Kommentar til eksamensoppgaver i sidemål 2010

1. Vedlegg: ”Mann med koffert” av Marit Kaldhol (2008)
Tolk teksten og peik på modernistiske trekk i han.
I den første oppgaven skal man tolke teksten "Mann med koffert" av Marit Kaldhol og peke på modernistiske trekk. Jeg stusser litt over det siste. Vil en ikke i en tolkeoppgave forvente at eleven kommenterer skrivemåte og herunder eventuelt modernistiske trekk? Ellers er jo et vanlig kriterium for en oppgave som brukes til eksamen at den er kort som teksten til Kaldhol. Kaldhol er forøvrig en forfatter som de færreste kjenner til. Jeg synes forøvrig at det er positivt at en bruker såvidt nye tekster (teksten er utgitt i 2008). Teksten er forøvrig både surrealistisk og makaber og kanskje ganske annerledes en tekster som elevene gjerne knytter til modernistmen, eks. "Jeg ser" (Obstfelder), Gunvor Hofmo-tekster eller "Som i en kinosal" (Brekke).

2. Vedlegg: ”Den første omfavnelse” av Henrik Wergeland (1838, utdrag) og ”Erklæring” av Magli Elster (1953)
Skriv et essay med utgangspunkt i tekstene og dine egne tanker om kjærlighet. Tanker fra de to tekstene må komme klart fram i svaret ditt.
I oppgave 2 skal elevene skrive et essay med utgangspunkt i tekster av Wergeland og Magli Elster. Her er jeg spent på om hvordan tankene fra Wergeland vil komme "klart fram" ettersom den svulstige teksten vel ikke kan sies å være veldig lett tilgjengelig. Så er jeg også spent på om vi kommer til å få mange sjanger-diskusjoner på denne oppgaven. "Er denne stilen et essay?" De fleste elever vil her ha med seg en litteratursamling, og i den grad de kjenner til andre Wergelanddikt vil en kanskje kunne trekke inn andre eksempler også?

3.Vedlegg: ”Den første omfavnelse” av Henrik Wergeland (1838, utdrag) og ”Erklæring” av Magli Elster (1953)
Samanlikn språket i dei to tekstane, og finn eksempel som viser karakteristiske trekk ved skriftspråket i Noreg i 1830-åra og 1950-åra. Korleis vil du forklare endringane?
I oppgave tre skal en kommentere språket i tekstene til Wergeland og Elster. Dette er en oppgave for de få. En skal være spesielt interessert i språk hvis en skal klare å skrive en hel tekst om dette emnet. Her må en uansett pusse støvet av språkhistorien. Jeg stusser forøvrig over at elevene tilsynelatende skal finne noe i teksten til Elster som er spesifikt for 50-åra.

4. Vedlegg: ”Dunk, dunk”, annonse fra Jølstad begravelsesbyrå (2009), se side 10 og 11
Analyser den sammensatte teksten ”Dunk, dunk”. Kommenter de verdiene annonsen formidler.

Oppgave fire er analyse av en sammensatt tekst som reklamerer for tjenester som Jølstad begravelsesbyrå kan tilby. Her vil jeg berømme stilmakerne for å finne fram til sammensatte tekster som har noe eget ved seg. I forhold til mange reklamer, er denne sammensatte teksten ganske teksttung. Oppgaven er todelt. Del to i oppgavene går ut på å kommentere "verdier" som formidles i teksten. Jeg lurer litt på hva man her er ute etter.

5. Vedlegg: ”Kjære død” av Arild Nyquist (1978) og annonsen ”Dunk, dunk” frå Jølstad begravelsesbyrå (2009)
Samanlikn dei to tekstane.
I neste oppgave dukker teksten fra Jølstad opp igjen, og jeg har igrunn sans for slik gjenbruk. Her skal en sammenlikne "Kjære død" av Arild Nyquist og som sagt den sammensatte teksten fra Jølstad. Her bør det være mye å gripe fatt i. Jeg er litt overrasket over at det i sensorveiledningen står at det er helt greit at elevene ikke sammenlikner form.

6. Vedlegg: ”Risikoanalyse” av Erlend Sande (2009)
Gjør kort greie for hovedsynet i teksten og vurder argumentasjonen. Hva mener du selv om risikosport?
Tekst seks virker litt på sida i forhold til de andre tekstene, men dette er teksten som flertallet av elevene velger. Men det er en tredelt tekst, a. hovedsyn, b. vurdering av argumentasjon c. dine tanker, dine meninger. Etter å ha lest ganske mange svar på oppgave 6 ser jeg at mange kommenterer innholdet uten at jeg kan se at de vurderer argumentasjonen som sådann. Her er det helt klart en uklar forståelse av hva som forventes i oppgaven. Å vurdere er jo å se på hvordan avsenderen forsøker å skape troverdighet rundt egne synspunkter. Her kan en gjerne trekke inn det en måtte vite om retorikk selv om det ikke er nevnt spesielt i oppgaven. Mange gjør det med hell. Hva med dem som hopper over vurderingsbiten? Hvor mye skal det trekke? En annen svakhet er at når de skal gjøre kort greie for hovedsynet i teksten, så lager de en lang tekstparafrase der det er vanskelig å se hva de egentlig mener er hovedsynet. Her er det klart at elevene ikke er klar over hva som ligger i å "finne hovedsynet", de skriver hva temaet er. Hovedsynet er jo hva forfatteren mener i forhold til temaet.

Ingen av oppgavene er spesielt lette. De illustrerer hvor omfattende og mangesidig norskfaget er. Vi sveiper innom mye, men går i dybden på lite. Jeg forventer liten bruk av hjelpemidler utover de sedvanlige analyseskjemaene. Men nå skal jeg igang med de første elevbesvarelsene. Det gjør det selvsagt ikke enklere at dette skal skrives på elevenes sidemål som da for 90% vil si nynorsk.