Kommentar til eksamensoppgaver i sidemål 2010

1. Vedlegg: ”Mann med koffert” av Marit Kaldhol (2008)
Tolk teksten og peik på modernistiske trekk i han.
I den første oppgaven skal man tolke teksten "Mann med koffert" av Marit Kaldhol og peke på modernistiske trekk. Jeg stusser litt over det siste. Vil en ikke i en tolkeoppgave forvente at eleven kommenterer skrivemåte og herunder eventuelt modernistiske trekk? Ellers er jo et vanlig kriterium for en oppgave som brukes til eksamen at den er kort som teksten til Kaldhol. Kaldhol er forøvrig en forfatter som de færreste kjenner til. Jeg synes forøvrig at det er positivt at en bruker såvidt nye tekster (teksten er utgitt i 2008). Teksten er forøvrig både surrealistisk og makaber og kanskje ganske annerledes en tekster som elevene gjerne knytter til modernistmen, eks. "Jeg ser" (Obstfelder), Gunvor Hofmo-tekster eller "Som i en kinosal" (Brekke).

2. Vedlegg: ”Den første omfavnelse” av Henrik Wergeland (1838, utdrag) og ”Erklæring” av Magli Elster (1953)
Skriv et essay med utgangspunkt i tekstene og dine egne tanker om kjærlighet. Tanker fra de to tekstene må komme klart fram i svaret ditt.
I oppgave 2 skal elevene skrive et essay med utgangspunkt i tekster av Wergeland og Magli Elster. Her er jeg spent på om hvordan tankene fra Wergeland vil komme "klart fram" ettersom den svulstige teksten vel ikke kan sies å være veldig lett tilgjengelig. Så er jeg også spent på om vi kommer til å få mange sjanger-diskusjoner på denne oppgaven. "Er denne stilen et essay?" De fleste elever vil her ha med seg en litteratursamling, og i den grad de kjenner til andre Wergelanddikt vil en kanskje kunne trekke inn andre eksempler også?

3.Vedlegg: ”Den første omfavnelse” av Henrik Wergeland (1838, utdrag) og ”Erklæring” av Magli Elster (1953)
Samanlikn språket i dei to tekstane, og finn eksempel som viser karakteristiske trekk ved skriftspråket i Noreg i 1830-åra og 1950-åra. Korleis vil du forklare endringane?
I oppgave tre skal en kommentere språket i tekstene til Wergeland og Elster. Dette er en oppgave for de få. En skal være spesielt interessert i språk hvis en skal klare å skrive en hel tekst om dette emnet. Her må en uansett pusse støvet av språkhistorien. Jeg stusser forøvrig over at elevene tilsynelatende skal finne noe i teksten til Elster som er spesifikt for 50-åra.

4. Vedlegg: ”Dunk, dunk”, annonse fra Jølstad begravelsesbyrå (2009), se side 10 og 11
Analyser den sammensatte teksten ”Dunk, dunk”. Kommenter de verdiene annonsen formidler.

Oppgave fire er analyse av en sammensatt tekst som reklamerer for tjenester som Jølstad begravelsesbyrå kan tilby. Her vil jeg berømme stilmakerne for å finne fram til sammensatte tekster som har noe eget ved seg. I forhold til mange reklamer, er denne sammensatte teksten ganske teksttung. Oppgaven er todelt. Del to i oppgavene går ut på å kommentere "verdier" som formidles i teksten. Jeg lurer litt på hva man her er ute etter.

5. Vedlegg: ”Kjære død” av Arild Nyquist (1978) og annonsen ”Dunk, dunk” frå Jølstad begravelsesbyrå (2009)
Samanlikn dei to tekstane.
I neste oppgave dukker teksten fra Jølstad opp igjen, og jeg har igrunn sans for slik gjenbruk. Her skal en sammenlikne "Kjære død" av Arild Nyquist og som sagt den sammensatte teksten fra Jølstad. Her bør det være mye å gripe fatt i. Jeg er litt overrasket over at det i sensorveiledningen står at det er helt greit at elevene ikke sammenlikner form.

6. Vedlegg: ”Risikoanalyse” av Erlend Sande (2009)
Gjør kort greie for hovedsynet i teksten og vurder argumentasjonen. Hva mener du selv om risikosport?
Tekst seks virker litt på sida i forhold til de andre tekstene, men dette er teksten som flertallet av elevene velger. Men det er en tredelt tekst, a. hovedsyn, b. vurdering av argumentasjon c. dine tanker, dine meninger. Etter å ha lest ganske mange svar på oppgave 6 ser jeg at mange kommenterer innholdet uten at jeg kan se at de vurderer argumentasjonen som sådann. Her er det helt klart en uklar forståelse av hva som forventes i oppgaven. Å vurdere er jo å se på hvordan avsenderen forsøker å skape troverdighet rundt egne synspunkter. Her kan en gjerne trekke inn det en måtte vite om retorikk selv om det ikke er nevnt spesielt i oppgaven. Mange gjør det med hell. Hva med dem som hopper over vurderingsbiten? Hvor mye skal det trekke? En annen svakhet er at når de skal gjøre kort greie for hovedsynet i teksten, så lager de en lang tekstparafrase der det er vanskelig å se hva de egentlig mener er hovedsynet. Her er det klart at elevene ikke er klar over hva som ligger i å "finne hovedsynet", de skriver hva temaet er. Hovedsynet er jo hva forfatteren mener i forhold til temaet.

Ingen av oppgavene er spesielt lette. De illustrerer hvor omfattende og mangesidig norskfaget er. Vi sveiper innom mye, men går i dybden på lite. Jeg forventer liten bruk av hjelpemidler utover de sedvanlige analyseskjemaene. Men nå skal jeg igang med de første elevbesvarelsene. Det gjør det selvsagt ikke enklere at dette skal skrives på elevenes sidemål som da for 90% vil si nynorsk.

Eksamen hovedmål 2010

Jeg kommer tilbake til en mer fullstendig kommentar til oppgavene i hovedmål og seinere sidemål.
Jeg har foreløpig bare rukket å konstatere at en i hovedmål dette året har en todelt oppgave, der kortsvarsoppgaven går på blant annet å kommentere form og innhold i tegneserier. Jeg mener settet bør være en påminnelse om at lærebøkenes vektlegging av tradisjonelle tekster gjør at mange elever får jobbet for lite med sammensatte og multimodale tekstuttrykk. Boka og ikke læreplanen styrer undervisninga i mange klasserom.
(Bildet er fra idrettshallen på Bryne vgs. idag)

Kjære privatist i norsk muntlig!

Du har av en eller annen grunn meldt deg opp som privatist i norskfaget! Kanskje du har gått på yrkesfaglig studieretning, men så har funnet ut at du vil ha studiekompetanse, kanskje du har strøket, kanskje du vil forbedre karakteren. Det jeg skriver her, er kanskje mest beregna på dem som ikke har gått på studieforberedende, og som forsøker å jobbe med norsken på egenhånd.

1. Søk veiledning om faget i god tid før eksamen, og med god tid mener jeg minst et halvt år før eksamen, gjerne ett år. Å få veiledning rett før eksamen er bedre enn ingenting, men elever som har gått tatt det studieforberedende programmet eller gått tredje påbygg, har hatt ca 300 norsktimer, og har de fulgt litt med i timene, har de blitt drillet og forberedt. Kanskje kjenner du en grei norsklærer som kan veilede deg gratis, kanskje må du investere i et par timer med veiledning på samme måte som du investerer i kjøretimer osv. Jeg vil anta at du må betale 500-600 kroner timen for denne type veiledning.

2. Kontakt skolen i god tid og hør hvordan muntlig eksamen legges opp. Ordningene kan variere noe fra skole til skole. Hva vil muntlig eksamen inneholde? Hva bør du være forberedt på?

3. Det er noe som heter fordypningsemne. Du skal ha fordypet deg i et norskfaglig emne i følge læreplanen. Det er ikke noe du starter på rett før eksamen. Du må med andre ord ha en tidsplan for hvordan du jobber. Det som er viktig i forhold til fordypningsemne er at du skal kommunisere forståelse, engasjement og innsikt mer enn å gulpe opp handlingsreferater. Du vil selvsagt risikere trekk i karakteren hvis du starter muntlig eksamen med å si at "Fordypningsemne, nei, det har jeg ikke!"

4. Norskfaget kan virke stort, men det er ikke uoverkommelig. Faget går over mange hundre år, det er mange personer, tekster og perioder å holde styr på. Det er viktig å tenke oversikt og forståelse mer enn å pugge detaljer. Bruk tankekart og tidslinjer. Mange av tekstene er filmatisert. Bruk lydbøker. Vis at du har en grunnleggende oversikt over periodene. På skriftlig eksamen kan man bruke hjelpemidler, så det handler ikke så mye om å huske alt mulig som det gjorde tidligere. Men ettersom en har kort tid, krever det en grunnleggende oversikt og informasjonskompetanse for å kunne utnytte tilgjengelige hjelpemiddel.

5. Når det gjelder skriftlig norsk, lagde jeg en liten filmsnutt (varer 15 minutter) ifjor. Den kan sikkert være lurt å se både for deg som er privatist og deg som tar faget som vanlig elev. Da jeg lagde den, tok jeg høyde for at noen fortsatt ville skrive for hånd, men det er sikkert helt unntaket nå. Du finner forøvrig eksamensoppgaver fra tidligere år for hovedmål her og for sidemål her. Dessverre ligger ikke tekstvedleggene ute, kun oppgaveteksten.

6. Man kan rekke mye på kort tid, og mange har naturlige forutsetninger for å klare seg rimelig bra. Likevel er det å få gode resultater i norskfaget noe man ikke kan oppnå ved hjelp av en sprint eller et skippertak. Jeg har skrevet litt om å bli bedre i norskfaget her.

7. Generelt kan man si at norskfaget handler om tekstkompetanse. Det handler om ulike type tekster fra ulike tider og i ulike historiske sammenhenger. Tekstkompetansen handler selvsagt også om å kunne produsere tekster. Det handler om å kommunisere på en klar og effektiv måte der du overbeviser leseren om innsikt og engasjement.

8.Jeg har siden jeg skrev dette blogginnlegget, laget en egen blogg for elever og privatister. Den ligger her. Der finner du mer info om bøker og ressurser, samt mange privatisttips.

9. Jeg har skrevet en bok for deg som har kommet skeivt ut tidsmessig, og som vel seint innser at her må det jobbes. Boka heter Norsk på 30 sider og gir deg en kjapp oversikt over norskpensumet. Den bestilles her og koster 150 kroner inkludert porto.

--- oppdatering oktober  2017

Bokfor deg som skal opp i muntlig  er nå  klar for kjøp/nedlasting her. Pris 99 kr. Boka bygger på eboka som kom ut i  2014, er oppdatert to ganger etter det)., men er noe utvida når det gjelder muntlige framføringer m.m. .

NKUL- etherpad

"When we understand that slide," General McChrystal said, "We'll have won the war."
(hentet fra Huffington Post - via Arne Krokan)
Ellers har det vært en interessant NKUL-konferanse i Trondheim disse dagene. Søk ellers på #nkul10 på Twitter for å få et inntrykk av konferansen. Konferansen er ellers grundig referert ved hjelp av en Etherpad. Ganske fiks kollektiv skrivegreie! Jeg har eksportert paden og legger kopi her (det framgår i teksten hvem som har vært med å bidra):
http://www.nkul.ntnu.no/2010/program
http://hashtags.no/nkul2010
Streaming: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/Catalog/pages/catalog.aspx?catalogId=465ae303-fe6c-4df8-a003-b4e2cbf40234
http://www.pageflakes.com/niels.damgaard/25813214

Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring
Konferansen har et spennende faglig program. Utover gode plenumsforedrag har konferansen 4 parallelle sesjoner med tema over et bredt spekter. I tillegg vil du finne aktuelle tema i verkstedene.
Utstilling og utstillerseminar vil i år også by på mange spennende aktører som viser og forteller om ny teknologi og smarte løsninger.

Skribentar (skriv inn namn her, og gjerne på høgre sida):
Guttorm / twitter.com/ghveem/ http://guttorm.hveem.no/blogg
Bjørn Helge / twitter.com/bjornhg/ http://bjornhelge.blogspot.com
Eva/ twitter.com/evabra/
http://evabra.wordpress.com
Leif http://twitter.com/leifharboe http://leifh.blogspot.com/
Ole E/twitter.com/olekroll http://www.mangtommye.blogspot.com/
Morten masterblogg: http://my.opera.com/Morteno/blog/ edublog: www.mortempo.net
Ole K. Solbjørg / twitter.com/tr3bl3
Niels Damgaard (SBNING) - Twitter: nielsd og SBNING/ http://skolebibliotek.ning.com
Pageflakesside som følger NKLU10 - http://is.gd/bUN0I
Håkon Kalbakk, Mobilskole.no, twitter.com/haakonkalbakk
Marit Ånestad / http://maritane.blogspot.com
Rolf-Anders Moldeklev/ http://twitter.com/moldeklev / http://moldeklev.wordpress.com
Martin Aasbrenn twitter.com/maasbrenn // forelesning.blogspot.com



Hugs å skriva namnet ditt på høgre side (bak det store farga kvadratet)
Det er berre plass til 16 stk her samstundes, så dersom du berre vil lesa seinare er det fint om du lukkar denne sida.
Dersom du vil skriva er det berre å setja i gang. Det er fint om folk skriv frå parallellsesjonane, ta gjerne ansvar.
==================================================================
Onsdag 5. mai
Kl 1000 – 1100
Kunstnerisk innslag: sang av avgangselever på musikklinja ved Heimdal vgs

Velkommen v/Rektor Torbjørn Digernes, NTNU

Spesielto fkus i år på sosiale medier og samhandling gjennom teknologi. NKUL kommer til å bruke Twitter aktivt under konferansen, og lydopptak (og video?) fra sesjonene blir lagt ut på nett.
Rektor overrekker blomster og velfortjent heder til Aud Kvam, som er prosjektledergeneral for NKUL for 10. (?) og siste gang i år.
NKUL sendes live: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/Catalog/pages/catalog.aspx?catalogId=465ae303-fe6c-4df8-a003-b4e2cbf40234

Det digitale klasserom. Deling og deltakelse, samarbeid og sosialisering, Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (syk. Underdirektør i Kunnskapsdepartementet Øystein Johannessen vil holde hennes foredrag)

• Hva er forskjellen mellom skolen og livet - skal vi ha det slik på skolen at man lærer lekser som testes ut med prøve..mens det vi skal testes i gjennom livet må læres på fritiden? Vi kan ikke se på kommunikasjonsteknologi som et verktøy og instrument, vi må se IKT som utvidet kunnskapssyn. Hva trenger du i livet for å leve godt?
• Kunnskap om bruk av IKT viser at det kan reprodusere sosiale forskjeller - det er en utfordring vi må ta tak i.
• Takker arrangørene - fint det er så mange som deltar (850 påmeldte).
• Forskjell på å utføre og å forstå. Hvilke normer ligger til grunn for handlingene våre?
• Snakker om frafall i skolen - frafall er skolens største verditap. Det er store gevinster å hente i å redusere frafallet - på flere måter.
• Ungdomstrinnet er en spesiell utfordring. Sammenligner vi de ulike trinn og faktorer som trivsel og motivasjon framstår ungdomstrinnet som en bølgedal som vi ikke har råd til. Kdep ønsker dialog rundt dette - også elevene må komme til orde. Fjortisene må tas på alvor - spørre hva vil du, hva kan du? Ungdomstida er en brytningstid.
• Anekdote: en ungdelev som sitter i et hjørne og ikke gjør noe spesielt - hva gjør du? Jeg sitter her og modnes. Latter i salen.
• Vi må alle bidra - sørge for at ungdommene ser at de er viktige. Det handler om å fange og opprettholde elevenes interesse - det er også i samfunnets interesse. Vi må gjøre noe med kvaliteten i skolen, men vi må også se på relevans - se hvordan innhold kan være mer praksisnært.
• Opplæringa skal være praktisk, relevant og krevende.
• IKT er en stor del av elevenes liv.
• Man må lære seg å beherske samtalens regler - god dømmekraft er viktig, skolen skal bidra til at elevene skal klare å ta gode avgjørelser. Avstanden mellom elevenes verden og skolen må minskes. Skolen må være relevant!
• Vi kaller ungene for digitalt innfødte, både virtuelt og fysisk - vi andre (gamle) har nok klarere skille mellom. Hybride liv. Vi må ikke lage stereotypier - det er forskjell i hvordan barn og unge bruker nettet. Selv vi som ikke er så digitalt innfødte bruker også nettet og de sosiale mediene.
• Skolen må møte elevene med tillit, respekt og krav.
• Snakker om arbeid mot mobbing - også det som skjer på nett. Digital mobbing krever ikke mindre kontant handling fra skolens side, den er bare vanskeligere å oppdage. Lager en ny rettressurs nå.
• Refererer en sak fra Sverige hvor en gutt ble dømt for voldtekt av en medelev, hvor en støtteaksjon for gutten oppsto i form av en Facebookgruppe med 4000 tilhengere. Skolen må jobbe hardt for å være årvåkne i saker hvor mobbing finner sted, både på nett og i vår egen hverdag
• Det er fortsatt mange som ikke er med i det digitale samfunnet - 1 av 4 av den voksne befolkningen sier selv at de ikke behersker mediet. Mange er foreldre til barn i norsk skole. vi kan ikke overlate til hjemmet alene at de skal lære ungene nettvett og digital dannelse.
• Nevner PISA rapport fra 2006 om elevenes IKT-kompetanse (http://bit.ly/a9cjep)
• Vi kan ikke basere hjem-skolesamarbeid utelukkende på IKT - skolene må legge tilrette at elevene kan få leksehjelp f.eks med digitale verktøy på skolen. De som ikke får tilgang sakker akterut faglig.Sosial og kulturell kapital er viktig for utbytte ved bruk av IKT i opplæringen.
• Forteller om besøket fra Drammenselever - moral: alle skoler skal ta i bruk mulighetene som ligger i IKT. Det er ingen vei tilbake (read my lips)
• Vår utfordring: yrkene vi kjenner i dag kommer til å endre seg - vi skal utdanne folk til yrker de ikke kjenner og som vi ikke kjenner til at kommer ennå. Som ellers i samfunnet brukes IKT i skolen, særlig gjennom de siste 10 årene. Man kan knapt mestre livet uten kunnskap om bruk av digitale verktøy.
• 5 av 6 mente IKT var et viktig verktøy ute i bedriftene.
• Sosiale medier er nye kanaler for deling av kunnskap - roser de som står bak og deltar i f.eks Del&Bruk (http://delogbruk.no Deling handler om å spre kunnskap, ikke bare legge ut lenker.
• ITU Monitor viser at de som allerede er digitalt kompetente prøver og feiler på egenhånd. Ta med delingskulturen fra nettet inn på lærerværelset - ritualer på arbeidsplassen, lærere lærer av hverandre. Delingskultur er viktig for entreprenører - lærere som vil bruke digitale verktøy for å forbedre fra innsiden. Dette er innovasjon fra innsiden som skolen trenger - slipp innovatørene løs, det er vår (vi kan i alle fall late som det er vår....latter i salen). Anekdote: en fireåring sier at man ikke kan lære å lese å skrive på nettet - det lærer man av en lærer
• Senter for IKT i utdanninga (http://iktsenteret.no/) viktig satsing - mange oppgaver; viktig kunnskapsaktør (samle inn, spre kunnskap), fremme pedagogisk innovasjon gjennom IKT, digital dømmekraft og digitale læringsressurser (viser til kvalitetskriteriene som ble lansert for digitale læringsressurser).
• Ta også i bruk elevenes kunnskap - de er en ressurs, ikke en trussel!
• Ønsker at alle kommer tilbake med nye impulser til egen skole - vi må alle være med på laget.
• Øystein får selbuvotter som takk for innsatsen :-) - det kan forsåvidt trenges, snø i går..
  
  

Aud Kvam:
NKUL er en stor konferanse, både antall deltakere og aktiviteter. Praktisk informasjon.

Utstillerseminar 1 - onsdag 5. mai kl 1115 - 1200 _____________________________________________________________________
U1A - Bokhylla.no (Eva ref.)
Nasjonalbiblioteket: Baserer seg på pliktavlevering. Nasjonalbiblioteket er et nasjonalt digitalt bibliotek. Brukeren skal få tilgang til et stort digitalt innhold - der brukeren er. Man kan søke i ulike materialtyper, digitaliseringsprosjekter holder man på med over hele verden. Nasjonalbiblioteket skal digitalisere hele sin samling.

Bokhylla-avtalen: avtale mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket, publisering av fulltekstbøker på nett, totalt skal 50.000 bøker utgitt på 1990-tallet digitaliseres og publiseres innen utgangen av 2011. Ble lansert i 2009. Antall tilgjengelig i NBdigital pr dato er vel 37.000 med tilgjengelig i Bokhylla og fritt tilgjengelig. Viser besøkstall fra jan til april - økende kurve, øker i takt med antall bøker i tjenesten.

Hva søker du i?
bokhylla.no - her søker du i alt digitalisert materiale, i nb.no søker du i flere steder. Fra nb.no søker du både i digitaliserte dokumenter (fulltekst) og metadata, både fritt materiale (opphavsmann død i 70 år) og materiale vernet av opphavsrett.

Bokhylla-avtalen: avtale med Kopinor, 50.000 bøker, norske bøker på norske forlag, norske IP-adresser, ikke nedlastbare, alle typer litteratur

Hvorfor bruke Bokhylla i skolen?
En trygg og autoritativ kilde, sikkert og tydelig hvem som er opphavsmann, tekstene er ikke omgjort/bearbeidet/manipulert - korrekt gjengivelse. Man blir bevisst opphavsrett på nett gjennom bruk av Bokhylla (viser plakat man vil se på digitaliserte bøker som er en orientering om de ulike tilgangsnivåene). Å kunne bruke digitale verktøy - ulike typer søketjenester er viktig grunnlag for elevene, nyttig erfaring i hvordan man finner stoff. Gratis ressurs (få steder fulltekstlitteratur på norsk er tilgjengelig gratis, mulighet for hele "klassesett" - i den forstand at elevene kan få det opp på egen pc, tilgang til hele tekstsamlinger i egen kontekst)

Hvordan bruke Bokhylla?
En søkelinje (nb.no) - du søker i alle typer materiale samtidig, både fordeler og ulemper. Skriver inn søkeord - deretter treffliste med navigatorer (her kan du velge type materiale, om det skal være digitalt, tema, emner, år osv) slik at du kan snevre inn og få færre treff. Kan klikke deg inn i boka og lese hele på nett. Søker du ord/fraser vil boka komme med "gule lapper" slik at du finner de konkrete sidene hvor frasen står. Du kan sortere på f.eks kronologisk rekkefølge eller relevans. Hvilke bøker er tilgjengelig for meg? Forsiden vises i treffsiden = tilgengelig i fulltekst på nett. Av-navigator lur å bruke for å avgrense treff på f.eks forfatter - at det er av forfatteren, ikke at navnet er nevnt. Dele det du finner? Hurtigknapper: Du kan bokmerke spesifikk side i f.eks en bok eller du kan dele på delicious, epost, twitter, facebook, blogg osv.

Det er flere innganger, viser bibsys og bibliofil - du kan også søke fra disse og få treff i NB sine samlinger. Disse har litt annen søkemetodikk (kan søke mer spesifikt).

Spørsmål og tilbakemeldinger: nora.finne@nb.no og veiledning@nb.no
Nasjonalbiblioteket er tilgjengelig for allmennheten.

Spørsmål fra salen: hvorfor 1990-tallet og hvorfor 50.000 bøker? Ikke helt sikker, sannsynligvis blanding av opphavsmanns rettigheter vs aktuell litteratur. Vet ennå ikke konsekvens ved fri spredning. Bruker bokdatabasen som grunnlag for utvelgelse av de 50.000 bøkene - en praktisk tilnærming. Betyr det at man fortsetter med 1980-tallet, 2000-tallet osv hvis dette viser seg å bli en suksess? Ja - vi håper det.Men ser også at i løpet av en 10-årsperiode blir gjerne klassikerne ofte gjenutgitt - det er derfor stor variasjon blant det som ligger ute allerede. Skal det reforhandles i 2011? Det er en avtale som er tidsbegrenset, vi jobber for at dette ikke skal bli borte fra nettet - men det er en forhandlingssituasjon. Kan teksten leses opp med syntetisk tale? Kjenner ikke så godt til teknologien, usikker, men skulle tro at man i alle fall kan legge tilrette. De undersøker - de som er intr kan besøke stand og få konkret svar litt senere i dag. Forhold til andre eboksystemer? Saken jobbes med - mer informasjon på bloggen til bokhylla.no. Varierer veldig hvordan dagens innhold fungerer på de ulike lesebrettene.

_____________________________________________________________________
U1D - Mobilisering i skolen

Bente Brunsgård fra Telenor holder denne sesjonen (LinkedIn profilen hennes finner du på no.linkedin.com/in/bentebrunsgardno)

Telenor ser ikke på mobilen som en egen enhet, men snarere som endel av internett.

1) Ungdom og mediebruk

• barn får mobiltelefon i 10-11 årsalderen (når de tar del av organiseringen i familien)
• SMS, spill, MMS mest brukt blant barn
• lite e-post og internett på mobilen foreløpig
  
  

Digresjon: Bente forteller om bakgrunnen for SMS-teknologi. Egentlig ment for forretningsfolk, men har utviklet seg til å bli ekstremt populært (Håkon Kalbakk, Mobilskole.no: Det ble sendt 7 milliarder SMS i Norge i 2008).

Innspill fra salen: Universitetet i Agder skal starte prosjekt pedagogisk bruk av mobiltelefon på lærerutdanningen.

Forutsetningene for å ta i bruk mobiltelefonen er ekstremt god fordi kostnadsnivået er lavere, og alle har en mobiltelefon i lommen. MEN det er fallgruver: alle må ha mobil, ikke alle har smart-telefoner etc.

2) Den digitale skolehverdagen

• samhandling elever, ansatte og lærere
• kommunikasjon, pedagogikk, ledelse og dannelse er viktige begreper
• tidstyvene: lærerne er fanget mellom elever og administrasjon (når det gjelder administrasjon)
• særlig fraværsrapportering tar mye tid
  
  

3) Bruk av mobiltelefon i skolen

• eksempel: Ta i bruk mobiltelefon for alle lærere med tilgjengelige verktøy
• skatteproblematikk: betalt mobiltelefon og skatt av lærerne (Håkon Kalbakk, Mobilskole.no: PT er det 400 kroner i måneden tror jeg)
• målsetting: økt tilgjengelighet, ansatte bør kun ha en telefon, må jobbes med skikk og bruk
• vikarinnkalling på sms
• mobilt sentralbord
• varsling av endringer på sms
• katastrofeberedskap: meldinger til elever og foreldre på SMS
  
  

Innspill fra salen: Får man leveringsbekreftelse?

Innspill fra salen: Bruker SMS til å varsle om viktige hendelser. Trenger ikke leveringsbekreftelsen, alle leser SMS man får på telefonen (i motsetning til LMS).

Eksempel: Lærer sender appetittvekker på SMS før timen!

4) Moderne mobiltelefoner og eksempler

• mange fine podcaster på NRK (kan laste ned på mobilen)
• nyheter på mobilen
• intervjue bestemor om gamle dager på telefonen, og streame rett på qik.com eller legge ut på youtube.com
• dokumentere med bilder, video (tagget med geo, tid etc.), ta opp lyder
• lage quiz med bildene
• uendelig rekke av bøker, bilder, dramatiseringer kan hentes og deles
  
  

Problemet med at ikke alle har smart-telefoner vil snart være historie. Telenor kan kjøre prosjekter med skoler, men det er nok bedre om initiativene kommer fra skolene selv

Nå går jeg tom for batteri, men sesjonen nærmer seg slutten. Hvis noen vil ta i bruk mobilen som pedagogisk verktøy kan dere gjerne får Mobilskole.no gratis til noen klasser. Send NKUL + SKOLE til 03686, eller kontakt med meg på twitter.com/haakonkalbakk, e-post haakon@mobilskole.no eller mobil 400 43 325.

_____________________________________________________________________
U1F - Nye muligheter med Lingdys og Lingright

Lingspeak er et tillegg inkludert i Lingdys og Lingright som gir talesyntese.
Programmet bruker SAPI som standard for stemmer - kan bruke alle stemmer som følger den standarden. Har og holder på å utvikle en norsk manns og norsk damestemme. De kan lese både på bokmål og nynorsk, med østnorsk tonefall.

Det er tre måter å få inn tekst som skal leses opp: ved å skrive inn teksten, kopiere teksten eller ved scanning (OCR-teknologi).

Programmet kan også brukes i Internet Explorer, Word, OpenOffice. Ikke Firefox, ikke Apple eller Linux enda.

Det er mulig å lagre lydfilene til wav formatet, holder på med å gi støtte for andre formater.

Lingdys er et program som skal støtte skriving og lesing på norsk for dyslektikere. Programmet retter skrivefeil, og foreslår ord i forhold til ordene rundt/grammatikken. Mulighet for å kunne tilpasses til ulike dialekter. Har ordbok - bruker ordbok for barneskolen på bokmål for å kunne gi bedre oppslag (mindre om bøyning og mer om betydelsen).

Lingright er tilsvarende Lingdys for engelsk. Mulighet for å gjenkjenne engelske ord som er skrevet på en veldig norsk måte (ålveis - always). Bokmål - engelskordbok.

------------------------------------------------------------------------

Plenumsesjon:
Nped: Gulleplet - løfte fram personer som har gjort en stor innsats og kan virke inspirerende. Forteller at de i januar 2011 for 17. gang arrangerer tur til Bett.
Utdeling av hederspris: Turid Utgård
Gulleplet: Ingunn Kjøl Wiig

Dessverre går jeg nå tom for batteri - skulle vært flere stikk-kontakter her....

Sesjon 1 - Onsdag 5. mai kl 1300 - 1430
_____________________________________________________________________
S1B Digital tekstproduksjon i norskfaget med Marita Aksnes og Ingunn Kjøl Wiig

Marita Aksnes presenterer:

• Sammensatte tekster i norskfaget på videregående (Randaberg)
• Hovedområde fra læreplanen - viser Wordlegenerert ordsky:
• beskrive, kombinere, samspill
• Hva skal vurderes? Hvordan operasjonalisere læringsmålet?
• Marita viser sin løsning:
  • norsk muntlig: produsere og publisere tekster (eks: litterære samtaler)
  • norsk skriftlig: produsere oppgaver som dekker mål under sammensatte tekster
    
    
• Hva er en sammensatt tekst?
  • bilde+tekst+video=facebook
• Elev: "Facebook er den optimale sammensatte teksten!"
• Det finnes mange verktøy på nett - ikke velg for mange - fokuser på få og lær opp elevene i de
• PT, Moviemaker, Photostory
• Web 2.0 verktøy: Prezi (http://prezi.com), GoAnimate (http://goanimate.com/), Glogster (http://edu.glogster.com/), Creaza (http://creaza.no), blogg
• Mange skriftlige tekster vi leser er sammensatte - fokus på design og estetisk uttrykk
  • fokus på font, estetisk uttrykk
    
    
• Gode ressurser: NDLA (http://ndla.no/nb/fagstoff/24477), Mediana, http://mediana.no/ (skrifttyper og oppsett)
• 
  
• Bygge opp elevenes kompetanse
• Forkunnskap om verktøy
• Det enkle er det beste
• Ikke vurder med karakter i begynnelsen - bygge trygghet og kompetanse først
• Elevene har ofte mye kunnskap om film og musikk - ta i bruk elevenes kompetanse og referanser
• Marita kombinerer arbeid med skjønnlitteratur med sammensatte tekster
  
  
• Eksempel 1: lyriske tekster Diktmontasje ved bruk av Powerpoint
  • fordeler: enkelt tilgjengelig verktøy, konkret oppgave
  • utdyping og utviding av tekst - bevisstgjøring av sammensatte tekster
  • utfyller eller kontrast - forsterkere
  • elevene må begrunne sine valg som refleksjonstekst
    
    
• Eksempel 2: Episke tekster Adaptasjon av novelle (GoAnimate)
  • Mannen som elsket Yngve (http://goanimate.com/movie/0kM8BNzSqr9I)
  • Viser film fra GoAnimate hvor elevene har lagt seg tett opp til teksten
  • Bruk av musikk er viktig og gir liv til animajsonen
  • Elevene må gå inn i teksten og tolke. Nærlesing blir viktig.
  • En annen inngang til teksten ved bruk av animasjonsverktøy
  • Marita satte ikke karakter på denne oppgaven, men elevene likte å vise filmene til hverandre
    
    
• Eksempel 3: Dramatisk tekst (?) NDLAs læringsressurs om spillefilm King Kong

http://ndla.no/nb/veiledning/18480 + http://ndla.no/nb/fagstoff/18483?from_fag=27 Mange fine klipp frå den første versjonen av King Kong.

• Eksempel 4: NDLA Lær om bilde i Galleri K&K (http://ndla.no/nb/flashnode/20348)
  • kunsthistorie og bildekompetanse
  • analyse av kortfilmer som f.eks "Bawke" http://www.nrk.no/programmer/tv/migrapolis/5595981.html
    
    
• Eksempel 5: Filmprosjekt
  • Lage en personlig digital fortelling
  • Elevene foreslo selv oppgaver
  • Kortfilm med utgangspunkt i roman/novelle
  • Dokumentarfilm, musikkvideo, film om valgfritt tema
  • Marita og skolen tar ikke ansvar for å tilrettelegge for videokameraer etc, men elevene måtte bruke det de hadde tilgang på selv
  • Elevene delte på nett når de var ferdig
  • Eleveksempel: Tema: Innvandring i Norge http://www.youtube.com/watch?hl=no&v=nL3sjfohrE8 Har produsert tekst, musikk og film sjølv som særemne om hvordan innvandrere blir fremstilt i film VG3. (Imponerende eksempel på kompetanse i sammensatte tekster.)
  • Analyse av musikkvideo - komplisert oppgave, men ofte engasjerende for elevene
    
    
• Eksempel fra NDLA: Trailer fra filmweb.no og analyser innholdet (http://ndla.no/nb/node/23122/menu382)
  
  

Prosess eller produkt?
Vurdering
Kildebruk
Publisering (CC-lisensiering)

Digital kompetanse er omfattende, men bør også inngå i undervisningsopplegg hvor publisering finner sted. GoAnimate er i så måte ok å bruke ettersom en bruker ferdige animasjoner som en setter sammen og en kan greit publisere på Facebook etc...

Oppsummering med målark/vurderingskriterier - høy - middels - lav

• innhold og fortelling
• samspill lyd bilde tekst
• bruk av bilder
• beherskelse av mediet
• kildebruk
• (litt fra Leif Harboes Norskboka.no)
  
  

Viser kilder til slutt og henviser til litteratur.
Hjørdis Hjukse:
Hva genererer kvalitet i multimodalitet? Kan vi enes om noen kriterier? : Vurdering av sammensatte elevtekster-> http://brage.bibsys.no/hsh/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_4786

Ingunn Kjøl Wiig - Sandvika vgs(http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/): Sosiale nettverk i VG3 - utvikling av kildekritiske ferdigheter ved tekstproduksjon

• Kildekritiske ferdigheter
• Viser til læreplanen, hovedområde språk og norsk
• Elevene går sjelden først til bibliotekets databaser... men på nett
• Snakker om hvordan de fleste elever ikke kjenner til opphavsrettens prinsipper
• Copy/paste-kulturen - elevene kommer fra en annen kultur
• Viser en remix David after dentist (http://www.youtube.com/watch?v=txqiwrbYGrs remix: http://www.youtube.com/watch?v=N618fLxQP6w ) om en gutt som har vært hos tannlegen og deretter en annen variant med en mann etter skilsmisse (http://www.youtube.com/watch?v=DxFB5RDmBIA&feature=related)
• Eksemplifisere problemet med hvem som eier hva i en digital "remixkultur"
  
  

Elevene skal inn i en akademisk kultur/monokultur med en annen tilnærming til kildebruk og etterrettelighet

• monomodale tekster mest vanlig
  
  

Snakker om blogg og wiki som tekstverktøy - hypertekster, lenking og referanser

Ingunn har brukt blogg (http://protokollen-sandvikavgs.blogspot.com/) som verktøy i snart to år og erfarer at det har mye for seg. Pekere og intralenking mellom elevblogger. Tekstsamfunn.

Bruker ressurs laget av bibliotekarer med omfattende ressurspakke.
https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2378798X81252X124X10Xd68530a14fd04aedb551df8841b4b56a&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims_import_4%2FCM478158%2FCM478158_8587_1.html
og
https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2378815X81252X124X10Xd68530a14fd04aedb551df8841b4b56a&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims_import_5%2FCM482344%2FCM482344_8592_1.html


Troverdighet - ferdighet i å lese nettsider og nettsteder
Kildehenvisning - ferdigheter i å utvide henvisninger som "wikipedia.org" eller "google.no" etc.

Snakker om oppgaver i korrekt kildebruk - bruk tid på å lære elevene i å trene seg i kildebruk - undervisningsopplegg med utgangspunkt i kildebruk er bevisstgjørende

Oppgave: Velg deg minst en nettekst og minst en tekst fra boka og tren sitering og kildebruk
Mange elever begår overtramp i god tro - lærers ansvar i å trene elevene

Viser en elevblogg som skriver om hvor viktig det er med korrekt kildebruk ettersom en må gjøre det på universitet.

Eks: Elevwiki om Ibsen - Hvorfor lage en elevwiki om Ibsne når vi har www.ibsen.net?

• En lærer mer av å gjøre
• learning by doing
• samarbeidslæring
• integrert fakta- og ferdighetslæring
• eksamensressurs

Fremgangsmåte:

• seks grupper med hvert sitt tema (Vildanden, Tidslinje etc.)
• en wiki lå ute før fra fjoråret så noen elever fikk i oppgave i å redigere den
• tidslinje www.dipity.com
• Hvordan få elevene til å lese alle tekster på wikien?
  • hjemmelekse
  • elevene lager spørsmål til prøve i it's learning - faktabaserte spm stort sett er kanskje et minus... men noen gode spm
  • konkurranseelementet
  • repitisjon
    
    

Sosial repitisjon av pensum ved bruk av wiki før eksamen (pågående oppgave nå 5.mai 2010)

• http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2010/04/sosial-repetisjon-av-pensum.html
• kompetansemål
• elevene må være konkrete og tenke vurdere kompetansemålene
• elevene kan laste ned wikien som pdf til eksamensbruk
• viser elevtekst som poengterer viktigheten av tidsstempel på kilde urler
• samlet blir det en god repetisjonsressurs til eksamen
  
  

Eks: Fordypningsoppgave: Intertekstualitet

• "Digital innfødt goes akademia" http://vageskar.wordpress.com/2009/10/06/fordypningsoppgaven-ferdig/
• Kan lastes ned som PDF under CC-lisen
• Frode Grytten - Popsongar
• Sitat
• Fin kildeliste til slutt
• Eleven deler oppgaven sin med CC-lisens
• Eksempel på delingskultur hos elever med korrekt bruk av kilder

http://sammensatt-sandvika.wikispaces.com/

• Viser frem Dipity som et eksempel på samarbeidslæring ved å lage felles ressurs med tidslinje om Ibsen http://www.dipity.com/Ingwii/Henrik-Ibsen (etterprøvbarhet igjen viktig!)
• Wikiarbeid bør gi elever mulighet til å jobbe sammen først før de setter seg ned og skriver på nett - gruppen bør enes om hva som skal publiseres i wikien
• Husk å tilkjennegi kompetansemålene som er brukt
• Fremgangsmåte veiledende, men vær konkret
  
  

Spørsmål fra salen:
Når du bruker wiki går du igjennom typografi, layout, rettskriving etc med elevene?
Ja, vi snakker om hva som er en god blogg, wikiartikkel
Lesbarhet er viktig.

Hvordan motiverer du?
Ikke individuell vurdering, kollektivt dokument.
Gode samarbeidsgrupper: forarbeid til wiki
Noen melder seg ut og lar andre gjøre jobben for seg.
For de som liker å skrive og liker å jobbe er det stimulerende å jobbe i wiki. Ekstra inspirasjon fordi det skal leses av andre. Noen flere blir nok dratt med.

Kommentar frå salen: Det er eit problem av samskrivne tekstar gir ikkje god status og utteljing.
Belønningen kommer når du får bruk for det du har vært med å lage i wikien.

_____________________________________________________________________
S1C Integrering av IKT i lærerutdanningen (HiO) Eva kan ref.
tilpasning til LK06-rollemodell - integrering av "å bruke digitale verktøy" i alle fag og på alle nivåer med mål å utvikle en lærerutdanning hvor studentene fikk nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger til bruk av digitale verktøy integrert i læring. Digital kompetanse for en lærer; lære for å bruke, bruke for å lære, kunne integrere IKT som en naturlig del av elevers læring og hverdag (utvikle flerfagsdidaktikk med IKT).

Utfordringer fra 2003-2010:
- ikke redusere IKT til et verktøy
- stort nok didaktisk fokus på undervisning og veiledning i IKT (Mange små ferdighetsorienterte IKT-krav, få større og fordypende arbeider med IKT)
- utvikle en digital kompetanse mer enn ferdighet/teknikk (vært behov for remediering)
- didaktiske samtaler med fagkollegaer (nye remedierte flerfaglige undervisningsopplegg med IKT)

integrering av IKT:
Viser eksempel på flerfaglig samarbeid - responsskriving i norsk
Metode for å skrive, lære å skrive (grammatikk, ord og tekstkomposisjon, sjanger, fra symbol til lyd) på andre siden IKT: tekstbehandler (spor endringer, merknader, sammenligne og flette, stave/gramatikkkontroll), LMS (verktøy for samskriving, diskusjonsforum, chat osv).

Eks matematikk:
IKT tekstbehandler og tegneverktøy
didaktikk: presise former for uttrykk (behov for å utvikle oppgaver til elever i skolen, arbeide med symboluttrykk)
Matematikk: formler

Organisering av arbeidsmåter 2003-2010:
- forelesninger
- nettbasert undervisningsopplegg (Bok DidIKTikk)
- veiledning og undervisning på datarom
- IKT-krav på andre fags arbeidskrav og eksamener
--> en matrisestyrt utdanning


Utfordringer og ideer om videreføring og utvikling i arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning

Utfordringer:

• To utdanninger
• Mindre felles, både fag og tema
• Hvor og hvordan skal IKT integreres? (Hvordan unngå å starte fra scratch)
• Ikke en egen nasjonal plan for digital kompetanse (pedagogikk og elevkunnskap et ansvar for helheten og organisering av arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, fare for pulberisering av den grunnleggende ferdigheten " å bruke digitale verktøy"

Ideer:

• Implementere digital kompetanse lokalt, ikke bare "å bruke digitale ferdigheter"
• Grunnleggende ferdigheter i alle fag
• Pedagogikk og elevkunnskap sikrer helhet og sammenheng også i IKT
• Krav til praksisskoler ift IKT
• På sikt: nasjonal plan for digital kompetanse, jfr Nederland
• Utvikle et studium for lærerutdannere (fra brukerstøtte til undervisningsstøtte)

Magnus Nohr - leder studentIT, Høgskolen i Østfold:
Slik møter vi utfordringene, viktige og riktige valg i IKT-satsing.

Hva har vi gjort riktig? IKT som endringsfaktor i lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold, snakker om prosjektet PULTO 200-2003. Konklusjon: det gikk bra, og vi har videreutviklet det fram til i dag. Sier det kommer tre suksessformler:

• Sett av mye ressurser til IT-drifting for studenter (helpdesk, ansatte, studentorakler)
• Ha et god samarbeid mellom IT-drift og lærerutdanning
• Obligatoriske IKT-arbeidskrav i allmennlærerutdanningen med mulighet til å ta eksamen i IKT for lærere (forutsetning for vitnemål), et lavt hinder som alle måtte over…

10 fornuftige ting vi har gjort

10 år med bærbar PC til alle (http://www.hiof.no/studentpc/)
Pedagogisk PC (http://skoleprog.no - denne wikien kan man gå inn på og bidra med info)
Microsoft Campus avtale (http://www.fag.hiof.no/lu/au/studentpc/mscampus.html)

IT helpdesk for studenter (åpent 9-15, god service, besvarer software og hardwarespørsmål, alltid minst 2 på vakt, bemanning: ansatte, assistenter, lærlinger og orakler)

orakeltjenesten (ikke lønnet - ivaretar dugnadsånd, ansvar for å hjelpe medstudenter i klasserommet, hjelpelærere i IKT-undervisning, jobbe på Helpdesk minst en time i uka, hjelpe til på store arrangementer). Orakelgoder: studietur Bett/London 6 dager HiØ betaler for hotell og flyreise og sørger for fri fra underv. Julebord og sommerfest (HiØ byr på 3 retters middag), god sosialt miljø, gratis print, kontor og IT-kurs, attest fra HiØ.

Obligatoriske IKT-arbeidskrav i allmennlærerutdanningen (for å få vitnemål må man ha bestått 10 obl arbeidskrav i IKT, gir også adgang til å ta eksamen i IKT for lærere-innføring i IKT som er 15 studiepoeng, 80% av studentene tar IKT-eksamen som privatist ved siden av normert studie i 2. klasse, hvert arbeidskrav undervises i 3 timer (http://www.fag.hiof.no/lu/fag/ikt/arbeidskrav/index.htm) filbehandling, tekstbehandling, presentasjonsprogram, regneark, lage websider og publisere, blogg, digital historiefortelling, lage/redigere film, bildebehandling, lage animasjonsfilm

Eksamen i IKT for lærere (15 studiepoeng) for allmennlærere.

IKT-prosjekt for Almennlærerstud i 1. klasse (hovedprosjekt er et omfattende IKT prosjekt som gjennomføres på praksisskolen, innovativ Ikt-bruk, veiledningslærere i skolen trenger ikke kunne det studentene skal jobbe med i prosjektet - dere kan lære av studentene)

Datamessa Østfold (miniNKUL/Bett, mål: spre det glade IKT-budskap til lærere, man møter skoler fra Østfold som viser fram gode eksempler på bruk av IKT i skolen (vanlige lærere), 30 gratis foredag i 2010, arrangert 10 år på rad, 1000 besøkende i 2010 (http://www.hiof.no/datamessa)

Forum for IKT i Østfoldskolen

IKT opplæring med Screencast (filming av skjerm) - lage opplæringsvideoer, studentene gir god tilbakemelding, på sikt kan det helt eller delvis erstatte IKT-kurs for studentene, mindre ressursbruk, tilpasset opplæring og fleksibel undervisning (http://screencast.hiof.no/)

Filming av forelesninger (https://tv.hiof.no - Firefox, brukernavn magnusgjest passord PwS#17)

-------------------------
IKT for lærere for alle ansatte - helst knyttet til egen undervisning
Kontaktinfo magnus Nohr: tlf 99281001, epost m@hiof.no, ressursside http://ikt.hiof.no, datamessa: http://datamessa.hiof.no, facebook: http://www.facebook.com/magnusnohr

_____________________________________________________________________
S1D Bruk av mobiltelefonen
Todelt sesjon: Bente Brunsgård fra Telenor om bruk av media/kommunikasjon blant barn, trender osv.
Axel Strømme fra NTNU om bruk av mobiltelefon i (biologi)undervisning.
(Notater, mer enn referat.)

Del 1:
Barns bruk av ulike medier:
TV: 93% daglig av barn mellom 3-14 år - ganske konstant
Internett: fra 14% til 87% fra barnehage til begynnelse av ungdomsskole - stiger
Mobil: 6-9 år: 34%, 10-11 år: 95% - "SFO-skillet" - familier har nytte av at barna har mobil når de er for gamle for SFO.

Mest populært å bruke mobilen til: SMS (78%), spilling (42%), "internettting" (MSN, epost, ...) (5-10%).

Veldig mye levende bilder - faller med alderen.
50% av innholdet barna ser på er brukergenerert innhold.

Teknologiske trender framover:
Mer funksjonalitet, mer prossessorkraft, mer lagringsplass.
43% av mobilene i Telenors nett er smart-telefoner.

Apps (programmene på mobiltelefonen) og tilsvarende web services på nettsider.

Lokalisering: en mobil som får informasjon over hvor andre mobiler befinner seg til enhver tid. Ved aktivt samtykke kan dette brukes blant annet for å vite hvor barna er (barna er der mobilen er).

Mobiltagging: todimensjonale strekkoder på mobilen eller som mobilen kan kjenne igjen kan brukes til guiding, naturstier, osv.

Nye typer terminaler: smartphones, små laptopper, iPad, kindle. Forandrer og gir nye bruksmåter. Felles er at de er ganske unyttinge uten nettilgang.

Cloud computing: den store, store hypen akkurat nå. Eksempler kan være Google Docs eller MS Office over nettet. Dette vil/kan gi tilgang til allverdens programvare. Nye programmer eller tjenester består av data fra ulike kilder satt sammen på en ny og smart måte.

Litt dekningsinfo:
Telenor har mobildekning til 99.9% av Norges befolkning (2D), 87% i 3D (utendørs). Framtida er sømløs overgang mellom trådløse nett og mobildekning.

Pedagogisk programvare:
It's learning + Microsoft
Fronter + Pearson
NDLA + mobil

Oppsummering:
Mer erfarne brukere
Bedre nettverk
Bedre tjenester og programmer
Bedre tilgjengelighet
= Flere muligheter.

Del 2:
Praktisk bruk av mobiltelefon i (biologi)undervisning, av Axel Strømme, NTNU

Bruk av mobilkamera:
Et vanlig mobilkamera i dag er ganske godt.

• Ved hjelp av mobilkamera, litt dorullhylse (for å få riktig avstand) og mikroskop kan man ta bra bilder i mikroskop av sporer, plankton... eller overføre direkte fra mobil til prosjektor via en vanlig kabel.
• Ved hjelp av mobilkamera, forstørrelsesglass og dorullhylse kan man ta bra nærbilder (av biller el lignende).
• Ved hjelp av mobilkamera, kikkert og dorullhylse kan man få ganske bra zoom på bildene.

Gjør det mulig å gjøre ting i naturfag som man ellers ikke kunne gjort uten dyrt utstyr.

Podcast/filmer for å forberede studentene:
Det er enkelt å lage en kort film om man har en smartphone. Axel synes det er viktig at studentene har forberedt seg litt før timene. Lager derfor korte podcaster.
Viste eksempel med "Hvorfor biologi". Filmet seg selv i en gate i Trondheim, stoppet en elev i 1. klasse vgs og spurte om han skulle ha biologi neste år. Brukte det for å be studentene finne grunner til at elever skulle velge naturfag/biologi på videregående.

Sender lenke til podcastene via MMS til studenter som vil ha det, og legger ut på It's learning i tillegg. (Kostnadsspørsmålet tar vi en annen gang - må være avtalt med elevene/studentene).

It's learning på mobil:
Usikker på om Fronter tilbyr det samme.
Fra salen: elever bruker dette, på bussen til skolen, når de er seint ute/har glemt noe.

Geotagging:

• GPS for å orientere seg.
• GPS i mobilene gjør at bilder merkes med hvor de er tatt. Kan lage egne kart i Google Maps (med begrenset eller fri tilgang) og plassere bilder (fra Flickr f.eks) på kartet.
• Gir annerledes og bedre feltrapporter om bilder av flora og fauna er merket på et kart.
• Man kan lage sporsti, treningsløype i gym, kulturgeografisk vandring, i samfunnsfag, historie.
  
  

Mentometerknapper:
HiST (Høyskolen i Sør-Trøndelag) holder på å utvikle en app som kan fungere som mentometerknapper og som vil fungere på telefoner, iPods, iPhones. Er i betastadiet. Kommuniserer over trådløst nett, bluetooth...
Eksempler på bruk:

• Elevene gir respons på riktig svar på et regnestykke på tavla/overhead. Får oversikt over svarene fra hele klassen - anonymt.
• Muligheter for å få fram synspunkter i religion, samfunnsfag i forhold til etiske dilemma ("Tror du på Gud?", "Ville du tatt abort?").
• Muligheter for quiz?
  
  

_____________________________________________________________________
V1F Moodle som LMS og virtuelt læringsmiljø (Bjørn Helge ref.)
Erfaringer fra bruk i Engerdal.
Slides: http://www.slideshare.net/hator/moodleetreelt-lms-alternativ?from=ss_embed


Moodle 1.0: 2002.
På trappene: Moodle 2.0
- mer fokus på communities
- Samhandling med fb, flickr, myspace, youtube, windows live skydrive, mahara, google docs (plugins)
- blogg, wiki, workshop, leksjon, meldingssystem revideres
- økt forkus på estetisk grensesnitt (themes/Ajax (flyttbare elementer)
- 1. juli?

Sosialkonstruktivistisk ramme
- elevens læring i fokus
- laget av lærere for fokus på læring
- fokus på elevaktivitet og samarbeid
- presentere og dele sin kunnskap
- drøfte og samhandle rundt kunnskapen
- ytringsmulighet
- erfare kunnskapen på ulike måter

Enkel administrasjon og autentifikasjon
Visning av konkret bruk av Moodle fra barneskolen.
Utprøving etter hvert.
Det er ikke mengden utstyr som teller, men hvordan man bruker det.
Godt mulig å bruke Moodle som LMS. Mer brukerstyrt. Interessant hvis det er mulig å integrere google docs. Krever noe mer av brukeren enn pakke-LMS.
Versjon 2.0 blir spennende.

_____________________________________________________________________
Utstillerseminar 2 - onsdag 5. mai kl 1500 - 1545
U2A - Lag kreativt innhold i undervisningen på en enkel og engasjerende måte
Lars Erik Støle, Haraldsvang vgs.

iMovie
Vegen frå import til ferdig materiale har blitt kortare. Teknisk gjennomgang: http://www.apple.com/no/ilife/imovie/
Tips: film undervisning eller framføring, bruk greenscreen og bilde i bilde for å leggje powerpoint, bilder eller anna i bakgrunnen.
Keynote
Lag lysbildeopptak: Spill inn lyd til presentasjonen. Publiser til youtube/andre via "deling" i menyen.
Wiki (på Mac-server)
https://wiki.rogfk.no/groups/ og https://wiki.rogfk.no/groups/rfkinfo/wiki/a3a56/Erfaringssamling_4mai_2010.html
Bruker podcastproducer (på macserver, http://www.apple.com/server/macosx/features/podcast-producer.html) for publisering i wiki. Bruker og podcast til LMS (Embed/RSS).
Start i liten skala. Etter kvart kan du utvida og produsera meir.
https://wiki.rogfk.no/groups/rfkinfo/wiki/a3a56/Erfaringssamling_4mai_2010.html

_____________________________________________________________________
U2B - Gjør kontaktlærerjobben mer effektiv
Nils Hjelmervik, ITSL

"Vi heier på kontaktlæreren"
Mentor=kontaktlærer, ny rolle, funksjonalitet
- Fravær (orden og oppførsel)
- Undervegsvurdering og oppfølging (ILP)
- Skole/hjem - foresatte
(ILP virker best tilrettelagt for barne-/ungdomsskole. I vgs gir utviklingsplaner styrt av kontaktlærer mindre mening.)
Diskusjon om hvor stor tilgang foreldrene skal ha. Kontroversielt.

_____________________________________________________________________
kl 1600-1700

Hedersprisen 2010 til Turid Utgård utdeles av Norsk Pedagogisk Dataforening(NPED) http://www.nped.no/ , http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=17804&epslanguage=NO

Utdeling av gullepleprisen (utdeles for 3. gang)
Gulleplet tildeles Ingunn Kjøl Wiig! Gratulerer!
Deler prisen med Margreta Tveisme, Guttorm Hveem, Rolf-Anders Moldeklev og Svend Andreas Horgen.

Fortellinger fra det digitale lærerværelset
Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs og Marita Aksnes, Randaberg vgs

Den pre-digitale tilstanden (dramatiserer (en variant av) tradisjonell undervisning)
- Dette går ikke! Har du noen ideer?
Det finnes hjelp!
- Nye ideer på Twitter og blogger
- Det digitale lærerværelset
- Tenke det, ønske det, ville det med - men gjøre det...
- Begynn med å lese, kommentere, delta, dele, skrive...
- Del og bruk (http://delogbruk.ning.com ): digitalt nettverk for skole-Norge
- diskusjoner, grupper, arrangementer, ressurswiki, blogger, profil, podcast
- ca 5000 medl. pr i dag
- Ressurswiki http://delogbruk.wikispaces.com

Digital natives - finnes de? hvem er de? - video (http://bit.ly/a8Z0dd)
Andre vaner, ferdigheter, forventninger.
Viktige ferdigheter (Tony Wagener (The Global Achievement Gap (skills for the 21st century http://www.amazon.com/Global-Achievement-Gap-Survival-Need/dp/0465002293 ))):

• Kritisk tenkning og problemløsning
• Gode samarbeidsferdigheter (gjennom nettverk og lederskap ved innflytelse)
• Smidighet og tilpasningsevne
• Initiativ og entrepenørskap
• Effektiv kommunikasjon skriftlig og muntlig
• Skaffe til veie (,bruke) og vurdere informasjon (det første = det beste?)
• Nysgjerrighet og fantasi
  
  

Konsekvenser for læring:
Før:

• Fakta
• Produkt
• Mellom ørene
• En og en oppgave
• Tekstbasert
  
  

Nå

• Ferdigheter
• Prosess
• Mellom hodene
• Mange prosesser samtidig
• Multimediebasert
  
  

Konsekvenser av å delta i det digitale lærerværelset:

• mer varierte undervisningopplegg
• bedre vurderingskompetanse
• faglig oppdatering, ein rekk ikkje å delta på alt, men kan bruka twitter og bloggar.
• tovesikommunkasjon - minst, ein deltek i eit fellesskap.
  
  

Dette utfyller det fysiske møtet, det er ikkje ei erstatting.
Interessant eksempel på hvordan man anvender de nye medier når man skal lære Bærumungdom nynorsk - en interessant oppgave- men ikke umulig :-)!

Facebook? (http://www.facebook.com/pages/Norsk1STA-Randaberg-vgs-v-2010/413985110336?ref=search&sid=100000248136011.3971345303..1 )
- til oppdatering/info - kurant informasjonkanal?
- til faglige opplegg? (eks: http://pondus.no/Gerilja/2-Verdenskrig-utspilt-pa-Facebook/ )

Tema: Norsk musikk på dialekt - på Spotify - lngunns liste: http://open.spotify.com/user/ingw/playlist/1kEX611ohh9T27j7WP5w22

Konklusjon: If you can beat them - join them
- altså delta og del dine ressurser i de sosiale nettverk

Får epler - og selbuvotter som takk

==================================================================
Torsdag 6. mai
Kl 0900 – 0950 Plenum
Delingskultur og sosiale medier
Øyvind Solstad (twitter.com/osol web: http://oyvindsolstad.com/), kommunikasjonsrådgiver digitale medier, Carat Interactive (og tidligere redaktør i NRKbeta.no)
http://oyvindsolstad.com/2010/05/05/nkul-mtm-nmd/

Tr3bl3 (Ole K.) introduserer
Øyvind snakker om hvordan det var før i tiden - at ting er annerledes nå. En annen måte å tenkte på, flere er med på kommunikasjonen. Ikke fullkomment demokrati, men sosiale nettverk og internett gjør at flere kan delta.
Delingskultur og sosiale medier (Øyvind tlf 97 11 12 13) - tidligere red. for NRK Beta, begynner i Carat Interactive mandag fk.
Snakker om barndommen, fire mediekanaler - nå er det helt annerledes, Facebook Norges tredje største medium. 66% av befolkningen ser NRK1 hver dag, Facebook har passert VG på nett. Utrolig siden det ikke er så lenge siden Facebook kom, nå bruker 1,1 mill nordmenn FB hver dag. Fra tale til samtale er et kjennetegn nå, det må vi også huske på i skolen. Sosiale medier; mange snakker om det - men ikke om det sosiale, bare mediet i seg selv...da faller konseptet sammen hvis man glemmer det sosiale.
Snakker om twitter - da flyet landet på Hudsonelven visste Øyvind det fire minutter etterpå, og ni minutter før det kom på CNN. Man får ofte informasjon tidligere på Twitter enn i nyhetskanalene - hastigheten på internett har gått kraftig opp og har betydning for informasjonsflyten.
Viser applikasjon på mobilen som kan finne ut hva han hører på og sende ham til rett side i nettbutikk - hva gjør slike ting med oss, det at vi kan eie noe i løpet av noen minutter - det gjør noe med samfunnet. Folk blir vant til å få ting nå - hva skal en stakkars lærer gjøre med det? Nevner Eastern Standard Tribe (Cory Doctorow) - sier; slik har det blitt allerede. Vi kan være online hele tiden, FB, Twitter - "er barna dine våkne, er de trolig på nettet". Forteller at det er effektivt å dra ut bredbåndskontakten når man skal spise - da kommer alle, mer effektivt enn å rope mat.
Gjennomsnittsungdom bruker mer enn 7,5 t daglig på elektroniske duppedingser daglig. For 6-7 år siden; ikke FB, ikke Twitter, ikke MySpace. YouTube streamer 1 mill videoer i døgnet. Anekdote: sende morgenhilsninger på sms, viser en som ikke har forstått og skriver navn alfakrøll osv på en konvolutt for å sende - moral: vi må huske at ikke alle er digitale
94% av den norske befolkning har konto på FB, mest økning blant "tantene". Facebook er verdens tredje største "land" - større enn USA, men bak India og Kina. I des var 22% av alle klikk på internett på Facebook. Hvorfor? Øyvind tror det er fordi vi ser noe vi er glad i. Viser bilde av ca 130 stk og lurer på om det er noen i salen som ikke ser noen de kjenner - forbausende få. Øyvind har ca 600 venner på Facebook - sier at 600 er mer enn 1, og summen av alle vennene er smartere enn ham selv. Han spør derfor nettverket hvis det er noe han trenger hjelp til. Vi gjorde det tidligere - spurte naboen, nå bruker vi nettverkene våre. Spør om mange bruker Twitter - er en del. Viser hvordan man stiller spørsmål ved hjelp av hashtag (firkantemne). Hvor stor er Twitter - sammenligner med CNN.com, nå er Twitter fire ganger så stor. Selv om bare 7% bruker kjenner 90% til sier Øyvind.
Sier at på FB er det ting på siden som han har valgt skal være der (personalisering er vel stikkordet her). Verden handler om meg - i forhold til meg, tom reklame er tilpasset. FB scanner det du skriver og tilpasser reklamen. De som vokser opp er vant til at alt er tilpasset dem - det må vi tenke på i skolen. Vi ser verden gjennom de nettverkene vi har.
Nina Lysbakken sitt masterprosjekt: http://www.ninalysbakken.com/ @ninalysbakken
Viser delicious - sosial bokmerking, forteller hvordan dette fungerer, at det gir rask oversikt og er veldig nyttig for ham i arbeidet. Snakker om hvordan flere kan samarbeide om å samle informasjon gjennom å bruke felles tagger. http://groups.diigo.com/group/del-og-bruk
Viser Del&Bruk - spør hvor mange som er medlemmer, det er omtrent alle i salen (passerte 5000 i natt). Sier at det er viktig for de unge med bilde på profilen - på D&B er det mange som ikke har bilde. Å ikke ha bilde på nettside/profil er veldig nybegynner sier Øyvind.
Søk. Det er allerede slik at Google tilpasser søkeresultat til deg. Sier det er kommet en ny funksjon under options (all results - social/nearby), og når han trykker på den blir søket helt annerledes - får opp henv til sosiale nettverk hvor han er deltaker. Google blir nav i folks sosiale nettverk. Nest størst søkemotor spør Øyvind....en svarer YouTube, korrekt!
Sier mange unge søker mer på YouTube enn på Google. Videoer som kan lære deg nesten alt mulig. Viser søk i FB; klasserommet - treff: vi som VIL ha på lue i klasserommet (3898 medlemmer), vi som har pult i klasserommet - bare for moro skyld (6137 medlemmer). Internet har begynt å få føtter - mobilitet, portabilitet er stikkordene. Om ikke alle har iPhone eller android i dag vil de nok få det i løpet av kort tid - siden vi ikke kan stoppe/forby det i skolen må vi kanskje finne ut hvordan vi kan bruke det mest mulig. GPS.
I dag kan vi gjøre alt mulig på mobilen, tidligere var valget enten å ringe eller å sende tekstmelding. Nå går Øyvind ned i knestående for å illustrere baby som spiser..viser nevroner i hjernen - sier at nå kan han faktisk spise grøt i blinde, mens han går baklengs. Automatisering er altså stikkordet for dette - for de som har vokst opp med internett er det internett som er mønsteret, og de kommer ikke til å slutte med det. Vi er ikke lenger homo sapiens sier en forsker - vi er homo connectus (http://www.pewinternet.org/Presentations/2007/The-impact-of-technology-on-peoples-everyday-lives.aspx). Å være connected til andre er så vanlig at vi ikke kan tenke oss å være uten. Tre faser; fantastisk, vanlig, usynlig (bare er der, hele tiden). De er vant til å være i samtale med alle mulige ting, bedrifter, kjendiser, venner, lokalt og globalt - at vi har kontakt med våre leverandører...dette venner unge seg til. Noen firma lytter - du trenger ikke lenger ringe til dem, de ringer deg. Internett har vært en "skrikerunge" - bra når det er bra, en skrikerunge når teknologien svikter. Sier nå er Internett en tenåring - med tenåringens fakter...så det kommer til å skje like mye de neste 6-7 årene som de 6-7 forrige. Mange ting fantes ikke for 6-7 tiden, faktisk det som ungd bruker 70% av tiden sin på i dag. Tiden går heller ikke tilbake - det skjer ikke (fra tenåring til skrikerunge slik han illustrerer det). Det beste bildet mener Øyvind er svømmetimen - du lærer ikke ved å stå på brygga, du må uti (Øyvind tar nå svømmetak her). Mange som er redd for å dumme seg ut - kanskje det er derfor vi ikke prøver (fordi vi er usikre - eller for å si som Øyvind, vi står heller på brygga og vil ikke holde oss i kanten og øve på svømmetakene).
Nå spørsmålsrunde: hvordan er situasjonen utenfor den vestlige verden? Sier det er ganske bra. Hvordan fikk du social på googlesøk? Du må være innlogget. Fra salen: Lærer som snakker om privatliv på FB - ønsker ikke nødvendigvis å dele det med sine elever. Skal man være venn med elevene sine på FB? Noen som har tanker; du kan opprette egen side (fanside) for klassen - da trenger man ikke være "venn". http://nyskole.blogspot.com/2009/09/hvorfor-jeg-har-elever-pa-vennelisten.html
Kontaktinfo Øyvind solstad: oyvind.solstad@gmail.com, http://oyvindsolstad.com

_____________________________________________________________________
Sesjon 2 Torsdag 6. mai kl 1015 - 1100
S2C Wiki i skolen
UiO
Hva er wiki?

• kollektivt forfatterverktøyr
• gjør at man kan skrive på web uten forkunnskap om koding
• enkeltindivider har ikke erieskap eller kontroll
• ulike gader av offentlighet
• finnes nettbasert/kan installeres lokalt
  
  

Viktig å arbeide bevisst med wiki: kartlegge ressurser, elevkompetanse, organisering, tydelige mål, bevisstgjøring.

Elevenes rammer: tidsbruk (4t pr. uke), datarom og klasserom, skolearbeid
Formål: Lage et oppslagsverk for elevene med elevenes egne ord.

Lang innledning om forutsetninger/grunnlagstenkning.

Nettsted hvor en kan sammenligne ulike eksisterende verktøy ut fra parametre: Wikimatrix (http://www.wikimatrix.org/ )

Arbeid med wiki åpner for mange interessante diskusjoner om opphavsrett, samarbeide

Prezi av hele presentasjonen med modeller, skjermdumper og forklaringer:
Wiki i skolen - NKUL2010
http://tinyurl.com/wikiNKUL

http://prezi.com/io8oyiwskhr0/wiki-i-skolen-nkul-2010/

_____________________________________________________________________
S2D Interaktiv tavle som pedagogisk verktøy

Frode Westby Thorstad
- lærer barneskole + kursholder Interactive Norway

* tekstgjenkjenningsverktøy

Fordel fremfor pc koblet til projektor - beholder oversikt i klasserommet. "Gjemmer" seg ikke bak en pc, står fortsatt fremfor klassen

* tilstede: navn på alle elever i klassen, hver elev kommer frem og registrerer seg om morgenen. Lagt til en objektanimasjon - ton ut på hver navnlapp, slik at når eleven trykker på navnet skifter lappen farge
* plassverdisystem og subtraksjon: bruke penger til å konkretisere
* opptaksfunksjon: muligheter for å ta opp det en gjør på tavlen, publisere det i f.eks lms. Også muligheter for å foresatte å se hvordan det skal gjøres
* figurgjenkjenning: muligheter for å få frem vinkelsum i trekanter
* konstruksjonsverktøy: nytt i siste utgave. Passerfunksjon.

_____________________________________________________________________
S2E Opphavsrett og deling av læringsressurser
V. Jens Breivik, Norgesuniversitetet
45 min utg av "Med rett til å dele" - Tromsø konf i haust http://delrett.net/
Norgesuniv: Rådgivande organ for KD, i sp. mål om IKT i høgare utdanning. Har prosjektmidlar til entreprenørskap i høgareutd. , og fleksibel og livslang læring. Konferanse i Oslo: http://norgesuniversitetet.no/lomma/
om podcast av førelesingar
Planlegger en veiledningstjeneste om opphavsrett -m eit juridisk panel.
http://kollakallan.skolverket.se/
http://www.forskningsnettet.dk/da/jura
http://www.jisclegal.ac.uk/
Deling av læringsressursar: Kvifor gi bort noko gratis?
NTNU har førelesingar på iTunes. Suksess.http://itunes.ntnu.no/
http://wikiwoodsec.wikidot.com/ deling på vgs nivå. Gir adm føremoner, og høve til samarbeid mellom skular. Billig. Gir positiv merksemd. Fremmar fleksibel læring. Ved å dele sjølv har ein betre kontroll over spreiinga. ref. til NRK-beta doktrinen: “The only way to control your content is to be the best provider of it”.

Opphavsrett - kven har opphavsretten til undervisn. materiell

Læraren, arbeidsgivar, førelesar?
Kven eig det som vert filma og t.d. plansjar som vert filma?
Kven har opphavsrett: arb. giver el lærar?
Hovedregel: skapar har opphavsrett, men kan avtale at opphavsrett går til eigar.

Bruk av tredjepartsmateriale

Du kan lenke til materiale, men ikkje kopiere og offentleggjere. Verk treng ikkje vera merka m copyright for å vera verna.

Hva er ikke vernet etter åndsverkloven?

• ideer, fakta, kunnskap
• offentlige dokumenter
• sitater - du har rett til å sitere andre
• verk falt i det fri - 70 år etter opphavsmannes død
• kopier til privat bruk
  
  

Frie verk 70 år etter opphavsmanns død - men eit bilete av eit fritt verk kan vera verna.
Kopinoravtalen gir oss rett til å kopiere - også digitalt. http://www.kopinor.no/kopiering-og-opphavsrett http://www.clara.no/ cc-lisens: Creative Commmons. http://creativecommons.org/choose/

Korleis lisensiera eige materialet?
Kven kan tjena pengar på ditt undervisningsmateriell?
Sitatrett vs. fair use
Den som skaper har opphavsretten
Ansatt og arbeidsgiver kan og bør avtale at arbeidsgiver kan overta opphavsretten.

Kan ein bruka ressursar ein finn på nettet?
Korleis finna frie ressursar? Google kan filtrere søk etter opphavsrettslisens.
http://search.creativecommons.org
http://flickrcc.bluemountains.net/?terms=&edit=yes&page=1

Deling av læringsressurser: http://wikiwoodsec.wikidot.com/the-project
_____________________________________________________________________
U3F - IUP og vurdering for læring i Fronter
Nytt grensesnitt og nye måtar å jobba på (utan å skremma vettet av folk) frå hausten av.
Undervegsvurdering og egenvurdering.
Mål kan delast mellom vgs og grunnskule. Ein kan velje mål og deaktivere mål. Mål kan gjelda for eit rom, heile bygningen eller for ein elev.

http://fronter.info/documentation/71/no/IUP/
_____________________________________________________________________
Sesjon 3 Torsdag 6. mai Kl 1300 – 1430
_____________________________________________________________________
S3C Er ledelse så viktig
#nkuls3c for å stille spørsmål via Twitter

Kjell Atle Halvorsen fra Program for lærerutdanning ved NTNU ønsker velkommen (har ansvar for en mastergrad i skoleledelse). Jobber mest med en modul som man kan kalle IKT for skoleledere - det er noe av bakgrunnen for at han har tatt for seg ansvar for denne sesjonen. Snakker om en undersøkelse som ble foretatt i fjor i Nord-Trøndelag - hvordan man så på ulike sider og konsekvenser av 1 til 1 ordningen, en ordning der alle elever har egne bærbare PC'er. Sesjonen blir derfor delt i to; ledelse teoretisk innfallsvinkel med særlig blikk på enhetsledelse, på skolenivå - den andre delen; klasseromsledelse inklusive et veldig lite statistikkkurs (statistikk for superdummies sier han). Det er mulig å stille spørsmål underveis.

Er nå egentlig ledelse så viktig? Perspektivet i denne sammenhengen er i forhold til integrering av digitale hjelpemidler/verktøy. Viser bilder av flere ledere - fra Obama til Hitler, Paven til Aud Kvam (hva ville NKUL vært uten Aud legger han til).

Viser slide med bilde av Kristin Halvorsen som sier "Skolelederen er uten tvil svært viktig for læringsmiljøet" i en snakkeboble. Viser til st.meld nr 30 (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433); Ledelse er viktig, gode skoleledere er avgjørende for å sikre en god skole...store og kontinuerlige krav til utvikling og nyorientering,.
Rektorskolen: Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater, ....på en god måte...gjennom andre
Slås fast at ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater i skolen (skoleleder er resultatansvarlig - en logisk konsekvens av utviklingen).

Hvorfor stille spørsmålet? Hva mener vi med ledelse? Mange slags ledelser (endring, autoritær, verdibasert, service, dialogbasert, teambasert, pedagogisk, ledelse for læring) - i dag to: distribuert ledelse og transformasjonsledelse. Ca 1/3 i salen er skoleledere, spør hvor mange av disse som føler at de har et godt grep på integrering av IKT i skolen...ikke mange som rekker opp hånda. Anbefaler alle å gå på D&B og dele erfaringene sine der.

Alle avgjørelser som angår utdanningens "faglige kjerne" tas i klasserommet, uavhengig av organisasjonen som befinner seg rundt skolens faglige aktivitet (Kvalitetsarbeid i skolen, Fevolden og Lillejord, 2005).

Sier at reformene ofte er mest av administrativ karakter og at i klasserommet jobber man relativt uforstyrret videre...kan forklare at en del rektorer opplever det å skulle være pedagogisk leder er en tung bør å bære. Pedagogisk ledelse er ikke umulig, det er lærerne som tar avgjørelser, det er i klasserommet det skjer.

Ingen bærekraftig endring av betydning kan gjennomføres uten forankring i ledelsen. Bare læreren er viktigere enn ledelsen når det gjelder å legge til rette for elevenes læring på skolen.

Gitt dette som oppgave til masterstudenter, sier at en ting som kom som et spørsmål fra en av studentene var: hva skal vi gjøre som jobber på skolen og hvor rektor gir blaffen?

Når teknologien blir tilgjengelig for alle oppstår forskjellene mellom klasserommene - ikke skolene (Frønes 2002).

Tilbake til undersøkelsen i Nord-Trøndelag - fikk svar fra vel 550 (61% svarprosent, 120 spørsmål). Nord-Trøndelag var tidlig ute, vedtak i 2005 om at alle elever i vgs skal ha egne bærbare PC'er - mener at Nord-Trøndelag er ganske representativt for resten av landet også.
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2010/FR/Øvrige%20vedlegg/FT-sak%20februar%20Digital%20kompetanse%20-%20evaluering%20-%20Vedlegg%201.htm

Mye å glede seg over...
3 av 4: jeg er positiv til å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen
9 av 10: It's Learning er et nyttig verktøy (sier at det er ikke firma, men verktøyet han mener: LMS)
8 av 10: jeg har gode eller meget gode ferdigheter i tekstbehandling
2 av 3: har gode eller meget gode ferdigheter i å finne og bruke læringsressurser på internett

Hva er det vi bruker, og hvordan er det med kompetansen på andre områder (eks sosiale medier) - nå synker tallene dramatisk.

1 av 4: øker elevenes læringsutbytte (mange som sier tja, ikke at 3 av 4 som mener det motsatte)
1 av 3: gjør det lettere for elevene å utvikle kreativitet, kommunikasjon, samarbeid (30-40% sier at de ikke helt vet)
2 av 5: gir bedre muligheter for tilpasset opplæring (mange her også som sier tja)

Røff inndeling av lærerne 15-35% negative, 35-50% vet ikke, 25-35% positive

1 av 2: vi arbeider systematisk med å integrere digitale hjelpemidler i undervisningen
2 av 5: vi har en felles pedagogisk plattform (har et idegrunnlag, basert på pedagogisk tenking, en plan vi alle kjenner)
1 av 3: vi har en plan som alle kjenner
1 av 2: Ledelsen oppfordrer til å bruke digitale hjelpemidler
1 av 4: Ledelsen motiverer til å prøve nye måter å bruke IKT på
1 av 5: ledelsen har god forståelse for hvordan vi kan bruke digitale hjelpemidler slik at elevene lærer mer

Sterke sammenhenger med lederforankring

- systematisk arbeid med å integrere IKT på skolen
- felles pedagogisk plattform
- kjent plan

Lederengasjement = systematikk, slik oppleves det av lærerne

Sammenhenger mellom lederforankring og..
- erfaringsdeling og kollegalæring (meget sterk, skoler med kollektive samarbeidsformer er bedre rustet til å gjennomføre endringsprosesser)
- kompetanseutvikling (sterk)
- lærernes kunnskap om digitale hjelpemidler (middels)
- lærernes holdninger (svak)
- syn på elevenes læring (svak+)

Sier at dette er et merkelig bilde.

Transformasjonsledelse
Hvorfor snakker vi om transformasjonsledelse - et par stikkord:
- fokus på utvikling
- endring av andre orden: endrer skolens normative struktur (første orden: ofte overfladiske greie endringer)
- skolens evne til innovasjon
- valg av retning

IRIS: sette fokus på hva som skal til; Inspirator, rollemodell, ideutvikler, sparringspartner for den enkelte ansatte. Spørsmålet er: hvor mange har skoleledere som fungerer slik? Er dette rimelige krav å stille til de som har tatt på seg den tøffe rollen som skoleleder - til enkeltpersoner på gjerne store vgs? Hvordan skal vi få i gang transformasjonstufordringa skolen står overfor? Hvordan skal vi få det til hvis lærerne ikke får inspirasjon, har rollemodeller, har noen som utvikler ideer og ikke har sparringspartnere?

Transformasjonsledelse II
- Relasjonell ledelse - man er nødt til å ha gode relasjoner
- Organisasjonskapasitet - vi kan ikke stille krav til enkeltpersoner, kapasitet som organisasjon (ny modell: IKIK - Ideene, kultur, iverksetting, kompetanse) spurte lærerne hvor de hadde lært mest: over 60%; lært selv - nr 2: av kollega, relativt få på kurs
- Innovasjon

Personlig vs distribuert ledelse.
Ledelse som en distribuert aktivitet, ledelse som utføres av alle i et skolesamfunn:
- på alle nivå (klasse, trinn, avdeling)
- formelt og uformelt
- alles ansvar
- alles forpliktelse (denne er uthevet i sliden)

¨Pedagogisk ledelse utøves også rundt kaffebordet. Hver gang vi åpner munnen er vi med på å forme kulturen - hva som er mulig og hva som er umulig...tenker man pedagogisk ledelse er det bare pedagogiske ledere her i rommet. Her ligger svaret på spørsmålet stilt tidligere; hva kan vi gjøre som har en rektor som ikke bryr seg...

Når sosiale medier har økt slik i omfang er det ikke fordi noen har sittet som ledere og bestemt, det har spredd seg som virus - kanskje det er det vi er nødt til å satse på?
(Kan det være en iboende kvalitet ved datamaskiner (inkl mobil) koblet i nettverk? Og at mennesket er først og fremst sosiale vesener?)

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry

Er nå ledelse egentlig så viktig? I slik individfokusert forstand? Hvis man går rundt og forventer at leder skal ivareta (rektor eller avdleder) skal passe på å oppfylle IRIS blir det bare gjerne frustrasjon - men hver og en bør gå tilbake og oppføre seg slik mot sine kollegaer...ikke bare drive ansvarsfraskrivelse hvis man bare mener det er rektor som skal ha ansvaret.

Øystein Johannessen: et poeng å sette sammen lederteam på en slik måte at rollene fordeles

Salen: IKT er en viktig sak i skolen. Rektor må skape arenaer. Svar: ikke nødvendigvis, viser til intervjuer i etterkant av spørreundersøkelser. Eks lære av kollegaer; noen sier at dette fungerer godt, andre ikke - kollegabasert skjer uformelt, noen er heldige og får ta del og andre er uheldige. Salen: det betyr ikke systematikk ut av dette. Mona/Vesterålen: man må vite hva er det store åpne havet (se over Antoine de Saint-Exupery) - kanskje det ikke er vi som er her som burde vært her..det er ikke bare bare å komme hjem og fortelle og håpe at de ser at det finnes flere muligheter..Svar: du må ha et bilde av hva man ønsker, at det finnes andre måter å jobbe på, du trenger ikke kunne alt selv, bruk elevene som endringsagenter og ressurspersoner - skape arena for læring for både lærere og elever. Bjørg/N-Trøndelag: Det store åpne havet-metafor passer godt for oss som er her, men de andre har vannskrekk. Det fungerer dårlig å vise hvor enkelt det er for de som har dataangst.Må stille veldig tydelige krav - dette skal vi gjøre, dette er et minimum. Vi har kanskje lett for å tenke at dette er noe alle kan - tydelig ledelse er viktig. Svar: sier dette er nesten som nevrosepsykologi Ruth/Hamar: skal vi stenge FB eller ikke? Lærere med vannskrekk kan kanskje synes det er bra at vi stenger. Hva forventes av den enkelte lærer? Svar: leser opp innspill via Twitter (se hashtag/firkantemne i begynnelsen av denne teksten for å søke opp). Trist han ikke ville/kunne besvare noen av disse spørsmål via twitter - dette oppmuntrer IKKE andre til å stille spørsmål på denne "nye" måte på NKUL!

Hva er forventningen til profesjonelle lærere? Det kan svares på både enkelt og komplisert. Den enkle er å peke på læreplanene - lærernes arbeidsinstruks, den forteller hva som skal gjøres på den enkelte trinn.

Nyttig ressurs: http://www.itumentor.no/ Korleis er ståa på din skule? Og kor skal me? Ingen fasit, men viktig diskusjonsgrunnlag for leiarar og lærarar.

Del 2:
Nå skal vi se på ledelse på grunnplan, på klassenivå. Et overveldende flertall av de spurte mente at det var vanskeligere nå etter at elevene fikk bærbare PC'er.

Kompetanse -->praksis-->læring

Kompetanse-->mestring-->motivasjon

Spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen hadde svaralternativ i 1-5 (enig - svært uenig)

8 av 10: elevene bruker mer tid på ikke-faglige aktiviteter

Samvariasjon mellom enkeltvariabler Mer krevende å lede klasserommet; mer ikke-faglig aktivitet(v65), elevenes digitale kompetanse (v55), elevene er mer motivert (v53), elevenes læringsutbytte (v65)

Samvariasjon mellom samlevariabler: Lettere å gi tilpasset opplæring (v52); lærerens kunnskaper, lærerens holdninger, elevens læring , lærerens ferdigheter

1 av 5: har blitt mer motiverende å arbeide som lærer (gir bedre kontakt med elevene, elevene lærer nyttige samarbeidsformer med PC og internett, utvikler elevenes kreativitet, gir elevene nyttig kommunikasjonstrening)....snakker om at de som ikke opplever det slik kan bunne i for dårlig kompetanse

Lærere er forskjellig - praksis blir derfor ikke konsekvent sett med elevøyne (dette om klasseromsledelse, skjermer ned i timer hvor man ikke skal bruke PC). Spurte derfor elevene hvordan skal vi løse dette? Svar. skjermene nede når timen begynner, hvis ikke vil vi ha en advarsel, ved gjentakelse kan PC beslaglegges - men vi vil ha den i lunsjen, lekser i LMS. Når elevene vet hva som gjelder går det greit. Forventninger, rammer og konsekvenser.


En av de store omveltninger som ikke har fått den oppmerksomhet som den trenger - verden har stått overfor slike utfordringer tidligere...viser bilde av Akropolis, deretter N
_____________________________________________________________________
S3D CtrlC og CtrlV
v/Alex Strømme, NTNU

Viser til saker der klipp og lim/dårlig kildekritikk får negative konsekvenser.

Hva inneholder internett?

• Feilinformasjon (bevisst usann info)
  
  
  
  

Hvordan unngå dårlige treff/info:
Extensions:

• edu (utdanning)
• gov (statlig)
  
  
• mil (militær)
• org (organisasjoner)
• diverse (stat, land)
  
  
• com (kommersiell)
• net (internettleverandører)
  
  

Lett og rimelig å opprette domener (http://www.uniweb.no ) => viktig å vurdere innhold ut fra andre kriterier.

TONE-analyse

• T roverdighet
• O bjektivitet
• N øyaktighet (datert? presist?)
• E gnethet
  
  

Evalueringsparametre viktig for å finne kildens troverdighet

Viktig å diskutere kildetroverdighet med elevene. Hva er en god kilde, vurdere kildens etos.

Kildebruksetikk.
Hva er plagiering?
Hva er utilbørlig bruk?
Hva er åndsprodukt og idè?
Axel Strømme peker på at folk kan plagiere seg selv, dvs få uttelling for det samme arbeidet flere ganger.
IKke all plagiering er fusk! Hvor er grensen - hvordan skal vi reagere
Strømme diskuterer hvis elever skriver om andres tekster, bruker dette uten å henvise. Omskriving er ganske den største utfordringen.
Ofte er kildebruk "taus kunnskap", lærerne forutsetter at elevene burde ha skjønt hva som er fusk og hva som er plagiering.
Diskusjon om ansvar for opplæring i kildebruk.
Diskusjon om reaksjon på juks og plagiering, Strømme påpeker de store konsekvensene juks i høyskolesystemet kan ha.
Strømme peker på problemet i engelskspråklige land med "ghost writing", du betaler noen til å skrive for deg
S S S S
Skriv selv - siter skikkelig
Råd
Bytt oppgaver fra år til år
Tidsaktuelle oppgaver
Spør etter forståelse, mindre om fakta
Strømme peker på hvordan man kan gå inn i "filegenskaper" i word-filen og se på opplysningen som ligger om redigeringstid, tekstforfatter osv.

_______________________________________________________________
Strategisk IKT-ledelse
Kjersti Stundal snakker om ITU Monitor og resultatene derifra, og viser ITU Mentor som et godt verktøy for å kartlegge og dokumentere hvor den enkelte skole står i forhold til implementering. Den kartlegger følgende områder: ledelse og rammevilkår, skolens ressurser, kartlegging og planlegging, digital kompetanse, pedagogisk praksis, organisasjon.

Erik/Drammen:
KS' satsingsområder - IKT og grunnopplæringen 2008-2012. Hovedinnhold i dokumentet er dette med uløste oppgaver og utfordringer - skal her ta for seg fire satsingsområder. De fire områdene er digitale læringsressurser, ledelse, digital vurdering og kompetanseutvikling. Mål under området ledelse; oppdatert IKTplan, rutiner som sikrer at IKT brukes ihht læreplaner, sørge for at skolelederne tilbys en skolelederutdanning som også inkluderer digitale emner, digital kompetanse som kvalitetskriterium.

Kompetanseutvikling eks "Drammenskolen, Norges beste skole". Et prosjekt over fire år, alle skoler i Drammen kommune er med (19 skoler, ca 7000 elever, 800 lærere, handlingsplan). Viktig at det er forankret på riktig nivå. Utdanningsdirektør og virksomhetslederne er enige om hvor man skal - viktig. Handlingsplan: faglige resultater og elevenes generelle kompetanse, hjem-skolesamarbeid, grunnleggende ferdigheter, læringsmiljø og klasseledelse, ledelse. Handlingsplan er politisk vedtatt - finnes på hjemmeside til Drammen kommune. Måloppnåelse underveis er viktig - ha klare kriterier. På ikt ulike former for kompetanseheving;
- nettverk for IKT (ca 74 styjker) avdleder og lærere
- egen gruppe med virksomhetsledere med ansvar for ikt

Felles plan for ikt i Drammensskolen
. lage plan om høst
- implementere året deretter

Digitale tavler
- instruktøropplæring, 1 fra hver skole
- bygge kompetanse på 1 trinn, team eller faggruppe neste år

Diverse kurs og samlinger
- frivillige kurs i pedagogisk bruk av ikt, samlinger for interesserte på kveldstid

Ledelse:
eks Åskollen skole
- bonusskole
- demonstrasjonsskole
- ressursskole "Gi rom for lesing2
- ENIS-skole
- FoU-prosjekter
- egne prosjekter
- "Norges beste skole" - GLES - SOL
- sosial plan

Begrensninger eller muligheter - hva ønsker vi å se? Vi snakker gjerne om det vi vil ha - mindre om å bruke det vi har..

Skolekultur:
- kultur for å dele
- kultur for endring
- kultur for å være i utvikling
- positivt krysspress
- rom for praksisnær refleksjon
- autonome arbeidstakere

Kriterie 1: Skoleeier som drivkraft
De skoleeierne som er aktive initiativtakere og dialogparter overfor skolene, som følger opp IKT-planlegging og stiller krav, har større muligheter for å lykkes.

tilrettelagte rammer
- bærbare pc til lærere og ass
- prosj i alle rom
- elevmask - ulike typer
- smartboard
- digitalt kamera
- video
- mp3
- Wii
- mobiltlf?

Kriterie 2: tydelig ledelse

Lederstil - øverste leder
- tydelig på mål - romslig på metode
- finne forståelse gjennom dialog
- medbestemmelse
- respekt

Suksesskriterier
- forankring i ledelse
- utgangspunkt i uttalt behov
- systematisk satsing over tid
.- balanse mellom støtte og krav
- rose det man vil se mer av
- kulturbygger (dele, lære, endre, utvikle)
- samarbeidsklima i trygghet og tillit (se dine medarb, vær tett på, vær forutsigbar)

Kriterie 3: Systematisk jobbing med skolekulturer

Kriterie 4: IKt-utvalg
- lov å være god - egenutvikling/innovasjon
- informasjon
- kommunikasjon
- teknologi

interne småkurs
fadderskap
tilpasset opplæring for voksne

Tid
- utviklingstid og morgenmøter (digital dialog)
- 3,5 t til klassetrinnsteam
- 50% utviklingstid på IKT (kommunalt krav)

Dette legges ut som presentasjoner..

Kjersti: Digitale læringsressurser - hva er det som er i klasserommene, hva er det lærerne bruker. Kjersti kan fortelle at det er Google vi bruker mest.
Planlegging - gjennomføring - evaluering (skjema Anne Cathrine Gotaas, Sandvika ) - lenke ligger i presentasjon som blir lagt ut.

I Sandvika tar man konsekvensen av at ungdommen er på ulike sosiale medier - viser at det er laget Facebooksider i enkeltfag, f.eks norsk (Ingunn Kjøl Wiig sin klasse).

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser - ITU har utformet slike kriterier, kan være til hjelp nå man skal vurdere og kjøpe inn.

Erik: digital vurdering og kompetansemål. Spørsmål: hva legger du i begrepet digital vurdering? Eks Skape helhet i det 13-årige skoleløpet gjennom bruk av IKT hvor tilpasset opplæring settes i sentrum.

Avslutning:
Hvilken vei skal jeg gå?, spurte Alice
Hvor er det du skal, spurte haren
Jeg vet ikke, sa Alice
Da har det ikke så mye å si hvor du går, sa haren

==================================================================
Fredag 7. mai
Kl 0900 – 0950 Plenum
What about children in a digital world?
Professor Tanja Byron, Edge Hill University, England
.no er tryggare på born sitt bruk av internett
god balanse, tillit og trygghet
meir moralsk panikk i UK/US

Er det forskjell på å vera digital innbyggar og innbyggar?
Pratar me med kvarandre? Kommuniserer me?
Evolusjon
Dei fleksible og dei som forandrar seg "overlever". Er dette dei unge eller dei eldre?
Den digitale utviklinga bør sjåast i eit evolusjonsperspektiv
Dei unge leker og samhandlar på nettet.
Digitale spor, risiko. Ungar har eit heilt anna perspektiv på deling og deltaking
Content, Contact, Conduct
Føresette er mest bekymra for innhald, ungar nettmobbing
Me må læra ungane å opptre trygt på nettet

_____________________________________________________________________
S4B Digitale fortellinger
Kva er dig. historieforteljing? Kort "film" produsert av den som sjølv fortel. Foteljinga vert understøtta av eigne bilete, forteljarstemme, lyd.
Fokus på innhaldet, gjera teknikken enkel. Døme: Eitt bilete, eiga stemme og historie. Gir eitt uttrykk som ikkje så lett kan overførast til berre ein modalitet.
Digital literacy
å vera literate= å kunne søke, kritisk vurdere, kreativt (re)kontekstualisere og formidle
"semiotiske ressurser i ein kommunikasjonsprosess".
Den humanistiske dannelse: Johan Fjord Jensen
Den historiske kompetanse
Den kommunikative kompetanse
Den kreative kompetanse
Den kritiske kompetanse
Den femte kompetanse: Einskapen av desse fire kompetansene
Over til dei fem gr. leggande ferdigheitene i skulen.
The WOW factor: kreativitet fører til læring i alle fag.
Mangfold: forskningsformidling, kunnskapsutvikling, deling i tverrfaglege grupper, studentprosjekter, science pub.
Digitale studentfortellinger: International Public Health: formidling for påvirkning
praksisrefleksjon: egen læring på grunnlag av erfaring og refleksjon.
Dig. forteljeingar hjelper på praksisrefleksjon.
Dramaturgien: Anslag, presentasjon, utdjuoing, point of no return, løsning, avtoning.(Aristoteles' modell)
Bruke retorisk modell: Logos, etos, patos
Elevene imiterer først kjente uttrykk, så kan vi reflektere over det, og komme i ein overskridingsfase, kjenneteikna av eksperiment.
Jamissen anbefaler at studentene bruker/lager egne illustrasjoner og bilder
Foredragsholderne anbefaler nettstedet www.lmu.no
Internasjonal konferanse om digital historiefortelling http://lillehammer2011.no

Programvare de bruker: Moviemaker eller iMovie
nettsteder som nevnes: http://www.jbi.hio.no/FoU/FoF/
http://gjamissen.wordpress.com/ (en meget interessant blogg)
De avslutter sesjonen med litt praktisk innføring i Moviemaker. Jamissen forklarer hva hun gjør og hvorfor hun gjør det (det går like mye på det fortellertekniske og det datatekniske)


Tips til #nkuls4b (Digitale fortellinger) Sonicpics for iphone: http://www.sonicpics.com/public/index.php

_____________________________________________________________________
S4D Nettvett og nettetikette

Leikny Øgrim, Høgskolen i Oslo, seksjon for digital kompetanse
Medlem av pesonvernnemnda http://www.personvernnemnda.no/
Viser to bilder: et av flere barn på en lekeplass og flere russ

BILDER AV ELEVER

• Vanllig fotografering/filming er ok
• bilder i klasserommet er ok (lukket rom)
• bruk i gang/fellesarealer er offentlig publisering, krever samtykke
• foto/bilder for å vurdere atferdsvansker krever samtykke
• bilder/video på Internett: krever samtykke
  
  

Hva er åpent og hva er lukket? Årgangsbøker som legges på Internett, problematisk?

LMS: regnes som et lukket rom?

Problematisk, mange lover som regulerer området:
Åndsverskloven (ÅVL): Den som tar bildet har rett til å publisere det med en del unntak presisert i ÅVL
Lov om opphavsrett
Straffeloven
Folkeskikk

Kameraovervåkning: personovervåkning med automatisk/fjernstyrt apparat
Viser video om overvåkning i engelske skoler:
http://www.teachers.tv/videos/24260

Opptaket er ikke problemet, det er avspillingen. Dette kan kreve konsesjon fra datatilsynet
Fjersynsovervåkning må ha hjemmel i Personopplysningsloven. Det må opplysast at området blir filma. Ingen har i utgangspunktet lov å sjå film frå overvåkingskamera dersom det ikkje er skjellig grunn. Legges mye ut på facebook som er i strid med personopplysningsloven, også av foreldrene.
Ein må ha saklig grunn for å lagra personopplysningar.
Informert og uttrykkelig samtykke
Tips: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=577564 Futurebook-kampanjen til forsvaret (http://futurebook.no)
Diskusjonen om iam.no http://www.nettavisen.no/it/article2713800.ece og http://guttorm.hveem.no/blogg/2009/09/personvern-pa-nett-iam-no/

Kan bare lagre opplysninger når det er nødvendig (er det nødvendig å vite hvem som har HIV?)
Sensitive opplysninger krever konsesjon
Unntak: elevlister

INNSYNSRETT
Navn og adresse på registereier
Type data og kilder
Evt
--> For å kunne rette opplysninger som er til skade for deg

PRIVATE PCER PÅ SKOLEN
Skal de dette? Må ha regler for dette. Skolen har ikke innsynsrett, kan lage regler for hva som skal gjøres. Evt logging må være saklig begrunnet

ELEVLISTER
Knskdept: SKolen må vurdere om disse skal være off
Datatilsynet; Lister skal ikke være off grunnet hemmelig adresse, skilte foreldre, boforhold etc
Foreldrereprsentanter kan ha disse listene for å omgå problemet?

SIS (Scehngen information system)
Registrerer straffede, mistenkte, vitner etc

DATALAGRINGSDIREKTIVET (http://stoppdld.no/)
EU-direktriv om lagring av data
Identitet og tidspunkt også for mobil kommununikasjon
TIlgjengelig for kompetente nasjonale instanser (politi)
Lagres hos tlf/Internettlevererandør

OPPHAVSRETT-BEGREPER

• Åndsverk. litt vistsk eller kunsterneriske verk av enhver art (inkl sammensatte tekster som nettsider) Verkshøyde: et bilde av et tre tatt av en vanlig amatør og en kunstfotograf?
• Opphavsmann: den som skaper et åndsverk
• Rettighetshaver: Den som har rett til å framstille eksemplarer
  
  

OPPHAVSRETT PÅ INTERNETT

• lenker er i utgpnkt greit (ulovlig til ulovlige sider)
• Fritt å lese, disk, lytte, kommentere og sitere kilder (oppgi alltid kilden)
• Skjermdump regnes som sitat
• Republisering av bilder: ikke lov, kun rettighetshaver eller under fri lisens
• Selv om det er lett å republisere musikk/bilder er det ikke lov
• Knsk/ideene ikke rettighetsbeskyttet, måten de presenteres på er det?
  
  

SKOLEAVTALEN MED KOPINOR

• kan lagre elektroniske kopier av dig materiale
• kan scanne materiale og fremføre
• kan projisere/dig tavle materiale
• kan legges ut på LMS
• opp til 15% av et verk?
• kan skrive ut dig eksemplarer
• kan ikke publisere på Internett
• når elevene videreformidler det som lærerne legger ut i LMSen? Snakke med elevene!!

http://search.creativecommons.org/

WIKIPEDIA

• fri dokumentasjonslisens
• kan kopiere/gjenbruke innholdet under samme lisens
• ikke kopiere til kommersiell bruk
  
  

FILDELING

• i utgangspunktet ikke ulovlig, kommer an på innholdet
• trekker fram DVD-Jon
• kan fremstille mange eksemplarer til privat bruk, ikke distribuere
• vise film i klasserommet (undervisning): gråsone. Avtale med NRK/TV2 for å laste ned og vise.
  
  

Kvalitetssjekke nettsider

• troverdig?
• forfatter og tilgjenglighet av denne?
• reklame?
• priv/off?
• relevante lenker?
• gode lenketekster?
• sist oppdatert?
• viser Martin Luther King martinlutherking.com/martinlutherking.org/martinlutherking.net (tre forskjellige "interessegrupper" bak desse. Bare ei er "reell".
  
  

Få elevene til å...

• Bruk kjente portaler
• Flere kilder
• Vurdere nettadressen
• Sjekke domenenavn og eier: Checkdomain: http://www.checkdomain.com/ eller Whois tjenesten: http://www.whois.net/
• Bruke skjema for pl.l. av Internettsøk
  
  

facebook

• operere med flere kontoer etter hvem disse er beegnet på
• problematiske grupper: mobbe magnus f.eks: ville du gjort dette i skolegården?
• hva ville du gjort i det virkelige livet? Bedre trent i det virkelige livet
• være høflig både analogt og digitalt
• 
  
• Naken på nett http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/630765
• Fra Brennpunkt
• 
  

youtube

• ikke redaksjonelt ansvar
• bedre de siste årene
• refererer til selvmordsfilm
  
  

mobiltlf

• 90% av barna har mobil
• 8% har mottatt truende/skremmende melding
• Internett på tlf: problematisk for foreldre å følge med i forhold på PC/laptop
• Løsning: lage holdninger og diskutere (eller omvendt)
  
  

Nettvettregler

• Redd barna http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=14968
• Du bestemmer
• Råd: lag egne med utgangspunkt i andre regler (ofte veldig like)
  
  

_____________________________________________________________________

Kl 1200 – 1300 Plenum
Digitalt inn i framtida
Arne Krokan, professor, NTNU

Har blitt utfordret til å snakke om framtid.
Starter med eksempel fra Isaac Asimovs "The fun they had," hvordan Asimov forestilte seg skolen i framtida.

http://transformingclassrooms.pbworks.com/f/thefuntheyhad.pdf

Hvordan skal vi forstå prosessene i skolen?
Bruker eksempelet om gutten som setter sammen sykler og selger dem via www.finn.no
"Dette er de digitalt innfødte"

De fleste er kjent med tre læringsteorier :
1) Atferdsteori

2 - eller var det 3? ) Sosialkonstruktivistiske teorier
- sosiale medier godt egnet for å legge til rette for dette

Nye helter, nevner Voe http://voe.blogg.no som eksempel på rosabloggerne, forbilde for jenter på samme alder. Hva vil deres kommunikative evner bety når de kommer til NTNU?

Telenor har ansatt folk til å følge med på sosiale medier. Alle elevene dere har på skolen er kjent i denne verdenen. Nevner http://www.mysociety.org, Gata mi.

Hvordan skal vi utdanne elever til det digitale nettsamfunnet?

Nevner konnektivisme, connectivism, læringsteori for den digitale tida. Mannen bak George Siemens; http://twitter.com/gsiemens http://twitter.com/downes Det det handler om for Siemens er ikke læring som før, men å utvikle personlige læringsnettverk, PLN.

Vi har en utfordring med å bruke mediene elevene bruker.
Utvikler en annen kompetanse til å forstå, til å ta tilbakemelding. "Jeg lenker, altså er jeg"
Nødt til å tenke nøye på hvordan vi kommuniserer i nettverk, hvordan vi utvikler teknologien til å skape nye prosesser.

Hva skjer med rettighetene til å sende fotball fra Ullevål når det står 20000 mennesker med HD-kameraer på tribunen. Har noen av dere egen TV-kanal? Anbefaler worldtv.com. Selv er han på http://worldtv.com/arnektv
Kindle omdefinerer konkurranse. Hvordan kommer det til å gå med forlagene? Hvem er størst i verden på musikk, hvem er de mest spennende nye?

Hva slags effekter kommer de nye teknologiene til å ha i skolen? Hvor lett er det å gjennomføre digitaliseringsprosesser i skolen? Dagens organisatoriske rammer svært hierarkiske.
Det har vært knapphet på kunnskap, vi var prisgitt det som sto i bøkene og tida vi fikk med læreren. Vi bruker ny teknologi til å etterligne det vi hadde før.
LMS er lukkede systemer bygd rundt klasseromsmetaforen. Forestilling om at lærerens oppgave er å finne gode læremidler og tilby elevene er veldig utbredt. Forestillingen om at læreren skal være den sentrale formidleren står sterkt.
"Skolen er full av digital kompetanse, det er bare at den sitter på feil side av kateteret"

"Alle kan lese/skrive, publisere selv, være sitt eget mediehus"
Nevner Don Tapscott
http://en.wikipedia.org/wiki/Don_Tapscott

John Curtis : Kom inn på første trening "This is a ball" Det er da Odd Iversen skal ha sagt "Du må itj gå så fort fram"

Har hatt teknologien i bred skala i ti år. Enda er det mange som sier "Du må ikke gå så fort fram"

Ny teknologi skaper tre typer endringer
1) Nye typer læremidler
Hvor flinke er vi til å bruke dem?
2) Læreprosessene endres
Vi trenger også en god beskrivelse av dem!
3) Nye kommunikasjonsprosesser.
Er boka fremdeles viktigst?

æLæring : handler om å utvikle et intelligent læresystem. Kartlegger hvordan hver enkelt elev lærer best. Begynne der folk er og ikke der de burde være. Ikke begynne fra idealet, men fra virkeligheten.

Spår : Kommer ikke til å få roboter, enkelte ting, men kommer til å få ulike moduler som henger sammen gjennom nettverkene, trekke læringen inn på områdene som elevene er interessert i.

Konklusjon
Vanskelig, særlig å tenke seg arbeidsprosesser, måter å organisere på.
Etterspørre utvikling av intelligente læresystemer.
Elevsentriske læreprosesser
Individuelle læringsstier
Lærernes rolle endres
Skolenes organisering endres

Anbefaler Disrupting Class av Clayton Christensen http://www.amazon.com/Disrupting-Class-Disruptive-Innovation-Change/dp/0071592067
Norskboka av Leif Harboe http://norskboka.no/ og http://www.universitetsforlaget.no/boker/pedagogikk/katalog?productId=27885463


Endringsprosesser er vanskelige. Et problem er at ikke mange nok har endret seg. "Vi har den og den som er så flinke, resten trenger ikke." Alle må ta et lite skritt.