Hva slags tekster jobber vi med i norskfaget? Om tekstsyn og læreplan.

I april/mai skal vi på vår skole ha noe vi kaller for "Trekk en tekst". Vi har tatt på alvor at vi ikke lenger skal sette karakter i muntlig norsk på grunnlag av skriftlige prøver. Dette gjør at karakteren i muntlig norsk (etter 13 år) i stor grad avgjøres av framføring av et muntlig fordypningsemne og av altså "Trekk en tekst". De trekker en tekst, og snakker om form og innhold, sjanger og det vi litt løselig kan kalle for kontekst, for eksempel av man plasserer teksten historisk.
Men hvilke tekster vil det da være naturlig å plassere på lista? Det er ingen grunn til å skjule at vi jobber med ulike tekster på vår skole, og selv om jeg óg vil plassere en del kjente og kjære tekster fra norsk-kanonen på trekk-en-tekst-lista (som f.eks. Welhavens Digtets Ånd, Mauritz Hansens Luren, Bjørnsons Ja vi elsker, Ibsens Folkefiende (eventuelt Vildanden), Jeg ser av Obstfelder, Som i en kinosal av Paal Brekke osv., synes jeg det det er vanskelig å begrunne faglig at tekstutvalget i hovedsak skal være skjønnlitteratur før 2. verdenskrig. En utelater da et hovedområde, sammensatte tekster som reklamer, tegneserier, musikkvideoer, andre type tekster som f.eks. realityprogram, sosiale medier, politiske taler, blogger, Holywooddrama osv osv. Norsk er ikke lenger et litteraturfag i klassisk forstand, og vi har hatt 5-6 år på omstille oss og oppdatere oss rent faglig på endringene i norskfaget blant annet når det gjelder hva slags tekster en skal jobbe med.

(Vg1)

• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
• Kommentar: mange av oss bruker tid på reklame i Vg3, blant annet fordi dette dukker opp i eksamensoppgavene fra tid til annen. Det burde derfor heller ikke være feil å sette en reklame (eventuelt en fjernsynsreklame på lista). Jeg bruker også et par økter på musikkvideo i Vg3 ettersom det er et ypperlig eksempel på tekstadaptasjon. En video jeg forøvrig synes fungerer godt er Cleaning out my closet av Eminem (se her gjerne min kjappe gjennomgang)
  

(Vg2)

• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
• Kommentar: Vg2 oppleves antakelig som et ganske tungt år med mange vanskelige og kjedelige tekster (det at tekstene tildels er "original" gjør det ikke lettere). Hvilke sjangere hentet fra TV, film og Internett finner man så tid til å jobbe med? Her forleden fant jeg på sidene til Film&Kino "filmstudieark" om TV-dramaet (Grey's Anatomy, The West Wing. The Sopranos og True Blood).
  
• Jeg jobber alltid med bloggsjangeren i undervisninga, og vi bruker også tid på Facebook/reality og annen faksjon. Her vil jeg nok en gang reklamere for Tekst 2 null - Nettsamtalenes spillerom (Hoem/Schwebs) for den som trenger etterutdanning i "nettsamtaler". Jeg kan rett og slett ikke forstå at man i norskfaget unnlater å bruke tid på f.eks. Voe, ei 15 årig jente som inntil nylig var en av Norges mest kjente bloggere. Hvor mye tid skal en egentlig bruke på tekstene fra år 1000 til 1870? Jeg har tidligere slått et slag for NRk sin serie "Landeplage" som tar for seg tekster/sanger som har satt spor, programmet analyserer på en morsom måte ulike sanger. En kan gjerne legge opp et par sanger med utgangspunkt i disse programmene, jmf. læreplanmålet: "vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier".

(Vg3)

• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken
• Kommentar: Jeg synes det er en god ide å starte skoleåret i januar med å se på nyttårstalen til statsministeren og eventuelt kongen. Vi diskuterer innholdet, hvorfor vi (mis-)liker talen før jeg så forsøker å pense inn på det retoriske. Mange av klassene har sett Tatt av kvinnen som ligger i fulltekst i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek, og mange elever hos oss har lest hele eller deler av boka med blant annet det formål å se på adaptasjonsprosjektet. (Se en liten nettforelesning om dette her.) En annen tekst i utvidet forstand jeg brukt i et opplegg jeg har kalt "Tekster som provoserer", er Wikileaks video av brutal nedskytning av sivile i Irak og utdrag av Bjørneboe-romanen Uten en tråd. Så er det altså slik jeg har nevnt ikke dumt å jobbe både med reklame og musikkvideo i Vg3. Lise Myhre har adaptert dikt, se f.eks. hennes Nemi-adaptasjon av diktet Eg er sorg og glede av Tor Jonsson.
  

Hva slags tekstsyn har vi? Hva bruker vi mest tid på? Det vi kan best? Det vi liker best? Det lærebøkene fokuserer mest på? Hva skal stå på lista for Trekk-en-tekst i april/mai?