Ting må bare fungere

Ettersom nettet i huset har hatt varierende kvalitet (av/på, tildels lav hastighet), kjøpte jeg en ny trådløs ruter igår, og da etter prinsippet, det dyreste er sikkert det beste. Vi har (nesten flaut å si det), 12 maskiner (3 mac'er, 1 linux-maskin, resten windows) i huset som alle skal opp trådløst. Jeg liker dingser som man kobler til strøm og som funker. Men Netgear-ruteren til 890.- var ikke plug and play. Nå er jeg heldig som har en nabogutt, Asbjørn, som drifter IT-nett på diverse skoler ved siden av å være lærerskolestudent, og han kom over, og etter litt utprøving, endra han på oppsettet (det som stod default funka ikke!). Vel, jeg hadde antakelig gitt og levert ruteren tilbake i butikken på mandag, hadde det ikke vært for Asbjørn.
Poenget med denne litt trivielle episoden, er at jeg er pedagog og jeg har mange tanker og ideer om hvordan bruke IKT i norsk. Men når elevene mine sliter med oppkobling (spesielt nå ved skolestart), er ikke jeg kompetent eller veldig interessert i å bruke tid på å finne ut av hva som ikke funker. På min skole er det 2 1/2 stilling fordelt på tre flinke fyrer som jeg sender elevene til, og som hovedregel finner ut av problemene.
Det er dette som gjør at jeg forstår at IKT-bruken i grunnskolen ikke er spesielt høy i grunnskolen sammenliknet med mange videregående skoler, de har verken "en Asbjørn" eller tre flinke fyrer, de undervurderer kostnadene ved drifting, noe som gjør at en aldri helt vet om maskinene funker, når ting blir reparert eller når man kan få hjelp.

Markin v 4

Da er jeg endelig igang med ny versjon av Markin. På grunn av travel vår orka jeg ikke å sette meg inn i ny versjon, men nå passer det godt. NKS-elevene mine har våknet til liv, og jeg har også allerede fått inn to bunker med sidemålstekster (uformell vurdering, ikke karakter) som jeg bruker for å sette meg inn i programmet.
Jeg betalte 13 pund for oppgradering fra v. 3 til 4. Førsteinntrykket er et dette er en kvalitativt stor forbedring. Programmet gjør det samme, legger til rette for ryddige, systematiske, omfattende tilbakemeldinger der eleven i v. 4 får dette presentert på en mye mer oversiktelig måte enn tidligere. Man kan også poenggi svakhet og styrke på ulike områder i teksten, noe som kanskje kan være en måte å tydeliggjøre det de må jobbe med, f.eks. for nynorsken som alle mine idrettselever har som sidemål. Jeg bruker ellers mye Korrekturavdelingen.no og Språkrådets sider når jeg legger inn lenker. Det ser også ut til at den nye versjonen takler fotnoter.
Såvidt jeg har forstått har "useful text" nå blitt hetende "snippets", og det det går ut på er å systematisere mer omfattende skriveråd i en elektronisk struktur som gjør at en lett kan hente ut, passende tekst der det måtte passe. Jeg er litt usikker på om dette er noe jeg vil finne nyttig, kanskje!
Jeg har lett etter alternativer til Markin, men har ikke funnet det. Skulle gjerne hatt et mac-program, dette bør det jo være et stort marked for! Jeg vil oppfordre Rogaland fylkeskommune til å legge det inn som standard programvare for lærere.
Inger Hilde på St. Svithun vgs i Stavanger har vært betatester, og vil muligens legge ut en liten screencast om Markin en av dagene. Det var forøvrig Arne Olav Nygard som gjorde oss i Rogaland oppmerksomme på programmet.

Materiale jeg kan bruke

I nettleksjonen om bilder, peker jeg på rettighetsproblematikken knyttet til bruk av andres fotografier/malerier osv.
Men i noen sammenhenger trenger man musikk som man kan legge på sin photostory osv. Jeg testet Jamendo som man finner på http://search.creativecommons.org, og inntrykket mitt er at en her vil kunne finne mye god musikk hvis man leter litt og tar seg tid til å lytte gjennom noen av lydsporene fordelt på litt over 20 000 album.

Produksjonen er igang

Idag tidlig laget jeg to små nettforelesninger, en liten film om bruk av bilder på blogg, i Dipity osv. der jeg viser både teknisk hvordan man gjør det, og hvor jeg også kommer inn på rettighetsproblematikken. Sistnevnte mini-nettforelesning er på 10 minutter og laget i Screenflow derav et talking head som for lov å stå i ca 20 sekunder. Den andre filmen bygger på en liten forelesning jeg lagde for NKS-norsk ifjor, og er om kildebruk. Den eksporterte jeg som quicktime-fil fra Keynote.
I tillegg har jeg altså lagt ut to korte oversiktsforelesninger på 14-15 minutter om språkhistorie som ligger på periodeplanen til både påbygg og 3IFC som jeg har.
Jeg er spent på hvordan dette fungerer for elevene, og jeg er spent på om dette er noe som andre elever også vil finne frem til og bruke. Det er uansett spennende å realisere noen tanker om hybrid undervisning som jeg har hatt lenge.

1. uke

Oppstarten ble ganske hard og brutal, litt fordi jeg hadde et skriveprosjekt som måtte avsluttes, dvs jobbing hver dag etter arbeidstid. Men nå er 1. utkast sendt til forlag/konsulent, og jeg har tillatt meg til å puste litt i bakken, dvs. klipping av hekk, plen, ymse huslige sysler, salsakonsert i Stavanger, spasertur med kjæresten på Jærstrendene osv. Og idag er det søndag.
Arbeidsplaner for
3IFC - norsk ligger her, og
3PÅA - norsk - ligger her. Jeg ser Marita tester ut undervisningsplanleggeren i Its Learning, jeg fortsetter også i år med å legge planene åpent ut med Google dokumenter. Jeg synes bl.a. at det er lett å gjenbruke, videreutvikle fjorårets planer. Jeg hadde imidlertid et problem med Google Dokumenter på våren, det gjaldt nettopp deling/publisering. Jeg publiserte dokumentet, men plutselig var det "ikke delt", jeg endte opp med å måtte publisere dokumentet som ny side med ny adresse, og etter at jeg tok det opp med Google (som faktisk responderte), har jeg fått mange meldinger fra andre brukere som har slitt med det samme. Det gjelder imidlertid bare noen dokumenter, stort sett har det funket greit.
Jeg sier til elevene at de da lagrer siden som favoritt/bokmerke, og at de da ikke behøver å først logge seg inn på ITL, så finne faget, så finne planen, men at de går rett til sida ved hjelp av bokmerket/favoritten.
Det faglige i klassen.
Jeg har startet med språkhistorie i begge klassene, og det som fungerte i den ene klassen (rollespill) fungerte ikke så godt i den andre klassen der de syntes det var litt skummelt med å opptre. I forbindelse med at de skulle lage et lite manus til rollespillet, introduserte jeg Etherpad.com som mulig samarbeidsverktøy. Et godt lavterskeltilbud som jeg tror mange vil bruke framover.
Noe jeg startet med ifjor, var miniforelesninger med lyd som jeg la ut. Dvs. - jeg rakk mye mindre enn tenkt. Men jeg har i alle fall rukket å legge ut en miniforelesning om språkhistorie (1800-tallet), og imorgen legger jeg ut en oppfølger. De er produsert i Keynote (for mac) og eksportert i to formater, vanlig quicktime + iPod-format. Det er ørlite grand skummelt å legge ut..., men det er likevel veldig logisk å gjøre det. Så det vil jeg fortsette med
Jeg har bedt elevene ikke bruke datamaskinene mens jeg har mine miniforelesninger, rett og slett fordi det funker for dårlig med for mye facebooking osv. Jeg hadde imidlertid planlagt noen oppgaver inne i forelesning hvor de skulle gjøre litt nettsøk osv., men pga tekniske problemer (mange elever kom ikke inn, manglet passord osv.), men det tror jeg nok er en god modell. Det siste jeg rakk å gjøre, var å legge ut en powerpoint bestående av spørsmål og svar. De startet siste time med å gå gjennom den på egenhånd. "Hva husker du nå?"
Oppstart av blogg? Jeg vil kjøre sidemålsblogger i høst, i 3IFC vil vi gå igang neste uke. Jeg hadde dem i 1. klasse, de er ganske trygge. I påbyggsklassen vil jeg se det litt an. Jeg registrerer en viss grad av utrygghet, og vil bruke litt tid.
Presentasjonsteknikk. I neste uke skal vi jobbe med det samiske, og jeg vil koble det til generell urbefolkningsproblematikk, og vil i den forbindelse be elevene lage en liten presentasjon bestående av maks 5 lysbilder. Jeg vil koble det til oppstart i diskusjon om presentasjonsteknikk. "Hva er god bruk av Powerpoint, Keynote, Impress osv?" Jeg vil forsøke å utvikle et lite kurs for elevene, men i første omgang ønsker jeg at vi tidlig på skoleåret, skal begynne å tenke på dette. Se gjerne blogginnlegget jeg hadde om presentasjonsteknikk for noen uker siden.
Ny maskin, jeg ligger i sofaen med vond rygg og ny macbook pro. De fleste av filene jeg bruker i forbindelse med skolearbeid ligger på Dropbox eller som Google dokument, og bortsett fra noen gigabyte med bilder, så har jeg lite data på maskinen som skal flyttes over av meg. Det som jeg imidlertid må igang med idag, og da ikke på mac'en, er den nye versjonen av Markin. Jeg skal både skrive og kurse om vurdering/Markin + at jeg begynner å få inn NKS-innleveringer, slik at det er på høy tid, å få gang på den nye versjonen.

(bildet av mannen på benken er tatt med mitt Canon G9 kamera, det er ikke photoshoppa, men er bearbeidet i Photomatix, bildet er forøvrig fra Alicante for et par uker sida)

Sammensatte tekster del 3 (forslag på annen faglitteratur, og noen spørsmål til slutt)

Hvilke andre bøker kan være aktuelle her? Alle skoler har selvfølgelig et skikkelig fagbibliotek der en holder seg oppdatert med det som produseres av faglitteratur, og det er jo en selvfølge at lærerne bruker noe av sin ubundne tid til lesing av fagbøker, f.eks.:
Sammensatte tekster : arbeid med digital kompetanse i skolen av Gunnar Liestøl, Anders Fagerjord og Gisle Hannemyr (2009) [Oslo: Cappelen akademisk forlag).
Generasjon.com : mediekultur blant barn og unge av Elise Seip Tønnessen (2007)
På mange måtar : samansette tekstar i skolen / Anne Løvland Dokumentet er del av serien Skriftserie (Landslaget for norskundervisning) (2007) Bergen : Fagbokforlaget.
Å lese i alle fag av Eva Maagerø og Elise Seip Tønnessen (red.) (2006) Oslo : Universitetsforlaget
tekst.no - Strukturer og sjangrer i digitale medier (2006) av Ture Schwebs og Hildegunn Otnes
Landslaget for Norskundervisning (LNU)
Video i praksis av Jarle Leirpoll (2008, eget forlag)
Sistnevnte er nyttig fordi den foruten å være en praktisk bok om hvordan behandle et videokamera, tar for seg dramaturgi og filmspråk. En del bøker beregnet for elever på studieprogram for medier og kommunikasjon, vil være nyttig lesning for norsklærere.

Jeg kan dessuten minne om at Landslaget for norskundervisning har konferanse om sammensatte tekster i Stavanger i mars 2010.

MEN TILSLUTT (ikke del av "manus"):
Hva slags tekster produserer elevene i norskfaget i grunn- og videregående skole? Er det de tradisjonelle tekstene? Har de sammensatte tekstene blitt stuevarme, eller er det noe som bare noen få elever får lov til å leke seg med hvis man har litt tid til overs? Er det artikkelen og novelleanalysen, gjerne produsert under eksamensliknende omgivelser som er den skikkelige teksten som man skal konsentrere seg om (det er jo det man får til eksamen....). Og - skal den sammensatte teksten gå på den muntlige eller skriftlige karakteren?

(Bilde: grafitti i Alicante)

Sammensatte tekster del 2 (om vurdering)

(Dette er en råtekst i forbindelse med en større revisjon av norskboka.no som etterhvert vil komme ut på Universitetsforlaget. Jeg tar gjerne imot kommentarer.
Vurdering
Nye teksttyper kan for mange lærere skape usikkerhet når det gjelder formell vurdering (karakterer). Vi skal derfor si litt om vurdering av ”sammensatte tekster” som vi ofte kaller denne type produkter som vi lager i Photostory, eller Goanimate, tekster som mikser sammen videoer fra Youtube og bilder fra Flickr, eller presentasjoner som settes sammen av tekst, bilder, video og muntlig presentasjon osv. - enten det er i norskfaget eller i andre fag. Bloggen som vi omtaler annetsted i boka er selvsagt også en sammensatt tekst. Bloggen er spesiell på den måte at den kan ”innkapsle” mye forskjellig, alt fra filmer som ligger på Youtube, tidslinjer laget i Dipity og bilder som ligger på andre nettsider.
Usikkerheten rundt denne type tekster, er så stor at mange norsklærere, ikke trekker dem inn i norskundervisningen, for eksempel på den måten at elevene ikke får anledning til å produsere sammensatte tekster , eller at de ikke inngår i karaktergrunnlaget.
Her er noen sjekkpunkter som kan hjelpe ved karaktersetting. Noe vil være aktuelt for en vurdering av et elevforedrag der han/hun bruker Powerpoint eller liknende, noe vil være aktuelt hvis for eksempel eleven bruker GoAnimate for å adaptere en litterær tekst. Vurderingskriteriene vil selvsagt variere, og en må etablere en felles forståelse, lærere og elever immellom hva som er en god presentasjon med presentasjonsverktøy, hva som er en god digital historiefortelling med for eksempel Photostory eller hva som kan sies av å være en god reklame hvis elevene har produsert reklame i form av stillbilde med tekst eller som film.

Innhold/ide. Vi snakker om et mangfold av tekster. I noen tekster vil det være relevant å trekke inn begreper som for eksempel originalitet. Jeg skriver nedenfor at det i forhold til noen prosjekter, vil være en god ide at elevene skriver en tekst der de begrunner valgene de har gjort, og der de forsøker å fortelle om hva de har forsøkt å realisere. Er det tilfeldige innfall, eller har de aktivt jobbet med ulike mulige ideer? Jobber eleven med Photostory eller Goanimate (eller skriver en novelle) kan vi diskutere om de har funnet en god story som er verdt å fortelle og se/høre, men det skal ikke unnslås at begrepet ”originalitet” er problematisk. Det er jo mange fortellinger som fortelles om igjen og om igjen. Men virker de stereotype og klisjeaktige? Den samme utfordringen kommer vi tilbake til i det øyeblikket elevene skriver noveller.
Faglig innsikt. I hvilken grad gir eleven uttrykk for relevant fagterminologi og faglig forståelse (se eksemplet om jobbing med flerspråklighet )
Kildebruk. I hvilken grad har eleven funnet fram til relevante kilder? Er kildene brukt på en selvstendig, ryddig og korrekt måte? I en sammensatt tekst kan dette komme fram ved hjelp av lenker, fotnoter, litteraturlister og/eller ved at den som framfører muntlig med presentasjonsverktøy, er eksplisitt og tydelig på drøfting av kilder, og skiller mellom egne og andres vurderinger og tanker.
Samspill mellom tekst, bilde og lyd (replikker, naturlig lyd, musikk og andre lydeffekter? ) Hjørdis Hjukse viser imidlertid i sin masteroppgave om sammensatte tekster at det multimodale samspillet oppfattes nokså ulikt av lærere. Nok en gang, det vil være interessant at elevene selv begrunner valg av for eksempel lyd og bilde. Jeg har eksempelvis gitt elevene noveller, og at de med utgangspunkt i teksten skal lage en billednovelle. Det er en interessant oppgave som gjør at de må tenke på hvordan tekst og bilde skal utfylle hverandre.
Har eleven funnet fram til bilder/illustrasjoner som er relevante og bidrar til "å belyse” emnet? Ofte opplever jeg illustrasjoner som virker helt utenfor kontekst. Ofte bør illustrasjoner kommenteres eksplisitt.

I hvilken grad har eleven valgt et egnet medium i forhold til prosjektet? Ofte vil mediet og sjangeren være gitt. ”Skriv en artikkel på ca 1000 ord om ……”, men jeg tror vi må se at det er mange måter å presentere faglig kunnskap på.
Dramaturgi. Et leserinnlegg, en novelle, og et kåseri har en dramaturgi med en innledning, hoveddel og slutt. Det samme gjelder imidlertid også for en digital historiefortelling laget med Photostory eller GoAnimate. Fordelen med korte sammensatte tekster (gjerne på maks 3 minutter) produsert med sistnevnte verktøy, er utvilsomt at vi kan se dem flere ganger). Er det en hensiktsmessig struktur, får vi følelsen av en rød tråd, eller er momentrekkefølgen forvirrende og tilfeldig?
I hvilken grad behersker eleven mediet han/hun velger? Stikkord her kan være billedkvalitet, lydkvalitet og/eller visuell utforming. Elever som går på studieprogrammet for medier og kommunikasjon med tilgang til profesjonell veiledning og semiprofesjonelt utstyr, vil selvsagt kunne produsere filmer med høyere teknisk standard enn andre elever, og det må jo de honoreres for. Men jeg presiserer for alle elever som for eksempel ønsker å lage film i forbindelse med fordypningsemnet i norsk eller andre prosjekter, at de bør ha grunnleggende tekniske og dramaturgiske ferdigheter for å få topp uttelling. Tenker de visuelt,, lager de storyboard for hver scene, bruker de stativ eller støtte der de burde bruke det, og følger de filmspråkets konvensjoner for å filme overgangen mellom scener, for å filme dialog osv. ? Lyd er selvsagt viktig, kameraets innebygde mikrofon er ofte dårlig, men her har jeg sagt til mine elever at det grunnleggende kravet til lyd, er at dialogen er forståelig og ikke at lyden er perfekt. Kanskje det vil være en ide å lage voiceover, eller i alle fall legge på lyd etterpå. Dette er jo noe som relativt enkelt kan mikses i Audacitity og så legges på som lydspor. Utfordringen min er at jeg som hovedregel ikke kjenner det utstyret elevene måtte ha med hjemmefra, videre at jeg har store grupper (som hovedregel 30 elever), og har begrenset oppfølgingskapasitet.
Egenbegrunnelse/metatekst. Det kan være et poeng i forbindelse med noen å oppgaver å be elevene skrive en liten tekst der de beskriver sitt eget prosjekt, og der de begrunner valgene de har gjort. Intensjonene og tanken bak, kan være vel så interessant som det de klarte å realisere. Det kan dessuten være poeng som går læreren hus forbi, for eksempel kulturelle referanser (replikker, symboler, bevegelser, lyder, musikk osv) som læreren ikke er fortrolig med.

Detaljerte vurderingskriterier.
I kapitlet om presentasjonsverktøy gir jeg ganske detaljerte råd for hva jeg mener kan være viktig når man lager en presentasjon med verktøy som Powerpoint, Keynote, Impress eller liknende.
Men hva hvis elevene ønsker å lage for eksempel en reklame, eventuelt en reklamefilm? Hva om man jobber med den digitale historiefortelling (se eget avsnitt)? En må forsøke å utvikle vurderingskriterier i forkant. Hvis en ikke er i stand til det, får en heller la være å sette karakterer i første omgang. Det kan absolutt være et poeng å kjøre noen runder med digital historiefortelling før en begynner å sette karakterer. Ved å se mange ulike måter en oppgave kan løses, vil en lettere kunne utvikle og begrunne karakterkriteriene. Det finnes etter hvert en del ”vurderingsark” på nettet, både på norsk og engelsk, der lærere med utgangspunkt i ulike (norsk-)faglige emner, har utarbeidet vurderingskriterier. En bør her gjøre et nettsøk, og en bør selvsagt også bidra med egne vurderingsskjemaer som andre kolleger kan bruke eller videreutvikle.
Kompetanseheving. En lærer som er utdannet i skrivepedagogikk og har fått veiledning på egne tekster, vil ha en viss trygghet i å kommentere og veilede når det gjelder tradisjonelle tekster. Når det gjelder å utvikle trygghet og forståelse for dramaturgi , billedspråk og ulike virkemidler når det gjelder andre typer tekster, er det noe som for mange vil kreve kompetanseheving. Det kan skje kollektivt ved at norsklærere sammen ser og diskuterer sammensatte tekster produsert av elever, ved lesing av relevant faglitteratur osv (se neste posting).

(Bilde: paraply i Alicante)

Sammensatte tekster del 1

I forbindelse med bokprosjektet, har jeg utvidet delen om sammensatte tekster. Her er en råtekst på noe av de problemstillingene jeg tar opp. Som det framgår, ønsker jeg å anbefale faglitteratur som går mer i dybden på dette. Her vil jeg gjerne ha anbefalinger på flere viktige bøker enn dem jeg har nevnt til nå:
Sammensatte tekster


Fra læreplanen for ungdomstrinnet:
”Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster."
Fra læreplanen for VG1 studieforberedende program og VG2 yrkesfaglige studieprogram: "Mål for opplæringen er at eleven skal kunne kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner."

Å kunne lage en sammensatt tekst er som en ser av læreplanmålene nevnt ovenfor ikke bare et mål i seg selv. En kombinerer ulike elementer (som for eksempel lyd, stillbilde, video, tekst og hyperlenker) når det er hensiktsmessig. Når jeg lager periodeplan for mine elever, må jeg altså huske å lese det som står om digitale verktøy og sammensatte tekster sammen med andre læreplanmål. Bruk av video, Photostory osv. kan f. eks. være velegnede verktøy hvis man ønsker å etablere prosjekter med skoler i for eksempel andre nordiske land. En kan da tenke seg billed- eller videodagbøker, gjerne etablert som Etwinningprosjekter eller liknende.
I læreplanen for norsk i videregående skole heter det for eksempel at eleven skal kunne "forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenliknet med andre språk". Hvis eleven her har et prosjekt som går ut på å sammenlikne norsk med urdu, kan det være ulike presentasjonsformer som kan være aktuelle. En kan tenke seg at
• eleven lager en podcast blant annet inneholdende intervju med en urdu-bruker som legges ut på nettet
• eleven lager en presentasjonen (med Powerpoint, Keynote, Impress eller liknende) som kan være en kombinasjon av tale, tekst, bilde og kanskje også lyd og film
• eleven bidrar inn i en wikiside der elevene har jobbet med ulike språklige temaer
• eleven lager en nettside med tekst, bilder og hypertekst (for eksempel ved hjelp av Google Dokumenter
• eleven lager en film som han/hun redigerer i Moviemaker/iMovie og laster opp på Youtube
• eleven lager en artikkel på sin fagblogg som inneholder tekst, bilder, kartmateriale, hyperlenker og video
• eleven lager en artikkel med bilder som printes ut

Det vil være tilsvarende for svært mange av kompetansemålene, spesielt de som tilhører området "Språk og kultur". I noen grad bør elevene kunne velge mellom ulike analoge og digitale presentasjonsformer, men jeg vil likevel minne om at det som står i innledningen til læreplanen i norsk:

”Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. "
Vi kan snakke om tekstkompetanse knytta til analoge, lineære tekster og digital tekstkompetanse. Begge deler er viktig.

(Bildet: min spanske Abbey Road, Alicante august 2009)

Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt

På Nasjonalbibliotekets sider kan man nå finne et stort antall nyere skjønnlitteratur som Jan Kjærstad, Erlend Loe, Dag Solstad osv. i "fulltekst". Foreløpig skal det dreie seg om ca 14 000 verk fra 1990-tallet. I bloggende stund er det ikke en alfabetisk katalog, man må rett og slett søke og se om de har det man er på jakt etter. Men Gisle Surson fant jeg, derimot ikke Gunlaug Ormstunge.
Fint, dette må jeg se hvordan jeg kan bruke som norsklærer, jeg er ikke lenger så avhengig av oftest ufullstendige klassesett eller lærebøkenes fragmentariske utvalg og "klipping" i litterære tekster.
Har forøvrig akkurat testa romanlesning på iPhonen for første gang, programmet "Classics" gav meg blant annet The wonderful wizard of Oz, og jo, det synes jeg fungerte veldig bra.