Endelig - Google Sites!

Jørn Hoelstad Pettersen med bloggen Mitt hJØRNe av web'en, tipser om at Google endelig lanserer wikiverktøyet sitt. De kjøpte wikiverktøyet Jotspot for ganske lenge siden, og jeg har utålmodig ventet på lanseringen.

Verktøyet har de kalt for Google Sites. Jeg brukte Wikispaces ganske mye ifjor - men mye fordi jeg hadde en påbyggingsklasse 10 timer i uka. I år har jeg bare 4-timers fag, og det er begrenset hvor mye ulike kontoer og grensesnitt elevene klarer å svelge unna. Det kan hende at Google Sites vil vitalisere wikiskriving i mitt klasserom.

Google Sites, a new offering from Google Apps, makes creating a team site as easy as editing a document. Use Google Sites to centralize all types of information -- from videos to presentations -- and share your site with just a few people, your entire organization, or the world.




Tips: i Google Sites må man ha et domene (jeg sikra meg akkurat norskboka.net for 10 dollar i året) - det virker på meg som brukergrensesnittet krever noe tilvenning. Men dette er en løsning som a. er billigere enn de typiske webhotellene b. gjør oppdatering fra hvilken som helst maskin mulig.

Kursing av elever - del 2 (eller 3?)

Jeg blogget her om dagen om kursing av elever på egen skole. Vel, nå har jeg hatt en økt med de fleste elevene på skolen på Vg1 og Vg2. Noen lærere har også tatt bryet med å stikke innom. Kurset har vært todelt, en datadel og en del om vurdering og anvendelse av kilder. Jeg har inntrykk av at lærerne var mest fornøyd med kildebiten. Jeg tror det er viktig at elevene får kildevurdering inn i ryggmargsrefleksen. Randi Risa-historien (til venstre) bruker jeg som trigger. Hva gikk galt? Jeg tror man kan unngå det hun opplevde blant annet ved bruk av Scrapbook og Delicious (unnskyld, hakk i plata) som gjør det lettere å håndtere et mangfold av kilder. Jeg har flere ganger de siste ukene laget todelte oppgaver der elevene som del 1 skal finne og vurdere digitale kilder. De tar da gjerne utgangspunkt i sjekklisten jeg har laget.
I kveld laster jeg opp diverse skjermvideoer som interesserte elevene kan kikke på.

Arne Olav Nygard og jeg sjekker nå ut om konseptet er interessant for andre de videregående skolene i fylket. Vi vil da kjøre en økt på den enkelte skole med 2-4 elever fra hver klasse + kontaktlærere + at de får en "videopakke" i den grad vi har tid og kapasitet.

Å dele ressurser med elever

Når jeg snakker om Delicious med elevene, begynner alltid noen gutter å flire. Enig, det høres litt ut som et porno-nettsted. Men det er en veldig rasjonell måte å samle, gjenbruke og dele ressurser på. Jeg trøster meg med at i alle fall noen av elevene tar poenget med Delicious ganske raskt.
Akkurat nå så jeg hvordan jeg enkelt kan dele ressurser med elevene på, for de noen av dere - helt elementært, men sikkert ikke for alle. Nettadressen som gir en opplisting av mine ressurser på "reality", blir ganske enkelt http://del.icio.us/leifhar/reality
Jeg behøver sikkert ikke å forklare mer, men fordelen her er man selv ikke behøver å lage listen. Ulempen er at man får kanskje får en opplisting av for mange ressurser.
.

Er det virkelig så ille?

Parallelt med debatten om hvor elendig elevene presterer (og selvsagt hvor elendig jobb lærerne gjør), leser jeg jevnlig bekjennelser om hvilket helvete det er å være (norsk-)lærer. Jeg kjenner meg ikke helt igjen.... Men jeg vil likevel komme med noen forsøk på forklaring.

• Som ny lærer kastes man inn i full jobb med minimal oppfølging og støtte. Det er få skoler som f.eks. har mentor- eller veiledningssystemer for nye lærere.
• Som lærer i videregående skole jobber man ofte nokså alene, ofte helt alene om planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen. Jeg tror mange lærere i grunnskolen på mange måter har en tøffere jobb. I i motsetning til meg som stort sett får kjekke og strigla elever, har de hele elevmassen, og de må også turnere forholdet til de foresatte på en mer omfattende måte. Men hovedregelen tror jeg er at de jobber mye tettere. I grunnskolen er det "vi", i videregående er det "jeg". (Her selvsagt med variasjoner fra skole til skole)
  
• Null feedback fra overordnede eller kolleger. Lærere i videregående kan gå gjennom et yrkesliv uten å få noe som helst kvalifisert feedback noen gang. (Den velmente men intetsigende takketalen når de går av som pensjonist, regner jeg som en parodi på feedback de aldri fikk. What the f. vet rektor om lektor Nilsen?) Det er egentlig ingen som bryr seg, med mindre man er en total katastrofe. Man jobber jo som sagt alene. Gjør jeg noe bra idag? Gjør jeg noe dårlig idag? Sjefen din vet det ikke, kollegaene dine vet det ikke. Du har lukka døra til klasserommet og er helt aleine.
• Det tar tid å utvikle kyndighet, å bli en profesjonell utøver av et yrke. Da jeg begynte i skolen midt på åtti-tallet, grudde jeg meg til nesten hver time, jeg hadde problemer med å spise i storefriminuttet fordi jeg kjente på stor grad av usikkerhet. Hadde jeg et godt opplegg? Hva ville skje i timen? osv osv. En kollega fra den tida, hevdet at man trengte 7 år. Når man har noen tusen timer i ryggmargen, utvikles det visse reflekser, man kan lese et klasserom, man kan improvisere, man har god oversikt over ressurser, man begynner å kunne fagene (min universitetsutdannelse var i beste fall et slags grunnlag for det jeg møysommelig måtte lære meg - underveis), man lærer seg å håndtere foreldre osv. Det finnes noen måter å jobbe på som er smartere enn andre. Noen finner raskt ut av det. Andre finner aldri ut av det.
  
• Til slutt for å tale norsklærernes sak, ja - det er lite smart å stille slik at man ender opp med norsk, gammelhebraisk og arkeologi i fagkretsen, i alle fall hvis man ender i skolen. Da blir du norsklærer for alle penga. De som har laga lesepliktene har gitt, gir (og vil gi) blanke i at norskfaget krever 3 ganger så mye tid til forberedelse og etterarbeid som f.eks. matematikk. Det er derfor høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie for norsklærere betyr en rettebunke eller tre.
  
• Jeg gidder ikke bruke tid her på alt tullet som daler ned over oss i form av lover og forskrifter som tar fokus vekk fra faget og elevene og som selvsagt spiser av tida vår. Jeg venter bare på at noen i Utdanningsdirektoratet "oppdager" danskenes opplegg med å lage individuelle opplæringsplaner. For Alle elever.
  

Facebook og Big Brother

Kollega Ingunn ved Sandvika vgs. kommenterer problemet med elever som spiller spill, oppdaterer Facebook, chatter osv. Hun gjør det samme som jeg (og kanskje de fleste), setter anmerkninger, ber dem lukke lokket på maskinen osv.
Men med noen unntak klarer jeg ikke å hisse meg så veldig opp fordi jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg ser dessuten at kollegene til og med i det vi kaller for "kjernetiden", veksler mellom å sjekke nettbank, Vg.no og å rette stiler og drive med andre skolerelaterte aktiviteter. Tankegangen er at så lenge jeg gjør jobben min, er det helt greit at jeg i arbeidstida leser Vg.no eller tar private telefonsamtaler. Jeg registrer det samme når jeg er på kurs at mange lærere kobler seg opp på nettet og med helt eller halvt øre hører på forelesningen, mens de samtidig sjekker mail, leser nettaviser osv. En digresjon, jeg blir fortsatt irritert når vi har gjester som med regelmessige intervaller sjekker eller sender tekstmeldinger - de er liksom ikke helt der for oss. Jeg har inntrykk at dette er så akseptert at man har sluttet å be om unnskyldning for det. Forskere mener forøvrig at folks trang til å sjekke mail og tekstmeldinger har klare trekk av psykologisk avhengighet. Så da så...

I engelskspråklige land har man laget en hel industri rundt systemer for å overvåke ansattes eller elevers nettbruk. Det er storebror-serdeg-systemer som gjør at sjefene kan koble seg inn på undersåttenes skjermer, se hva de driver med og sjekke surfeloggene. En kollega tipsa meg meg om en Clas Ohlson-greie som gjorde at hun kunne klikke seg gjennom de enorme mengdene med powerpointer som hun produserer, samtidig som at hun står bak i klassen og overvåke elevenes skjermer.
Vel - som lærer nyter jeg å være i klasser som gir meg sin fulle oppmerksomhet. Når jeg kan se inn i 28 par kloke øyne veksler mellom å notere og å se på meg/lerretet, og der jeg kan øse av min hardt opparbeidede visdom, liker jeg meg. I klasser med mye uro, avbrytelser, der mange elever ikke en gang later som de følger med, føler jeg meg mislykket. Det jeg ønsker å gi dem av faglige input, blir ikke verdsatt. Jeg kjefter, truer med prøver og anmerkninger, og jeg er redd for at hvis jeg ikke slår ned på chatting osv., vil anarkiet og ukulturen ta overhånd. Dessuten liker jeg ikke tanken på å få et rykte av å være en lærer som "ikke har kontroll".
På vår skole har vi mer av denne problematikken på programområde for idrettsfag enn for det studiespesialiserende programområdet. Disse elevene har 35 skoletimer i uka, i tillegg har mange av idrettselevene trening eller kamper nesten hver dag. Vi ønsker at de alltid i våre timer skal være på tå hev, at de alltid skal se på oss med sine oppmerksomme og lydige hundeøyne.
..... Noen av de lydigste elevene er utrolig flinke til å reprodusere det jeg har foret dem med i timene, og de er urolige hver gang de får litt uventede utfordringer.

Jeg tror nok at 30-35 timer med aktivitetet der elevene i stor grad skal følge vårt tempo og våre anvisninger i stor grad vil føre til en kamp om oppmerksomhet og mye lissomoppmerksomhet. Jeg er av dem som fortsatt tror på en modell der elever har et klarere skille mellom tid som lærerne eier og tid som elevene styrer over - på skolen! For meg blir det helt absurd at jeg skal sette anmerkning på en 19-åring som oppdaterer Facebooken sin (eksemplet er kun hypotetisk, Big Brother stengte Facebook-tilgangen for to uker siden).
Viktige ferdigheter for våre elever? Jeg siterer litt fra Will Richardsons blogg.

Our kids’ futures will require them to be:

• Networked–They’ll need an “outboard brain.”
• More collaborative–They are going to need to work closely with people to co-create information.
• More globally aware–Those collaborators may be anywhere in the world.
• Less dependent on paper–Right now, we are still paper training our kids.
• More active–In just about every sense of the word. Physically. Socially. Politically.
• Fluent in creating and consuming hypertext–Basic reading and writing skills will not suffice.
• More connected–To their communities, to their environments, to the world.
• Editors of information–Something we should have been teaching them all along but is even more important now.

Like interessant som det Will skriver, er alle innleggene. Noe av diskusjonen går på betydningen av å fremme "selfdirected learners", et begrep som i norsk skole nå foraktelig kobles til "løsdrift" eller kaos.
Vel, det er vinterferie, og rettebunken venter. Av en eller annen grunn legges innleveringer/prøver til de siste dagene før feriene.

Elevkursing

Hva gjør den enkelte skole for å sikre at elevene har grunnleggende digitale ferdigheter inkludert det jeg kaller for digital dømmekraft? Kan skolen overlate det til tilfeldighetene? Det skjønner jeg ikke at man tør. Jeg tror modellen vi forsøker oss på på min skole er noe i riktig retning.
Alle elevene i Vg1 og Vg2 får der et minikurs i:

a. Google Dokumenter*
b. Delicious*
c. Scrapboook*
d. Google Leser*
e. kildevurdering (der jeg blant annet viser hvordan de kan studere hvordan en Wikipedia-artikkel blir laget - tips - be elevene klike på både historikk-fanen og diskusjonsfanen på ulike artikler)
f. omskrivning og sitat, fotnoter og litteraturliste
* Programmene nevnt ovenfor har til felles at de er gratis og tar mindre enn 20 minutter å lære seg.
De blir også orientert om nye eksamensformer (med hjelpemidler).
Vi har pakka ganske mye inn i 90 minutter, og derfor lager jeg nå i vinterferien (noe skal man tross alt gjøre når man ikke har hytte i fjellet) 6-8 skjermvideoer der jeg går litt grundigere inn på disse tingene. Kurset sammen med det lærerne gjør i de ulike fagene er selvsagt ingen garanti for at elever tilegner seg digital kompetanse. Men jeg tror det er et skritt i rett retning. Grunnleggende er at elever lærer seg å hente, vurdere og anvende digitale ressurser. Dette må sies å være en type "life-skills" som peker utover snevre faggrenser, men som vi alle bør tilegne oss og anvende. Det er derfor jeg understreker at jeg tror lærerne selv må ta disse programmene i bruk.
Hva gjør dere på deres skoler?
Bildet er hentet fra NRK's nettsider som tar opp utfordringene knyttet til digitaliseringa av skolen.

Tekstbasen til Nynorsksenteret

Jeg tror ikke de 69 nynorsk-øvelsene til Språkrådet er helt bortkastet, men jeg tror heller ikke de er den ultimate løsningen som gjør at elevene vil skrive et elegant og presist nynorsk. Egentlig får jeg sterke assosiasjoner til fremmedspråksinnlæring. Problemet for de fleste elever er at nynorsk har blitt et fremmedspråk som de knapt støter på. Selv Jærbladet som jeg leser tre ganger i uka, skrives for en stor del på bokmål. Jeg anbefaler elevene å bruke nynorskutgavene av lærebøkene de skal ha - hvis mulig. Ellers er tekstbasen til Nynorsksenteret, som jeg ble gjort oppmerksom på av Kristin Sjøhelle, en interessant ressurs.

Markin - førsteinntrykk

Førsteinntrykket av Markin er at dette er et ganske smart retteverktøy i alle fall sett fra min side. Jeg skal høre hvilket inntrykk elevene får. Jeg bruker nok noe mer tid - men ikke veldig mye - og jeg mener tilbakemeldingene jeg gir til elevene er av høyere kvalitet og mer systematiske.
Men hvordan er det Markin fungerer?
Man kopierer elevteksten over i Markin før man begynner å rette. Man lager før man begynner eller underveis mens man retter de første tekstene i Markin "tilbakemeldingsknapper". Stort sett er det jo ofte de samme tingene vi kommenterer på. Ofte blir vi trøtte og leie av å skrive det samme gang på gang. I Markin lager man ved hjelp av knappene en kort kommentar (som står inne i den løpende teksten) og en lengre utdypende kommentar som står i slutten av teksten. Den lengre kommentaren vil ofte inkludere et forsøk på å gi konstruktive tips. Markin "teller" og systematiserer kommentarene våre. I tillegg kan man selvfølgelig skrive inn manuelle kommentarer når de er så spesielle at det ikke er noe poeng å lage en knapp for akkurat det vi vil kommentere. Jeg har laget noen-og-tredve knapper foreløpig, noen av tilbakemeldingsknappene inkluderer webadresser. Knappene går på alt fra ortografi, tegnsetting, struktur og innhold. Jeg har også laget knapper som utgangspunkt for sluttkommentar der jeg har brukt formuleringer fra vurderingsveiledningen for det nye norskfaget. Når man lager knapper, kan man jo få tips fra retteskjemaene til Jon Møller.
På slutten av teksten blir det så generert en ganske omfattende liste av utdypende kommentarer, med utgangspunkt i denne behøver man egentlig ikke å bruke mye tid på å lage mer eller mindre intetsigende sluttkommentar ("Noen relevante momenter, men jobb mer med språket".... Stort sett bra, noen stavefeil..."
Når man er ferdig, eksporterer man filen til RTF-format som kan leses av både Word og OpenOffice. Denne lastes tilbake til læringsplattformen.

Man kan - hvis man har en større mengde tekster, kjøre statistikk på tekstene til Per eller Kari.

Bærbare vil dø ut? To ord om Markin

I flg. Digi/Gartner Group vil de bærbare maskinene "dø ut" i løpet av 5 år.
Hvis gratisprinsippet slår inn for fullt, tror jeg fylkeskommunene vil ha problemer med dagens bærbare. Det er for mye tull og tøys, det er for stor slitasje på alt fra skjermer til strømforsyninger for ikke å nevne harddisker, og selv maskiner som koster bare 4-5000 kroner vil bli dyre å drifte. Stadig vekk har jeg elever som melder om at "maskinen er på verksted". Dette er maskiner de eier personlig som de vel tenker de må forsøke å passe på. De vil i alle fall ikke passe bedre på dem i det øyeblikket det er fylkeskommunen som eier dem.
Vel - nå får vi se om PS-data klarer å levere ASUS'en i april som jo er noe i retning av Gartner-maskinen. ASUS- Norge har og oppdatert sine nettsider.
Litt om Markin før jeg går hjem og lager middag (pølser og potetstappe??) - Arne Olav Nygard ved UiS, har snakka ivrig om Markin, et program man bruker når man retter/kommenterer elevarbeid. Vel - jeg kan da melde om at jeg er 20 engelske pund fattigere, og eier av en lisens på Markin. Målet er å finne verktøy som letter en mer systematisk tilbakemelding på elevarbeid. Jeg har retta 5 elevtekster, men vil ikke trekke noen konklusjoner før jeg har brukt det over noe tid. Men interessant - ja.