeg vil gjerne spesialisere meg ytterlige på det.

d. Jeg retter helst hjemme - jeg ber gjerne avdelingsleder om lov til å jobbe hjemme hvis jeg ikke har  undervisning i kjernetida (som hos oss er fra 0930-1330) - og hvis det er ikke er noe spesielt som skjer, får jeg lov til det. Jeg synes det er viktig at skolen praktiserer kjernetid med fornuft med tanke på hvor tilgjengelig jeg som lærer har blitt med mobil og læringsplattform.  For mye småprat og surr på kontoret er veldig avsporende, og ødelegger for konsentrert og fokusert jobbing. Det er altfor mye aksept for forstyrrelser. Jeg så forøvrig en produktivitetsekspert som uttalte at han sjekket mail to ganger om dagen, kl 12 og klokka 16. Vi har fått en uvane at alt skal sjekkes hele tida. Må det være slik?

e. Men så er vi i gang. Jeg åpner its learning i høyre skjerm (ja - to skjermer er fantastisk når man retter). På den skjermen har jeg også en fane oppe med Google dokumenter med oppgavekommentarene jeg har tenkt å gjenbruke/tilpasse.  I tillegg har jeg en tredje fane med den digitale ordboka som jeg synes jeg har brukt de siste åra.

Så har jeg Word på venstre skjerm. Ettersom jeg har vært med å "innføre" Markin til Norge, er det litt falitterklæring at jeg til vanlig ikke bruker det flotte programmet, men jeg bruker altså Mac. (Ja, jeg vet det under visse forutsetninger går an å kjøre Windowsprogrammer på Mac). Jeg blåser opp dokumentet til 150%. Da har jeg på skjermen plass til to A4-sider.
f. Så setter jeg på stoppeklokka  på telefonen - den bjeffer når jeg har brukt 12 minutter - så vet jeg hvordan jeg ligger an tidsmessig. Det kan være en ide å holde en viss oversikt over tidsbruken. Kanskje jeg er så trøtt, at jeg egentlig heller burde sett tv og strøket skjorter? Kaffekoppen er forøvrig en trofast følgesvenn i rettearbeidet. Hva skulle jeg gjort uten?

g. Gmail, Twitter og Facebook er lukket mens jeg jobber - jeg vil jo bli ferdig! Så gøy er det ikke å rette. Det er andre interessante prosjekter som ligger og venter. Står jeg tidlig opp lørdag morgen og ikke lar meg distrahere, er jeg ferdig så tidlig at jeg rekker lørdagshandling, litt hagearbeid, en runde golf  eller noe annet kjekt.

h. Så er målet å ha fullt fokus - gjerne med noe passende musikk i bakgrunnen  - Jeg bruker mellom 10 og 15 minutter på hver tekst hvis jeg er skjerpa. Jeg aktiverer korrekturverktøyet i Word, jeg bruker mye markørfarge, og jeg gjenbruker og tilpasser standardtekster og lenker. De fleste av mine elever skriver mindre enn to sider på en skolestil. I og med at jeg da kan se hele teksten, går det fort å lese gjennom og få et overblikk. Så kan det være at jeg finner fram gulfargen og markerer ting i teksten som jeg noen ganger, men ikke alltid kommenterer. Alt dette går ganske fort. Så går jeg tilbake til teksten og kommenterer i teksten og etter teksten.
Det at jeg leser mye, selv er aktiv skribent og har et bevisst forhold til språk, gjør at jeg ganske raskt kan gå inn i teksten og komme med innspill og forslag. Man må være språklig sikker i dette faget selv om jeg også (som sikkert man kan finne eksempler på i bloggen), kan gjøre feil.

i. Kommentarfilen lagres og lastes opp i Its learning. Jeg går videre, og gjentar prosedyren med stoppeklokke (med nedtelling osv.)

j. I og med at jeg gjerne får inn to bunker samtidig, klarer jeg ofte ikke å rette i løpet av én uke, som jeg gjerne ønsker. Men det er i utgangspunktet det jeg gjerne vil. De skal få tilbake teksten mens den fortsatt er nogenlunde fersk.

Hva er dine retterutiner? Noen lærere bruker svært mye tid på rettearbeid. For mye? Er det rutiner som ikke er rasjonelle? Kan en gå ned på tidsbruken ved å skaffe skjerm nummer 2? Er det andre ting som kunne gi en bedre arbeidsflyt?

Så får jeg også skyte til - dette er ikke et "tenke nytt om norskfaget"-innlegg. Dette handler ikke om kreative og morsomme oppgaver. Det handler om den beinharde virkeligheten  - å ha karaktergrunnlag nok for å sette tre karakterer innforbi det "gamle regimet". Tenke-nytt skal jeg forsøke i andre innlegg. Jeg synes f.eks. Bjørn Helge Græslis innlegg i siste nummer av Norsklæreren er kjempeinspirerende!

Noen datatips, blant annet Google bokmerker

Som Twitterbruker har jeg vært litt frustrert over strømmen av tips om gode sider som folk legger ut. Nå har jeg begynt å bruke et par tjenester som lager en liste over sider man skal sjekke når det passer, på hvilken maskin det måtte passe (også mobiltelefon). Tjenestene heter Instapaper og Read it later. Når jeg f.eks. sjekker Twitter på min iPad, så kan jeg klikke på Read it later. Dvs at da skummer jeg først Twitter, så bruker jeg tid seinere på de mest interessante artiklene.
Alle delicious-brukere har vært bekymret over at eieren, Yahoo, ønsker å kvitte seg med tjenesten, og mange har  rømt det synkende skip, f.eks. ved å importere alle bokmerker og tagger til Diigo.  Nå har Google også gjort det lett å importere til sin bokmerke-tjeneste. Så sjekk den ut! Jeg har ikke blitt helt fortrolig med Diigo som er en slags alt-i-ett-tjeneste. Jeg synes Delicious var ryddig og funksjonell. Jeg har selv import et par tusen bokmerker både til Diigo og Google, og er litt avventende.  Les hva Mashable skriver om Google Bookmarks.

Videoleksjoner

Jeg har laga en del videoleksjoner, og ikke alt er jeg like stolt av, men likevel får jeg av og til tilbakemeldinger om at det har vært til glede for andre lærere og noen ganger, deres elever. Jeg går derfor over "public-mappa" mi i Dropbox, og lager en liten oppdatering.
(Oppdatering, jeg holder på å kopiere over til Vimeo - det gjør det lettere for noen å spille av selv om kvaliteten av og til blir noe dårligere)

• Litt om hvorfor og hvordan jeg bruker blogg,  Jeg kommer også inn på bruk av Google leser. 
• For elever, hvordan bruke bilder i blogg (litt om åndsverklov og litt praktisk)
• Det moderne prosjektet, (Vimeo) litteraturhistorie. Rask gjennomgang med en del medieklipp
• 10 minutter om dialekter
• Om skriftlig eksamen i norsk
• Om Evernote
• Om Google dokumenter
• Om kildebruk
• Om Markin
• Om modernisme
• Om musikkvideo, bruker en video av Eminem som eksempel
• 10 minutter om litteraturen i mellomkrigstiden
• Om nasjonsbygging  (Vimeo)
• Om opplysningstida
• Om presentasjonsverktøy del 1, del 2 og del 3  
• Om retorikk
• 15 minutter om romantikken (Vimeo) 
• 10 minutter om Scrapbook
• 15 minutter om språkdebatt og nasjonsbygging på 1800-tallet
• Om Tatt av kvinnen (Erlend Loe) og adaptasjon

Google dokumenter

Jeg har noen år gjort mitt for å promotere Google dokumenter, men jeg er fortsatt ganske overrasket over at mange har som sitt foretrukne tekstbehandlingsverktøy Word eller OpenOffice. I en hver skrivesammenheng
Poenget mitt er egentlig at en bør ulike skriveverktøy med utgangspunkt i ulike situasjoner. Selv bruker jeg huskelappene man har som macbruker i noen situasjoner, de minner og ser ut som Post-it-lapper, jeg bruker Simplenote for handlelister og ting jeg lett vil ha tilgang til gjennom mobiltelefonen, Word for tyngre dokumenter med avansert layout, fotnoter, masse bilder osv. eller når jeg vil ha best mulig rettekontroll, f.eks. på spansk, Evernote når jeg skal kommentere tekst jeg har lagret , og der jeg ønsker å kommentere i teksten. Jeg har dessuten investert i et "forfatter-verktøy", Scrivener, som Arne Olav Nygard for lenge siden tipsa meg om, som jeg skal bruke i større skrive- og bokprosjekter som jeg går i gang med når utover våren/sommeren. Men fremfor alt altså bruker jeg Google dokumenter for tekst jeg skal skrive, gjenbruke, dele og publisere.

Jeg har produsert en 10 minutters video for Nyweb/UiS - denne gang helt uten tale - som viser hvorfor!

Jeg skal innrømme at videoen er litt rufsete i redigeringen. Neste video skal bli mye bedre!

Blogg for elever

Jeg har skrevet snart 600 blogginnlegg, og har vel stort sett bare indirekte hatt elever som målgruppe, men det vil jeg forsøke å endre litt på. Jeg har opprettet en elevblogg der jeg vil forsøke å legge ut stoff for elever. Foreløpig har jeg bare resirkulert noen tekster jeg har skrevet i andre sammenhenger. Så får vi se om elevbloggen har livets rett!

Hva slags tekster jobber vi med i norskfaget? Om tekstsyn og læreplan.

I april/mai skal vi på vår skole ha noe vi kaller for "Trekk en tekst". Vi har tatt på alvor at vi ikke lenger skal sette karakter i muntlig norsk på grunnlag av skriftlige prøver. Dette gjør at karakteren i muntlig norsk (etter 13 år) i stor grad avgjøres av framføring av et muntlig fordypningsemne og av altså "Trekk en tekst". De trekker en tekst, og snakker om form og innhold, sjanger og det vi litt løselig kan kalle for kontekst, for eksempel av man plasserer teksten historisk.
Men hvilke tekster vil det da være naturlig å plassere på lista? Det er ingen grunn til å skjule at vi jobber med ulike tekster på vår skole, og selv om jeg óg vil plassere en del kjente og kjære tekster fra norsk-kanonen på trekk-en-tekst-lista (som f.eks. Welhavens Digtets Ånd, Mauritz Hansens Luren, Bjørnsons Ja vi elsker, Ibsens Folkefiende (eventuelt Vildanden), Jeg ser av Obstfelder, Som i en kinosal av Paal Brekke osv., synes jeg det det er vanskelig å begrunne faglig at tekstutvalget i hovedsak skal være skjønnlitteratur før 2. verdenskrig. En utelater da et hovedområde, sammensatte tekster som reklamer, tegneserier, musikkvideoer, andre type tekster som f.eks. realityprogram, sosiale medier, politiske taler, blogger, Holywooddrama osv osv. Norsk er ikke lenger et litteraturfag i klassisk forstand, og vi har hatt 5-6 år på omstille oss og oppdatere oss rent faglig på endringene i norskfaget blant annet når det gjelder hva slags tekster en skal jobbe med.

(Vg1)

• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
• Kommentar: mange av oss bruker tid på reklame i Vg3, blant annet fordi dette dukker opp i eksamensoppgavene fra tid til annen. Det burde derfor heller ikke være feil å sette en reklame (eventuelt en fjernsynsreklame på lista). Jeg bruker også et par økter på musikkvideo i Vg3 ettersom det er et ypperlig eksempel på tekstadaptasjon. En video jeg forøvrig synes fungerer godt er Cleaning out my closet av Eminem (se her gjerne min kjappe gjennomgang)
  

(Vg2)

• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
• Kommentar: Vg2 oppleves antakelig som et ganske tungt år med mange vanskelige og kjedelige tekster (det at tekstene tildels er "original" gjør det ikke lettere). Hvilke sjangere hentet fra TV, film og Internett finner man så tid til å jobbe med? Her forleden fant jeg på sidene til Film&Kino "filmstudieark" om TV-dramaet (Grey's Anatomy, The West Wing. The Sopranos og True Blood).
  
• Jeg jobber alltid med bloggsjangeren i undervisninga, og vi bruker også tid på Facebook/reality og annen faksjon. Her vil jeg nok en gang reklamere for Tekst 2 null - Nettsamtalenes spillerom (Hoem/Schwebs) for den som trenger etterutdanning i "nettsamtaler". Jeg kan rett og slett ikke forstå at man i norskfaget unnlater å bruke tid på f.eks. Voe, ei 15 årig jente som inntil nylig var en av Norges mest kjente bloggere. Hvor mye tid skal en egentlig bruke på tekstene fra år 1000 til 1870? Jeg har tidligere slått et slag for NRk sin serie "Landeplage" som tar for seg tekster/sanger som har satt spor, programmet analyserer på en morsom måte ulike sanger. En kan gjerne legge opp et par sanger med utgangspunkt i disse programmene, jmf. læreplanmålet: "vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier".

(Vg3)

• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken
• Kommentar: Jeg synes det er en god ide å starte skoleåret i januar med å se på nyttårstalen til statsministeren og eventuelt kongen. Vi diskuterer innholdet, hvorfor vi (mis-)liker talen før jeg så forsøker å pense inn på det retoriske. Mange av klassene har sett Tatt av kvinnen som ligger i fulltekst i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek, og mange elever hos oss har lest hele eller deler av boka med blant annet det formål å se på adaptasjonsprosjektet. (Se en liten nettforelesning om dette her.) En annen tekst i utvidet forstand jeg brukt i et opplegg jeg har kalt "Tekster som provoserer", er Wikileaks video av brutal nedskytning av sivile i Irak og utdrag av Bjørneboe-romanen Uten en tråd. Så er det altså slik jeg har nevnt ikke dumt å jobbe både med reklame og musikkvideo i Vg3. Lise Myhre har adaptert dikt, se f.eks. hennes Nemi-adaptasjon av diktet Eg er sorg og glede av Tor Jonsson.
  

Hva slags tekstsyn har vi? Hva bruker vi mest tid på? Det vi kan best? Det vi liker best? Det lærebøkene fokuserer mest på? Hva skal stå på lista for Trekk-en-tekst i april/mai?

GTD - "Getting things done"

Hva skal til for at vi omsetter de gode intensjonene til handling? Hva skal til at en som skal gå ned i vekt, komme i form eller lære russisk skal nå sitt mål? Jeg har i forrige blogginnlegg kommet med velmente råd til en som ønsker gode resultater i norskfaget, men når jeg snakker med elever så ender det med at "nå skal de satse mer", de skal "ta seg sammen", "følge med bedre i timen", men det blir gjerne til at det begrenser seg til noen skippertak. Gjerne etterfulgt av motløshet og dårlig samvittighet. "Så ble det 2 igjen, jeg kan vel ikke bedre."
Paradoksalt nok gjelder dette mange av mine idrettselever. De er vant til å følge treningsopplegg, de er vant til å føre treningsdagbøker, men det er noen som hjelper dem å strukturere treningsopplegget, en har kanskje delmål som går ut på å måle altfra oksygenopptak, hurtighet, spenst osv. og en er kanskje i en prestasjonsorientert idrettskultur som honorerer og belønner ferdigheter og framgang. Men når det gjelder skole, virker det som om overføringsverdien ikke alltid er så stor.
Hva skal til for å omsette diffuse ambisjoner om å bli bedre i et fag som f.eks. norsk som handler om ganske komplekse ferdigheter? Hvilke verktøy har vi, vi som er kontaktlærere eller faglærere for å hjelpe elever til å nå sine mål, til at de utnytter ressursene de har best mulig?
Jeg tror vi er dårlige på mål og struktur spesielt i norskfaget, og det har delvis med de komplekse og delvis sprikende målene i læreplanen. Det er dessuten mange elever, det er mange aktiviteter og det er mange kompetansemål som jeg alt har nevnt. Så blir det litt av alt, og "one size fits all". Jeg tror jeg lærte en del av å jobbe med norskfaget i NKS, der forsøkte jeg å pakke et fag på over 500 timer inn i 10 studieenheter, og selv om jeg ikke er 100% med resultatet (jeg skal bruke deler av vinterferien på revisjon og forbedringer) handlet det om å lage tydelige læringsstier med tilbakemelding underveis.
Jeg er litt lei av å høre om "late elever", "elever som ikke gidder", "eleversom sitter på Facebook i hele timen" osv. Hvordan kan jeg hjelpe elever som sliter med å komme videre, som vaser vekk tida, som opplagt har et potensiale som ikke kommer til uttrykk? Mange elever kan virke passive og hjelpeløse. De venter på at læreren skal fortelle dem hva de skal gjøre i timen. I andre sammenhenger utenfor klasserommet er de ofte strukturerte og proaktive, men av en eller annen grunn er det andre "regler" i skolen. Hvorfor?

Vi trenger verktøy som gjør at jeg som lærer og coach, kan dele opp arbeid med et kompetansemål i mindre delmål, og gjerne som en del av læringsplattformen som gjør at jeg og eleven kan se hva som er fullført. Jeg skal ta et eksempel fra tyskfaget. Jeg vil at eleven 4 dager i uka skal bruke 15 minutter på å pugge gloser, jeg vil at eleven fire dager i uka skal lese tyske tekster eller se 10 minutter på tysk tv, altså en type repeterende hendelser der jeg som tysklærer ikke behøver å legge inn aktivitetene manuelt. Elevene trenger et system som gir dem oversikt over hva som bør gjøres og med tidsfrister, og der de kan krysse av. Ikke for meg først og fremst - men først og fremst for seg selv. Så er det jo litt deilig å kunne nettopp dét, krysse av. "Så flink jeg var, gjorde jobben!"

Litt om realisme og gjennomførbarhet. Jeg ønsker at flest mulig av læringsressursene elevene skal bruke skal være tilgjengelig på mobiltelefon eller lesebrett (f.eks. iPad). Det gjør det enklere å bruke noen minutter her og noen minutter der på ulike læringsrelaterte aktiviteter. De siste to åra har jeg daglig lest minst én artikkel på nettavisen El País på iPhone eller nå gjerne iPad. El País tar jeg gjerne i senga etter at jeg har skrudd av vekkerklokka (les: mobiltelefonen der jeg også finner den spanske nettavisa). Akkurat nå leser jeg minst ett kapittel hver dag i El conde de Montecristo (Greven av Montecristo). Tilgjengeligheten av disse tekstene som foruten å interesse og fornøye meg, også gjør meg bedre i spansk, gjør at jeg i ledige minutter finner fram tekstene og lese et par sider videre. Jeg bruker Kindle sitt leseverktøy, og det gjør at jeg har den samme teksten på Iphonen, iPaden og to de Macene mine. Kindle lager et bokmerke som synkroniseres slik at systemet hele tiden vet hvor langt i teksten jeg har kommet. Har eleven fagartikkelen, essayet, kronikken eller kåseriet lett tilgjengelig, gjør det at mange vil lese mer, få bedre oversikt og på sikt - få bedre forutsetninger for forstå og selv skrive tekster. Har eleven et mangfold av tekster på nynorsk lett tilgjengelig og videre en forståelse av at det å lese nynorsk er forutsetning for å kunne skrive et brukbart nynorsk, vil en lettere kunne nå det delmålet, hvis en altså har definert "ukentlig lesing av nynorske tekster" som et delmål som et skritt på veien til faglig framgang. Det er lettere å gjøre noe når det ikke krever at jeg på forhånd må planlegge og huske at jeg må ta med den tjukke norskboka som vanligvis ligger trygt innelåst i bokskapet på skolen. Tyskglosene jeg skal øve på, må være tilgjengelig på mobiltelefonen - ikke kreve at jeg har tyskboka med meg osv. Simplenote er eks. på notatverktøy som gjør at jeg kan skrive inn orda jeg skal øve meg på på pc'en for så å finne dem igjen på mobilen hvis jeg har installert Simplenote-appen der. (Jeg bruker gjerne Simplenote som handleliste!). Poenget er at det nytter ikke å definere allverdens delmål hvis de i realiteten er for vanskelige å realisere, feks. fordi læringsressursen er vanskelig tilgjengelig.

I dataverdenen finnes det ulike produktivitetssystemer som vi gjerne kaller for GTD ("Getting things done")- "Things" (for Mac) og "Omnifocus" (Mac/Windows) er eksempler på dette. I Gmail har en en enkel "tasks"-funksjon, og jeg mener også at Outlook (Office) har noe tilsvarende. Det er viktig å ha gode systemer som fungerer også for dem som ikke er hyperglade i utfyllingsbokser og skjemaer som krever mye for å vedlikeholde. De to første verktøyene er også relativt dyre. Men å være elev, student eller lærer er faktisk å måtte håndtere ganske store og komplekse prosjekter der mye skal skje samtidig, og der man vil frustreres over kryssende behov og irriterende deadliner. Hvordan styrke elevenes planleggings - og prosjektlederkompetanse?
Som sagt opplever jeg ofte at elever "vil", men de vet ikke hvordan de skal omsette den gode vilje til handling, de vet ikke hva slags delmål det er lurt å definere. Det trenger de hjelp til av læreren, og jeg ser gjerne for meg at et GTD-system muligens kan være en del av læringsplattformen, men ikke nødvendigvis. Kanskje de gode og enkle systemene alt finnes "utenfor", f.eks. Gmails "Tasks" (Enkelheten er styrken). Det er ikke så mye jeg krever av et GTD-verktøy utover at det må være verkøy som er tilnærmet gratis, videre at de er enkle (slik at selv en 50 år gammel lektor med opprykk som meg selv fikser det), at de kan synkroniseres mellom mobil, pc/Mac og andre dippedutter, og at verktøyet gir en så innlysende mermerverdi at man tar bryet med å omstille seg til en ny måte å jobbe på.
Det bør være slik at jeg som lærer instruerer og hjelper dem å lage strukturer, men de må også selv aktivt sette delmål. Ambisjonene og behovene vil være forskjellige.
Dette er en problematikk jeg utvilsomt vil komme tilbake til.
Bjørnar Tollaksen (@bjornar) som selv bruker Things,

tipser meg på Twitter om billigere alternativer, se: teuxdeux.com, appigo.com/todo/ og putthingsoff.com (+ basecamphq.com)