lørdag, oktober 13, 2012

3. utkast til ny læreplan i norsk

Jeg leser utkast til ny læreplan med interesse. Ikke minst er den innledningsvise høyttenkningen vel så interessant som selve forslagene. Jeg synes man har ryddet og skapt en bedre sammenheng.
Først litt om eksamen i vgs. En del av betenkningen i utkastet handler om eksamen, hvor mange eksamener, sidemål og/eller bare hovedmål?  Men er det nå slik at en fem timers skoleeksamen er et nødvendig eller valid verktøy for å si noe om elevens kompetanse? Og hvis det er så valdig, hvorfor da sette standpunkt? Eksamen er svært ressurskrevende, og eksamen + standpunkt (heldagsprøver, høringer osv) gjør at skoleåret i videregående amputeres og saboteres  i tida etter påske. Jeg kjenner ungdomstrinnet for lite til å kunne si noe om hvordan eksamen fungerer der. Eksamen og heldagsprøver (som i sin modell minner om eksamen) tar fokuset vekk fra læring, det handler om karaktersnitt, poeng, pugge for å glemme. Da er det mer interessant med en type årsoppgave slik en f.eks. har i Steinerskolen. Jeg tror imidlertid det er for mange høringsinstanser, for mange konservative krefter til at en  vil rokke med en litt over 100-årig tradisjon med en sentralgitt eksamen slik vi kjenner den.
Jeg antar det blir en ordning med eksamen i sidemål i Vg2 med utgangspunkt i de læreplanmålene en da har rukket å jobbe med (gjelder de studieforberedende programmene). Det synes jeg er fornuftig. Da må påbygg ha to skriftlige eksamener, men hvorfor ikke?

Hva sier utkastet innledningsvis om grunnleggende digitale ferdigheter?


Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og 
behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I 
denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. 
Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og 
innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og 
muntlige tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og
ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer av digitale kilder. 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10062049
Jeg synes dette er velformulert, men det er lite konkret. Det er overlatt til læreren, skolen og de som lager læringsressurser å konkretisere her. Hvordan ivaretas dette? Her kreves det digital kompetanse hos den enkelte lærer. Er dette noe som kommer tydelig til uttrykk i kompetansemålene og i eksamen?

Hva skal vi si om kompetansemålene? Er de konkrete nok? Er de i antall og omfang slik at en kan jobbe systematisk og godt og gi elevene fortløpende tilbakemelding på hvor de står og hva de bør jobbe videre med? Eller - blir det at man hopper fra det ene til det andre? Eksempelvis teller jeg at en når en setter karakterer for påbygg skal forholde seg til nesten 40 kompetansemål i et fag som reduseres fra 10 til 8 timer. Jeg skulle nok klart ønske meg en mer radikal sanering av antall kompetansemål.
Blir det en ny runde i fylkene (og kommunene) med at en skal lage lokale konkretiseringer? Jeg synes det er nokså håpløst, det blir som at en skal lage nærmest lokale læreplaner fordi de statlige læreplanene er for diffuse og uklare selv om noen vil innvende at intensjonen  med lokalt læreplanarbeid er at en skal sikre felles forståelse.

Fra Amish County - Lancaster/Pennsylvania
 Hva gir vi elevene i norskfaget?  Får de en grunnleggende erfaring med hvordan de bruker digitale verktøy til å organisere sin egen læring? Lager vi vurderingssituasjoner som stimulerer målrettet og systematisk arbeid der de kan bruke og utnytte sine digitale læringsstrategier og ferdigheter? Lærer de å lære? Eller - har vi vurderingssituasjoner som er kontraproduktive? Vil denne læreplanen støtte opp under det vi kaller for 21st Century skills? Jeg savner i både betenkningen og i den konkrete  utformingen et samfunnsmessig perspektiv der utfordringen blant annet er en enorm tilgang på informasjon. Denne læreplanen er veldig 1999. Den kunne vært skrevet for 20 år siden. Den er utfordrende i den forstand at vi fortsatt lesses ned med alt for mange sprikende kunnskapsmål, men den er ikke utfordrende i rett retning. Jeg tror at de fleste lærere tar et blikk på planen og tenker, business as usual.

Ingen kommentarer: