Jeg har tidligere vært inne på problematikken rundt uformell tilbakemelding i norskfaget, delvis i form av frustrasjoner. Men vi nærmer oss terminoppgjør, og jeg må relativt raskt bestemme form for den uformelle tilbakemeldingen. Jeg tror det er riktig å si at jeg aldri har hatt et bredere grunnlag for formell vurdering - jeg har uansett aldri tatt inn mer arbeid som jeg har gitt karakter på enn denne høsten. Likevel har jeg en følelse av at det burde være mer.
For meg som har norsk i Vg1 og Vg2 på idrett og studiespesialiserende, er det tre fagkarakterer som skal settes i ett firetimers fag. Det vi har fått beskjed om, og som da skal stå i opplæringsloven, er at det med terminkarakteren skal følge en slags tiltaksliste om hva elevene bør jobbe mer med (jeg har forsøkt å finne hvor i opplæringsloven dette står, noen som vet hvor det står?). I tillegg skal elevene ha en "fagsamtale" som riktignok kan finne sted i cyberspace (det "utvidede samtalebegrep").
Nå vil undervisningen slik den foregår, i form av klasseblogg og undervisning i klasserommet være en form for kontinuerlig respons. Jeg registrerer hva som "går igjen", og lager et lite notat på bloggen, eventuelt jeg kommer tilbake til det i klassen - eventuelt ved at jeg legger ut lenker til ulike ressurser i arbeidsplanen. Hver gang elevene leverer noe, får de en kommentar, selv om det er antakelig antakelig varierer fra lærer til lærer hvor systematisk dette gjøres, og det varierer fra elev til elev i hvilken grad en klarer å gripe fatt i disse tilbakemeldingene og gjøre noe med dem.
Forskere som Kirsti Klette hevder at mange lærere har utydelige "produktkrav" og uklare standarder for hva som er godt, middels eller dårlig. Typisk er vel at vi sauser på med ros, "fint" og "flott" for også det mest middelmådige og dårlige av frykt for å såre eller å ta motet fra elever som av ulike grunner ikke får det helt til.
Det hjelper vel heller ikke at lærere i vgs. gjerne underviser i flere fag, noe som må undergrave faglig profesjonalitet. Rogaland fylkeskommune nedsatte grupper i ulike fag som skulle lage en fylkesmal for vurdering, den almenne oppfatningen var at dette i f.eks. faget norsk var lite vellykket.
Norsk er et ganske komplekst fag, vi snakker om langsom utvikling over tid, om modning, og jeg har ikke tro på quickfixer. Det virker som om læreren i større og større grad gjøres ansvarlig for elevens utvikling. Det er lektor Harboes skyld at Per (som alltid leverer heldagsprøven før halv 10) ikke får bedre enn 3 minus. Antakelig kan lettvinte formuleringer ved terminoppgjør føre til at det skapes urealistiske forventinger. "Jeg gjorde det du sa lærer, hvorfor får jeg ikke bedre?"
Noen som har gode systemer her?
-------
kjapp oppfølger - jeg lagde en "undersøkelse" i Its learning der elevene dels svarer på åpne spørsmål, dels svarer på flervalgsspørsmål, dels svarer på ja/nei-spørsmål. Elevene kan også be om en oppfølgingssamtale....
-------
Ny forvirring - "sluttvurdering" - på planleggingsdagen idag ble det diskutert om sluttvurdering og sluttkompetanse egentlig vil si at det er kun prøver/innleveringer/fremføringer osv helt i slutten av terminen som kan gi grunnlag for standpunkt. Kanskje ikke lurt å endre altfor mye på spillereglene midt i et skoleår?
Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 
Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra 
2 kommentarer:
I "Forskrift til opplæringsloven", paragraf 4-6, finner du dette punktet: "Terminkarakterar skal supplerast med grunngiving og rettleiing. Det same gjeld når det blir gitt vurdering med karakter på prøver og anna arbeid undervegs i opplæring." (http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-009.html#4-4)
Ellers mange velkjente tanker her, og etter å ha brukt noen timer i juleferien på å forstå hva Opplæringsloven og Utdanningsdirektoratet ønsker med vurdering, blir jeg bare mer og mer frustrert, og jeg stiller spørsmål ved om de forstår innholdet og arbeidsmengden i det de skriver. Dersom en lærer har 120elever og hver av disse skal få en "grunngiving og rettleiing" med begrunnelser for hvor eleven står i forhold til alle kompetansemål, snakker vi omtrent en ukes arbeid. Jeg og min kollega har som deg laget en undersøkelse på it's learning der elevene må reflektere over egen innsats gjennom denne terminen, dette vil jeg lese gjennom og bruke som grunnlag for en kort samtale med hver elev. Jeg kommer ikke til å skrive noen begrunnelser til elevenes karakterer, de har jo fått vurdering og kommentar på alt de har gjort i løpet av høsten, og mer enn det har ikke døgnet timer til.
Og når det gjelder det der med sluttkompetanse og sluttvurdering, velger jeg min egen tolkning fordi det som står i Opplæringsloven ikke er mulig å bli klok på: Vi arbeider med diverse kompetansemål underveis, noen går gjennom hele skoleåret, andre avsluttes etter hvert. Det er heller ikke mulig å teste alle kompetansemålene til slutt. Sluttvurderingen må derfor bli en samling av hva eleven har prestert gjennom året (dog ikke et gjennomsnitt!). Dersom eleven da har tatt til seg kommentarer og veiledning som han/hun har fått på innleveringer/presentasjoner i løpet av året, vil det forhåpentligvis vise seg i at eleven forbedrer seg utover skoleåret og foråpentligvis får en bedre karakter.
Jeg begynte på arbeidet med tilbakemeldinger i forbindelse med terminkarakter idag - med utgangspunkt i elevenes tilbakemeldinger (undersøkelse i Its learning) og med materialet som jeg har liggende i Its learning i form av kommentarer osv. så jeg hvordan arbeidet tok form.
Jeg innså ganske tidlig at å trekke inn alle læreplanens mål i denne prosessen bare ville forkludre og umuliggjøre oppgaven.
Jeg lager:
a. en generell tilbakemelding om hvordan bli bedre i norsk (skal legge ut lenke til dette)
b. en kjapp melding til hver elev som vil være på 3-6 linjer.
Med materialet jeg har som utgangspunkt tror jeg at jeg skal klare å skrive noe med mening i løpet av 5 minutter per elev.
Legg inn en kommentar