torsdag, april 23, 2009

Muntlig eksamen - andre innspill

Muntlig eksamen står for døra, jeg regner i grunn med å få opp to partier, og på vår skole har vi gått i tenkeboksen for å snekre sammen noen oppgaveforslag.
Hovedmodellen i Rogaland fylkeskommune er:
  • 48 t. med forberedelse
  • Elevene får tema/emne med tilknytning til flere kompetansemål i læreplanen (tidligere lagde elevene problemstilling, nå skal de få en "fiks ferdig oppgave", begrensa tid er jo delvis begrunnelsen her).
  • Det står videre i skrivet jeg har fått, at oppgavene skal dekke alle hovedområder i læreplanen. Er det "muntlige tekster", "skriftlige tekster", sammensatte tekster" og "språk og kultur" som er " hovedområder", eller er hvert kulepunkt et "hovedområde? Det er mange kulepunkt, og noen kulepunkt oppfattes som ganske perifere, noen av kulepunktene er antakelig overflatisk behandlet av lærer og lærebok/læremiddel. Jeg tror det f.eks. er lærere som knapt har jobbet med sammensatte tekster med elevene. Ved rask gjennomtelling av kulepunktene for norsken i Vg2 og Vg3, kom jeg til knappe 40 kulepunkt. Jeg skal ikke polemisere mer mot akkurat dette punktet i rundskrivet som Rogalandslærere skal forholde seg til, men jeg en følelse av at den som har laget det, vil forsikre seg mot at lærerne definerer ut deler av læreplanen man "ikke liker". Men selv de som samvittighetsfullt har jobbet mot læreplanen, vil finne det urimelig at hvert kulepunkt skal være en potensiell muntlig oppgave (vil jeg tro).
  • Gjennomførbarhet. Elevene har 48 t., det man må forvente er at de har jobbet jevnt og trutt med faget, men en kan ikke lage oppgaver som krever at de må sette seg inn i mye nytt stoff. Dette er ingen fordypningsoppgave som går over flere uker. De vil ikke ha tid til å drive omfattende research, sette seg inn i et forfatterskap e.l.
  • Elevene vil antakelige lage presentasjoner , og de vil få beskjed om presentasjonen maks skal vare 12-13 minutter. Det er den elevstyrte tida, deretter vil sensor og eventuelt eksaminator stille spørsmål.
  • Jeg siterer litt fra skrivet: Andre del av eksamen skal ta utgangspunkt i kompetansemål fra forberedelsesdelen, men kan også bevege seg inn på kompetansemål med løsere tilknytning fra andre hovedområder i læreplanen. Eksaminasjonen skal dreie seg om sentrale begreper, overordnede linjer og oversikt. Vil det si at man i del 2 kan spørre om hva som helst? I vår skoleinterne diskusjon ønsker vi at elevene får beskjed om områdene som en ønsker å "samtale om" i del 2 ("samtale" høres litt kjekkere ut enn "eksaminasjon" eller "forhør"). Men jeg antar at en bør holde døra oppe for at en nettopp spør om "litt mer". Det kan være at eleven har gjort det veldig dårlig, og en ønsker å gi eleven en ekstra sjanse eller en ønsker å sjekke ut om eleven fortjener en 6'er osv.
Men - hvordan vil oppgavene se ut? Her håper jeg det kan komme innspill. Jeg har nettopp gått i tankeboksen, og jeg vil også invitere elevene til å komme med forslag. Jeg vil gjerne at elevene mine og jeg i fellesskap kan pønske ut gode oppgaver der de kan komme best mulig ut.

  • 1. Analyser en musikkvideo/en tegneserie - det mest interessante her er er kanskje å se på adaptasjonen, dvs at en ser på de valgene som er gjort når sangen er adaptert inn (?) i et nytt medium. Når det gjelder tegneserie kan en kanskje her kan bruke oppgaven som ligger på Nynorsksenterets sider ("Song til ein orm")? Alternativt må en finne noe tilsvarende andre steder, men det er kanskje ikke så lett.... Song til ein orm er en kompakt tekst, noe som gjør den veldig anvendelig. En elev tipser meg om Kaisers når det gjelder musikkvideoer, jeg tror jeg ville funnet en norsk video i denne sammenhengen selv om man ut i fra læreplanen sikkert kunne forsvart å bruke engelskskpråklige musikkvideoer.
  • (relevante læreplanmål fra Vg1)
  • kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjone
  • tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og form
  • beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
  • bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
  • (Vg3): sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet


  • (læreplanmål fra Vg2):
  • analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
  • bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider
  • vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
  • (læreplanmål fra Vg3):
  • analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere (en musikkvideo må jo sies å være en muntlig sjanger....)
Så bør vi jo legge inn en oppgave der vi bruker alt vi har lært om retorikken:
Analyser to taler (det kan være politiske taler eller andre taler), her siterer jeg flg. fra læreplanen (Vg3):
analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken

Så en litt traus og trygg oppgave, henta direkte fra læreplanen:
  • forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870
  • tilleggsspørsmål kan her være om språk og litteratur på 1800-tallet
Så har vi en interessant formulering i læreplanen om å gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk. Her ville det være interessant å drøfte muntlig språk i skriftlige medier som Facebook, blogg, msn og sms.
En må her ha en grunnleggende forståelse av muntlig og skriftlig språk!
-------
Jeg diskuterte forøvrig muligheten for å bruke musikkvideo som oppgave med norskkolleger, og en lærer innvendte at det var jo en dårlig ide. Sjansen var jo stor for at dette ikke var noe som sensor hadde peilig på. Hmmm, sier ikke mer.
Men flere oppgaver kommer, og jeg er veldig interessert i ideer rundt dette.

7 kommentarer:

Arne Reidar Hæåk sa...

Du tek opp eit tema som nå er svært aktuelt for alle oss som har VG3. Hos oss på Jåttå vgs har me ennå ikkje bestemt oss heilt for korleis me vil leggja opp eksamen. Me har påbygningskurset i norsk, og me kjem nok ikkje til å plukka ut dei læreplanmåla som gjeld spesielt for VG1 og VG2 på yrkesfag, men mange av desse er jo basis for dei måla me har arbeidd med i år.

Sjansen er stor for at me lar elevane trekkja blant nokre av dei aktuelle kompetansemåla for påbyggingskurset. Kanskje vil vi så la elevane sjølve bestemma seg for problemstilling, men leggja nokre føringar for innhaldet. Ei slik føring kan til dømes vera at elevane skal bruka tekstar når dei svarer på problemstillinga si. Elevane har gjennom året arbeidd med å laga problemmstillinga både til firdjupningsoppgåva og til andre munnelege presentasjonar, så dette skulle vera kjent for dei. Sjølvsagt vil dei kunna få rettleiing av meg som faglærar etter at dei har utforma forslag, men ansvaret ønskjer eg skal vera deira.

For at elevane skal vita kva som krevst, vil utarbeida eit skjema med vurderingskriterium. Det er viktig at elevane veit kva som krevst. Når me utarbeider skjemaet, vil me byggja på kriterium me har lagt vekt på gjennom året slik at munnleg eksamen ikkje blir noko heilt nytt.

Dette er det med har tenkt litt på i samband med foredragsdelen. Korleis me så skal organisera "utspørringsdelen" etterpå, tenkjer me også på. Det vil her vera naturleg at elevane får spørsmål frå eit anna emne enn det dei har halde foredrag om, men emnet må ikkje vera altfor omfattande. Eg trur det kan vera greitt å ha eit sett med vurderingskriterium klare til utspørjinga også slik at elevane skjønar at det blir lagt vekt på denne delen også. Ei erfaring frå tidlegare år er at elevane arbeider mykje med foredraget og så delvis gløymer den siste delen.

Me har som sagt ikkje konkludert ennå, og det vil vera interessant med fleire innspel.

Anonym sa...

Du skriver at elevene får tema/emne - står det "trekke" i dokumentet fra fylkeskommunen, eller kan det åpens for at elevene velger en av flere oppgaver etter å ha sett alle?

Vil oppgavene deres være slik at etter hva elevene trekker vil enkelte elever få snakke om sitt fordypningsprosjekt i enten del 1 eller 2, mens andre ikke får anledning til dette?

Eller vil alle få spørsmål om fordypningsemnet sitt i del 2?

Leif sa...

Til "anonym"
Det står i skrivet som opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune har laget at de skal trekke, ikke velge blant oppgaver. Jeg vil videre anta at hvis en har et parti på 7, vil gjøre det slik at minst to vil ha samme oppgave slik at de kan samarbeide, diskutere oppgaven + at det er greit ved karaktersetting.
Sitat fra skriv: Andre del av eksamen skal ta utgangspunkt i kompetansemål fra forberedelsesdelen, men kan også bevege seg inn på kompetansemål med løsere tilknytning fra andre hovedområder i læreplanen. Eksaminasjonen skal dreie seg om sentrale begreper, overordnede linjer og oversikt.
Ja, noen kan da trekke en oppgave som kan gå på det samme som de har hatt i fordypningsoppgave (i og med at de "trekker")
Hyggelig hvis de "anonyme" forteller hvem der og hvor de jobber. Da er det kjekkere med dialog.

margreta sa...

Hei Leif, og takk for sist! Under finn du eksamensinstruksen elevane på vår skule får i år. Den er laga på grunnlag av retningslinjene frå fylket. I dei retningslinjene vert det opna opp for eksamen med kortførebuingstid - opp til ein time. Nokre skular skal nok ha det, men dei aller fleste satsar på 48-timars modellen. Når det gjeld utvalet av læreplanmål, er det eit forslag som kom frå det faglege arb. utvalet for norsk i Hordaland. Det forslaget kom etter ei samling av VG3-lærarar. Her er instruksen:

Norsk munnleg eksamen, VG3
Knarvik vidaregåande skule


Førebuing

Førebuingstid: 48 timar.
Hjelpemiddel: Alle hjelpemiddel er tillatne i førebuingsperioden. Tidspunkt for eventuell kontakt med faglærar må avtalast på førehand.
Oppgåvene: Eleven trekkjer eit kompetansemål, og formulerer ei problemstilling innanfor dette. Problemstillinga må godkjennast av faglærar. Kompetansemåla er henta frå hovudområda språk og kultur i læreplanen for VG2 og VG3.

To til tre elevar får same kompetansemål. Kvar elev må utarbeide si individuelle problemstilling innafor dette kompetansemålet. Vi oppmodar elevane til å samarbeide i førebuingsperioden.
Kjeldebruk: I førebuingstida står ein fritt til å velje kjelder. Det blir stilt strenge krav til korrekt kjeldebruk.
Eksamen
Eksamen er todelt. Først får eleven inntil 15 min – utan avbrot – til ein presentasjon der han/ho legg fram resultatet av arbeidet i førebuingsdelen. Presentasjonen skal ikkje lesast opp frå eit ferdigskrive manus, men framførast munnleg med utgangspunkt i ein kort disposisjon eller ei momentliste eleven har med. Disposisjonen eller momentlista skal leggjast fram i papirformat for faglærar og sensor. Kjeldelista skal også leggjast fram i papirformat. Eleven kan bruke digitale hjelpemiddel, tavle, lysark, bilete eller gjenstandar for å illustrere stoffet.

Resten av eksamenstida vil bli brukt til ein vidare samtale i faget med utgangspunkt i presentasjonen. Alle læreplanmåla kan bli trekte inn i denne samtalen.

Eksamen kan vare inntil 30 minutt.

Leif sa...

Til Margreta, takk for innspill, men hvorfor bare "kompetansemåla er henta frå hovudområda språk og kultur i læreplanen for VG2 og VG3", det gjør at elevene ikke kan snakke om sammensatte tekster?

margreta sa...

Avgrensinga er først og fremst pragmatisk, for å gjera det litt meir oversiktleg no i første omgang. Eg meiner elevane har full anledning til å snakka om samansette tekstar her, dei samansette tekstane høyrer vel naturleg til under mange av desse kompetansemåla - f. eks under det moderne prosjektet? Eller her: "drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere"

Slik oppfattar i alle høve eg læreplanen sitt tekstomgrep.

Arne Reidar Hæåk sa...

Eg er einig med Margreta i at det ikkje er noko problem å velja ei problemstilling utifrå samansette tekster om elevar trekkjer dei måla ho nemner. Det som eg tykkjer er vanskeleg, er korleis rammene for samtalen etterpå bør vere. Margreta skriv at alle læreplanmåla kan trekkjast inn. Det tykkjer eg blir svært vidt og uklart. I retningslinjene for fylket vårt står det at samtalen skal dreia seg om kompetansemål frå førebuingsdelen og andre tilgrensa kompetansemål, gjerne frå andre hovudområde i fagplanen. Det må vel isåfall bety at dersom ein eleven har hatt ein presentasjon med utganspunkt i målet om det moderne prosjekt, så vil samtalen etterpå dreia seg om heile dette kompetansemålet. Kva som så skal koma i tillegg i samtalen er eg litt usikker på.