Etterutdanning for deg som er språklærer

Tips til dere som underviser i fremmedspråk som tysk, fransk og spansk, kikk på mulighetene for språkkurs støttet gjennom SIU/Comenius. To ganger har jeg søkt og fått støtte til å reise på kurs, første  gang til en liten skole i Cádiz i Sør-Spania, nå sist til storbyen Madrid. Det er ulemper og fordeler med små og store skoler. Og - det er fordeler med Madrid-spansk versus "sørspansk".
Jeg har reist to  uker - såpass bør det være - og jeg har kombinert ferie (påske-/høstferie) med kurset. Påskefeiringen i Sevilla og Cádiz var forøvrig en stor opplevelse i seg selv.

Paloma, profesora de AIL Madrid

Språkskolen min  i Madrid heter AIL Madrid, og kan anbefales varmt. Min lærer, Paloma, sørget for at man ikke sov i timen, og det var høyt læringstrykk hele tida. Jeg var i en "avansert" gruppe, og mine medstudenter var flinke, flere hadde bodd i Madrid i flere år. Så her gjaldt det å være skjerpa og også jobbe litt etter skoletid. Selv kombinerte jeg språkopplegget med tangotimer på ettermiddag/kveld. Dans og andre former for kulturuttrykk synes jeg er en viktig del av min kompetanse som språklærer. Er du noen dager i Madrid, kontakt gjerne Javier og Alejandra for noen tangotimer.
Jeg har investert mye tid i min spansk, det inkluderer mange studieopphold i Spania og Latinamerika, og noe har jeg betalt av egen lomme, andre ganger har jeg funnet eksterne midler. Det gjelder å vedlikeholde og helst forbedre eget språklig nivå, og de fleste språklærere burde vel gjerne fått noen uker om ikke hvert år så nesten?
Sjekk SIU for opplysninger om muligheter for språkstipend. Neste søknadsfrist for etterutdanning etter 1. mai 2013 er 16. januar.

Alejandra y Javier

Fagsamtale 2. fremmedsspråk

På min skole er fagsamtaler også i år et hett tema, hvordan skal uformell tilbakemelding gjennomføres? En modell er at hver faglærer har en samtale med sine elever. Men vi har gjerne mange elever. Er du i videregående skole, er det ikke uvanlig å ha mellom 110 og 120 elever, gjerne fordelt på fire faggrupper/klasser. Noen har over 200. Skal jeg snakke med hver enkelt og bruker 10 minutter 2 ganger i året, vil jeg bruke nesten 10% av undervisningstida på dette. I tillegg skal dette dokumenteres, og mine gode råd skal for hver elev legges inn i Skolearena. Det går noen timer på dette også. Har du 100 elever og skal ha en god faglige, individuelle dialoger skal dette forberedes, noen av samtalene er av konfidensiell art. Ikke så kjekt å ha slike samtaler i korridorenn.
Hvis man tar dette på alvor, og det ikke skal være lettvinte og kjappe formuleringer, er det kanskje ikke urimelig at også den skriftlige dokumentasjonen tar en del tid, kanskje 15 minutter per elev. Ganger man det med 2 og så med 100 (elever), tar det 50 klokketimer. Altså noe i nærheten av halvannen arbeidsuke.
MEN - noe vil fungere i noen settinger og gi mening, noe vil ikke fungere. Jeg har akkurat snakket med en halv klasse, mer rakk jeg ikke - de jobbet med en presentasjon, og det passet godt å ta en og en elev ut på gangen. Jeg hadde også noen vurderinger som jeg kunne bruke som utgangspunkt. Likevel - det viktigste var å høre hva de sa, ikke komme med masse råd, det var det ikke tid til. De gode rådene tar jeg i plenum (se nedenfor).
På noen skoler knyttes fagsamtaler til dette til avslutning av 1. termin, det høres fornuftig ut i mine øre. Men det vil jo ikke si at elevene ikke får uformell tilbakemelding før 15. januar. De får forhåpentligvis fortløpende tilbakemelding om hva de må eller bør gjøre, og tips til god og effektiv læring. Jeg kunne imidlertid godt tenke meg en samtale før de får terminkarakterer, der jeg sier hva de kommer til å få og kort hvorfor.  Men en del tilbakemeldinger vil kunne plasseres i kategorier. Alt behøves ikke å gjentas 28, 120 eller over 200 ganger? Det er en del generelle ting som går igjen og kan forklare  faglige prestasjoner. Vilje og evne til innsikt vil variere. Noen elever "våkner" lenge etter at de er ferdige hos oss. Det er ikke feil med faglige, grundige dialoger med elever. Men mange lærere har altså 100 eller flere elever for å minne om det. Elevene har også til dels en god del fag. Noen forventer en quickfix, at jeg skal fortelle dem hvordan de skal forbedre karakteren, men helst uten at de må anstrenge seg. Det er ikke alle som liker høre at læring innebærer hardt arbeid over lang tid. Det er ikke spesielt kult.

Men så til 2. fremmedspråk, jeg er jo spansklærer.

Hvis en elev presterer over middels (til karakteren 5-6), kan det ha ulike årsaker. Vedkommende kan være veldig språkinteressert. Vedkommende kan jobbe godt i timene og utenom timene. Vedkommende kan ha hatt gode lærere som har sørget for strukturert og inspirerende undervisning. Vedkommende kan kanskje også være heldig med læringsmiljøet i ungdomsskolen og i videregående. I noen klasser er det flaut å ikke ha gjort leksene, i andre klasser er det omvendt.  Årsakene kan ligge utenfor eleven og i eleven. Men holdninger, tidligere kunnskaper, tidsbruk og undervisningen jeg gir, vil kunne forklare gode faglige resultater. De som gjør det godt, har jobbet systematisk og grundig - over lang tid.

En elev som får under middels (karakteren 1-2), kan prestere dårlig av ulike årsaker. Årsaken kan ligge i svake forkunnskaper, store hull, at vedkommende på langt nær har lært seg det vedkommende burde når han/hun kommer til min undervisning i videregående.  Det kan være at vedkommende gjør lite før - under - og etter timene. Det kan være at vedkommende har liten innsikt i egen læring, at vedkommende ikke tar lærebøkene med hjem, at vedkommende satser på sporadiske skippertak eller ikke satser i det hele tatt. Det kan ikke bli gode resultater av dette. Vedkommende må endre på arbeidsmåter og tidsbruk. Elever som gjør det dårlig, har ofte gjort lite eller ingenting over lang tid. De vil heller ikke se store resultater før etter innsats over lengre tid. Det er også ganske ukult.
Kanskje jeg som lærer også kan gjøre noe annerledes? Jeg synes i utgangspunktet det er viktig å ha dialog med klassen, med faggrupper, med enkeltelever om måten jeg jobber på. Men det er grunnleggende at for å få middels eller bedre karakter, må jeg dessverre formidle at de må ha jobbet en god del med  faget - hver uke i ungdomsskolen - og fortsette med det når man kommer i videregående. Det er slik med 2. fremmedspråk at man får svært lite gratis. Vi er ikke omgitt av språket slik vi er omgitt av engelsk. Vi må oppsøke det. være tilstede i timene, være fokusert og se på hvordan man kan bruke Internett, nett-tv, musikk, filmer for å få jevnlige språklige input.

En elev som ligger på 3-4 i faget, kan kanskje være fornøyd nå tidlig på høsten i Vg1, men det er i alle fall slik i spansken, at det er progresjon, det er stadig nye ord, stadig nye grammatikalske momenter, og med den boka vi bruker (Vamos), skrus tommeskruen til etter jul. Plutselig blir det ganske mye vanskeligere.
En elev som ligger på middels karakter, kan lette dette ned til en toer, men også jobbe seg opp. Det siste krever målretta innsats. Vet man at man skal ha 5 eller 6 for å komme inn på Handelshøgskolen i Bergen, industriell økonomi ved NTNU eller medisin i Oslo, så leter man etter metoder og måter å jobbe mer effektivt, vase mindre, score topp på alle vurderinger. Der er enormt mange læringsressurser tilgjengelig utover min undervisning, og det enormt mange tidstyver.

Altså:
1. Vær fokusert og ivrig i timene. Bruk minuttene før undervisningen kommer igang til å finne fram bøker, se over stykkene og grammatikken fra forrige gang.
2. Bruk transporttid til å lese på gloser, legg det du skal øve inn på mobiltelefonen f.eks. ved hjelp av appen som heter Simplenote. Et annet suverent verktøy for å  øve på språk, er quizlet. Det smarte der er at du kan skrive inn på datae, så kan du laste ned en quizletapp hvis du har iphone eller bruke nettleseren hvis du har en Androidtelefon.
3. Jobb med faget hjemme - minst 4 ganger i uka. Minst 20 minutter fokusert hver gang.
4. Få tak i lettlesbøker. Ha som mål å bruke litt tid hver uke på en lettlesbok.
5. Spør læreren om det finnes grammatikkøvelser på nettet for å terpe  på språkets byggesteiner.
6. Lytt til språket, lytt til musikk, men få også tak i tekstene til sangene slik at du kan forsøke å skjønne litt av det de synger om, se filmer på ditt fremmedspråk, gjerne barnefilmer med undertitler på fremmedspråket.

7. Vær sulten, vær nysgjerrig, vær ivrig. Å kunne fremmespråk åpner dører til en ny og spennende verden.

Elevboka er nå å få kjøpt!

En del vet jeg har jobbet med et prosjekt det siste året, blant annet fordi jeg fikk prosjektstøtte fra Faglitterær forfatter- og oversetterforening. Boka er nå endelig å få kjøpt. Den vil være interessant for mange av dere, men ikke minst til skolebibliotek eller  hvis det er ute etter en gave til en mellom 14 og 19 år. :-) Boka fås via nettet. Nettressursen i  i forbindelse med boka ligger her.
Så gjør Kjetil Dybvik meg oppmerksom på en artikkel han har skrevet om filmmusikk. Dette er stoff som jeg alltid er på jakt etter i forbindelse med at vi jobber med film og sammensatte tekster. Musikk og lyd er jo i høy grad en viktig komponent i den sammensatte tekstens om filmen er.

3. utkast til ny læreplan i norsk

Jeg leser utkast til ny læreplan med interesse. Ikke minst er den innledningsvise høyttenkningen vel så interessant som selve forslagene. Jeg synes man har ryddet og skapt en bedre sammenheng.
Først litt om eksamen i vgs. En del av betenkningen i utkastet handler om eksamen, hvor mange eksamener, sidemål og/eller bare hovedmål?  Men er det nå slik at en fem timers skoleeksamen er et nødvendig eller valid verktøy for å si noe om elevens kompetanse? Og hvis det er så valdig, hvorfor da sette standpunkt? Eksamen er svært ressurskrevende, og eksamen + standpunkt (heldagsprøver, høringer osv) gjør at skoleåret i videregående amputeres og saboteres  i tida etter påske. Jeg kjenner ungdomstrinnet for lite til å kunne si noe om hvordan eksamen fungerer der. Eksamen og heldagsprøver (som i sin modell minner om eksamen) tar fokuset vekk fra læring, det handler om karaktersnitt, poeng, pugge for å glemme. Da er det mer interessant med en type årsoppgave slik en f.eks. har i Steinerskolen. Jeg tror imidlertid det er for mange høringsinstanser, for mange konservative krefter til at en  vil rokke med en litt over 100-årig tradisjon med en sentralgitt eksamen slik vi kjenner den.
Jeg antar det blir en ordning med eksamen i sidemål i Vg2 med utgangspunkt i de læreplanmålene en da har rukket å jobbe med (gjelder de studieforberedende programmene). Det synes jeg er fornuftig. Da må påbygg ha to skriftlige eksamener, men hvorfor ikke?

Hva sier utkastet innledningsvis om grunnleggende digitale ferdigheter?


Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og 
behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I 
denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. 
Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og 
innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og 
muntlige tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og
ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer av digitale kilder. 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10062049

Jeg synes dette er velformulert, men det er lite konkret. Det er overlatt til læreren, skolen og de som lager læringsressurser å konkretisere her. Hvordan ivaretas dette? Her kreves det digital kompetanse hos den enkelte lærer. Er dette noe som kommer tydelig til uttrykk i kompetansemålene og i eksamen?

Hva skal vi si om kompetansemålene? Er de konkrete nok? Er de i antall og omfang slik at en kan jobbe systematisk og godt og gi elevene fortløpende tilbakemelding på hvor de står og hva de bør jobbe videre med? Eller - blir det at man hopper fra det ene til det andre? Eksempelvis teller jeg at en når en setter karakterer for påbygg skal forholde seg til nesten 40 kompetansemål i et fag som reduseres fra 10 til 8 timer. Jeg skulle nok klart ønske meg en mer radikal sanering av antall kompetansemål.
Blir det en ny runde i fylkene (og kommunene) med at en skal lage lokale konkretiseringer? Jeg synes det er nokså håpløst, det blir som at en skal lage nærmest lokale læreplaner fordi de statlige læreplanene er for diffuse og uklare selv om noen vil innvende at intensjonen  med lokalt læreplanarbeid er at en skal sikre felles forståelse.

Fra Amish County - Lancaster/Pennsylvania

 Hva gir vi elevene i norskfaget?  Får de en grunnleggende erfaring med hvordan de bruker digitale verktøy til å organisere sin egen læring? Lager vi vurderingssituasjoner som stimulerer målrettet og systematisk arbeid der de kan bruke og utnytte sine digitale læringsstrategier og ferdigheter? Lærer de å lære? Eller - har vi vurderingssituasjoner som er kontraproduktive? Vil denne læreplanen støtte opp under det vi kaller for 21st Century skills? Jeg savner i både betenkningen og i den konkrete  utformingen et samfunnsmessig perspektiv der utfordringen blant annet er en enorm tilgang på informasjon. Denne læreplanen er veldig 1999. Den kunne vært skrevet for 20 år siden. Den er utfordrende i den forstand at vi fortsatt lesses ned med alt for mange sprikende kunnskapsmål, men den er ikke utfordrende i rett retning. Jeg tror at de fleste lærere tar et blikk på planen og tenker, business as usual.