En sensors bekjennelser

Jeg er godt inne i tunnelen som heter skriftlig sensur av NOR1212 - dvs sidemål, en selvpålagt vandring i Ivar Aasens skuggeheim, en vandring som tidsmessig korresponderer med pinsehelg, lyse juninetter osv. Jeg har vært med på skriftlig sensur i hovedmål og sidemål siden slutten av 80-tallet.
Jeg er da en bitteliten del av det som heter sentralgitt eksamen, en godt hundreår gammel institusjon som vel er ment å kvalitetssikre at lærerne har gjort jobben, et ris bak speilet for dem som ellers hadde tatt litt lett på fagplanen, pisk og gulerot i klasserommet ("Følg med, dette er hyperviktig med tanke på eksamen....."). Akkurat her skal ikke jeg diskutere, rise eller kritisere årets oppgaver som jeg mener var omtrent som forventet. Det som det likevel er interessant å diskutere er om

• hvorvidt denne type eksamen fremmer læring og utvikling, og
• om den gir valid informasjon om viktige ferdigheter i dagens samfunn.

Men tilbake til sensuren. Tidsmessig ligger jeg godt an siden jeg brukte mesteparten av pinsen til å lese, kommentere og karaktersette eksamensstiler, jeg er godt over halvveis i tunnelen, kun 90 tekster igjen, og hele to uker å gjøre meg ferdig på. Det gjør at jeg kan vie hele neste helg til Salsa Super weekend. Vamos salseros!
Først litt om tidsbruk og lønn. Udir har i sin visdom stipulert at man bruker 26 minutter på en besvarelse og avlønner deretter. Bruker man 26 minutter på en tekst, blir akkorden elendig, jeg må jobbe raskere hvis dette skal være interessant rent økonomisk. Når man finner fram til en minuttsats, forsøker man å finne hvor langt ned man kan presse prisen for at noen skal gidde å gjøre jobben, ikke hvor mange minutter de bruker. Og for deg som ikke er inne i betalingssatsene, tar Udir utgangspunkt i topp lektorlønn når de kommer fram til timesatsen. Jeg mener den ligger på ca 260 kroner. Nå kan man diskutere om hvorvidt dette er mye eller lite. Erfaringen min er at jeg som lærer på studieforberedende studieretninger har ganske god tid i eksamensperioden. Da faller mye undervisning vekk, og jeg kan slik det har vært til nå bruke noe av arbeidstida til retting. Skulle alt dette skjedd på kveldstid/helg tror jeg mange sensorer hadde betakket seg, meg selv inkludert.
PAS er noe jeg stiftet bekjentskap med ifjor. Det er Udirs sted for registrering av karakter og stedet der jeg finner besvarelsene mine. I år er alle mine besvarelser (så langt jeg kan se) i digital form. Slutt på å hente tjukke brune konvolutter på posten. Nå er alt tilgjengelig dagen etter eksamen. Det gjelder altså mine skoler/klasser. Men jeg har hørt om skoler som fortsatt gjør det på gamlemåten. Jeg leser pdf-filene på en 24''-skjerm. Jeg tar selvfølgelig ikke en eneste utskrift. Helt unødvendig. PAS er et stort framskritt.
Sensormøtet! Dette gleder jeg meg ikke til. Er man veldig enig, flott! Hva gjør man hvis man ikke er enig? Man forsøker gjerne å se om det er et system i galskapen (ulikheten). Er den ene konsekvent strengere? Eller virker det som det er litt "bingo"? Jeg håper det fungerer slik i år at vi på sensurdagen, kan se medsensors registreringer med en gang, at man slipper å lese karakterer for hverandre. Får man det, kan man se hvordan man ligger an i forhold til de to andre man forholder seg til ganske kjapt. Så navigerer man etter det. Men hvis man da tilfeldigvis har endt opp med to strenge og nidkjære inkvisitorer som har som mål i livet å slå hard og brutalt ned på den minste nynorskfeil, kan det jo faktisk være slik at det er en selv som "har rett" - selv om en er i mindretall. Men sorry - her er det rett og slett litt tilfeldig. Man må kanskje svelge noen små kameler, målet er konsens, målet er å ikke overkjøre, men være "i dialog".
Jeg skulle gjerne sett forskning på sensur av norskoppgaver. Hvordan er samsvaret? Hva gjør en når det ikke er samsvar? Hvordan er reliabiliteten og validiteten til en eksamenskarakter i norsk?
Der vi sitter i en litt presset situasjon tidsmessig, er de fleste ikke opptatt av å finne ut den absolutte sannheten om karakteren 3 eller 4, man vil gjerne bli ferdig slik at man rekker fly, buss, båt, bil eller tog hjem, og kan begynne å tenke på sommerferien og hva man skal bruke det feite sensorhonoraret til (jeg har fire barn og behøver ikke å bekymre meg over hvor pengene skal gå ).
Jeg kan ikke dy meg for å spørre til slutt, trenger vi sentralgitt eksamen? Hva slags informasjon er det den gir? Er denne informasjonen så viktig at vi skal bruke 100-talls millioner kroner på å få den? Er den et uttrykk for at man ikke stoler på faglærers standpunktkarakterer? Men hvis det er noen som setter karakterer i hytt og pine, gjør man noe for å korrigere dem?
Jeg ser forøvrig at Udir "foreslår å innføre veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i noen fag." På tide? Hvis de i tillegg kunne fortelle noe klokt og fornuftig om sammenhengen mellom de ulike målene og de tre karakterene i norskfaget, hadde vi vært et par skritt videre. Men det hjelper ikke meg her jeg sitter og retter.