søndag, juli 16, 2017

Har fraværet virkelig gått ned 40%?

Fraværet er redusert med 40%?
Jeg kan ikke dy meg for å skrive litt om fraværsreglene, men det kan kanskje være greit å starte med mitt utgangspunkt som er Bryne vgs. I følge Aftenposten hadde elevene på min skole i snitt 4 dager og 15 timer  fravær før ordningen ble innført (skoleåret 15/16) og 3 dager og 9 timer fravær i snitt i skoleåret 2016/17. Det er jo en nedgang. Fordeler vi fraværet på 180 skoledager og regner om timefraværet til dager, får vi følgende tall:
2015/2016 - 6/180 - 3,3% fravær - eller - likeså interessant 96,7% tilstedeværelse. Hvis tallene stemmer, synes jeg vi kan snakke om en høy grad av tilstedeværelse - FØR ordningen ble innført
2016/2017 - 4,3/180 = 2,4%. Tilstedeværelsen blir da 97,6% - selvsagt enda bedre, men bare litt. Men jeg kunne selvsagt presentert dette på en annen måte. Går vi fra 3,3% til 2,4 % kan vi snakke om reduksjon på 33% /1,1/3,3). For meg blir det likefullt misvisende. Det er et forsøk å fremstille det som en politisk seier. Det er forholdsvis marginalt når man ser skoleåret under ett.
Jeg skal ikke bortforklare at det er en reduksjon. Dessuten vil jeg anta at fokus på fraværsreglene, har ført til at en del lærere har skjerpet seg. Jeg vil anta at det føres mer fravær enn tidligere.
Når jeg har klikket meg gjennom de ulike skolene, er det ikke uventet en nedgang på de fleste (alle?) skolene. Samtidig overrasker det meg ikke at skoler der man har høye inntakskrav og antakelig spesielt motiverte elever i utgangspunktet hadde og har  et svært lavt fravær mens f. eks. en del østkantskoler i Oslo har høyt fravær som de også gledelig nok har fått ned.
Hvis jeg skal gå til mitt eget klasserom, så vil jeg si på generell basis at for de fleste av mine elever har fraværet aldri vært et problem. De fleste (på idrett, studspes. og påbygg) kommer til timene mine. Det forteller jo statistikken også på generell basis. Jeg har alltid hatt noen elever som sliter med psykiske eller fysiske plager. Hvor mye tilstedeværelse kan man regne med hvis man har en elev med ME eller alvorlig depresjon? Jeg har en elev spesielt i tankene. Vedkommende hadde høyt fravær, men hvilken prestasjon at vedkommende kom så mye som han/hun gjorde. En beundringsverdig prestasjon.
Hvis min skole har 2,4 prosent fravær, hvor mye skyldes det elever med ulike kroniske plager?

Jeg tror det er en fordel for elever å være tilstede. Stort sett. For de fleste.  Det ville være overraskende hvis jeg sa noe annet. Er man i klasserommet, så risikerer man å få med seg litt eller kanskje mye rent faglig, men fremfor alt - man deltar i en viktig sosial arena som jeg tror det er viktig å ikke gå glipp av. Man behøver ikke å ha sett Skam for å tenke det.
Noen velger en annen vei, og trenger fleksible løsninger.  Slike ordninger som nå tres  ned over hodene på den enkelte rektor, er rigide og alt annet enn fleksible. Jeg tenker på en elev jeg hadde som jeg sjelden så fordi han stort sett lå i en eller annen treningsleir et eller annet sted i Europa.  Men han fikk sin master til slutt, og jobber som miljørådgiver i et stort oljeselskap.
Vi må ha ordninger som gjør at fysisk tilstedeværelse ikke er alfa og omega alltid for alle. Jeg mener f. eks. at alle elever i vgs. burde ta minst ett fag på nett.

Litt om observasjoner dette året.
Elevene løper til lege for den minste ting. De betaler 2-300 kroner for legeerklæringer som er fullstendig intetsigende.
Elev NN har vært hos meg og fortalt at hun har vært syk i forrige uke. 
Javel, er det "dokumentert" fravær?  Hvorfor ikke la dem stikke innom helsesøster?
Det strategiske fraværet på prøver er der fortsatt. Vi kjører  "oppsamlingsprøver" i bøtter og spann.
Mai-fraværet er omtrent som før. En del elever har samlet opp sin kvote med tanke på russefeiring osv.
Kanskje noen skulker litt mindre enn de gjorde før?
Elevene er altså tilstede stort sett - rent fysisk - med kroppene sine. Men mange er for lite påkobla mentalt. Det har ikke blitt bedre.
Vi må heller ikke være så opptatt av å føre fravær og sende varselbrev at vi mister fokus på dem med svært lav grad av indre motivasjon, og dem som virkelig sliter på den ene eller andre måten.

Det største fraværet er Udir og skolene selv ansvarlige for - ikke elevene. Fra begynnelsen av mai og ut skoleåret er det enormt med timer og dager som går vekk som følge av heldagsprøver, lesedager, eksamener osv. Jeg hadde min siste undervisningstime 6. juni. Undervisningen er i mai/juni til dels på et lavbluss. I juni legges mye av undervisningen fullstendig ned (spesielt på studieforberedende) som følge av at lærerne sendes rundt på ulike skoler som sensorer og fordi man selv skal avholde muntlig eksamen for egne elever. For å være ærlig så er jo det deilig. Hvem liker ikke noen rolige dager i mai/juni? Men det blir litt hyklersk hvis man sier at man er så veldig opptatt av fraværet til elevene?

Ingen kommentarer: