Parallelt med debatten om hvor elendig elevene presterer (og selvsagt hvor elendig jobb lærerne gjør), leser jeg jevnlig bekjennelser om hvilket helvete det er å være (norsk-)lærer. Jeg kjenner meg ikke helt igjen.... Men jeg vil likevel komme med noen forsøk på forklaring.
- Som ny lærer kastes man inn i full jobb med minimal oppfølging og støtte. Det er få skoler som f.eks. har mentor- eller veiledningssystemer for nye lærere.
- Som lærer i videregående skole jobber man ofte nokså alene, ofte helt alene om planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen. Jeg tror mange lærere i grunnskolen på mange måter har en tøffere jobb. I i motsetning til meg som stort sett får kjekke og strigla elever, har de hele elevmassen, og de må også turnere forholdet til de foresatte på en mer omfattende måte. Men hovedregelen tror jeg er at de jobber mye tettere. I grunnskolen er det "vi", i videregående er det "jeg". (Her selvsagt med variasjoner fra skole til skole)
- Null feedback fra overordnede eller kolleger. Lærere i videregående kan gå gjennom et yrkesliv uten å få noe som helst kvalifisert feedback noen gang. (Den velmente men intetsigende takketalen når de går av som pensjonist, regner jeg som en parodi på feedback de aldri fikk. What the f. vet rektor om lektor Nilsen?) Det er egentlig ingen som bryr seg, med mindre man er en total katastrofe. Man jobber jo som sagt alene. Gjør jeg noe bra idag? Gjør jeg noe dårlig idag? Sjefen din vet det ikke, kollegaene dine vet det ikke. Du har lukka døra til klasserommet og er helt aleine.
- Det tar tid å utvikle kyndighet, å bli en profesjonell utøver av et yrke. Da jeg begynte i skolen midt på åtti-tallet, grudde jeg meg til nesten hver time, jeg hadde problemer med å spise i storefriminuttet fordi jeg kjente på stor grad av usikkerhet. Hadde jeg et godt opplegg? Hva ville skje i timen? osv osv. En kollega fra den tida, hevdet at man trengte 7 år. Når man har noen tusen timer i ryggmargen, utvikles det visse reflekser, man kan lese et klasserom, man kan improvisere, man har god oversikt over ressurser, man begynner å kunne fagene (min universitetsutdannelse var i beste fall et slags grunnlag for det jeg møysommelig måtte lære meg - underveis), man lærer seg å håndtere foreldre osv. Det finnes noen måter å jobbe på som er smartere enn andre. Noen finner raskt ut av det. Andre finner aldri ut av det.
- Til slutt for å tale norsklærernes sak, ja - det er lite smart å stille slik at man ender opp med norsk, gammelhebraisk og arkeologi i fagkretsen, i alle fall hvis man ender i skolen. Da blir du norsklærer for alle penga. De som har laga lesepliktene har gitt, gir (og vil gi) blanke i at norskfaget krever 3 ganger så mye tid til forberedelse og etterarbeid som f.eks. matematikk. Det er derfor høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie for norsklærere betyr en rettebunke eller tre.
- Jeg gidder ikke bruke tid her på alt tullet som daler ned over oss i form av lover og forskrifter som tar fokus vekk fra faget og elevene og som selvsagt spiser av tida vår. Jeg venter bare på at noen i Utdanningsdirektoratet "oppdager" danskenes opplegg med å lage individuelle opplæringsplaner. For Alle elever.
Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 
Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra 
2 kommentarer:
Jeg er ikke enig i at det er så ille som det kommer fram her, og jeg er veldig enig/kjenner meg igjen i forklaringene dine. Jeg har også inntrykk av lærere i andre fag enn norsk jobber mye, så akkurat det der "stakkars norsklærere" liker jeg ikke helt. Men kanskje man kunne gjort noen tiltak for å gjøre det litt lettere for unge lærere (ikke bare i norsk) de første årene i jobb? Kanskje de kan ha litt redusert stilling men likevel få samme lønn (vi er jo uansett ikke så dyre i drift når vi er unge)? Man har jo seniortillegg, kanskje også et slags juniortillegg for å sikre at vi blir i jobben? Jeg vet jo at jeg selv har bidratt i debatten, blant annet med det i bakhodet at jeg har en del venner som er lektorer i mange ulike fag, men som ikke ser så lyst på skoleframtida fordi det er altfor mye annet man må bruke tid på (jf. det siste du skriver om Udir...). Jeg mener også at man bør kunne ta opp til diskusjon de tre karakterene i norskfaget i og med at sidemål nå er et trekkfag. Jeg tror ikke det nødvendigvis vil svekke sidemålet. Og helt til slutt: Jeg leser ikke bare dårlige tekster, jeg lærer stadig noe nytt av elevene, og mange av dem har kunnskaper og lærer ting jeg aldri lærte noe om da jeg gikk på skolen, så helt svart er det nå ikke.
Dette er en interessant debatt, og vi er ikke tjent med for mye svartmaling, akkurat som dere påpeker. Samtidig er det lett å forstå frustrasjonen mange føler, for vi blir sjelden tatt alvorlig når vi prøver å sette ord på følelsen av å drukne (i vurderinger). Min timeplan er delt mellom norsk og engelsk,og jeg har 120 elever å vurdere i disse fagene. Det blir mye retting. Jeg har tatt til orde for en innføring av turnusordning i læreryrket etter mønster av legeutdanningen (se bloggen min). Jeg er sikker på at vi ville få bedre lærere og en bedre skole av en slik ordning.
Legg inn en kommentar