Hvis man tar dette på alvor, og det ikke skal være lettvinte og kjappe formuleringer, er det kanskje ikke urimelig at også den skriftlige dokumentasjonen tar en del tid, kanskje 15 minutter per elev. Ganger man det med 2 og så med 100 (elever), tar det 50 klokketimer. Altså noe i nærheten av halvannen arbeidsuke.
MEN - noe vil fungere i noen settinger og gi mening, noe vil ikke fungere. Jeg har akkurat snakket med en halv klasse, mer rakk jeg ikke - de jobbet med en presentasjon, og det passet godt å ta en og en elev ut på gangen. Jeg hadde også noen vurderinger som jeg kunne bruke som utgangspunkt. Likevel - det viktigste var å høre hva de sa, ikke komme med masse råd, det var det ikke tid til. De gode rådene tar jeg i plenum (se nedenfor).
På noen skoler knyttes fagsamtaler til dette til avslutning av 1. termin, det høres fornuftig ut i mine øre. Men det vil jo ikke si at elevene ikke får uformell tilbakemelding før 15. januar. De får forhåpentligvis fortløpende tilbakemelding om hva de må eller bør gjøre, og tips til god og effektiv læring. Jeg kunne imidlertid godt tenke meg en samtale før de får terminkarakterer, der jeg sier hva de kommer til å få og kort hvorfor. Men en del tilbakemeldinger vil kunne plasseres i kategorier. Alt behøves ikke å gjentas 28, 120 eller over 200 ganger? Det er en del generelle ting som går igjen og kan forklare faglige prestasjoner. Vilje og evne til innsikt vil variere. Noen elever "våkner" lenge etter at de er ferdige hos oss. Det er ikke feil med faglige, grundige dialoger med elever. Men mange lærere har altså 100 eller flere elever for å minne om det. Elevene har også til dels en god del fag. Noen forventer en quickfix, at jeg skal fortelle dem hvordan de skal forbedre karakteren, men helst uten at de må anstrenge seg. Det er ikke alle som liker høre at læring innebærer hardt arbeid over lang tid. Det er ikke spesielt kult.
Men så til 2. fremmedspråk, jeg er jo spansklærer.
Hvis en elev presterer over middels (til karakteren 5-6), kan det ha ulike årsaker. Vedkommende kan være veldig språkinteressert. Vedkommende kan jobbe godt i timene og utenom timene. Vedkommende kan ha hatt gode lærere som har sørget for strukturert og inspirerende undervisning. Vedkommende kan kanskje også være heldig med læringsmiljøet i ungdomsskolen og i videregående. I noen klasser er det flaut å ikke ha gjort leksene, i andre klasser er det omvendt. Årsakene kan ligge utenfor eleven og i eleven. Men holdninger, tidligere kunnskaper, tidsbruk og undervisningen jeg gir, vil kunne forklare gode faglige resultater. De som gjør det godt, har jobbet systematisk og grundig - over lang tid.
En elev som får under middels (karakteren 1-2), kan prestere dårlig av ulike årsaker. Årsaken kan ligge i svake forkunnskaper, store hull, at vedkommende på langt nær har lært seg det vedkommende burde når han/hun kommer til min undervisning i videregående. Det kan være at vedkommende gjør lite før - under - og etter timene. Det kan være at vedkommende har liten innsikt i egen læring, at vedkommende ikke tar lærebøkene med hjem, at vedkommende satser på sporadiske skippertak eller ikke satser i det hele tatt. Det kan ikke bli gode resultater av dette. Vedkommende må endre på arbeidsmåter og tidsbruk. Elever som gjør det dårlig, har ofte gjort lite eller ingenting over lang tid. De vil heller ikke se store resultater før etter innsats over lengre tid. Det er også ganske ukult.
Kanskje jeg som lærer også kan gjøre noe annerledes? Jeg synes i utgangspunktet det er viktig å ha dialog med klassen, med faggrupper, med enkeltelever om måten jeg jobber på. Men det er grunnleggende at for å få middels eller bedre karakter, må jeg dessverre formidle at de må ha jobbet en god del med faget - hver uke i ungdomsskolen - og fortsette med det når man kommer i videregående. Det er slik med 2. fremmedspråk at man får svært lite gratis. Vi er ikke omgitt av språket slik vi er omgitt av engelsk. Vi må oppsøke det. være tilstede i timene, være fokusert og se på hvordan man kan bruke Internett, nett-tv, musikk, filmer for å få jevnlige språklige input.
En elev som ligger på 3-4 i faget, kan kanskje være fornøyd nå tidlig på høsten i Vg1, men det er i alle fall slik i spansken, at det er progresjon, det er stadig nye ord, stadig nye grammatikalske momenter, og med den boka vi bruker (Vamos), skrus tommeskruen til etter jul. Plutselig blir det ganske mye vanskeligere.
En elev som ligger på middels karakter, kan lette dette ned til en toer, men også jobbe seg opp. Det siste krever målretta innsats. Vet man at man skal ha 5 eller 6 for å komme inn på Handelshøgskolen i Bergen, industriell økonomi ved NTNU eller medisin i Oslo, så leter man etter metoder og måter å jobbe mer effektivt, vase mindre, score topp på alle vurderinger. Der er enormt mange læringsressurser tilgjengelig utover min undervisning, og det enormt mange tidstyver.
Altså:
1. Vær fokusert og ivrig i timene. Bruk minuttene før undervisningen kommer igang til å finne fram bøker, se over stykkene og grammatikken fra forrige gang.
2. Bruk transporttid til å lese på gloser, legg det du skal øve inn på mobiltelefonen f.eks. ved hjelp av appen som heter Simplenote. Et annet suverent verktøy for å øve på språk, er quizlet. Det smarte der er at du kan skrive inn på datae, så kan du laste ned en quizletapp hvis du har iphone eller bruke nettleseren hvis du har en Androidtelefon.
3. Jobb med faget hjemme - minst 4 ganger i uka. Minst 20 minutter fokusert hver gang.
4. Få tak i lettlesbøker. Ha som mål å bruke litt tid hver uke på en lettlesbok.
5. Spør læreren om det finnes grammatikkøvelser på nettet for å terpe på språkets byggesteiner.
6. Lytt til språket, lytt til musikk, men få også tak i tekstene til sangene slik at du kan forsøke å skjønne litt av det de synger om, se filmer på ditt fremmedspråk, gjerne barnefilmer med undertitler på fremmedspråket.
Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 
Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra 
1 kommentar:
Gode råd. Utfordringen er selvsagt å få elevene til å ønske eller evne å bruke dem. For meg er det det fagsamtalen er verdifull til - å finne ut hva som hindrer eleven i å gjøre mer av det som fungerer. Jeg har hatt stor glede av å bruke spørreteknikker fra coachingens verktøykasse. 10-15 minutter er lite tid, og jeg kan lett fylle den - utfordringen for meg er å stille spørsmålene som får eleven på banen - og å la eleven få rom til å styre samtalen. Det er de gangene jeg lykkes med det, at jeg synes samtalen er verd tiden - og at elevene ser ut til å endre adferd i læringsarbeidet. Foreløpig skjer det ikke ofte nok.
Legg inn en kommentar