Fagsamtaler i norsk

Det nye mantraet i Rogaland er fagsamtaler, og det er knyttet til det som står i lov og forskrift om "halvårsvurdering". Elevene skal få vite hva som ligger til grunn for at de har fått terminkarakter, og de skal få vite hvordan de kan øke kompetansen sin i faget. Satt på spissen kan det oppfattes som at jeg skal lage en slags individuell opplæringsplan med utgangspunkt i noen og tjue læremål og tre karakterer for mine tre norskklasser, og der dessverre ikke koblingen mellom læreplanmål og karakterer er gitt (her skal det tolkes og fortolkes i bygd i by).
Nå forsøker jeg når jeg retter og kommenterer å peke på hvordan elevene skal forbedre sin kompetanse, hver enkelt i sær. Det tar mye tid selv om jeg forsøker å være rasjonell og effektiv. Så dokumentasjonen for at disse rådene er gitt ligger skriftlig i læringsplattformen, og for oss som bruker Skolearena (et skoleadministrativt verktøy som for vår del er integrert med Its learning), er dette overført dit. Nå vil gode råd ikke bli bedre om de gjentas 28 ganger. Det er en del råd som gjelder for alle, noen råd gjelder for noen eller for de få. Men jeg har forsøkt å rasjonalisere litt på rådgivingen ved at jeg har revidert en liste med tips til elever som ønsker å å bli bedre i norsk, i alle fall i betydningen få en bedre karakter. Det som er litt trist med listen er at den i stor grad peker på at forbedringer krever langvarig innsats og anstrengelse, altså ingen quickfix. Det er kanskje ikke så kult da.
Men her er siste versjon av "de gode rådene".

Tips til hvordan du kan bli bedre i norsk
Det er dessverre ingen enkel oppskrift eller quickfix som vil hjelpe deg til å forbedre norskkarakteren på kort tid og uten anstrengelse. Men du skal få noen tips som du kan ta med deg i det videre arbeidet.

Tid x anstrengelse = læring
I de fleste fag må du anstrenge deg over tid for å se lære. Skal du lære tysk, fransk eller spansk må du lære deg gloser. Lærer du fem nye gloser hver skoledag, vil du for hvert år lære deg i underkant av 1000 nye ord. Dette illustrerer poenget med at du må anstrenge deg over tid, skippertak kan hjelpe litt - i noen sammenhenger - men jevnt over er det anstrengelse over tid som gir reell læring. Matematisk forståelse krever også at man anstrenger seg over tid. Skal du oppnå gode resultater som idrettsutøver, må du kanskje bruke 15-20 timer i trening hver uke. Det er noe tilsvarende når det gjelder skolefag, de krever konsentrert innsats over lang tid. Ettersom jeg lærer spansk for tida, så leser jeg spanske aviser på iPhonen hver dag. Jeg finner alltid noen ledige minutter til dette. Hva kan du gjøre for å utnytte din tid? Stort sett finner vi tid til det vi har lyst, enten det er å se på Gossip girl eller oppdatere Facebooken. Bruker du Evernote, kan du f.eks. gå over forelesningsnotater når du sitter på buss eller tog ettersom notatene synkroniseres mot mobiltelefonen hvis du har Evernote installert der. Noen minutter her og noen minutter der vil alltid være nyttig når man skal rekke mye i løpet av en dag.

Konsentrert oppmerksomhet
Du har 30/35 skoletimer a 45 minutter (eller i form av 90 minuttersøkter) i uka i underkant av 38 uker. Hvor konsentrert er du? Noen klarer seg med relativt lite hjemmearbeid fordi de er ekstremt konsentrerte når de er på skolen. Mange elever bruker mye tid på å drømme seg vekk, oppdatere facebook'en osv. osv. Det er ikke nok å være fysisk tilstede. Klarer du å engasjere deg, finne måter å koble det nye du lærer med det du kan fra før, er det en kjempefordel.
Hvordan utnytter du tida? Har du bok og pc klar når vi skal begynne? Klarer du å holde koken i 90 minutter? Vinnere er de som slutter å skylde på omgivelsene for at de ikke lærer, men lærer å lære seg selv. Er du passiv, eller er du proaktiv?

Les! Les! Les! - dette kommer du ikke utenom. Les mer enn det du må lese. Ofte er leksen du får, et minimum. Setter du deg inn i et emne, bruk Google, og finn nettsteder som supplerer læreboka.
Læremidlene er bare en hjelp til å nå et læringsmål. De er ikke målet. Legger læreren ut lenker til nettsteder, er det fordi de enten supplerer læreboka eller kanskje gir en bedre framstilling enn det læreboka gjør. Det er heller ingen ting som stopper deg i å finne alternative ressurser. Noen elever er veldig detaljfokuserte, og det å huske detaljene (i hvert fall til prøven). De som blir virkelig flinke, jobber mer med å forstå og trekke linjer. Har man god oversikt og fagforståelse, er det også lettere å få detaljene på plass. Som lærer merker jeg ofte at elevene har pugget blindt, men at de ikke har brukt tid på få forsøke å forstå stoffet de leser.

Bruk smarte dataverktøy
Det finnes smarte dataverktøy som gjør at man kan organsiere sin egen læring, jobbe fleksibelt, dele og samarbeide med andre, lagre og gjenfinne digitale ressurser på en effektiv måte. Verktøy som kan nevnes her er Evernote, Onenote, Scrapbook, Etherpad, Delicious, Google Leser og Google Dokumenter (de to sistnevnte krever at man oppretter en Google-konto) . Jeg anbefaler også at en skriver blogg fortløpende der en noterer og reflekterer over det en jobber med.

Skriftlige arbeider
Ortografi/rettskriving. Har du mange rettskrivingsfeil (selv med tekstbehandlerens elektroniske ordliste), vil dette trekke den skriftlige karakteren ned. Hvilke feil går igjen? Enkel/dobbel konsonant? Blander du nynorsk/bokmål/dialekt? Det er du som må systematisere det du får til, og det du ikke får til. Når jeg er usikker på hva jeg har lov eller ikke lov til å skrive, bruker jeg ordboken som ligger på Universitetet i Oslo sine nettsider. Ulempen med den er at man ikke får lov til å bruke den på eksamen.
Er du usikker på hva man har lov til, anbefaler jeg korrekturavdelingen.no. Du får antakelig mange tilbakemeldinger fra læreren din. Mange elever kaster et blikk på dette, men bruker mest tid på å glede eller irritere seg over karakteren. Har de lært noe? Neppe. En del elever lærer aldri:
a. hvordan dele ord
b. bruk av og/å
c. sette komma
d. hva en ufullstendig setning er
e. forskjellen mellom en og enn.
osv. osv. Dette kan skjemme og ødelegge teksten. Men ved at man systematisk jobber med det, vil de fleste kunne få kontroll over dette og kanskje gå opp en karakter hvis det er det som skjemmer. Men som sagt så er det mange som ikke gidder å gjøre noe med det. De blir da stående på stedet hvil. Det samme gjelder i forhold til sidemålet. Det krever en målrettet innsats for å komme videre.

Formverk/bøying av verb og substantiv på nynorsk
Er det spesielt når du skriver nynorsk at du skriver mye feil? Hvilke feil går igjen. På sprakrad.no finner du en mengde øvelser du kan gjøre for å forbedre nynorsken din. Anstrengelse over tid gir resultater. Det er litt synd hvis innholdet ditt er til 4 eller bedre, hvis du bøyer verb og substantiv i hytt og pine....
Tips: du finner en god oversikt over det nynorske formverket på Språkrådets sider. Det er du som må gripe fatt i dette. På NTNU sine sider finner man også videoforlesninger som jeg anbefaler at man investerer tid på.


Disposisjon og oppbygging av stil
Skriver du en resonnerende oppgave, anbefaler jeg at du kikker på femavsnitts-metoden (ok, noen ganger kan det forsvares å bruke seks avsnitt). Ellers vil det være et poeng å lese gode argumenterende tekster, f.eks. kronikker og annet artikkelstoff. Riksmålsforbundet har gode sider med oppgavetips og konkrete teksteksempler mange vil ha god nytte av. For å skrive gode tekstanalyser, f.eks. en dikttolking, vil det være en forutsetning av man leser og reflekterer over dikt, sangtekster og liknende, og ikke nøyer seg med det norsklæreren måtte gjennomgå i klassen.

Skriv! Skriv! Skriv!
En tekst blir bedre ved bearbeiding og omskriving. Les avsnittene høyt for deg selv. Er det klart? Er det presist? Får jeg frem poengene mine? Hvorfor er det slik at de fleste elevene leverer lenge før de må? Bruk bloggskriving til refleksjon. Det nye du lærer, må "kobles" til det du vet fra før. Jo mer du skriver, jo bedre. Kommenter hverandres norskblogger. Dette er en effektiv måte å bearbeide faglig stoff på.

Bruk tilbakemeldingene du får.
Når vi får tilbake en stil, er vi naturlig nok mest opptatt av karakteren. Dessuten er det gjerne en stund til neste skolestil. Derfor er mange lite motiverte for å lese og studere retting og kommentarer. Så blir kanskje læringseffekten liten. Samle alle tekstene du har fått retta og kommentert i én mappe. Ha gjerne mappen på Dropbox (et fleksibelt lagringssted på Internett) i tillegg til at mappen ligger på harddisken din (som før eller senere slutter å virke). Gå av og til gjennom tilbakemeldingene. Hva går igjen? Hva må jeg passe på? Hør med læreren hvilke vurderingskriterier som legges til grunn for eksempel for når dere skal ha en stor og viktig framføring.

Bruk tida godt når du har halvdags- eller heldagsprøver.
Mange elever går før halvgått tid på halvdags- eller heldagsprøver. De skriver det de kommer på, ser raskt over og stikker. Hvorfor det? Har man tre eller fem timer, anbefaler jeg at man
a. bruker god tid på å analysere oppgaven. Svarer man ikke skikkelig på det det spørres om, kan det ikke bli god karakter. Skal man analysere en sammensatt tekst og ikke skriver om billedbruken, men bare teksten, kan det ikke bli en god karakter. Altså - analyser oppgaven!
b. Bruk tid på å disponere og lage stikkord. Er du vant med å bruke tankekart, bruk det. Har du notater som kan hjelpe deg til til å besvare oppgaven, må du finne fram dem (her trenger man gode lagrings- og organiseringssystemer, f.eks. Evernote.
c. Lag en enkel disposisjon
d. Skriv førsteutkast
e. Les over og revider førsteutkastet. Se om det er god sammenheng mellom avsnittene, og sjekk enda en gang om du har svart på det det spørres om.
f. Spis en sjokolade og se nøye over teksten. Les teksten baklengs. Skal du ha bedre enn tre i norsk skriftlig, bør det ikke være for mye skrivefeil. Ha gjerne en sjekkliste med ting du ofte bommer på slik at du forsøker å unngå å gjenta bommertene.

Studieteknikk
Noe av det jeg har skrevet om handler om studieteknikker. Vær kritisk til din egen måte å jobbe på. Se om det er måter eller metoder som gjør at du kan lære mer på kortere tid. Mange har et veldig ubevisst forhold til hvordan de kan lære bedre og mer effektivt. Det finnes en masse litteratur om studieteknikk, både på nett og i form av trykte bøker.

Evernote, ja takk! Verktøy for digital arbeidsflyt

Jeg er ofte overrasket over hvor lite hensiktsmessig mange lærere og elever/studenter bruker IKT. Ofte handler det om å lære seg noen små knep, noen snarveier, noen hurtigtaster som gjør at man kan jobbe raskere og noen ganger, til og med med et bedre resultat. Noen ganger handler det om å oppdage spesielle applikasjoner eller program.
OK, et program som jeg lenge har hatt i kikkerten er Evernote, et organiserings- og notatverktøy. Jeg startet dagen idag med å lage en liten presentasjonsvideo på ca 10 minutter.
Jeg skal også innrømme at presentasjonen laget i Screenflow er litt rufsete. Jeg ser jeg må bruke litt tid på å repetere knepene i det kjekke screencast-verktøyet. (Idag prøvde jeg også å eksportere fra Screenflow til Youtube - virker lovende!)
Uansett, målet er ikke å gi en fullstendig gjennomgang av programmet, men å gi folk en ide om hva Evernote går ut på. Hva kan det hjelpe oss til å gjøre bedre og mer effektivt? Det er uhyre fleksibelt ved at man kan bruke Evernote fra mobiltelefoner, fra iPader og fra en eller flere pc'er eller macer. Jeg har introdusert det for et par klasser de siste dagene, og de blir ganske ivrige. Så får vi se hvem som integrerer det i sin arbeidsflyt over noe tid.
En utfordring når man skal introdusere dette i klasserommet er at elevene sitter med ulike operativsystem og ulike nettlesere. Det gjør det noe krevende når man skal veilede dem som ikke finner ut av programmet selv.
Personlig jobber jeg fra fra flere maskiner, og alt jeg noterer i Evernote vil synkroniseres mellom mobil, iPad og et par macer. Veldig praktisk.
Studenter eller elever kan hvis de har ledige minutter, fiske fram mobiltelefonen forutsatt at den har Evernote installert, og gå over forelesningsnotater etter en skoledag eller før en prøve. Leser jeg noe på skjerm kan jeg bruke "webclipperen" for å lagre tekst og bilde hvis det er noe jeg tenker jeg kan få bruk for. Jeg kan eventuelt bruke mobilen og ta et snapshot av teksten hvis jeg leser på papir. Evernote har "text recogniction" slik at at tekst jeg fotograferer gjenkjennes som tekst. Teksten i bildet blir altså søkbar. Jeg kan opprette notatbøker for fag eller prosjekter osv. osv. Tilgjengelighet er et alfa og omega, jeg opplever det samme når jeg leser bøker fra Kindle/Amazon. Det at jeg kan lese boka på mobilen når det passer, eller på iPaden når det passer bedre, gjør at jeg leser mer.
Det kunne være interessant å sette Evernote opp mot Microsofts Onenote som noen av elevene mine har installert på sine maskiner. Poenget synes jeg likevel er å bevisstgjøre dem som jobber med kunnskap og læring, hvordan de bedre kan samle, organisere og gjenbruke informasjon. Det handler om rutiner, om arbeidsflyt, om bevisstgjøring og om å finne verktøy som fungerer for en.
I neste uke skal jeg forøvrig snakke til Oslo-lærere om digital arbeidsflyt, og Evernote vil da være noe av det jeg ønsker å vise.

Råd til fremmedspråklige med kort botid i Norge

Jeg har tidvis nye nordmenn i norsk, og har endelig somla meg til å skrive ned noen generelle råd til dem som strever med å lære seg norsk. Disse rådene er forhåpentligvis greie å ha på lager neste gang en skal kommentere og veilede en elev med forholdsvis begrensede norskkunnskaper. Utfordringen min er at de er som vi sier her på Jæren, med på "kjøtt og flesk". Det vil si at jeg i en vanlig stappfull norskklasse kanskje har ingen eller bare 1-2 utenlandske elever. De må i stor grad tilpasse seg det normale opplegget. I år har jeg forøvrig ingen elever med fremmedspråklig bakgrunn i skolen, men de dukker tidvis opp som NKS-elever. Ellers er disse rådene ikke skrevet "i stein". Er det noe du ville ha føyet til eller trukket i fra?
-------

Å lære seg et nytt språk er utfordrende og krevende. Å lære seg norsk er selvsagt enklere for dem som kommer fra Norden eller fra England eller Tyskland enn for dem som kommer fra f.eks. Irak, Somalia eller Kina. Så vil de som allerede har lært seg ett eller flere fremmedspråk før de begynner å lære norsk, også stå sterkere enn dem som har norsk som sitt første fremmedspråk.
Noen generelle råd til deg som strever og synes at norsk er vanskelig.

a. Vær tålmodig. Ting tar tid. Noen trenger 2-3 år, noen trenger mer enn 10 år for å lære seg godt norsk. I Norge har vi mange ulike dialekter. Det gjør det ikke lettere. Så har vi to skriftspråk som likner veldig på hverandre, bokmål og nynorsk. Ettersom 90% skriver bokmål og det meste av aviser og bøker er på bokmål, anbefaler jeg at du holder deg til bokmål.
b. Les aviser, tidskrifter, tegneserier, bøker - på norsk - hver dag! Les gjerne barnebøker eller såkalte lettles-bøker til å begynne med.
c. Se norske filmer, sett gjerne på undertekst på norsk slik du får inn språket både gjennom å høre og å se. Lån lydbøker på biblioteket, gjerne barnebøker. Legg dem inn på mp3-spilleren din slik at du kan høre på dem når du f.eks. reiser med buss eller tog.
d. Oppsøk norske miljøer. Når man er i et fremmed land, er det tryggest å holde seg sammen med folk som snakker ens eget språk eller som er fremmedspråklige. Skal en komme seg opp og fram i det norske samfunnet, krever det gode språkkunnskaper. Det krever at en deltar i aktiviteter og er sammen med norske.
Jeg vet at det ikke er lett! Husk, noen innvandrere til Norge lærer aldri norsk. De ser på satelitt-tv med sendinger på sine språk, og er bare sammen med ikke-norske venner eller egen familie. De blir isolert i samfunnet.
e. Er du så heldig at du har norske venner, be dem rette på deg hvis du snakker feil. Sier de at du sier noe feil, forsøk å be dem forklare hva som er rett og hvorfor.
f. Be om å få lov til å levere inn ekstra skriftlige innleveringer til læreren din. Du trenger mer trening enn de norske og mer tilbakemelding.
g. Ikke gi opp! Å lære seg et nytt språk er ofte som å gå i en bratt oppoverbakke. Vi sliter og strever, og føler at oppgaven er helt umulig. Men så - plutselig en dag, skjønner du at jo, du begynner faktisk å forstå mer, du vil oppleve at ordene kommer til deg helt automatisk, og du vil oppleve at den vanskelige grammatikken, ikke er så vanskelig. Hvis du jobber på, og ikke gir opp!

Biblioteksvar og bokanbefaling

Biblioteksvar har arkivert spørsmål og svar som man kan søke i. Det kan være nyttig for lærere/bibliotekarer som skal veilede elever. Jeg har for tida litt over 50 elever som (i teorien) er i gang med fordypningsemnet sitt. Det er ganske krevende å følge dem opp.
Så til dagens bokanbefaling, enhver profesjonell kunnskapsarbeider må sette av tid til faglig oppdatering. For norsklærere anbefaler jeg boka til Anders Johansen: Talerens troverdighet (undertittel: Tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk). Boka kan bestilles her. Boka er faktisk fra 2002, men jeg ble ikke klar over den før ganske nylig.

"I dag kan man av og til få inntrykk av at retorisk skolering innebærer evnen til å benytte seg av latinske faguttrykk. Man sier inventio eller actio så er det retorikk. Såvidt jeg kan se dreier det seg snarere om sans for kommunikasjonshandlingens mål og midler, under varierende praktiske og sosiale betingelser."

Anders Johansen: Talerens troverdighet (s. 44)

Adaptasjon og fordypningsemne

Vi er i gang med fordypningsemne i Vg3, kom litt for seint igang skal jeg innrømme. Men det virker som om adaptasjon kan bli et hett emne. Jeg skrev en tekst om det i fjor i Google Dokumenter som tar utgangspunkt i boka Fra bok til film : om adapsjoner av litterære tekster av Arne Engelstad (2007) som jeg har redigert litt på. Jeg har etterhvert en base med "hjelpetekster" som jeg bruker i forbindelse med undervisninga som jeg henter fram og redigerer og forsøker å forbedre og videreutvikle. Google- dokumentet slik det foreligger idag er limt inn nedenfor. Sidetallet referer da til boka av Engelstad.)

Engelstads ambisjon er å undersøke hva som skjer med en fiksjonstekst når den flyttes fra et verbalt til et visuelt medium (les film)(s. 19)

Argumenter for å at filmselskapene tar utgangspunkt i romaner

a. bestselgere - en tar gjerne utgangspunkt i historier en vet fungerer, som mange kjenner, som mange har lyst til å se hvordan ser ut på film (eks. DaVinci-koden, Menn som hater kvinner osv.)

b. legitimerer filmen som seriøs kunstart (f.eks. ved å ta Shakespeare eller andre klassiske forfattere). Ellers diskuterer Engelstad hvorvidt filmatiseringen holder samme kvalitet som det litterære forelegget, om hvorvidt det kan være lurt å gjøre som Hitchcock, å ta utgangspunkt i middelmådig litteratur for sine filmer.

c. En finner i bøkene de gode fortellingene!

d. Ønsket å gjennom filmen "nytolke" fortellingen, nye lesninger, ny forståelse, modernisering, "remake" av tidligere fortellinger (eksempelvis kan man si at filmen Avatar er en remake av filmen/fortellingen Pochahontas)

Innvendinger: filmen reduserer, forenkler, forkorter, forandrer (s. 27)
Flertydighet blir entydighet, antydning og mulighet, mangfold av tolkingsmuligheter blir redusert til klarhet og eksplisitet.
Det er da et viktig spørsmål du bør spørre deg når du jobber med bok blir film. Innbyr boka til flere tolkinger og måter å forstå f.eks. hovedpersonene på? Er boka mer "flertydig" enn filmen? På hvilken måte er det gjort? Kan man si at boka er en åpen tekst, mens filmen er en lukket tekst? Her vil det selvsagt være grader av åpenhet og lukkethet

Mottakerkompetanse?
Er det slik at litteraturen er mer krevende, og at billedmediene/filmen reduserer og passiverer tilskueren? Hva slags tilskuerkompetanse kreves? Hvilke koder skal tolkes?
Han nevner musikkvideoens ofte komplekse fortellingsstruktur som kan virke forvirrende og krevende, men hevder at filmene Shortcuts og Hawaii Oslo med sine småfortellinger vevd i hverandre (av Engelstad karakterisert som flerhandlingsdramaturgi, multifortelling eller (eng.) multiplot) forteller at vi har vennet oss til denne type narrative kompleksitet. Crash og Babel er filmer som også er laget på samme måte.
Engelstad antyder at vi som tilskuere har lært oss en avansert filmspråk og tåler sprang i tid og handling i større grad enn for 20 år siden. Dette er noe en selvsagt bør kommentere i forhold til de bøker og filmer en jobber med. På hvilken måte er de krevende?
Hva slags type "sprang" i tid og handling finner du i bok og film? Er det gjort forskjellig?

Troskap mot teksten?
Skal filmen ha som ideal å være "tro mot teksten", f.eks. dialogen? Ofte vil en se på filmens rulletekst at filmen er laget "fritt etter...." En bør selvsagt kommentere endringer som er gjort når bokas fortelling er flyttet over i filmmediet. Hva kan grunnen være? Ofte har filmen et kommentatorspor der en kan få verdifull innsikt i de valg som regissør og manusforfatter har måttet gjøre. Hva er f.eks. grunnen til at en i filmen Tatt av kvinnen har valgt å gjøre den kvinnelige hovedpersonen så mye mer negativ, og hva kan grunnen være for at en har valgt å lage en alternativ happyending i samme film i forhold til boka der hovedpersonen gjenopptar samlivet med Marianne?
Når vi snakker om troskap mot teksten, er det viktig å understreke at det ikke nødvendigvis er samme tekst selv om ordene er like. På filmen uttales ordene med et bestemt trykk, et bestemt tonelag, understreker et bestemt stemning, med eller uten pauser og ledsaget av bilder. Det er klart at den teksten kan formidle noe annet enn replikkene vi måtte lese i boka (s.91)

Intertekstualitet
Det at en finner spor av andre tekster i teksten (boka/filmen/videoen osv....)
"Det er ikke noe nytt fenomen at tekster siterer eller bevisst alluderer til andre tekster i håp om at mottakeren skal legge merke til disse hentydningene" (s. 46), men det kan også være ubevisste referanser som forfatter/filmskaper kanskje ikke selv er klar over. Noen vil da hevde at kunst aldri er original, en tekst kompilerer og tar opp i seg andre tekster (s.47). Kan du finne eksempler på intertekstualitet i bok og film?

Ulike medier
Hendelsene i boka forestiller vi oss (konseptuelt), filmens begivenheter sanser vi, perseptuelt (s. 55). Noe fortelles i boka eller vises i filmen, men det er også tomrom, lakuner, der en regner med at leseren/(tilskueren) selv vil lese inn og tenke seg at det å vise bilder av en flyplass og så et fly i lufta underforstått betyr at en eller flere personer i fortellinga gjør en reise. Viser man en først et panoramabilde av Manhattan med Hudsonelven i forgrunnen for så å vise en bygning i New York for så å zoome seg inn på en bestemt leilighet, er det for å fortelle at det er i denne leiligheten i New York handlinga vil utspille seg. I boka kan forfatteren skrive: "Så gikk det tre år" (det Engelstad kaller for "tidsforkorting" s. 122). Hvordan vil det formidles i filmmediet, nemlig at vi gjør et langt sprang i tid?
Engelstad peker også på det man kan kalle for filmspråklige koder, f.eks. bruk av undervinklet kamera (froskeperspektiv) som kan gi en følelse av avmakt og frykt (s. 94). Det vil også være interessant å se på bruk av lyd, diegetisk lyd eller naturlig lyd er f.eks. fuglekvitter eller personenes replikker, mens ikke-diegetisk lyd er f.eks. musikken som er lagt på. Skal man sammenlikne bok og film, må en se og reflektere over de mediespesifikke utrykkene, og da er bruken av lyd selvsagt svært interessant.

Fortellerstemmen? I boka så har vi en forteller, og vi skiller gjerne mellom personal fortelling der handlingen formidles gjennom en eller flere av personene i boka, et eksempel på dette er boka Sult av Hamsun som fortelles i jeg-person. Så vil man i andre bøker igjen finne at forteller-instansen ikke er formidlet gjennom én person. Det som skjer formidles som om det er sett utenfra. Hvordan løses dette i filmen? Den personale fortelleren i romanen gjør at det kanskje blir lettere å leve seg og identifisere seg med hovedpersonen. Hvordan kan man oppnå det samme rent filmatisk? Ved hjelp av nærbilder? Ved å fokusere på hovedpersonens ansiktsuttrykk? Ved at kameraet følger hovedpersonens blikkretning? Poenget er at vi som lesere/tilskuere pusler sammen mange biter og lager sammenhenger, finner mening. Utgangspunktet er at vi er fortrolige med tegnenes betydning, hva ting skal bety, at f.eks. en type musikk som er ment å formidle harmoni og lykke eller angst og uhygge. Hvis det f.eks. i boka formidles av hovedpersonen er ensom, hvordan gjøres det i filmen? Hvordan formidle en følelse av ensomhet? Hva slags type bilder og hva slags musikk kan gi eller forsterke denne følelsen (bilder og lyd er jo eksempler på det vi kaller for mediespesifikke utrykk)? I film er det også vanlig med såkalt planting, det vil si at vi får presentert informasjon som ikke gir mening før seinere, kanskje ikke før helt på slutten av filmen. Finner du planting i din film? Finner du noe tilsvarende i boka? I James Bond er det i mange filmer fast prosedyre at han tidlig i filmen, blir utrustet med alle mulige rare gjenstander, gjenstander han får bruk for på det mest kritiske seinere i filmen. En parallell her er eventyret om prinsessen som ingen kunne målbinde. Askeladden går langs veien og plukker opp alle mulige rare gjenstander som det skal vise seg han får bruk for seinere. Det kan også sees på som en variant av "planting".
Engelstad diskuterer filmatisering av boka Søndag. Han hevder at det i filmen som da heter Søndagsengler, er brukt flg. virkemidler for at vi skal identifisere oss med hovedpersonen som heter Maria:
a. sentralisering - dvs at Maria er med i de fleste bildene, eventuelt at kameraet følger hennes blikk
b. voiceover (vi hører hva Maria tenker, såkalt "ikke-diegetisk lyd")
c. subjektiv lyd (vi hører det Maria hører)

Generelt råd - i en analyse vil det være lurt å gå inn på spesielle scener og ikke tro at man på kort tid kan snakke inngående om hele filmen/boka. Jeg tror ofte det kan være lurt å som Engelstad gjør i forbindelse med Søndagsengler, å gå spesielt inn på de første minuttene (anslaget) i filmen og her sammenlikne med boka. Vil anslaget i filmen ha en annen funksjon enn bokas innledning? Er det her ulike behov?
En film kan sees alene eller sammen med andre, den vil som regel ha en varighet på mellom 1,5 til en sjelden gang opp mot tre timer. Det vanlige er ca 2 timer. Svært mange filmer er strukturert etter den såkalte Hollywoodmodellen (se illustrasjon nedenfor). Det kan være fordi en har en tro på at denne strukturen fungerer på film. Men det er jo ikke sikkert at den samme strukturen fungerer i boka. Boka leses alene, lesingen går som regel over flere dager selv om noen en sjelden gang kan lese en bok i en jafs. Som leser har du ikke nødvendigvis de samme forventninger eller behov som når du ser en film på kino.

I forbindelse med framføring av et fordypningsemne bør en lage "skjermdumper" av ulike scener for å kommentere billedbruken. (Hvordan? Stort sett fungerer det slik at en kjører filmen på egen data, setter filmen på pause, trykker PrntScr, for så å lime inn bildet f.eks. i Powerpoint, Keynote, Impress eller tilsvarende)
Engelstad peker også på bruk av lys og farger i filmen som eksempel på mediespesifikke uttrykk. Eksempelvis kan "overeksponerte bilder" være visualisering av "drømmer, fantasier og indre forestillinger hos filmforestillingens personer" ( s. 110). En kan eksempelvis se bruk av fargefiltre for å forsterke en stemning.
Jeg skal ikke skrive så mye om filmmusikk her, utover å si at den kan forsterke bildene eller "forankrer" bildene, men musikken kan også gi bildene en helt ny betydning. Engelstad skriver om kontrapunktisk musikk, der musikken på sett og vis kan sies å motsi bildene. Han nevner nedslakting av mennesker til musikken av et vakkert jødisk barnekor i Steven Spielbergs Schindlers liste (1993) som eksempel ( s. 130).
Når en lytter til filmmusikk, kan man jo tenke over om hvorvidt musikken er understrekende og forsterkende på en overtydelig og slitsom måte, eller om den er forsiktig antydende. Musikken vil uansett ofte være en stor del av en filmopplevelse.

Skuespillerne
Hvilken virkning har det at vi kanskje har opplevd skuespillerne i mange filmer?

Hva er en god analyse av "bokblirfilm"?
Det kan være greit å ta fatt i begrepene "historie" og "diskurs". Det første begrepet sier seg nesten selv. Historien er handlingen i boka. Vi spør oss hva handler boka/filmen om? Så kan man gi et handlingsreferat der en peker på handlingen, de viktigste personene, miljøet som handlingen utspiller seg i osv. Diskursen er bokas/filmens hvordan.
Ettersom en del elever tar dette, vil jeg understreke at en bokblirfilm-oppgave kan være både morsomt og interessant, men også en utfordrende oppgave ettersom en der skal ha innsikt og forståelse for diskursen, altså både for romanens og filmens virkemidler (altså de mediespesifikke virkemidlene).
En sammenlikning som typisk nok ikke står til bedre enn karakteren 3, er en sammenlikning som hovedsaklig handler om likheter og ulikheter i fortellingen. Det er ikke uinteressant å diskutere hva som er fjernet eller lagt til i filmen, men for å få karakteren fire eller bedre må en i tillegg altså vise innsikt i fortellingenes uttrykkside.
Vi sier at en roman/novelle består av to hovedelementer, scener og fortellerreferat. Engelstad påstar at fortellerreferatene ofte blir scenisk framstilt i filmen, videre at kronologien gjerne endres. Hvorfor?
Når vi leser f.eks. Mannen som elsket Yngve, danner vi oss et bilde av hovedpersonen. Hva i boka er det som gjør at vi får dette bildet? Får vi tilgang til tankene hans? Blir han beskrevet direkte? Blir han beskrevet ved det han sier eller det han gjør? Tilsvarende, hvordan framstilles hovedpersonen i filmatiseringen? (Hvordan brukes kameravinkel, hvordan brukes musikken for å formidle et bilde av hovedpersonen? En må se på filmens uttrykksside (musikk, billedutsnitt, kameraføring (eksempelvis tilting eller panorering), klipping) i forhold til bokas uttrykksside (teksten).
Siter tekst fra boka - skriv den inn på presentasjonen. Vis små korte sekvenser av filmen.
Engelstad understreker at en fullstendig analyse av bok og film neppe er gjennomførbart. En må velge ut visse aspekter. Han anbefaler at man plukker ut sekvenser i bok og/eller film som har gjort spesielt inntrykk, og at en så ser på hvordan disse sekvensene er framstilt i de ulike mediene. Personframstillingen i bok og film er også noe en bør se spesielt på. Hvilke grep har forfatter og regissør gjort når de har skapt enten romanfigurer eller figurer på film.


I vurderingen av et fordypningsemne som tar for seg bok blir film, legger en selvsagt også vekt på det rent framføringsmessige, at en har en ryddig presentasjon, vet å utnytte tekniske hjelpemiddel, er engasjert og mottakerorientert osv. I tillegg kommer at en har en kildeliste som viser at en har satt seg godt inn i hva kloke mennesker har sagt om emnet. Det er med på å skape tiltro til at du selv har jobbet godt med emnet.

Dette er ikke en enkel oppgave, og som en elev sa til meg. "Jeg hadde tenkt å ha om adaptasjon helt du du begynte å undervise om det."

Igang med elevblogging igjen og om å bruke iPad til å presentere.

Da er påbyggselevene igang med bloggingen sin. De vil få en bloggoppgave ca en gang i uken fram til vinterferien, uke 10. Jeg går også igang med min andre Vg3-klasse. I Vg2? Antakelig ikke denne gangen.
Første bloggoppgave:
"Kommentere form og innhold i statsministerens nyttårstale og kongens nyttårstale. Trekk inn begreper fra retorikken."
Stoltenbergs tale så vi på NRKs netttv med påfølgende diskusjon i klassen. Jeg gav opp videoen som lå på sidene til regjeringen, den ville ikke spille av på min mac til tross for at jeg lastet ned både det ene og andre "tillegget".
Litt om vurdering av blogg. Se her gjerne det jeg har skrevet på arbeidsplanen for uke 1. Når jeg som det framgår der, ikke legger opp til storstilt vurdering av bloggen, vil det ikke si at jeg ikke vil lese hva elevene skriver. Tvertimot, det vil være viktig. Men i forhold til formell vurdering, har jeg sagt at bloggen vil trekkes inn som del av vurderingsgrunnlaget hvis de er på vippen. Jeg har ikke lyst til å binde meg til å karaktersette alle bloggene, ettersom jeg har tre norskklasser. Jeg vil blant annet bruke den i forbindelse med fortløpende tilbakemelding på fordypningsarbeidet de går igang med nå, og jeg tror i det hele tatt at dette er en ok medium for refleksjon og bearbeiding. Men kan elever pålegges å blogge? Jeg ble akkurat klar over personvernskolen.no som uttaler seg om dette. De hevder at det krever et samtykke fra eleven. Eleven kan med andre ord ikke tvinges. Argumentasjonen går på eksponering. Bloggverktøyet til Its Learning her er spesielt problematisk ettersom elevbloggene der får elevens fulle navn. Mitt svar på dette er at elever som opplever eksponering som spesielt problematisk, kan gjøre bloggen tilgjengelig kun for lærer. Hvis mange elever insisterer på dette, kan jeg ikke bruke blogg som verktøy ettersom lukkede blogger ikke fanges opp av Google Reader eller tilsvarende, og da må jeg manuelt sjekke hver og en blogg for oppdateringer.
Jeg lagde for en tid tilbake en instruksjonsfilm om bruk av billedmateriale i forbindelse med blogging. Den gjenbruker jeg selvfølgelig nå.








En del begynner å få seg iPad, og den kan ved en liten vga-overgang til ca 250 kroner kobles til dataprosjektoren (eller det som vi i gamle dager kalte for videokanonen). Den er litt kjip på den måten at den ikke vil vise alt man har på skjermen. Det er noe som er definert i de ulike programmene, men Keynote (Apples versjon av Powerpoint) er selvsagt lagt opp slik at man kan bruke den til å vise presentasjoner. Her stod jeg og foredro om Tatt av kvinnen og adaptasjon. Presentasjonen oppførte seg helt fint. Jeg vil svært ofte, nesten alltid faktisk, bruke filmklipp, korte eller lange som del av presentasjonen, og er derfor litt usikker på hvordan iPaden vil takle store og medierike filer, ofte på mer enn en gigabyte. En svakhet er at jeg foreøpig ikke har funnet en god løsning for å styre kontrollen med fjernkontroll. Jeg liker nemlig å bevege meg i rom når jeg presenterer fagstoff. En annen ting som jeg kommer til å bruke iPaden til er å vise film, utdrag av tv-programmer osv. Jeg har et ganske stort bibliotek av digitaliserte film(-klipp), og disse kan så flyttes over til iPaden, noe som foreløpig er noe omstendelig, og jeg vil antakelig raskt angre at jeg kjøpte iPaden med bare 16 gigabyte.