Norsk på 30 dager. En håndbok for elever og privatister som tar faget norsk. Nå nedsatt pris!

Jeg startet revisjonen av boka Norsk på 30 dager i sommer da jeg så at det minket på lageret.  Jeg har gjort mange endringer, forhåpentligvis til det bedre, og ettersom jeg fra og med 2. utgaven også har hatt minoritetsspråklige i tankene, fikk jeg med litt stoff i forhold læreplanen deres (NOR1405) som kom nå i august. Det som jeg jobber med nå fremover, er å fornye og utvide, er nettleksjonene.
3. utgaven er nå i salg.

Norsk på 30 dager (3. utgave).

ISBN 978-82-93474-07-4

Pris 289. (+eventuell frakt) ved direkte kjøp fra Sporisand forlag

-->
Nedsatt pris: 199.- inkludert frakt (gjelder inntil videre)

Hvordan jobbe smart og effektivt med norskfaget i videregående skole? Denne boka inneholder forslag til en plan der man kan jobbe seg gjennom faget på 30 dager. Til boka er det utarbeidet en rekke nettforelesninger som er spesielt nyttig for den som jobber på egenhånd eller skal repetere fagstoff.

Forfatteren viser hvordan man best mulig kan forberede seg på både skriftlig og muntlig eksamen, og tar blant annet for seg leselister, sidemål, fordypningsemnet og mye annet en skal ha oversikt over som elev eller privatist i norskfaget.



En viktig del av boka går på studieteknikk og gode digitale verktøy ettersom det er grunnleggende for et godt resultat også i norskfaget.
-->

Eg høyrer heime i livet - dikt og fotografi

I dag kom diktsamlinga Eg høyrer heime i livet frå trykkeriet. Det er eit samarbeid med ho eg er gift med. Eg  bidreg med bilete, og Heidi har skrive tekstane. Dette er tredje gongen me forsøker oss.  Då er det jo greit med eige forlag: Sporisand forlag.

ISBN: 978-82-93474-06-7

--> Pris: 270.- (+ eventuell porto)Bestilling: send gjerne ein mail.

Slutt med NOR1049

De siste årene har jeg på kveldstid undervist minoritetsspråklige elever som har gått opp til eksamen etter læreplanen med kode NOR1049. Ved eksamenen våren 2017 hadde jeg en følelse av sensorene var ganske "lempelige" sammenliknet med året før. Denne læreplanen går nå ut i følge Udir. Dette er for elever med såkalt kort botid. På nettsida til Udir er botid forklart som "de åra man har bodd i Norge i opplæringspliktig alder".  Vil det si at voksne flyktninger og andre innvandrere som ankommer Norge i voksen alder da vil falle inn under begrepet "kort botid"? Det synes jeg absolutt virker veldig fornuftig med mindre man ønsker å blokkere voksne flyktninger fra å få studiekompetanse. Den reelle botiden forteller ikke om deres muligheter til å tilegne seg norsk.
Læreplanen de nå skal følge, heter NOR9-03 og eksamenskoden vil da være NOR1405 for norsk skriftlig.

§ 4A-3 er interessant her.

Dei som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring for vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Dei som har fullført vidaregåande opplæring i eit anna land, men som ikkje får godkjent opplæringa som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Noreg, har òg rett til vidaregåande opplæring for vaksne. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett.

Ellers forstår jeg det slik at elevene det gjelder skal ha enkeltvedtak om "særskilt språkopplæring". Jeg antar at det er vil si at de får et norskkurs tilpasset dem med vekt på trening av språklige ferdigheter.
Les ellers hva Dag Fjæstad skriver om dette.
Hva så med dem som ikke får enkeltvedtak, og som må ta ordinær eksamen (for "norske")? Jeg har vært sensor i mange år, men har vel ikke egentlig vært borti besvarelser der jeg mistenker at kandidaten har vært minoritetsspråklig. Jeg har forsøkt å fiske ut av andre sensorer hvor mye trekk en fremmedspråklig vil få fordi han/hun vil gjøre en del feil? Svaret har selvsagt vært at det kan man ikke si noe generelt om, men at det viktige er om man kommuniserer, om man forstår oppgaven, at man svarer relevant osv. 

Har fraværet virkelig gått ned 40%?

Fraværet er redusert med 40%?
Jeg kan ikke dy meg for å skrive litt om fraværsreglene, men det kan kanskje være greit å starte med mitt utgangspunkt som er Bryne vgs. I følge Aftenposten hadde elevene på min skole i snitt 4 dager og 15 timer  fravær før ordningen ble innført (skoleåret 15/16) og 3 dager og 9 timer fravær i snitt i skoleåret 2016/17. Det er jo en nedgang. Fordeler vi fraværet på 180 skoledager og regner om timefraværet til dager, får vi følgende tall:
2015/2016 - 6/180 - 3,3% fravær - eller - likeså interessant 96,7% tilstedeværelse. Hvis tallene stemmer, synes jeg vi kan snakke om en høy grad av tilstedeværelse - FØR ordningen ble innført
2016/2017 - 4,3/180 = 2,4%. Tilstedeværelsen blir da 97,6% - selvsagt enda bedre, men bare litt. Men jeg kunne selvsagt presentert dette på en annen måte. Går vi fra 3,3% til 2,4 % kan vi snakke om reduksjon på 33% /1,1/3,3). For meg blir det likefullt misvisende. Det er et forsøk å fremstille det som en politisk seier. Det er forholdsvis marginalt når man ser skoleåret under ett.
Jeg skal ikke bortforklare at det er en reduksjon. Dessuten vil jeg anta at fokus på fraværsreglene, har ført til at en del lærere har skjerpet seg. Jeg vil anta at det føres mer fravær enn tidligere.
Når jeg har klikket meg gjennom de ulike skolene, er det ikke uventet en nedgang på de fleste (alle?) skolene. Samtidig overrasker det meg ikke at skoler der man har høye inntakskrav og antakelig spesielt motiverte elever i utgangspunktet hadde og har  et svært lavt fravær mens f. eks. en del østkantskoler i Oslo har høyt fravær som de også gledelig nok har fått ned.
Hvis jeg skal gå til mitt eget klasserom, så vil jeg si på generell basis at for de fleste av mine elever har fraværet aldri vært et problem. De fleste (på idrett, studspes. og påbygg) kommer til timene mine. Det forteller jo statistikken også på generell basis. Jeg har alltid hatt noen elever som sliter med psykiske eller fysiske plager. Hvor mye tilstedeværelse kan man regne med hvis man har en elev med ME eller alvorlig depresjon? Jeg har en elev spesielt i tankene. Vedkommende hadde høyt fravær, men hvilken prestasjon at vedkommende kom så mye som han/hun gjorde. En beundringsverdig prestasjon.
Hvis min skole har 2,4 prosent fravær, hvor mye skyldes det elever med ulike kroniske plager?

Jeg tror det er en fordel for elever å være tilstede. Stort sett. For de fleste.  Det ville være overraskende hvis jeg sa noe annet. Er man i klasserommet, så risikerer man å få med seg litt eller kanskje mye rent faglig, men fremfor alt - man deltar i en viktig sosial arena som jeg tror det er viktig å ikke gå glipp av. Man behøver ikke å ha sett Skam for å tenke det.
Noen velger en annen vei, og trenger fleksible løsninger.  Slike ordninger som nå tres  ned over hodene på den enkelte rektor, er rigide og alt annet enn fleksible. Jeg tenker på en elev jeg hadde som jeg sjelden så fordi han stort sett lå i en eller annen treningsleir et eller annet sted i Europa.  Men han fikk sin master til slutt, og jobber som miljørådgiver i et stort oljeselskap.
Vi må ha ordninger som gjør at fysisk tilstedeværelse ikke er alfa og omega alltid for alle. Jeg mener f. eks. at alle elever i vgs. burde ta minst ett fag på nett.

Litt om observasjoner dette året.
Elevene løper til lege for den minste ting. De betaler 2-300 kroner for legeerklæringer som er fullstendig intetsigende.
Elev NN har vært hos meg og fortalt at hun har vært syk i forrige uke. 
Javel, er det "dokumentert" fravær?  Hvorfor ikke la dem stikke innom helsesøster?
Det strategiske fraværet på prøver er der fortsatt. Vi kjører  "oppsamlingsprøver" i bøtter og spann.
Mai-fraværet er omtrent som før. En del elever har samlet opp sin kvote med tanke på russefeiring osv.
Kanskje noen skulker litt mindre enn de gjorde før?
Elevene er altså tilstede stort sett - rent fysisk - med kroppene sine. Men mange er for lite påkobla mentalt. Det har ikke blitt bedre.
Vi må heller ikke være så opptatt av å føre fravær og sende varselbrev at vi mister fokus på dem med svært lav grad av indre motivasjon, og dem som virkelig sliter på den ene eller andre måten.

Det største fraværet er Udir og skolene selv ansvarlige for - ikke elevene. Fra begynnelsen av mai og ut skoleåret er det enormt med timer og dager som går vekk som følge av heldagsprøver, lesedager, eksamener osv. Jeg hadde min siste undervisningstime 6. juni. Undervisningen er i mai/juni til dels på et lavbluss. I juni legges mye av undervisningen fullstendig ned (spesielt på studieforberedende) som følge av at lærerne sendes rundt på ulike skoler som sensorer og fordi man selv skal avholde muntlig eksamen for egne elever. For å være ærlig så er jo det deilig. Hvem liker ikke noen rolige dager i mai/juni? Men det blir litt hyklersk hvis man sier at man er så veldig opptatt av fraværet til elevene?

Blanke ark.....

Det er 1. juli. Vi ventet ikke på at feriefølelsen skulle sige på, men satte e-Golfen på Danmarksfergen fra Stavanger sist torsdag. Så vi har rukket  en uke med svært ustabilt dansk sommervær  allerede.
Blanke ark og farestifter tel....
Jeg har allerede begynt å tenke på endringer i forhold til norsk med påbygg til høsten (som jeg er så heldig at jeg skal få ha). Planen ligger her, og den prinsipielle endringen er at jeg tenker konsentrasjon framfor variasjon. De fleste av påbyggselevene jeg hadde i år, taklet vel ikke helt at vi hoppet mellom emner slik vi gjorde selv om jeg forsøkte å peke på linjer og sammenhenger.
Kampen for 2-eren.
På slutten av skoleåret jobbet jeg med elever i flere klasser som lå på to. Vi fikk penger til et "sluttspurtkurs", og skolen kjøpte inn heftet Norsk på 30 sider. Det som slo meg når jeg snakket med disse elevene, var at en god del av dem aldri så på tilbakemeldingene de fikk. De sjekket karakter, men orket ikke eller så ikke vitsen med å se på den faglige begrunnelsen karakteren. Slike tilbakemeldinger blir jo lett negative.
Å kombinere karakter og tilbakemelding fungerer ikke optimalt. De (fleste?) mister fokus på hva som er det faglige problemet og rådene de får på hva de eventuelt kan gjøre for å forbedre. Dette blir jo da ekstra kritisk for dem som  kanskje står i fare for å stryke. Jeg har brukt screencast-o-matic for videoretting en  god del.
Hvordan få dem til å lære av tilbakemeldingene (som vi bruker så mye tid på)?
Målet for påbygg til høsten er at de ikke får karakteren før de har lest tilbakemeldingen, eventuelt skrevet en respons til den. Jeg forsøke med fagblogging, for å øke refleksjonen, men klarer ikke å følge opp. Jeg tror jeg til høsten krever at alle oppretter et googledokument som de deler med meg. Så bruker vi det som arena for refleksjon.
Sluttspurtkurset kom veldig seint i skoleåret, og jeg har avtalt med norskansvarlige Ole Martin at vi forsøker å få det planlagt i begynnelsen av januar. Jeg gav en del elever individuelle tilbakemeldinger der vi gikk gjennom tekster de hadde skrevet. Det var ganske tidskrevende. Hva er det lurt at den enkelte faglærer gjør, og når er det lurt at det kommer inn en"ny lærer", en ny stemme?  Hvordan kan man gjøre dette på en måte som også gjør at den enkelte faglærer ikke føler seg underkjent?
Mobiltelefoner i klasserommet?
Det krever et eget innlegg muligens, men selv om noen synes mobilen er et bra verktøy, er den også en pest og en plage. Men - jeg registrerte akkurat at ordboka på nett nå har kommet med en mobilapp - som også kan brukes når man ikke er oppkoblet. Kanskje et argument for at mobilen skal ha en plass i klasserommet (bare at elevene blir forstyrret av stadige "varsler" og meldinger hele tiden!)?

Tysk på 20 timer. For deg som vil (og må) stå i tyskfaget i videregående skole.

Tysk på 20 timer. For deg som vil (og må) stå i tyskfaget i videregående skole.

Aller først, dette er en bok kom ut i juni 2017.
Dette er ikke en bok for helt nybegynnere. Det er en bok for elever som har hatt tysk kanskje i 4 år ( i alle fall hvis de begynte med faget på ungdomsskolen), eller de har begynt med tysk i Vg1 og skjønner et stykke ut i Vg2 at de har kommet skikkelig  i bakleksa. Det kan også være at de faktisk har strøket, og må ta ny eksamen om høsten.
Det er med andre ord for elever som skjønner at de må gjøre en innsats for å få faget i havn, med en ståkarakter. Men de vet kanskje ikke helt hvordan de skal gripe dette an.  Det jeg har gjort, er å lage en eksamensrettet bok med 10 leksjoner der jeg går gjennom det nødvendigste av grammatikken (vi kommer ikke helt utenom den), og hvor jeg tar for meg det vi kan si er eksamensrettede temaer.
20 timer? Er det for å lure noen til å tro at det ikke krever tid eller anstrengelse for å lære det som kreves? Disse elevene har faktisk alt hatt mellom 140 timer (hvis de har hatt ett år med tysk) eller kanskje 300 tysktimer ++. De kan noe, men det meste  flyter,  og de er grunnleggende usikre. De mangler dessuten et aktivt ordforråd som gjør det vanskelig å føre "spontane samtaler".  De mangler dessuten strategier for å lage "enkle setninger" som til en viss grad er grammatikalsk korrekte. Noen av elevene har utviklet et negativt forhold til faget (eventuelt også til læreren), og de  tror ikke det er mulig å "ta igjen" det tapte.
De elevene som derimot har positive opplevelser, som opplever mestring, som opplever at læreren ser dem og gir dem bekreftelse, vil for hver eneste tysktime dra i fra dem som har fått stempel som late, ikke-interesserte eller negative. Disse vil vil på sin side sjelden eller aldri gjøre noe hjemme med faget, de vil ikke ta med seg lærebøkene, men la dem ligge i bokskapet på skolen, de vil kopiere andres hjemmearbeid, de vil bruke Google translator i stedet for å forsøke å lage setninger selv. Og de vil selvsagt få negative bekreftelser kontinuerlig, og vi har en negativ læringsspiral som jobber jevnt og trutt mot elevene.

I tysk så må det jobbes. Det må pugges og øves, og man må som hovedregel være aktiv og oppmerksom i timene, og som hovedregel må man gjøre et minimum mellom timene. Hvis man ikke gjør det, så vil det aktive ordforrådet forbli minimalt, og det man presterer skriftlig, vil ofte være preget av en primitiv ordboktysk. Denne jevne  jobbingen er det ikke alltid kultur for, og resultatene blir ganske begredelige.  Men sånn er det, og vi har da gjerne i hver tyskgruppe noen elever som omtrent har gitt opp faget.

Jeg tror at alle  kan lære tysk, men til tross for bokas tittel, har ikke jeg noen magiske triks. Det må gjøres en innsats, men ved systematisk og konsentrert jobbing over noe tid, og ved at de kan bygge på de forkunnskapene de måtte ha, forsøker jeg å gi disse elevene en struktur, noen ressurser, noen øvelser og en retning som kan bidra til at de får en ståkarakter.  Det er som sagt ti leksjoner, og ideelt sett tenker jeg at de helst bør ta en leksjon i uka og dele den opp  slik at de jobber 20-25 minutter konsentrert 4-5 dager i uka. Det er et dårlig alternativ å ta alt i en eneste stor jafs.  Med tanke på ordforråd og grammatikk, har jeg laget en del nettforelesninger og quizleter", og jeg har også lagt ut eksamensoppgaver med kommentarer og dessuten noe om muntlig eksamen.

Boka er klar for bestilling, og koster 279. + porto når den bestilles rett fra forlaget.

Tittel: Tysk på 20 timer.

For deg som vil (og må) stå i tyskfaget i videregående skole.

Forfatter: Leif Harboe

Sporisand forlag (Bryne, 2017)

ISBN: 978-82-93474-05-0

Pris ved bestilling fra forlaget: 279.- (+ porto)

140 sider

-->

Utgivelsesdato: ultimo mai 2017

Førsteutkast av et egenvurderingsskjema. Jeg har et såkalt sluttspurtkurs for elever som ligger på nedre enden av karakterskalaen i norsk skriftlig.

Egenvurdering hovedmål(sidemål)

Lengde på stilen - blir langsvarsoppgaven min for kort? Er det fordi jeg ikke klarer å finne på mer å skrive om? Hva er min “vanlige lengde”? 1 s. - 1,5 s. (eller lenger?)
Struktur Blir teksten min litt rotete? Begynner jeg med analysen i innledningen samtidig som jeg presenterer teksten? Hopper jeg frem og tilbake? Har jeg en tydelig innledning, hoveddel og avslutning? Har jeg mange korte avsnitt på bare 2-3 linjer?
Rettskriving Er det skrivefeil som går igjen? Orddelingsfeil, og/å-feil, enkel-dobbel konsonant, blanding av bokmål, nynorsk og dialekt. Stor og liten forbokstav?  Hva kan jeg (ikke)?
Har jeg installert Word? (ikke Open Office) - vet jeg hvordan jeg bruker stavekontrollen?
Sidemål (=nynorsk?) Har jeg rimelig god kontroll over bøying av substantiv og verb? Har jeg oversikt over mine “vanlige feil”?  Vet jeg hvordan jeg bruker ordbok og stavekontroll?
Setningsbygning Lærer/sensor ser på hvordan du lager setninger, og hvordan du setter sammen setningene til avsnitt. Får jeg av og til  beskjed om at jeg har ufullstendige setninger (“halve setninger”). Synes jeg det er vanskelig å vite hvor jeg skal sette punktum og når jeg skal begynne en ny setning? (Da bør jeg ikke lage for lange og avanserte setninger som går over flere linjer
Innhold Forstår jeg (vanligvis) oppgaven? Forstår jeg tekstene som er knyttet til oppgaven? Bruker jeg god tid på å studere tekstene? Har jeg gode maler/hjelpedokumenter?
Sjanger Har jeg en klar forståelse av hvordan en artikkel (f. eks. en novelleanalyse eller en retorisk analyse) skal se ut? Vet jeg forskjellen på kåseri og essay? (= kreativ tekst)
Hjelpemiddel Har jeg oversikt over hjelpemidlene jeg har lov til å bruke? Vet jeg hvor du har lagret nyttige powerpointer og andre ressurser? Har jeg oversikt over læreboka og det som står av nyttige ting der? Vet jeg hvor jeg kan finne nyttig stoff hvis f.eks. jeg skal skrive en dikttolking?
Tidsbruk!!! Har jeg “dårlig tid”, er utålmodig og går før jeg må?
Disponering av tid Har jeg god rutine for tidsbruk under heldagsprøve/eksamen? Disponerer jeg oppgaven (gjerne med stikkord) før jeg begynner å skrive den ut i hele setninger? Planlegger jeg skrivedagen/eksamen slik at jeg er ferdig med det tyngste tankearbeidet før jeg er for trøtt?