Muntlig eksamen - "ny" og "gammel" ordning

Denne våren har jeg hatt 5 privatistpartier etter såkalt gammel ordning, jeg har dessuten hatt egne elever oppe etter foredragsmodellen og jeg har vært sensor på to andre skoler. Jeg har dessuten snakket med kollegaer som har vært ute på andre skoler her i fylket om deres erfaringer.

Ny ordning - "foredragsmodellen".
Først om ordningen som innebærer at eleven får et tema eller en problemstilling som vedkommende så får 48 timer å forberede seg på.
* Aller først, noen elever får 48 timer, andre elever får helgen i tillegg, dvs 96 timer. Tida de får til disposisjon er med andre høyst varierende ettersom man ikke får lov å regne inn helga som del av tida til forberedelser. Merkelig!
* Veiledning, noen elever får utstrakt veiledning av faglærer, andre får ingenting. Noen elever vil oppleve at faglærer ikke er tilstede når trekket til eksamen er kjent ettersom faglæreren denne dagen er sensor på annen skole. Elever som har faglærer tilstede vil dessuten i svært varierende grad få hjelp og veiledning. Noen lærere vil si at når eleven har fått sitt tema/problemstilling, så skal eleven klare seg selv. Andre vil bruke god tid med elevene for å ivareta at elever får best mulig forståelse av oppgaven de skal løse og det som måtte vente dem.
*Omfanget og problemstillinger varierer mye. Noen får en tidsperiode, og får beskjed om å lage en problemstilling relatert til perioden. Noen får en fiks ferdig problemstilling, noen får ett kompetansemål. Dette varierer MYE. Noen ender opp med/trekker smale kompetansemål der en gjerne reproduserer læreboka og der det er vanskelig for faglærer å se av foredraget hva eleven faktisk kan.
*Det vil etterhvert være et bredt tilfang av powerpointer laget av elever og faglærere som elevene kan resirkulere og gjenbruke. Det vil dessuten være et bredt tilfang av ferdige foredrag som elever gjennom sine sosiale nettverk vil ha lett tilgang til. Skulle jeg som elev eller student løse en slik oppgave, vil det selvsagt være nærliggende å finne ut hvordan andre har løst oppgaven, og det er i seg selv ikke galt. Men det vil likevel gjøre vurderingen vanskelig.
*Del to (etter foredraget) er krevende. Noen faglærere/eksaminatorer vil være lite flinke eller lite villige til å utfordre eller teste elevens kunnskap (og jeg får understreke at jeg her snakker generelt). Eleven kan ha avlevert et "flott foredrag", og som sensor må jeg sjekke ut om fagstoffet er elevens eget, om eleven faktisk skjønner hva han/hun har snakket om. Det krever at eksaminator må være litt tøff og krevende. Hvis han/hun ikke er det, må sensor være det.
*Det vil dessuten være slik at oppgavene som elevene får varierer ganske mye. Noen elever får i tillegg til å lage sitt foredrag, beskjed om at de har store områder i læreplanen de må være forberedt på å snakke om. Noen elever får ganske smale områder. Her tror jeg variasjonen er svært stor. For noen områders del har undervisningen vært grundig og omfattende. For andre områder vil en såvidt ha berørt det i undervisninga, og stofftilfanget vil være ganske begrenset! Her vil det være vanskelig for sensor å vurdere hva som er rimelig å forvente når det gjelder elevprestasjonen. Og nok en gang, noen elever får dobbelt så lang tid pga helga.

Gammel ordning.
Jeg har norsklærer så lenge at jeg har vært med på det som noen kalte for nakkeskuddsmodellen. Eleven kom inn, trakk en lapp med et litterært emne, og måtte så på stående fot gjøre rede for dette. Deretter trakk eleven en lapp med et språklig emne. Dette var før.
Modellen som jeg brukte med privatistene var etter følgende lest:
* 30 minutters forberedelsestid med hjelpemidler, eleven får en tekst (kan være et dikt, en novelle, en reklame, et kort leserinnlegg eller liknende) og får så en oppgave knyttet til teksten), videre får eleven et norskfaglig emne som han/hun skal gjøre rede for. I tillegg startet vi eksaminasjonene med at privatisten fikk anledning til å gjøre rede for sitt fordypningsemne.
Denne ordningen synes jeg fungerer greit i forhold til privatister.

Oppsummering.
Jeg synes ordningen med foredragsmodell har en rekke svakheter som jeg har gjort rede for. Den kan være en meget god ordning, men jeg synes likevel slik jeg oppfatter at den praktiseres i Rogaland gir stor grad av ulikhet. Vi har fra fylket fått en skriv der en har forsøkt å formulere hvordan muntlig eksamen skal foregå, men det er såpass diffust formulert at det i praksis er (for) stor grad av variasjon av oppgavetyper og gjennomføring.
Selv om det er ca 11 1/2 måned til neste runde med muntlig, lurer jeg på om den gamle ordningen er bedre hvis en i det hele tatt må ha muntlig eksamen etter at lærerne har satt sine standpunktkarakterer i norsk muntlig. Tida etter påske er nesten bortkastet (?) ettersom en forsøker å kombinere undervisning, russefeiring, en omfattende pakke med "sluttkompetanseprøver", sentralgitt eksamen og så til slutt, muntlig eksamen. Jeg synes det er så mange varianter av gjennomføring av muntlig eksamen at den knapt kan sies å være et korrektiv til standpunktkarakteren faglæreren måtte ha satt.

Kort oppsummert

Det har vært et usedvanlig hektisk år for meg, men nå ser jeg at jeg langsomt nærmer meg det som heter sommerferie. Flybillettene er forlengst bestilt, til Berlin - tilbake frå Istanbul, og nå har jeg begynt å sjekke ut hvordan man best og kjekkest kan komme seg fra Berlin og til Istanbul. Via twitter/Eirik Newth ble jeg tipsa om Hotel Bogota i Berlin, og så går det en buss til Sofia i Bulgaria. (Det er jo en ganske heftig busstur. Mange timer!) Derfra er det bare 6-7 timer til der vi skal ferie en ukes tid, Struga i Makedonia.
Joda, det er deilig å kunne tenke litt på dette. Kunsten med å jobbe relativt mye, tror jeg er å fokusere på det man gjør i øyeblikket, og dessuten ha mennesker rundt seg som gir og ikke bare tapper energi.
Akkurat nå nærmer jeg meg slutten på sensurarbeidet. Over 80% har skrevet en oppgave som skulle være en argumentasjonsanalyse, men problemet er at de fleste i liten grad og vurderer/kommenterer argumentasjonen. Så her er det et eller annet som må ha sviktet. I hvilken grad er lærerne å klandre her? I læreplanen mener jeg det står rimelig klart at en skal jobbe med argumentasjon, men det er mange læringsmål, og det er ikke sikkert at lærebøkene (som mange lærere bruker helt slavisk) i særlig grad kommer inn på dette.
Ellers går jeg inn i et nytt skriveprosjekt sammen med Aschehoug/Universitetsforlaget. Forhåpentligvis kan jeg komme et stykke på vei alt nå i juni. Denne gangen vil jeg ha et elevfokus, elever/privatister vil være målgruppa, og boka begynner å ta form i hodet. Jeg tror det skal bli bra.
Neste år blir nok et år med bare norsk, 3 klasser. Også denne høsten vil jeg få noen uker i Latinamerika i forbindelse med spanskstudiet takket være velvillig og fleksibel arbeidsgiver som riktignok ikke gir meg permisjon med lønn, men likevel gjør det mulig ved at jeg jobber litt ekstra i andre deler av skoleåret.
(Bildet er fra sist søndag, "signaturhullet" på Stavanger golfklubb)

Norsk skriftlig - Vg1-Vg2-Vg3

Jeg har gått i tenkeboksen med tanke på norsk skriftlig for vår skole (dvs. Bryne vgs) med tanke på høsten 2010. Vi har ikke rukket å diskutere dette lokalt. Modellen er selvsagt inspirert av innlegget som stod i Norsklæreren (1/2010) skrevet av Liv Edsberg og Andreas Titlestad. Personlig ønsker jeg at elevene i tillegg skal ha en fagblogg.

VG1 Hovedmål: høst artikkel (hjemme - fokus på kildebruk) vår novelletolking - skole Sidemål høst analyse av musikkvideo eller reklame vår novelleskriving/kåseri (hjemme) (Tips til muntlig norsk: digital historiefortelling om høsten og gjerne muntlig kåseri om våren)	Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende Muntlige tekster Ikke tatt med her Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk forklare argumentasjonen i sakprosatekster mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv skrive tekster i ulike kreative sjangere bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
Vg2 Hovedmål: høst fagartikkel (med utgangspunkt i kompetansemål fra "Sammensatte tekster) vår essay (hjemme - én uke?) Sidemål høst fagartikkel (hjemme) (med utgangspunkt i mål fra "Skriftlige tekster/Språk og kultur" (overlapper)) vår dikttolking	Etter Vg2 studieforberedende Muntlige tekster Ikke tatt med her Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870 forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer
Vg3 Hovedmål: høst retorisk analyse (eventuelt i form av to kortsvarsoppgaver) vår halvdag - stilsett heldag - stilsett Sidemål høst fagartikkel - hjemme vår halvdag - stilsett heldag - stilsett (langsvar/kortsvar) (Muntlig - særemne før jul?) (Tips til muntlig, fordypningsemnet om høsten og "Trekk en tekst" om våren)	Etter Vg3 studieforberedende Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon beskrive utviklingen av egne tekster Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne