Retterutiner - fokus og effektivitet.

Hva gjør vi med rettebøren? Her er noen av mine rutiner:

a. Jeg lager et notat eller oppgaveforslag til de mest populære oppgavene. Er det oppgaver som vi har hatt tidligere, har jeg forhåpentligvis et notat liggende i mine Google dokumenter (jeg er for gjenbruk av oppgaver!, og jeg vil gjerne at en til vanlig gir maks 3 ulike oppgaver). Kanskje jeg har en modellstil skrevet av elever, og kanskje jeg har en generell kommentar til oppgavetypene liggende som jeg kan forbedre og gjenbruke. Jeg tar gjerne og deler notatene med kollegene. Poenget er at jeg lager en tekst som viser hvordan de kan bli bedre, som peker framover. Jeg har ikke tid eller ork til å skrive en slik tekst på nytt for hver elev!

b. Så går vi til verket.

c. Jeg tenker fem og fem oppgaver. På dager med mye undervisning er jeg veldig fornøyd hvis jeg klarer å rette 5 oppgaver eller noen i det hele tatt.  Jeg forsøker å rette 5 oppgaver på en effektiv og rasjonell måte uten avsporinger, så tar jeg en liten pause (en belønning?, hente kaffe, sette på en vaskemaskin, men så er det tilbake til nye 5). Så har jeg dager hvor jeg har god tid hvor jeg kanskje kan klare 10 eller flere, men ofte som f.eks.  idag må jeg sette av tid lørdag og kanskje søndag (litt med tanke på å gå i vinterferie i uke 10 uten rettearbeid). Med voksne barn kan jeg innrette tida omtrent som det passer meg. Jeg foretrekker å jobbe tidlig om morgenen eller formiddagen framfor å jobbe seint på kvelden. Da vil jeg heller gå en tur eller danse tango. Poenget er å ha et jevnt driv, ikke utsette, men å gå igang med en gang oppgavene som  ligger i læringsplattformen. Jeg har gjerne klasser som har prøve på samme dag. Det vil si at jeg gjerne får inn 50-60 oppgaver i slengen! De kommer jevnt og trutt!Samtidig foretrekker jeg to norskklasser på samme trinn med tanke på rasjonalisere og fokusere enn å spre meg på flere trinn og fag. Jeg synes jeg nå har god oversikt over norsk på Vg2 og Vg3 og påbygg etter flere år med nettopp undervisning i de klassene. Jeg vil gjerne spesialisere meg ytterlige på det.

d. Jeg retter helst hjemme - jeg ber gjerne avdelingsleder om lov til å jobbe hjemme hvis jeg ikke har  undervisning i kjernetida (som hos oss er fra 0930-1330) - og hvis det er ikke er noe spesielt som skjer, får jeg lov til det. Jeg synes det er viktig at skolen praktiserer kjernetid med fornuft med tanke på hvor tilgjengelig jeg som lærer har blitt med mobil og læringsplattform.  For mye småprat og surr på kontoret er veldig avsporende, og ødelegger for konsentrert og fokusert jobbing. Det er altfor mye aksept for forstyrrelser. Jeg så forøvrig en produktivitetsekspert som uttalte at han sjekket mail to ganger om dagen, kl 12 og klokka 16. Vi har fått en uvane at alt skal sjekkes hele tida. Må det være slik?

e. Men så er vi i gang. Jeg åpner its learning i høyre skjerm (ja - to skjermer er fantastisk når man retter). På den skjermen har jeg også en fane oppe med Google dokumenter med oppgavekommentarene jeg har tenkt å gjenbruke/tilpasse.  I tillegg har jeg en tredje fane med den digitale ordboka som jeg synes jeg har brukt de siste åra.

Så har jeg Word på venstre skjerm. Ettersom jeg har vært med å "innføre" Markin til Norge, er det litt falitterklæring at jeg til vanlig ikke bruker det flotte programmet, men jeg bruker altså Mac. (Ja, jeg vet det under visse forutsetninger går an å kjøre Windowsprogrammer på Mac). Jeg blåser opp dokumentet til 150%. Da har jeg på skjermen plass til to A4-sider.
f. Så setter jeg på stoppeklokka  på telefonen - den bjeffer når jeg har brukt 12 minutter - så vet jeg hvordan jeg ligger an tidsmessig. Det kan være en ide å holde en viss oversikt over tidsbruken. Kanskje jeg er så trøtt, at jeg egentlig heller burde sett tv og strøket skjorter? Kaffekoppen er forøvrig en trofast følgesvenn i rettearbeidet. Hva skulle jeg gjort uten?

g. Gmail, Twitter og Facebook er lukket mens jeg jobber - jeg vil jo bli ferdig! Så gøy er det ikke å rette. Det er andre interessante prosjekter som ligger og venter. Står jeg tidlig opp lørdag morgen og ikke lar meg distrahere, er jeg ferdig så tidlig at jeg rekker lørdagshandling, litt hagearbeid, en runde golf  eller noe annet kjekt.

h. Så er målet å ha fullt fokus - gjerne med noe passende musikk i bakgrunnen  - Jeg bruker mellom 10 og 15 minutter på hver tekst hvis jeg er skjerpa. Jeg aktiverer korrekturverktøyet i Word, jeg bruker mye markørfarge, og jeg gjenbruker og tilpasser standardtekster og lenker. De fleste av mine elever skriver mindre enn to sider på en skolestil. I og med at jeg da kan se hele teksten, går det fort å lese gjennom og få et overblikk. Så kan det være at jeg finner fram gulfargen og markerer ting i teksten som jeg noen ganger, men ikke alltid kommenterer. Alt dette går ganske fort. Så går jeg tilbake til teksten og kommenterer i teksten og etter teksten.
Det at jeg leser mye, selv er aktiv skribent og har et bevisst forhold til språk, gjør at jeg ganske raskt kan gå inn i teksten og komme med innspill og forslag. Man må være språklig sikker i dette faget selv om jeg også (som sikkert man kan finne eksempler på i bloggen), kan gjøre feil.

i. Kommentarfilen lagres og lastes opp i Its learning. Jeg går videre, og gjentar prosedyren med stoppeklokke (med nedtelling osv.)

j. I og med at jeg gjerne får inn to bunker samtidig, klarer jeg ofte ikke å rette i løpet av én uke, som jeg gjerne ønsker. Men det er i utgangspunktet det jeg gjerne vil. De skal få tilbake teksten mens den fortsatt er nogenlunde fersk.

Hva er dine retterutiner? Noen lærere bruker svært mye tid på rettearbeid. For mye? Er det rutiner som ikke er rasjonelle? Kan en gå ned på tidsbruken ved å skaffe skjerm nummer 2? Er det andre ting som kunne gi en bedre arbeidsflyt?

Så får jeg også skyte til - dette er ikke et "tenke nytt om norskfaget"-innlegg. Dette handler ikke om kreative og morsomme oppgaver. Det handler om den beinharde virkeligheten  - å ha karaktergrunnlag nok for å sette tre karakterer innforbi det "gamle regimet". Tenke-nytt skal jeg forsøke i andre innlegg. Jeg synes f.eks. Bjørn Helge Græslis innlegg i siste nummer av Norsklæreren er kjempeinspirerende!