Bruk av tankekart - inspirert av The Concise Learning Method

(Utkast til bokprosjekt -(c) Leif Harboe )

Tankekart

Vi skal flytte oss fra grunnleggende forutsetninger for å lykkes (viser til et annet kapittel i bokprosjektet) til å se på databaserte tankekart. Jeg vil her gi deg en metode som jeg vil hevde at bruker du det på en systematisk måte, vil det hjelpe deg til å organisere tankene dine og hjelpe deg til å flytte det du skal lære over fra korttidshukommelsen (KTH) over i langtidshukommelsen (LTH).

Jeg vil først presentere noen verktøy, og så vil jeg si noe om hvordan du bør bruke dem for at de skal få effekt. Med effekt mener jeg  at du vil huske og ha bedre oversikt over lærestoffet, noe som også vil hjelpe deg til å få bedre karakterer.

Hva er et tankekart?

 (ikke ferdig....)

Hva bruker man et tankekart til?

Forelesningsnotater

Når læreren har en innføring i lærestoff, kan tankekart være et godt alternativ til å notere i. Skriver man i en tekstbehandler, lager man en lineær tekst. Det vil se at den begynner øverst  til venstre på første side og så slutter teksten nederst til høyre på siste side. En skolestil vil jo være en lineær tekst, en presentasjon med kulepunkter vil også ofte være en lineær tekst som starter med lysbilde en og så klikker man seg framover.

Idemyldring

Du skal for eksempel skrive et novelle, kåseri eller et essay, og du vet  i utgangspunktet ikke helt hvor du vil begynne og hvor du kommer til å slutte, da kan du jo se om et tankekartprogram hjelpe deg i idefasen. Ofte vil det kunne være en ide å kunne la ideene flyte fritt uten at man henger seg opp i hva som er først og sist. Denne boka ble startet som et tankekart. Selv om jeg nå skriver i Word, så kommer jeg tilbake til tankekartet stadig vekk både for å se hva jeg har tenkt og når jeg har nye ideer jeg vil føye til.

Presentasjoner

Noen, men ikke alle tankekartprogram egner seg til å presentere  i forbindelse med prosjektarbeid eller liknende. I tankekartprogrammet jeg tidvis bruker, iThoughtsHD (for iPad), kan man velge å skjule ”ikke-aktive emner”. Hvis jeg skal bruke programmet til å presentere, vil jeg jo at tilhørerne skal fokusere på det jeg snakker om (”det aktive emnet”), ikke hele tankekartet (se her illustrasjonen). Jeg kan velge om de skal kunne se hele tankekartet eller om de bare skal se en ”boble”. Med et tankekart kan man zoome inn og ut, man kan veksle mellom å se på helheten (hele tankekart) og detaljene (for eksempel ett underpunkt). Man kan også lenke inn hyperlenker hvis man som en del av en presentasjon vil gå ut av tankekartet og inn på en nettside

Eksempler på tankekart-program

Penn og papir? Bruk helst farger, og bruk minimum et A3 ark (det doble av A4). Til idemyldring synes jeg det er helt ok å bruke penn og papir.  Jeg skal imidlertid beskrive en innlæringsmetode der tankekart er en viktig del. Der vil det å kunne redigere og endre på tankekartet være viktig. Her vil jeg klart foretrekke bruk av data. Med penn og papir blir det gjerne kluss og rot. Digitale tankekart vil også være lettere å sikkerhetskopiere. Jeg legger dem i min ”Dropbox” (omtales annetsted i boka), da har jeg en sikkerhetskopi og de er tilgjengelige uansett hvilken maskin jeg måtte bruke. For tiden er Xmind tankekartet jeg tipser elevene om. Det er gratis, og det er både en windows- og en macversjon. Dessuten er det uhyre enkelt å bruke.

Hvordan bruke tankekart for å lære mer på kortere tid og med bedre resultat.

(Det siste høres vel lovende ut?)

Det er ingen fasit, men jeg skal presentere en modell[1] utviklet av Toni Krasnic. Jeg har forsøkt å tilpasse modellen til norske forhold. Når man skal lære et emne, snakker Krasnic om fem faser.

Preview (forarbeid)

Participate (delta)

Process (prosessere/bearbeide/fordøye)

Practice (praktisere)

Produce (produsere)

Preview/forarbeid

Med preview eller forarbeid understreker Krasnic at man før læreren gjennomgår nytt stoff, selv skal ha brukt noe tid på å orientere seg i stoffet. Flg vil være sentralt i forarbeidsfasen:

a.     At du tenker gjennom det du allerede vet eller tror du vet om emnet som dere skal jobbe med

b.     At du bruker noe tid på lærebokas framstilling

c.      At du bruker noe tid på andre læringsressurser

d.     At du merker deg det du synes er uklart og som du ønsker svar på når læreren gjennomgår

e.     At du lager et foreløpig tankekart

Litt jobbing i forkant så er du mye mer mottakelig for undervisninga. I dette fasen blar du gjennom eller ”skanner” kapitlet i læreboka eller læringsressursene, du  ser på overskrifter, du ser på illustrasjonene, og du forsøker å danne deg et oversiktsbilde.

Det at man bruker tid på å aktivere, finne fram det man alt vet, gjør at man klarer å koble ny og gammel kunnskap. Still spørsmål til deg selv, hva er uklart? Hva lurer du på? Det å skape nysgjerrighet og undring gjør at du stiller til timen med mye bedre forutsetninger for å lære enn hvis du stiller helt uforberedt.

Ofte kan det hjelpe å bruke noen standard (spørre-)ord når du lager 1. utgaven av tankekartet:

Hvem?

Hva? (Nøkkelbegreper, definisjoner)

Når?

Hvor?

Hvordan?

Hvorfor?

Avslutt med å lage et foreløpig tankekart der du plasserer sentrale begreper i det nye lærestoffet. Dette skal ikke ta mer enn 20-30 minutter.

Participate/delta

Hvis man ikke er forberedt på temaet for skoletimen, og ikke helt vet hva som skal foregå, så er det vanskelig å engasjere seg. Hvis man har gjort noe i forkant, er utgangspunktet for at man ikke bare er tilstede, men deltar mye bedre. Forutsetningen er altså at læreren har gjort kjent en plan for det som skal skje, og at man selv planlegger. Dette er selvsagt litt krevende. Det er mye lettere å bare flyte med, se hva som skjer enn selv å sette seg i førersetet. Har du forberedt deg, vil du ha spørsmål, og undervisningen vil bli mer toveis enn enveis. Hvis læreren vet at elevene har jobbet med stoffet i forkant, vil dessuten undervisningen kunne få en annen og mer interessant vinkling.

Når læreren gjennomgår stoffet, vil han/hun gjøre mer enn å gi et resyme av læreboka. Du vil få beskjed om hva som er spesielt sentralt, du vil informasjon om det som vil bli vektlagt ved prøver og eksamener, og du får presentert lærestoffet på en annen måte enn om du bare leste stoffet selv. En erfaren lærer vet hva som mange elever finner vanskelig, og vil bruke tid på å forklare det spesielt grundig.

Noen elever bruker altfor mye energi på å skrive av det læreren skriver på tavla, eventuelt det som står på presentasjonen hvis læreren bruker Powerpoint eller liknende. De er kanskje redd for å gå glipp av noen detaljer. Ikke skriv for mye når læreren snakker, fokuser energien på å lytte. Husk at du gjerne kan bruke tankekart som notatverktøy. Ta gjerne  utgangspunkt i tankekartet du lagde i forarbeidsfasen.

Process/prosessere

Vi tror vi er ferdige med stoffet når læreren har gjennomgått og vi kanskje har brukt det siste kvarteret av timen til å jobbe med oppgaver. Hvis du ikke gjør noe med det du har fått presentert, vil antakelig utbyttet ditt likevel være ganske magert på samme måte som om jeg spurte deg hva som ble presentert på 21-nyhetene i går kveld. Det går inn, og ganske raskt ut. Hvis læreren har gjennomgått hvordan man løser XXX,  og man etter gjennomgangen går ut av timen og ikke gjør noe med det, så vil de fleste etter en dag eller to være ganske blanke. Vi må prosessere, tilegne oss stoffet, gjøre det til vårt. Det tar mye lengre tid å fordøye et måltid enn det å spise det.  Det som er viktig er at vi ikke venter for lenge med fase tre. Det er nå vi skal studere læringsressursene (læreboka og andre sentrale læringsressurser) grundig, det er nå vi kan fylle inn hullene, det er nå detaljene gir mening ettersom vi har en hovedoversikt.

Hvis du venter for lenge, må du i realiteten begynne på nytt, og du vil i mindre grad kunne dra nytte av lærerens gjennomgang.

I denne fasen reviderer du tankekartet, du vil se at tankekartet du hadde som utgangspunkt, må omarbeides og du vil ha med noe mer detaljer selv om det er et viktig poeng ikke er å få for mye tekst. Prøv å gjenskape tankekartet? Har du jobbet så godt med det at du klarer å gjenskape det? Du har kanskje brukt noen faste spørreord som kan hjelpe deg i gang. Mange vil ha stor nytte av å tenke i bilder, tenke visuelt, lage små fortellinger som en ser for seg. En kan i mange tankekartprogram sette inn bilder som kan bidra til det.

Practice/praktisere/øve

Praktisere eller øve vil forsterke læringsutbyttet, og gjøre at kunnskapen ikke bare blir noe passivt. Det går an å ha mye passiv kunnskap. Du kan ha kanskje ha god oversikt over den franske grammatikken og forstå en del fransk, men hvordan går det når du skal praktisere dine franskkunnskaper?  Hva skjer når du skal snakke og ikke kan slå opp i ordboka eller bruke Google Translator? Hvis du går i 10. klasse har du kanskje hatt fransk i snart tre år,  vil jeg forvente at du kan snakke litt fransk. Men om du kan det, avhenger at du ikke bare har nøyd deg med å lese og forstå stykkene i leseboka. Du må praktisere og øve deg på å bruke språket. Et eksempel til, du kan forstå når læreren forklarer hvordan man løser et mattestykke, men hva når du får et problem du skal løse selv? Du har kanskje hatt om lyrikk, og dere har jobbet med barokken i både norsk og historiefaget. Nå bør du kunne holde et foredrag på 10-15 minutter om en salme fra denne perioden. Du skal nemlig nå ha de grunnbegrepene som gjør  at du kan snakke innsiktsfullt om salmeteksten fordi du både har jobbet med og tidligere trent på å analysere lyrikk (en salme er jo en form for lyrikk) og fordi du bør kunne si noe om denne teksten i forhold til tida den ble skrevet i (barokken) ved at du trekker inn historisk bakgrunnstoff og det du har lært om salmesjangeren i forbindelse med lærergjennomgangen.

Tankekartet skal også være til nytte her.

Produce/produsere

Eksamenen langt der framme eller den viktige halvdagsprøven vil være situasjoner der du skal produsere, der du skal demonstrere og overbevise om  at du har tilegnet deg ferdighetene og den faglige oversikten nødvendig for å skrive engelskessayet, løse kjemioppgaven, snakke spansk eller gjøre rede for Ivar Aasen.  

Forhåpentligvis er ikke alt vi lærer i skolen, bare noe vi lærer for læreren og for eksamen. Forhåpentligvis vil en del av det være kunnskap og innsikt som du bærer med deg videre i livet, som gir deg nye innsikter og perspektiver, som gjør at du forstår verden bedre. Denne innsikten vil du bevisst eller ubevisst formidle og dele.

---

[1] The Concise Learning Method, presentert i boka How to study with Mind Maps av Toni Krasnic

Bruk av tankekart, men først må jeg....

Det er rart med det, når jeg sitter og skal rette (i dag og i morgen står det 28 essay på sidemål fra påbyggsklassen min på menyen), får jeg så god lyst til å blogge litt, rydde i vaskekjelleren osv. Jeg starter lørdagen med dette blogginnlegget som er et utkast til en bok, med andre ord, jeg tar forbehold om at teksten er uferdig. Jeg legger det ut som en egen post.
Av andre ting, tipser jeg gjerne om nettforelesningen om Fandango, laget av Pål Helge Børresen ved Elverum vgs, den skal jeg bruke neste uke når jeg er på kurs. Så er det som vanlig hadde jeg nær sagt, mye om bokbransjen. De får mye pepper (ofte ufortjent),sist i forbindelse med  Norlis forsøk på å selge  lesebrett der man kjøper bøker som magnetkort. Jeg tror dette forsøket er dømt til å mislykkes uten at jeg skal utdype det noe særlig, men kona mi og jeg har den siste uka forsøkt oss i bokbransjen - uten magnetkort, rett og slett ved hjelp av Blurb som gjør at man forholdsvis enkelt kan produsere ulike typer bøker.
De siste årene har vi da gjennom Blurb laget en slags årbok rettet mot familie og venner, men ettersom kona mi (Heidi Strand Harboe) har hatt permisjon siste skoleår for blant annet å skrive, fant vi ut at vi ville forsøke å lage et bok med mine fotografier og hennes tekster. Resultatet ser dere nedenfor. Boka er forholdsvis dyr å produsere, og marginene små, men ettersom boka kun er gjort kjent gjennom vårt Facebook nettverk, så synes vi responsen er veldig bra. Jeg er spent på hva dere som leser bloggen, tenker om produktet.

Det er bare livet ditt | Make Your Own Book

Ipad og Gjennestad vgs.

De siste tre-fire dagene har jeg lest Obamas Dreams from my father og Freedom av Jonathan Franzen på iPaden. De har ligget der en stund, men det var først nå jeg fant tid til lesing. Det å lese lange tekster på iPaden er ikke noe problem, bare boka er spennende nok.  Før jeg dro til Cuba sørget jeg for å kjøpe inn diverse faglitteratur på Amazon/Kindle også med tanke på at jeg planla skriving dernede. E-boka jeg hadde størst glede av var How to study with Mind Maps: The Concise Learning Method av Toni Krasnic, den anbefales varmt. Videre hadde jeg skanna inn og lagra som pdf andre tekster jeg hadde på leselista, disse leste jeg og annoterte i programmet i iAnnotate PDF, og ettersom jeg tar videreutdanning i spansk didaktikk, hadde jeg lasta ned videoforelesningene fra Universitetet i Stavanger før avreise slik at jeg kunne se dem på iPaden, uten nettforbindelse.
Ipad eller tilsvarende (håper de får noen gode konkurrenter) er langt mer enn et lesebrett, jeg mener den langt på vei vil erstatte skolepc'er, noe jeg langt på vei fikk bekreftet da jeg hørte  Jon Arne Imenes, systemansvarlig på Gjennestad videregående skole presentere sitt iPad-prosjekt på Kristne friskolers forbunds IKT-konferanse.

Han starta starta med å snakke om noe annet, om hvorfor skolen hadde valgt Google Apps for Education for sine skole, ved å gi lærere og elever epost gjennom denne løsningen, kunne skolen enkelt og gratis, få en kommuniksjonsløsning langt bedre enn gjennom læringsplattform eller gjennom å sette opp egen epostserver eller kjøpe disse løsningene. Google-løsningen støtter Feide og bulk-opplastning.  Med det regner jeg med at skolen enkelt ut i fra sitt administrasjonssystem kunne laste inn ansattlister og elevlister, og få epostkontoer ut i andre enden. De var ikke fornøyd med Fronters kommunikasjonsløsning, og mente det var et generelt problem at mange av elevene ikke leste meldinger i den løsningen. Og jeg kan jo skyte til at jeg synes Its learnings kommunikasjonsgrensesnitt er elendig med tanke på hvor mye det brukes.

Det mest interessante var likevel erfaringene skolen hadde gjort seg med iPad disse høstmånendene. Skolen hadde hatt en løsning med datarom, men  ville nå ha en 1til1-løsning, og bestemte seg for å prøve iPad. Hvorfor det?
Vekt - transportabelhet, en iPad veier 600 gram, maskiner på 3 kg er for tunge, og ikke alle har råd til en maskin tilsvarende Macbook Air på én kilo.
Vedlikehold - en iPad har ingen løse deler, en del skoler/fylker med Windowsmaskiner  derimot har hatt en enormt høy feilprosent, og har måttet  bruke svært mye ressurser på teknisk vedlikehold. iPad'ene til Gjennestad har rett og slett funka. Supportavdelingen (systemansvarlig + lærling har kunnet bruke tid på andre ting, f.eks. hjelpe elever med brukernavn og passord :-) ).
Maskinen starter opp med en gang.
Batterikapasiteten er så god at skolen ikke behøvde å legge opp ekstra stikkontakter.
Den har et enkelt grensesnitt.
Totaløkonomien i prosjektet er svært god
Billige apper, ingen årlige lisenskonstander
Skolen har kuttet ut nesten alt av papir, kopi og print.

Elevene fikk et gavekort på 250 kroner til å kjøpe apper i iTunes, de måtte blant annet kjøpe Pages og Keynote. Skolen vurderte også innkjøp av GoodReader, noe a la iAnnotate PDF. Skolen kjøpte også inn en del tastatur, men elevene har vist liten interesse for å bruke dem, det kan jo kanskje endre seg hvis de skal ha heldagsprøver i norsk f.eks. vil jeg tro.

Nå slapp Imenes opp for tid, men det jeg oppfattet som den største ulempen med iPad så langt, er filsystemet og manglende støtte i Læringsplattformene. Det er f.eks. litt kinkig å laste opp oppgaver i læringsplattformen Fronter.  Videre støtter ikke iPad Flash, noe som gjør at en del nettsider ikke vil kunne vises.  I forbindelse med prosjektet tok skolen kontakt med lærebokforlagene, og har fått tilgang til en del læreverk digitalt uten at jeg fikk full oversikt der.

Jeg synes Gjennestad vgs. fortjener honnør for sin dristighet så langt. Prosjektet følges selvfølgelig med interesse av Apple Norge, og jeg tror ikke disse blir de siste som kommer til å innføre iPad til erstatning for de bærbare pc'ene. Les mer om deres prosjekt på denne bloggen.