mandag, april 06, 2009

Spennende diskusjon om obligatorisk sidemål

Det har vært interessant å lese reaksjonene på blogginnlegget mitt om obligatorisk sidemål. Det viser seg at det faktisk finnes lærere (også lærere som jeg burde vite om) som synes at ideen om obligatorisk sidemål er god. Det var selvfølgelig en smule polemisk fra min side, og jeg lyktes i å vekke noen reaksjoner ved å uttrykke meg som en fordomsfull ex-bæring som målbærer kunnskapsløsheten og som egentlig bare er ute etter å redusere mengden på rettearbeid.
Dessverre er nynorskkonvertittene i mindretal, nynorsken taper terreng. Det siste eksemplet på dette er at Tine ikke lenger vil ha mjølk på mjølkekartongene. Obligatorisk sidemålsundervisning blir i dette scenariet oppfattet om en slags sisteskanse.

Til klasserommet!
Jeg vil at mine elever skal lese nynorsk, jeg vil at de skal oppleve nynorsken helst daglig gjennom at vi bruker nynorske læringsressurser, gjerne at de leser nynorske blogger (trenger tips her om blogger som elevene kan ha interesse for). Det er dessverre slik at for mange elever er nynorsk et fremmedspråk som de opplever som dødt fordi de aldri opplever det i bruk.
Jeg burde være flinkere til å bruke nynorsk på tavla og på mine powerpointer/keynoter! Det tar jeg selvkritikk på (skal bli mye bedre, lover!). Jeg tror faktisk at opplevelsen av nynorsk som et levende bruksspråk er viktigere enn at de leser noen få tekstutdrag av gode nynorsk forfattere.
De som har uttalt seg om bruk av Nyno, har uttalt seg positivt om dette. Noen vil kanskje si at dette er et knefall for kunnskapsløsheten, jeg synes en i alle fall burde prøve, og melder meg herved frivillig som prøvekanin.

2 kommentarer:

kjemikeren sa...

Vi har en lærer hos oss med nynorsk som hovedmål, som underviser norsk + noen andre fag. I fjor hadde de en ganske stor konflikt fordi elevene reagerte kraftig på at det ble skrevet nynorsk på tavla når de ikke hadde nynorsk-undervisning... DA blir det tragisk... sukk.

Knut Michelsen sa...

På toppen av det norske meningsløshetshierarkiet står ifølge et stadig økende antall debattglade den tvungne sidemålsopplæringa i skolen m/vurdering - og ikke minst den 3-4 uker lange russefeiringa FØR seieren og målene er dradd i havn. I tillegg går altfor mange til finalen med skjelvende hender og tomt hode (de som ikke er syke) for å vise hva man intellektuelt duger til etter tre år på videregående i det norske skoleverket. Bedre kan det vel knapt gjøres i ”verdens beste land”– statlig overstyring og faglig likegyldighet satt i system.

Sist vår viste imidlertid mine seriøse muslimske elever det gode eksempel til etterfølgelse for festglad og ”likegyldig” norsk og vestlig ungdom – enda en gang. I fjor søkte til og med russestyret på min skole om å få begynne russefeiringa EN UKE TIDLIGERE enn de andre skolene i Follo (de var vel redd for at festen ikke skulle ”ta av” tidsnok).

Søknaden endte dessverre i fylket, og der kom svaret prompte fra elevombudet - av alle: Det står ingenting i fylkets skolereglement om uniformsforbud – dermed kunne skolen ikke forby russetid eller russeklær på skolens område før 1. mai (da de fleste skolene hadde blitt enig om å begynne). Uhæ – svarteper til de faglige bærerne og seier til tullebukk-kulturen i den norske skolen igjen (og nå får de den snart forskriftsfestet!).

Når det gjelder debatten om nynorsk som sidemål (som ikke tar slutt før fornuften får råde) – blir det nå interessant å se hvor mange skoler som etter hvert lar være å trekke ut nynorsk sidemål som trekkfag på skolene omkring. Det er rektorene som trekker etter en del sentrale føringer. Skolene drives jo etter virksomhetsplanenes mål (offisielt) der økt gjennomstrømming er en gjenganger. Skolene er også opptatt av bedrede karakterer på statistikkene selvsagt (sentralgitt eksamen er lagt ut på nettet av UDIR) og relativ karakterutvikling, gjennomstrømming etc. av fylkene. Og mediene slår dette opp og sammenlikner skoler, dessverre (statlig mobbing, mener noen).

Det er her altså flere insitament for manipulering av skolenes faglige prestasjoner med påfølgende økt primærsøkning og flotte oppslag i lokalavisene – eller det motsatte for skoleledere som holder sin sti ren (svarteper igjen).

Noen som følger med på statistikk, mener at jukset er utbredt, altså taktisk eksamenstrekking (man kan også la de faglig dyktigste elevene ta "sidemålsbiten" hvis det blir føringer om en minimumsprosent nynorsk sidemål til eksamen fra departementet – noe som etter sigende er vurdert).

Ellers er en bemerkning fra SSB om vurdering i skolen interessant: Noen skoler har systematiske (altså gjennom flere år) relativt store avvik mellom internt og eksternt satte karakterer. Det vanlige er en halv karakter ift. standpunkt – altså en halv karakter ned til skriftlig sentralgitt – en halv karakter opp til muntlig lokalgitt. Noen jukser altså mer målbevisst enn andre - og staten vet om det (men vi andre får ikke vite hvem det er).

Ellers er det en del norsklærere som kanskje bør oppdatere seg faglig og ikke viderekolportere standard lærebokkunnskap ukritisk når de debatterer – les kronikken i Dgbl. 8. april av Solveig Aareskjold der hun uttaler at den islandske sagalitteraturen er enestående i hele verden.

Den er altså ikke mer enestående enn at flere forskere nå mener å ha relativt godt belegg for å hevde at i hvert fall de norske kongesagaene har røtter i de romerske keiservitaene – les bl.a. Svetonius.

I samme gate: Å betegne bokmålet som dansk (og nynorsk som norsk), må utdypes med følgende: Den danske påvirkningen på norsk – eller norrønt - på den tid faktisk kalt ”dansk tunge”, startet langt tidligere enn det som står i alle læreverk i norsk om dette. Det er likeledes allment akseptert at Viken-området gjennom mange hundre år var dansk oppland eller interesseområde. Det er skrevet en språkhistorisk avhandling (på fransk?) om dette av en norsk forsker som bryter med den trauste nasjonsbyggingsideologien i det norske skoleverkets lærebøker om norskfaget. Avhandlingen ble anmeldt av Arne Torp for et par år siden. Seip har også skrevet en liten språkhistorisk perle i omtrent samme gate (vanskelig å få tak i).

Tar man også disse språkhistoriske perspektivene innover seg som norsklærer, må det i hvert fall være mulig å sette spørsmålstegn ved de hårdnakkede faglige begrunnelsene for nynorskfagets must i skolen.

Personlig (og jeg er ikke alene om det) hadde jeg heller sett at det ble økt fokus på språket til den norske urbefolkningens helt særegne og truede språk. Man har nå funnet rester av samiske bo- og gravplasser langt ned i Sør-Norge og Midt-Sverige. ”Vi” germanere var også innvandrere en gang og pisket samefolket nordover. Ingen grunn til å underkommunisere det i skolen. Samisk skal etter sigende ikke ha ord for krig. Godt for ”oss nordmenn” som løser Midtøsten-krisen daglig for all verden og vet med skråsikkerhet hvem som har de historiske rettighetene til landområder og hvem som ikke har det.

www.knutmichelsen.no