lørdag, juni 26, 2010

Muntlig eksamen - "ny" og "gammel" ordning

Denne våren har jeg hatt 5 privatistpartier etter såkalt gammel ordning, jeg har dessuten hatt egne elever oppe etter foredragsmodellen og jeg har vært sensor på to andre skoler. Jeg har dessuten snakket med kollegaer som har vært ute på andre skoler her i fylket om deres erfaringer.

Ny ordning - "foredragsmodellen".
Først om ordningen som innebærer at eleven får et tema eller en problemstilling som vedkommende så får 48 timer å forberede seg på.
* Aller først, noen elever får 48 timer, andre elever får helgen i tillegg, dvs 96 timer. Tida de får til disposisjon er med andre høyst varierende ettersom man ikke får lov å regne inn helga som del av tida til forberedelser. Merkelig!
* Veiledning, noen elever får utstrakt veiledning av faglærer, andre får ingenting. Noen elever vil oppleve at faglærer ikke er tilstede når trekket til eksamen er kjent ettersom faglæreren denne dagen er sensor på annen skole. Elever som har faglærer tilstede vil dessuten i svært varierende grad få hjelp og veiledning. Noen lærere vil si at når eleven har fått sitt tema/problemstilling, så skal eleven klare seg selv. Andre vil bruke god tid med elevene for å ivareta at elever får best mulig forståelse av oppgaven de skal løse og det som måtte vente dem.
*Omfanget og problemstillinger varierer mye. Noen får en tidsperiode, og får beskjed om å lage en problemstilling relatert til perioden. Noen får en fiks ferdig problemstilling, noen får ett kompetansemål. Dette varierer MYE. Noen ender opp med/trekker smale kompetansemål der en gjerne reproduserer læreboka og der det er vanskelig for faglærer å se av foredraget hva eleven faktisk kan.
*Det vil etterhvert være et bredt tilfang av powerpointer laget av elever og faglærere som elevene kan resirkulere og gjenbruke. Det vil dessuten være et bredt tilfang av ferdige foredrag som elever gjennom sine sosiale nettverk vil ha lett tilgang til. Skulle jeg som elev eller student løse en slik oppgave, vil det selvsagt være nærliggende å finne ut hvordan andre har løst oppgaven, og det er i seg selv ikke galt. Men det vil likevel gjøre vurderingen vanskelig.
*Del to (etter foredraget) er krevende. Noen faglærere/eksaminatorer vil være lite flinke eller lite villige til å utfordre eller teste elevens kunnskap (og jeg får understreke at jeg her snakker generelt). Eleven kan ha avlevert et "flott foredrag", og som sensor må jeg sjekke ut om fagstoffet er elevens eget, om eleven faktisk skjønner hva han/hun har snakket om. Det krever at eksaminator må være litt tøff og krevende. Hvis han/hun ikke er det, må sensor være det.
*Det vil dessuten være slik at oppgavene som elevene får varierer ganske mye. Noen elever får i tillegg til å lage sitt foredrag, beskjed om at de har store områder i læreplanen de må være forberedt på å snakke om. Noen elever får ganske smale områder. Her tror jeg variasjonen er svært stor. For noen områders del har undervisningen vært grundig og omfattende. For andre områder vil en såvidt ha berørt det i undervisninga, og stofftilfanget vil være ganske begrenset! Her vil det være vanskelig for sensor å vurdere hva som er rimelig å forvente når det gjelder elevprestasjonen. Og nok en gang, noen elever får dobbelt så lang tid pga helga.

Gammel ordning.
Jeg har norsklærer så lenge at jeg har vært med på det som noen kalte for nakkeskuddsmodellen. Eleven kom inn, trakk en lapp med et litterært emne, og måtte så på stående fot gjøre rede for dette. Deretter trakk eleven en lapp med et språklig emne. Dette var før.
Modellen som jeg brukte med privatistene var etter følgende lest:
* 30 minutters forberedelsestid med hjelpemidler, eleven får en tekst (kan være et dikt, en novelle, en reklame, et kort leserinnlegg eller liknende) og får så en oppgave knyttet til teksten), videre får eleven et norskfaglig emne som han/hun skal gjøre rede for. I tillegg startet vi eksaminasjonene med at privatisten fikk anledning til å gjøre rede for sitt fordypningsemne.
Denne ordningen synes jeg fungerer greit i forhold til privatister.

Oppsummering.
Jeg synes ordningen med foredragsmodell har en rekke svakheter som jeg har gjort rede for. Den kan være en meget god ordning, men jeg synes likevel slik jeg oppfatter at den praktiseres i Rogaland gir stor grad av ulikhet. Vi har fra fylket fått en skriv der en har forsøkt å formulere hvordan muntlig eksamen skal foregå, men det er såpass diffust formulert at det i praksis er (for) stor grad av variasjon av oppgavetyper og gjennomføring.
Selv om det er ca 11 1/2 måned til neste runde med muntlig, lurer jeg på om den gamle ordningen er bedre hvis en i det hele tatt må ha muntlig eksamen etter at lærerne har satt sine standpunktkarakterer i norsk muntlig. Tida etter påske er nesten bortkastet (?) ettersom en forsøker å kombinere undervisning, russefeiring, en omfattende pakke med "sluttkompetanseprøver", sentralgitt eksamen og så til slutt, muntlig eksamen. Jeg synes det er så mange varianter av gjennomføring av muntlig eksamen at den knapt kan sies å være et korrektiv til standpunktkarakteren faglæreren måtte ha satt.

5 kommentarer:

Arne Reidar Hæåk sa...

Jeg er enig med deg i at modellen med foredrag slik den på ulike måter blir praktisert i dag er, er problematisk. Kanskje burde elevene ikke få anledning til å lage problemstilling selv. Det fungerer ofte i praksis slik at de tar en problemstliing andre har hatt og "låner" stoff fra andre. Kanskje er elever på samme skole oppe i samme fag på ulike dager og norsklærerne har samme opplegg for muntlig eksamen. Da blir systemet ekstra sårbart slik det er i dag. I praksis er det også slik at få elever lager problemstilling helt på egenhånd. Som sensor vet jeg ikke hvor mye hjelp de har fått. Dersom de får en ferdigsydd problemstilling, vil vi kanskje unngå noe av dette.

Knutse sa...

I vår region ga - slik jeg og mange forstod det - rektorene føringer om at temaet til muntlig eksamen skulle dekke rundt 60% av læreplanmålene. Likevel var det flere skoler og flere lærere som hadde temaer som knapt dekket halvparten, så langt jeg kan forstå det. I norskfaget opplevde jeg oppgaven: Litterær modernisme. 48 timers forberedelsestid. Ingen spørmål om fordypningsemnet i norsk, ingen spørsmål knyttet til språkhistorie. En annen oppgave var om målføre m/vedlagt tekst. Flere eksamenskull hadde ren inflasjon i 6-ere og 5-ere - og gleden og hurraropene stod vel i taket, antar jeg. Denne eksamen skal være lokalgitt, men her etterlyser jeg hardere "sentrale" klyper i fremtiden.

www.knutmichelsen.no

Vibeke Gilje Sanne sa...

Veldig bra at du tar opp dette temaet! Jeg møter mange som priser foredragsmodellen fordi den legger opp til at "eksamenssituasjonen også skal være en læringssituasjon", og at "eleven får sjansen til å vise hva hun\han kan". Jeg synes det merkelig at det tilsynelatende er så liten diskusjon omkring denne ordningen, og at de som ønsker seg tilbake til gammel ordning lett blir stemplet som ”bakstreverske”.

Jeg deler imidlertid oppfatningen om at den såkalte ”foredragsmodellen” slår svært ulikt ut, og at mange elever får mye bedre karakter enn det de "egentlig" er gode for. Det er utallige eksempler på sensorer som lar seg blende av gode foredrag, og som ikke utfordrer kandidaten i den oppfølgende samtalen etterpå.

I eksamensforskriften for muntlig eksamen i Sør-Trøndelag heter at ”etter foredraget SKAL eleven eksamineres. Her er det naturlig å ta utgangspunkt i elevens problemstilling, men en skal eksaminere i hele temaet. Dette for å sikre bredden i besvarelsen. (…) Det er samtalen som danner grunnlaget for vurderingen, IKKE foredraget alene.” Denne formuleringen tolkes på ulikt vis: Skal foredraget telle, hvor mye skal det telle, hva med dem som leverer et strålende foredrag og så er det tomt? Osv. osv. I Sør-Trøndelag (og sikkert i mange andre fylker også) har vi fagnettverk som blant annet skal sørge for sensorskolering i samarbeid med eksamenskontoret. Problemet er at flertallet av lærerne deltar ikke på disse møtene, og mange lærere velger å gjøre som de vil uansett…

Jeg synes muntlig eksamen har mye positivt ved seg. Og for oss lærere tror jeg det er sunt at vi kan kikke hverandre litt i kortene. Du, Leif, stiller spørsmål ved om dagens ordning kan fungere som et korrektiv til standpunktkarakteren. Det er et betimelig spørsmål. Skal den fungere etter hensikten, tror jeg Knut M. har rett i at må ligge noen klare sentrale føringer bak, selv om eksamen er lokalgitt. Dessuten mener jeg at det er nødvendig å gjeninnføre den gamle ordningen fordi den vil slå mer rettferdig ut.

Marion sa...

Jeg får helt bakoversveis når jeg hører om føringer som går ut på at temaet til muntlig eksamen skal omfatte 60 % av læreplanmålenei faget. Slik er det da ikke i noen andre fag! Får du et tema når du skal opp i matematikk muntlig, så er det dette avgrensede temaet du forholder deg til. Jeg synes både myndigheter og norsklærere nå snart må ta til vettet. Ja, norskfaget er viktig. Nei, det er ingen katastrofe om en ikke får skvisa ut absolutt alt elevene eventuelt ikke kan! Hilsen fra en oppgitt norsklærer

Leif sa...

Knut kan jo utdype, men det jeg tror er at oppgavene totalt skulle dekke 60% av læreplanen (altså at det totalt sett skulle være en viss bredde), ikke at en elev måtte forberede seg på 60% av læreplanmålene.