tirsdag, juni 09, 2009

Om skolestilen som tekstideal


Bildet til venstre er dessverre litt uskarpt, men er fra et foredrag som Arne Olav Nygard (stipendiat ved UIS) holdt for et par uker siden for norsklærere i videregående skole der han snakket om tekstskaping.
Han peker hvordan skolestilen i hovedregel skiller seg fra de fleste andre tekster i måten tekstene fremkommer på.
Poenget hans ble aktuelt for meg her om dagen da jeg snakket om erfaringer fra norsk på Vg3 for kolleger. Med tanke på neste år sa jeg at det ville være feil å fortsette praksisen med at standpunkt/sluttkompetansen i norsk skriftlig fastsettes med utgangspunkt i fire skolestiler i hovedmål og fire skolestiler i sidemål. Med skolestiler menes da tekster som er skrevet under "eksamensliknende forhold". Praksisen har vært at en bruker eksamenssett som gir "eksamenstrening", samtidig noe som selvsagt gjør at mange elever kjører slalom mellom teksttyper.Den vanlige begrunnelsen for skolestiler er at "da kan ikke eleven få hjelp", "da kan ikke far/mor skrive stilen", "da vet vi at eleven har skrevet stilen selv" osv. osv.
Nå lever vi i en ikke spesielt ideell verden. Som norsklærer må jeg inngå en rekke kompromisser. Jeg synes ikke det er uinteressant eller verdiløst hva en elev klarer å skrive - uten hjelp og med svært begrenset tilgang til hjelpemidler. Jeg er med andre ord ikke imot såkalte skolestiler. Men skal det være hovedregelen? Jeg ønsker å bytte ut 4 av de 8 skolestilene med 2 hjemmestiler og blogg i hovedmål og sidemål. (Hvis noe må inn, må noe ut.)
Fratar jeg ikke elevene da verdifull trening i informasjonssøk og kildebruk hvis de sjelden eller aldri får skrive tekster der de får bruke alle hjelpemidler, muligheten til å spørre, muligheten for å jobbe med tekster over tid osv.? Bør vi ikke gjøre det mulig for elevene å få veiledning og hjelp under skriveprosessen slik som man gjør hvis man skriver en masteroppgave, en avisartikkel, en bok eller et leserinnlegg? Det finnes ingen originale tekster, alle tekster bærer i seg spor av andre tekster, det er stort sett bare skolestilen der vi tror vi finner den originale teksten - skapt uten påvirkning eller inspirasjon fra andre.
Som nettstudent ved Universitetet i Bergen har jeg akkurat tatt eksamen i SLAN612, dvs latinamerikansk historie. Jeg har hatt fire uker og tilgang til alle hjelpemidler. Det har vært anstrengende, langt mer anstrengende enn å skrive en eksamen på 5 timer, og jeg har utvilsomt lært svært mye gjennom denne skriveprosessen, langt mer enn gjennom en tradisjonell skoleeksamen. Det fine med dette studiet er kombinasjonen av ulike eksamensformer som viser ulike former for språklig og kulturell kompetanse.
Hva er praksis på din skole når det gjelder ? Hvordan gjør dere det? Er hjemmestiler ut?

6 kommentarer:

Ingunn sa...

Vi har kjørt en variant der elevene har skrevet blogg, en eksamenlik skolestil og en kortere skolestil hver termin. I 2. termin hadde de fordypningsoppgaven i stedet for den "korte", det er en slik oppgavetype som du skisserer her. Mange lærere velger å gjøre den også til en skoleskrivingsoppgave, noe jeg er sterkt uenig i. I sidemål har de skrevet en stil, en kortere tekst samt en annen type oppgave (grammatikkprøve etc). Dette utgjør en anselig mengde tekst hvert år både å skrive og å rette. Jeg kan ikke være mer enig i at dersom vi klarer å gjennomføre skikkelig arbeid med kilder, kritisk vurdering av disse og kanskje også samarbeid, så vil det gi bedre læringstrykk for elevene. Det vanligste motargumentet er nok risikoen for plagiat. Det er alltid noen som slipper gjennom. Men har det ikke alltid vært sånn?

Jeg har tenkt mye på hvordan jeg kan ta i bruk mappevurdering i større grad. Elevene er interessert i å bearbeide tekstene sine, men de må motiveres gjennom at det gir skikkelig uttelling på karakterene. Altså karakter både på 1. utkast og på 2. versjon. Kunsten blir, som du påpeker, å få til en meningsfull blanding av ulike typer skriveprosesser som også gjør det mulig for elever og lærere å overleve uten å drukne i arbeid. Hvor mye kan elevene gi hverandre av tilbakemelding? Mister jeg oversikten når jeg ikke retter alt selv? Går det an å gi flere tverrfaglige oppgaver: Naturfagsrapporter, Essays i samfunnsfaglige emner etc? Hvis vi samarbeider om dette får elevene ned den totale mengden tekst som skal produseres, og kan evt. få opp kvaliteten på det de gjør ved å bruke mer tid på den enkelte oppgave. Vil det være arbeidsbesparende å samarbeide med historielæreren, f.eks?

Mange spørsmål og få svar!

Arne Reidar Hæåk sa...

Eg har gode erfaringar med å la elevane få oppgåvene i ei økt på skulen. Då får dei høve til å samarbeide med kvarandre før dei tek med seg oppgåvene heim og kjem tilbake på skulen neste dag eller ein dag seinare og skriv teksten. Då kan dei ha med seg alle notata dei har gjort og elles bruka alle hjelpemiddel.

Eg har óg gode erfaringar i å samarbeide med samfunnsfag og naturfag om oppgåver. Det kan gjerast etter modellen eg har skissert ovanfor.

Eg har ein tanke om at eg neste år skal la elevane skrive nokre korttekstar på sidemål. Kanskje kan desse til slutt vurderast som ei mappe.

Bjørn Helge sa...

Jeg leker med tanken på følgende opplegg for 2. klasse stsp. Året deles inn i bolker, hver bolk skal føre til produksjon av ulike typer tekst. Summen blir at de i løpet av året skriver 10-12 blogginnlegg, to ordinære heldager, fire "stiler" basert på prosessorientert arbeid med tilbakemeldinger fra lærer og medelever, 4 sammensatte tekster (PhotoStory/tegnefilm, film, etc), lage en tidslinje (dipity) i fellesskap og 2 vurderinger av medelevers presentasjoner. En del av disse skal kobles opp mot relevante emner i andre fellesfag / fordypningsfag. Jeg kommer til å oppmuntre elevene til å arbeide med tekstene åpent (googledocs/ zoho/etc) for å få/gi innpill i prosessen.

Jeg er ikke helt ferdigtenkt om miksen av ulike teksttyper, men synes mengden virker ok. Leifs tanke om periodisering av nynorsk/bokmål frister.

For å svare på spørsmålet i bloggposten: Jeg er lite glad i den trad. skolestilen. Den er lite autentisk, reduserer skriving til tekstproduksjon og desimerer skriveglede. Likevel er det vanskelig å overse det faktum at eksamen (enn så lange?) har nettopp det formatet.

Leif sa...

Til Ingunn, som du selv sier, jeg synes at dere legger opp til et ganske hardt kjør, spesielt i Vg1 og Vg2. Det hadde vært interessant om eksempelvis historielæreren kunne rette historieoppgaver som "fagtekster" med utgangspunkt i noen kriterier som hadde vært håndterbare for en som ikke er norsklærer. Arne Reidar er jo inne på i sin kommentar. Men som jeg sier i bloggposten, jeg selv må bli flinkere til å ta noe ut - ikke bare legge på (eksempelvis blogging).
Til Bjørn Helge, dette med "eksamenstrening" vil jo alltid komme opp. Jeg mener vel at det gjerne bør være litt "skolestiler" selv om jeg betviler at folk klarer å lage bedre tekster fordi har skrevet mange skolestiler, tvert imot. Jeg tror treningseffekten er ganske liten. Men noen elever vil helt sikkert foretrekke dette, de kan gå tidlig (de fleste av mine elever leverer lenge før de må), og de slipper å vurdere kilder, drive research osv fordi det er en skolestil.

lektorboye sa...

Jeg har kjørt et tradisjonelt på på påbygning norsk, med 4 stiler i hver målform, der halvparten er dagprøver og halvparten innleveringer, men jeg er åpen for å eksperimentere litt til neste år. Kanskje jeg får klassen med på et lukket ning-nettverk for norskklassen, der enkelte utvalgte av tekster kan evalueres. Jeg er litt usikker på om dette lar seg kombinere med Fronter.

Jeg skal i tillegg være nettlærer for lærlinger i engelsk VG1, og skal utvikle nettressurser og jobbe uten lærebok, så det blir forhåpenligvis et spennende og mer eksperimenterende år.

Albertine Aaberge sa...

Jeg er ikke norsklektor, men medieviter, der jeg jobber med formidling og kommunikasjon som hovedformål med tekstskaping. Jeg syns skolen i for stor grad er i sin egen verden, og det fins en mengde sjangre og skrivemåter som det er nyttig å kjenne til og øve seg på for elevene som skal ut i verden etter skolen.

Derfor ville det være hundre prosent mer nyttig å ha andre tekstoppgaver enn skolestilen i norskfaget. Bort med den!