Jeg oppdager stadig ting i Evernote, nå har kolleger blitt kurset, i alle fall tipset, og noen tar det virkelig kjapt. En kollega som kjører papirløst norsk- og engelskfag, vurderer å bruke Evernote som elev-verktøy slik at elevene kan få en god struktur i de lærebokløse fagene.
Selv får jeg Stavanger Aftenblad digitalt, suverent flott når man vil bruke aviskronikker og andre tekster i undervisningen. Man kan da lagre en avisside som pdf for så å dele den gjennom Evernote. Man genererer en lenke til deleteksten som man deler med elevene.
fredag, august 31, 2012
onsdag, august 29, 2012
Hva jobber jeg med nå?
- Oppstart av skoleår - to klasser Vg2 norsk (flott å kunne gjenbruke - norske lærere sprer seg for mye!)
- Spansk Vg1 - jeg likte klassen jeg hadde sist skoleår godt, men ville gjerne få kjøre Vg1-spansk, én gang til
- Veiledning av nye lærere, jeg fortsetter på et studium på UiS, og skal også (med en viss grad av sannsynlighet) veilede nye lærere på min skole
- Jeg har 90 stort sett nye elever - jeg forsøker å se dem - med hjertet. For kontaktelevene mine var startsamtalen en god start (håper jeg).
- Leder av AMU
- Kursing av kolleger i IKT
- Utvikling av kursinnhold for Nyweb/veileder på én eller flere av deres moduler, kanskje spesielt modulen om klasseledelse og IKT?
- Utvikling av ressurs om "Hvordan skrive fagartikkel" (for NDLA?)
- Ferdigstillelse av boka Grunnleggende digital kompetanse for elever (InfoVest forlag)
- Eksterne kurs - men ikke før i slutten av oktober
- Tango
- Bachata
Dropbox og sikkerhet
Et argument for å velge Dropbox som lagringsplass i skyen, er at de nå har innført såkalt to lag med sikkerhet. Med det menes at det er ikke nok å stjele et passord for å komme seg inn på min eller andres Dropbox-konto. I likhet med Gmail, sender de koder til min mobiltelefon, slik at jeg kan verifisere at det faktisk er den rette brukeren av Dropbox som f.eks. logger seg inn ved hjelp av en nettleser.
fredag, august 17, 2012
Tøtsj-metoden inn i læreplanen!
I forbindelse med revisjon av læreplan i norsk, har nå tøtsjmetoden kommet inn i utkast* til ny læreplan i norsk. Etter at elevene er ferdig med 4. trinn skal de kunne:
"skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tøtsjmetoden i skriving på tastatur".
Bra!
Det krever selvsagt at skolene har tilstrekkelig med maskiner som elevene kan øve på. Det kan kanskje være en utfordring på barnetrinnet.
(* Det er selvsagt riktig som Henning påpeker i kommentaren, at det fortsatt bare er utkast. Dette er ikke vedtatt. Hvis det tas vekk, vil jeg anta det vil kunne ha med at noen skoler vil hevde at de ikke har infrastruktur for å øve på tastaturferdighet. Jeg er usikker på når revidert læreplan vedtas, men antar det må være i god tid før jul)
"skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tøtsjmetoden i skriving på tastatur".
Bra!
Det krever selvsagt at skolene har tilstrekkelig med maskiner som elevene kan øve på. Det kan kanskje være en utfordring på barnetrinnet.
(* Det er selvsagt riktig som Henning påpeker i kommentaren, at det fortsatt bare er utkast. Dette er ikke vedtatt. Hvis det tas vekk, vil jeg anta det vil kunne ha med at noen skoler vil hevde at de ikke har infrastruktur for å øve på tastaturferdighet. Jeg er usikker på når revidert læreplan vedtas, men antar det må være i god tid før jul)
fredag, august 10, 2012
Hva kan skje hvis noen får tilgang til eposten din?
Fra Flickr (walknboston) |
Journalisten Mathew Honan i det amerikanske tidsskriftet Wired ble i august 2012 hacket. De hacket seg ikke bare inn på epostkontoen hans, men de slettet alt innholdet på både mobil, iPad og datamaskin. Hackerne overtar gmail-kontoen til Honan og sletter den. Tilslutt overtar de hans Twitter-konto.
Vi bruker mange digitale tjenester, og som Honan, blir vi spesielt sårbare når noen får tilgang til epostkontoen vår. Hvis du har glemt et passord til ulike tjenester, er det ofte slik at de sender deg en mail slik at du kan resette tjenesten og få nytt passord. Dette gjelder f.eks. læringsplattformene. Det vil si at hvis jeg kommer inn på din epost, kommer jeg også lett inn på din itslearning-konto hvis det er det du bruker.
Det er her det vi kaller for to trinns autentisering kommer inn. Bruker du nettbank, trenger du brukernavn og passord, men du trenger noe mer. Kanskje sender nettbanken deg en SMS eller kanskje bruker du en kodebrikke. Vil noen inn på nettbankkontoen din, er det med andre ord ikke nok med brukernavn og passord, de må også stjele mobilen eller kodebrikken. Det er dette vi kaller for to trinns autentisering. Enkelte eposttjenester har dette, f.eks. Gmail, men det må aktiveres. Det vil ikke si at du hver gang du skal sjekke Gmail, får tilsendt en SMS med kode, men det vil skje hver gang du går inn fra en ny PC. Er du på en nettkafe, må du få tilsendt en SMS med bekreftelseskode. Noen få ganger er dette systemet litt tungtvint, men det er som Mathew Honan, noe noen dypt angrer på at de ikke aktiverte før det var for seint.
(Dette er utkast til et avsnitt i boka Grunnleggende digitale ferdigheter for elever som jeg jobber med nå. Boka skal komme ut på Info Vest forlag i slutten av september) Les mer om dette på Google sine sider.
Kilde: Din Side
(Jeg er litt usikker på om Hotmail også byr på denne type tolags sikkerhet, noen som vet?)
Abonner på:
Innlegg (Atom)