Presentasjonsteknikk

Akkurat nå jobber jeg med et kapittel i bokprosjektet mitt om presentasjonsteknikk.  Mange lærere har blitt "tunge brukere" av Powerpoint, og jeg mener det er viktig å  ha et gjennomtenkt og reflektert forhold til dette eller tilsvarende verktøy (selv bruker jeg  Keynote for Mac). Her er litt fra innledningen (merk - foreløpig tekst). (Noen vil kanskje kjenne igjen ord og formuleringer fra boka dere ser til høyre; norskboka.no - og det blir noen gjentakelser, men likevel en helt annen bok som ikke retter seg spesielt mot norsklærere)

Det er ikke slik at  jeg mener at elever (eller lærere) alltid må bruke Powerpoint eller liknende når de skal presentere noe, tvert i mot, men det er likevel slik at det er diverse  mål i læreplanene i grunnopplæringa som peker på at elevene skal opparbeide seg kompetanse i bruk av digitale presentasjonsverktøy. For lærernes del er det spesielt fra ungdomstrinnet og oppover vanlig å bruke presentasjonsverktøy som Powerpoint, for en del lærere har dette verktøyet langt på vei avløst tavlebruk og overheadprosjektor. Som aktiv bruker av informasjonsteknologi har jeg etter hvert opparbeidet meg et bibliotek av presentasjoner, som jeg utvikler, endrer, gjenbruker og deler. Delingen foregår ved hjelp av Dropbox, og en del av presentasjonene legger jeg lyd på og eksporterer som en liten videofilm til nettstedet til Vimeo, et nettsted der man kan publisere video. Vimeo og det å lage videoforelesning kommer jeg tilbake til. Presentasjonene mine er ofte medierike, de har forholdsvis lite tekst, men mye bilder, illustrasjoner og filmklipp.

Samtidig kan det å bruke presentasjonsverktøy føre til en litt statisk forutsigbar  og monoton gjennomgang av stoffet som  i for liten grad fanger opp innspill fra elevene. Mange ganger synes jeg det er bedre å bruke tavla. Mye Powerpoint kan virke passiviserende, læreren står og dosserer mens han/hun trykker på enter-knappen mens elevene  i større eller mindre grad forsøker å følge med for å sette det litt på spissen. Det kan være greit å huske MAKVIS-prinsippet før vi av gammel vane forsyner oss av vårt bibliotek av presentasjoner. MAKVIS står for Motivasjon, aktivisering, konkretisering, visualisering, individualisering og samarbeid.  Vi må spørre oss, i hvor stor grad vil det virke styrende på vår undervisning at vi etterhvert kanskje har bygd våre arsenal av presentasjoner og at det er dataprosjektor i nær sagt  alle undervisningsrom?

Jeg kommer i dette kapitlet med en rekke råd for en mer gjennomtenkt og effektiv bruk av presentasjonsverktøy, men vil tjuvstarte med Guy Kawsaki, tidligere ansatt i Apple, kommer med 10/20/30-prinsippet i presentasjonen han har kalt for   ”the art of the start”[1], med det mener han at en god presentasjon som regel ikke vil ha mer enn 10 lysbilder, presentasjonen vil som regel ikke være mer enn 20 minutter, og skriftstørrelsen bør aldri være mindre enn 30 punkt. Det kan være noe å tenke på.

---

[1] http://guykawasaki.typepad.com/051306TIE.pdf

.......

Mange elever vil ikke få noen verktøyopplæring i f.eks. bruk av Powerpoint, og læreren vil kanskje heller ikke ha et gjennomtenkt forhold til hva som kan sies å være god bruk. En regner kanskje med at presentasjonsverktøyene er så brukervennlige at det ikke er nødvendig med kurs. På den annen side er det er heller ikke gitt at læreren er et godt eksempel ved sin bruk av presentasjonsverktøy. Jeg vil videre hevde at god bruk av presentasjonsverktøy handler mer om kommunikasjon og pedagogikk enn om å kjenne til alle mulige digitale effekter, sinnrike animasjoner eller avansert billedbehandling. 

Samtidig mener jeg at de fleste brukere av presentasjonsverktøy[1] bør jobbe med å utvikle kjennskap til det verktøyet de måtte bruke, men framfor alt at de reflekterer om hvordan anvende presentasjonsverktøy på en gjennomtenkt og effektiv måte. Den neste delen av denne teksten vil altså ta for seg både lærernes og elevenes bruk av presentasjonsverktøy og gi noen tips til muntlig presentasjoner.Med tanke på den sentrale plassen dette verktøyet har fått hos mange lærere, bør en skaffe faglitteratur om emnet. Googler en litt på Amazon, vil en finne mange interessante bøker som kan gi verdifulle tips til hvordan en kan forbedre sin egen ”teknikk”.  Avslutningsvis vil jeg sitere Anders Johansen, professor i medievitenskap ved Universitet i Bergen

"PowerPoint er et redskap, ikke en metode. Som andre redskaper kan det brukes både med vett og uvett. Det er dårlig egnet til framvisning av tekst, men fint til framvisning av bilder. Stort sett blir det behandlet som en ny og bedre overhead-prosjektor, men dette beror på en misforståelse: PowerPoint er en avansert lysbildeframviser. Jeg bruker den selv av og til – når jeg foreleser om fotohistorie eller visuell retorikk; da er den utmerket. Hvis det er et statistisk materiale jeg behandler, og det lar seg anskueliggjøre med kurver og diagrammer, kan jeg vel også ha nytte av denne teknikken. Men ellers avstår jeg helst. En gang i blant, og særlig i undervisningssammenheng, kan det komme på tale å formidle en litteraturliste, en tabell, en samling sitater – da kan det være greit å dele ut noen papirer. Hvis jeg vil introdusere et vanskelig ord, eller illustrere et resonnement med en figur, bruker jeg kritt og tavle.

PowerPoint skal brukes til visning av bilder og grafikk; alt annet er misbruk. Hvis vi trenger et forbud, er det mot tekstplakater. På hver slik plakat er det jo bare plass til ganske få ord, derfor blir stoffet delt opp i bitte små pakker. Innholdet består av elementer som følger etter hverandre; forbindelsen framgår ved oppramsing. På hver plakat står forenklede utsagn over og under hverandre, ofte i et hierarki av overskrifter og underoverskrifter markert med større og mindre typer, som om det dreiede seg om en slags klassifikasjon. Og forholdet mellom plakatene er verken fortellende eller resonnerende, men en enkel sekvens, uten noe som helst gjennomgående og sammenbindende. Dette er problemet med PowerPoint-teknologiens ”kognitive stil”: Den opererer med punkter og pakker, og mangler grep om forbindelser og kontekster. Prøv å fortelle en historie i kulepunktform, prøv å ivareta en eller annen kompleksitet, prøv å bygge de logiske steg i en lengre argumentasjon!
Jeg kan forstå at noen får nok. Ofte er det en søt og morsom vignett som får det til å klikke for dem, et stykke ferdiggrafikk fra Microsoft som innlederen bruker til smilefjes, eller et bilde han behandler etter pekebok-prinsippet (”se vov-vov’en, se gakk-gakk’en”); de orker ikke mer, og klarer ikke å beherske seg lenger: PowerPoint is Evil!

..............

Det er mye diskusjon rundt bruk av "kulepunkt" eller "punktmerkede lister" blant dem som er opptatt av god/dårlig presentasjonsteknikk. Det kommer jeg selvsagt mye inn på i dette kapitlet dere har fått en smakebit på, men bruk av såkalte lister og da som en konsekvens en oppramsende og til dels usammenhengende tekst, er noe jeg finner igjen i en del elevtekster. Er det powerpointene som har smittet over?
Nok smakebiter, hvor er de gode eksemplene? Nedenfor finner man en såkalt "standalone-presentasjon" som vant 2008-konkurransen som Slideshare (et nettsted der alle kan dele sine presentasjoner) arrangerte. Den er pedagogisk og effektfull!

THIRST

View more presentations from Jeff Brenman

---

[1] Googler du ”killing by Powerpoint” kommer du garantert over mange eksempler på hvordan ikke bruke presentasjonsverktøy.

---

[1] http://guykawasaki.typepad.com/051306TIE.pdf