The movie man

En kollega av meg fikk for noen år siden tilnavnet "the movie man" av noen elever, og det var ikke ment som et komplement. De signaliserte at han var veldig glad i å vise film i undervisninga, underforstått, at han var litt lat. Nå skal jeg innrømme at jeg selv også viser en del filmer, men det går gjerne i kortere sekvenser, fra 2-3 minutter til et kvarter. Jeg foretrekker forøvrig å digitalisere filmene/filmsnuttene slik at jeg ikke er avhengig av dvd-plater.
Jeg har nevnt det tidligere, men gjentar det gjerne, min Samsung harddisk-opptaker er flittig i bruk, spesielt etter at jeg oppdaget Viasats History Channel. Jeg bruker også VG's Tv-guide, den ligger på nett, men har man iPhone eller iPad er den svært anvendelig når det gjelder å planlegge hva man bør ta opp. Det hender forøvrig at jeg tar opp fra NRKs nett-tv ved hjelp av Screenflow eller at jeg laster ned youtube-videoer. Det er ulike smarte måter/verktøy for å flytte disse videoene over fra nettet og ned på egen harddisk.
Eksempel på program jeg har tatt opp: flere program om fotografiets historie (laget av BBC), Landeplage, en flott serie som analyserer og forklarer populæriteten til ulike låter, NRKs Filmbonanza (med eksempelvis kortfilmer), program om visuell kunst, et program om Google, diverse program om Svartedauden, renessansen, Gunvor Hofmo, om tankemåter i middelalderen, om 1500-tallet, om 1700-tall og industrialisering, den gamle versjonen av Frankensteinfilmen, flere program om impresjonismen, om kvensk og svenske dialekter, Potemkin, Hamsun-filmen, noen av programmene med , Ut i vår hage, Karsten Alnæs (om norsk (kultur-)historie), filmer om norsk reklamehistorie, Per Sivle osv.osv.
Jeg har læreplanen i norsk i bakhodet når jeg gjør opptak, og programmene jeg har nevnt viser jo bare hvor mangesidig norskfaget har blitt.
Filmene tar plass, og jeg selv om jeg skulle likt å putte det meste i Dropbox, så har kontoen på 50GB sine begrensinger. Jeg svir av dvd'er, og forsøker å ha kopier av opptakene i tilfelle en harddisk skulle ryke.
Mine keynoter (powerpointer) er ganske ordfattige, jeg misliker ordrike lysbildepresentasjoner der elevene sitter og kopierer ned ord for ord. Men de er ganske medierike, og jeg håper at de kan være et utgangspunkt for diskusjon og refleksjon.
Det er generelt lurt å følge med og planlegge opptak. Å bestille opptak fra Av-senteret i Volda er absolutt en mulighet. Jeg bestilte eksempelvis Fortunaserien og Jeppe på bjerget, men prisene er relativt høye. Fortunaserien koster skolen over 900 kroner, og det jeg antar er en filmatisering av en teaterforestilling med Bjarte Hjelmeland, koster oss over 400.

Arbeidsflyt og effektivitet

Akkurat nå sitter jeg og skal rette. Etter siste anskaffelse, en Samsung syncmaster 27'' skjerm, har jeg to store gode arbeidsflater å jobbe på. Jeg retter mye, fordi jeg bare underviser i norsk og fordi jeg i tillegg veileder NKS-kandidater. Derfor er praktisk tilrettelegging viktig slik at det blir en god arbeidsflyt. De siste åra har jeg dessuten jobba med lærebok-/læremiddelutvikling. Store skjermer er da helt uvurderlige.
Jeg vil anta at man på de fleste stasjonære maskiner av en viss kvalitet har utgang til en ekstra skjerm slik jeg har på iMacen min. Da er det ingen grunn til å ikke kjøpe en stor skjerm hvis man har plass på skrivebordet. Når jeg retter, lager presentasjoner, forbereder undervisning er det et stort poeng å ha flere program oppe samtidig ved siden av hverandre slik at jeg slipper å svitsje/alt-tabbe mellom dem. Syncmasteren koster forøvrig 3000 på Elkjøp.

Det er ikke vanlig å snakke om effektivitet i skolen. Hvordan kan jeg jobbe mer effektivt? De fleste vil nok være interessert i se på hvordan en raskere kan gjøre seg ferdig med det tunge, trivielle rettearbeidet. Det er en del banale ting, som f.eks. at en lager gode oppgaver som en kan gjenbruke. I NKS-opplegget kjenner jeg oppgavene veldig godt. Jeg har eksempelsvar jeg kan bruke, jeg har modellstiler til noen av tekstene som jeg distribuerer i forbindelse med veiledning. Gjenbruken gjør at jeg kan respondere raskere og forhåpentligvis med god kvalitet, bedre enn hvis jeg parallelt hele tiden skulle pønske ut nye oppgaver.
Jeg skal ikke klage over utstyret Rogaland fylkeskommune/Bryne vgs har utstyrt meg med bortsett fra at mitt eget private er langt langt bedre. Det gjelder både macbooken jeg hver dag bærer med meg og hjemmemaskinen. Så det er med litt blandede følelser jeg hører at arbeidsgiver vil innskjerpe kjernetid. Jeg liker meg godt på jobb. Men i deler av uka vil jeg jobbe langt mer effektivt ved pulten hjemme. Hovedregelen er at jeg når jeg har hjemmedag begynner arbeidet halv sju om morgenen og holder det gående alt for lenge.
Jeg har tidligere nevnt iPaden, og jeg forsøker å se hvordan den kan tilpasses og forbedre arbeidsflyten. Hva gjør man eksempelvis når man leser Twitter, og blir klar over interessante artikler. Delicious på iPad fungerer foreløpig bare sånn halvveis, men her har jeg kommet over et ganske genialt program som heter Instapaper. Når man leser noe interessant på iPaden eller laptopen som en ønsker å kikke nærmere på, eventuelt lese eller lagre for seinere bruk, så installerer programmet en "Read later" knapp. Instapaper lagrer så teksten lokalt på alle de maskinene jeg har som bruker programmet (iMacen, iPaden og macbooken). Så kan jeg når det passer, lese artikkelen uansett hvilke av maskiner jeg jobber på. Veldig smart! En annen ganske enkelt, men likevel smart program er Simplenote. Jeg kan notere noe på en av maskinene mine, så syncer det mot iPhonen eller de overnevnte maskinene.
Effektivitet gjør at jeg kan bruke mer tid på aktiviteter som genererer ekstra penger eller det kan frigjøre tid som kan brukes på å heve kvaliteten på undervisningsforberedelser.Hvor mange prosent mer effektiv kunne du bli hvis du hadde to skjermer? Hvilke deler av jobben kan jeg standarisere og rasjonalisere? På hvilken måte hjelper digitaliseringen oss med gjenfinning og gjenbruk?
God arbeidsflyt har imidlertid ikke bare med hvordan jeg kan rette kjappere og bedre, det har med hvordan jeg kan frigjøre tid som kan investeres i mitt kontinuerlige etterutdanningsprosjekt. Hvordan ser elevenes arbeidsflyt ut? Det er en annen historie.

Karakterdebatt

Det er synd at mange elever erfarer at de tilsynelatende oppnår brukbare resultater ved å sette inn et støt før prøver og eksamener slik enkelte elever kommenterer på Aftenpostens nettdebatt i forbindelse med et oppslag der en lærer ønsker å sette karakter på innsats. Det er ikke noe nytt med skippertak. Det er en god norsk tradisjon. Som nettstudent de siste 15 åra har jeg opplevd mange ulike varianter. De gode kursene er dem som har "tvunget meg" til å jobbe underveis. Et kurs jeg tok krevde at jeg leverte og fikk godkjent 10 oppgaver før jeg kunne få gå opp til eksamen. I praksis ville det si en oppgave nesten hver uke i det relativt korte semesteret. I vgs kan vi ikke sette slike krav. Betoningen av "sluttkompetanse" kan forstås dithen at alt skal måles i mai. Det som måtte ha skjedd underveis er i da i og for seg uinteressant. Og for noen elever så funker dette. De får sine fire og femmere, og har oppøvd hjernen til å pugge blindt til prøver. Testes de i det sammen stoffet kort tid etterpå, er de tilsynelatende blanke. Og slik kaller vi for læring. Dette systemet bruker samfunnet store penger på. What a waste! Skippertak fungerer særdeles dårlig i fag som matematikk og fremmedspråk der en må jobbe hardt og utholdende - uansett om det er en prøve som lurer rundt hjørnet eller ikke. Det er jo ganske kjipt og ukult da.
Det er jo synd at noen elever synes mine eller andres forsøk på undervisning er så uinteressant eller unyttig at Facebook, nettpoker eller filmseing blir en strategi for å ikke dø av kjedsomhet. Kjedsomhet er forøvrig heller ikke noe nytt. Jeg opplevde reallinjen på Eikeli gymnas på 70-tallet med få unntak som en ørken av kjedsommelighet. Ikke hadde jeg Facebook, men jeg hadde gjerne med en god bok som jeg leste i, mens jeg med jevne mellomrom forsøkte å kaste et våkent og interessert glimt i retning av læreren for å signalisere at joda - skikkelig bra det du kommer med. Det funka greit - jeg fikk mine lite oppsiktsvekkende fire og femmere.
Uansett - karakterer på innsats - ønsker jeg ikke tilbake. Jeg har ikke presise nok måleinstrumenter til å si hvem av mine mange elever som i så fall skulle ha uttelling eller ikke. Det er greit at vi er tydelig på og avgrenser hva som skal karaktersettes og når det skal karaktersettes. Samtidig er jeg på jakt etter måter som gjør at elevene jobber jevnt og trutt - ikke bare før noe få prøver. Her er jeg ikke flink nok.

tekst2null - nettsamtalenes spillerom (bokanbefaling)

Jeg har hatt Jon Hoem og Ture Schwebs bok tekst2null med undertittel Nettsamtalenes spillerom liggende på pulten ganske lenge men har endelig funnet anledning til å studere den i forbindelse med at jeg jobber med digitale tekster med alle tre norskklassene mine. Jeg viser her f.eks. til flg. læreplanmål:

• (eleven skal kunne) analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer
• (eleven skal kunne) analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• (eleven skal kunne) bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere

Jeg bruker blogger, nettaviser, nettbaserte diskusjonsforum m.m. når vi jobber med disse læreplanmålene, men for å gjøre det på en meningsfylt måte trenger jeg et fagspråk på samme måte som jeg gjennom mange års arbeid med mer tradisjonelle litterære tekster har tilegnet meg et språk for å snakke om skjønnlitteratur. Nå har jeg jobbet mye med digitale og sammensatte tekster, men det er stadig mer å lære, og jeg har hatt stor glede av boka til Hoem og Schwebs. Alle norsklærere vil ha nytte av lese denne boka. Anbefales! Kan f.eks.bestilles her.

(Jon Hoem minner meg i en kommentar om bokas nettsted.)

iPad - bare til sofasurfing?

Jeg var definitivt ikke av de første som heiv seg på iPad-bølgen, men da jeg for noen uker siden oppdaget at den var å få på Schipol som jeg passerte på vei hjem fra Bolivia, fant jeg fram Visa-kortet. Den er mer enn et surfe- eller et lesebrett. Jeg viser først en skjermdump fra programmet iAnnotate PDF som Morten Oddvik gjorde meg oppmerksom på. Jeg har ofte vært frustrert når jeg har fått fagartikler som PDF. I forbindelse med spanskstudiet som jeg avslutter i disse dager, har en del av stoffet foreligget som PDF. Jeg skulle gjerne hatt tilgang på iAnnotate tidligere. Som foreløpig konklusjon vil jeg si at iPaden har et mye større potensial som læringsverktøy enn jeg trodde i utgangspunktet. Det er selvfølgelig avhengig av at man er klar over de rette applikasjonene og har et bevisst forhold til læringsstrategier.




Det andre programmet som Morten Oddvik gjorde meg oppmerksom på, har jeg muligens nevnt tidligere, Office² HD. En viktig fordel er at det kommuniserer med Google Docs som er mitt viktigste skriveverktøy i det daglige (se skjermdumpen nedenfor). Jeg har kjøpt et tastatur til iPaden, og venter bare på at Apple slipper neste oppgradering av iPaden slik at jeg på en enkel måte får norske bokstaver (akkurat nå er det litt tungvint), men både det og offisielt salg av iPad i Norge er ventet denne måneden.





Mye handler om spansk disse dager. Jeg forsøker så mye mulig med "total immersion" - dvs at jeg konsekvent forsøker å lese eller høre spansk der det er mulig. Jeg kjøpte med meg en bunke DVD'er da jeg var i Bolivia f.eks. en film som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg var 18. Saturday night fever (hehe). Jeg har rippet den til iPod/iPhone-format ved hjelp av Handbrake. Når jeg ripper dem, velger jeg ofte spansk tale og spanske undertitler. I dette tilfellet lar jeg John Travolta snakke engelsk, men undertitlene lar jeg være spanske. Det er veldig greit å se film på iPad.



Når jeg våkner om morningen, går jeg inn på spanske nettaviser og forsøker å lese en artikkel eller to. ABC har utviklet en applikasjon for iPad som jeg gjerne bruker. På samme måte som jeg venter på en god Aftenposten-applikasjon, venter jeg på at El País skal komme med noe. Men idag kunne jeg konstatere at Barcelona ventet på pavebesøk.



På kjøkkenet har jeg en radio som har mye kjekt, FM, DAB og Internett. Dvs - den kobler seg opp via det trådløse nettet og jeg kan så velge ut i fra ulike kriterier, f.eks. geografiske, radiostasjoner som da også ligger på Internett. Jeg har da plukka ut et par latinamerikanske radiostasjoner som jeg gjerne skrur på når jeg tar ut av oppvaskmaskinen osv. Denne radioen har vært på salg har jeg sett for ca 800 kroner (jeg betalte nesten det dobbelte). Pinell Supersound heter den. Men det var iPad det handlet om. For 6 kroner kjøpte jeg et program som filtrerer fram bolivianske radiostasjoner på iPaden. Totatal immersion? Yes!



Ettersom jeg nå november må skrive et essay (Elija un país hispanoamericano y presente su evolución democrática en el siglo XX.), har jeg hatt glede av to ressurser. Det ene er utdraget av fagbøker som jeg svært ofte finner i Google Books, det andre har vært ebøker i Kindle/iPad-format. Jeg fant 2-3 forholdsvis relevante bøker som jeg kjøpte og lastet ned. Tilgjengelighet er alt!!!. Jeg får en liten utfordring når jeg skal vise til disse bøkene ettersom jeg ikke kan vise til tradisjonelle sidetall, eboka opererer med linjenummer.



Tilgjengelighet er alt ja. Jeg har hatt glede av Gilde og Tines "kokebøker" for iPhone. Igår fant jeg en kokebok som virka mye mer spennende: Matprat som jeg selvfølgelig lasta ned både på iPaden og iPhonene. 1400 oppskrifter. Absolutt noe å ha med seg i butikken eller når man står og skal kokkelere.



En digresjon for de spesielt interesserte. En kan få iPad med WIFI og 3G eller bare med WIFI. Jeg kjøpte WIFI-versjonen, men kjøpte så en "lommeruter" fra Netcom. Med fri databruk kosta den 1500 for ett år. Vi får seg om det var en lur investering.

(Bare innrøm det, fikk du ikke litt lyst på en iPad??)

Sikkerhet! Firesheep m.m.

Jeg ble for få dager siden klar over Firesheep som gjør det lett å "kapre" Facebook og Twitterkontoer, faren oppstår i ukrypterte nett, på flyplasser og nettkafeer osv. Les hva Techcrunch skriver om dette. Dette er ikke sikkert siste ord som er sagt. Jeg har installert https everywhere som tillegg til Firefox-nettleseren min som sørger for å at jeg automatisk velger den krypterte innloggingen til Facebook. Merk at den fungerer på facebook.com, men ikke facebook.no.