Elevkurs i smarte verktøy

Jeg vet mange av dere har veldig gode opplegg med tanke på at elevene skal utnytte sine bærbare maskiner best mulig. Jeg skal igang på egen skole,dvs. Bryne vgs og i første omgang for Vg1, men jeg håper også å få besøke Vg2 ettersom de ikke fikk noe kurs ifjor. Systemansvarlig for oss vil ta mer praktiske ting i forhold til skolens nettverk, utskrifter fra bærbare osv. Jeg har foreløpig lagt ut disse lenkene i forbindelse med kurset:

• Skjermvideoer om blant annet OneNote - Microsofts fantastiske notatverktøy, laget av Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold: http://screencast.hiof.no/
• Microsofts side om OneNote: http://office.microsoft.com/nb-no/onenote/?CTT=97
• Youtubevideo om OneNote: http://www.youtube.com/watch?v=xdi67tnx6nA
• Leifs skjermvideo om Scrapbook: http://norskboka.no/scrapbook%20okt08.mov (har du problemer med å se videoen i Explorer, prøv heller nettleseren Firefox)
• Etherpad: en kan f.eks. gå til denne siden: http://piratepad.net/
• Scrapbook kan lastes ned her https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/427/ ETTER at man har installert nettleseren Firefox http://firefox.no/
• Evernote kan lastes ned her: http://www.evernote.com/
• Google Dokumenter krever at man oppretter en gratis Google-konto. Prøv her: https://www.google.com/accounts/NewAccount?continue=http%3A%2F%2Fwww.google.no%2F&hl=nn
• Leifs skjermvideo om Delicious: http://dl.dropbox.com/u/231568/delicious%20151108.mov (har du problemer med å se videoen i Explorer, prøv heller nettleseren Firefox)
• Dropbox, opprett konto her: http://www.dropbox.com/referrals/NTIzMTU2ODk - 2 gigabyte gratis lagring
• Skydrive: les mer om det her: http://www.microsoft.com/norge/windows/windowslive/products/skydrive.aspx

Kensington Pocket Presenter

Jeg har lenge brukt fjernkontroll når jeg viser en av presentasjonene mine, men jeg har brukt den som fulgte med Macen, og selv om den til en viss grad har funket, synes jeg ikke den har vært responsiv nok. Her om dagen punget jeg ut 492 kroner for en Kensington Pocket Presenter. Den har visstnok 18 meters rekkevidde uten at jeg har testet det, men jeg kan i alle fall stå helt bak i klasserommet. Ingen installering. Bare å sette inn en usb-dings, så funka den.
Jeg synes det er litt synd å forby elevene å ta notater datamaskinen fordi jeg har visst at mange av dem da bruker for mye tid på helt andre nettsteder. Nå kan jeg bevege meg ganske fritt i rommet, og jeg vil selvsagt at elever som ønsker det skal kunne notere på sin PC. I teorien kunne jeg brukt programmet som følger med iPhonen, da kunne jeg få opp notatetene til hvert lysbilde opp på iPhonen, men her måtte jeg da opprette et "privat nettverk", noe de systemansvarlige fortalte meg at jeg ikke fikk lov til. Alle som presenterer bør bruke en slik eller tilsvarende fjernkontroll!
Ellers er det flott å gjenbruke og oppdatere Keynote-presentasjoner i norskfaget. Målet for denne høsten er som ifjor å produsere flere videoforelesninger som elevene kan se når det passer dem. De er et fint supplement til klasseromsundervisningen mener jeg.
Ellers kjører vi på med retorikk og språkhistorie nå i Vg3. Alt i uke 36 skal elevene i 3IF ha muntlige prøver i språkhistorie. Så har jeg egentlig lagt opp til at de samme elevene skal ha fordypningsemne før jul, men det aner meg at dette er for ambisiøst.
3PÅA skrev sin første tekst igår, og jeg prøver å lage et fornuftig loggsystem der jeg mer systematisk kan se hva jeg har gitt tilbakemelding på, et system som skal lette mitt arbeid med underveisvurdering. Jeg ser at det her er fordel med en plan som tar utgangspunkt i læreplanmål og ikke kapitler i læreboka.
Av faglitteratur jeg leser om dagen vil jeg nevne Jon Hoem og Ture Schwebs' tekst2null (Universitetsforlaget 2010), men boka er så interessant at den fortjener en egen bloggpost når jeg har lest ferdig, så det kommer om en ukes tid.

Elevene må få skrive tekster hjemme

Det er uvant å våkne av vekkerklokka, og jeg bruker sikkert også i år 2-3 uker på å komme i siget. Spesielt i høst er at når jeg da har kommet i siget, reiser jeg til Bolivia for 4 uker. Jeg har tre norskklasser, en 3. påbygg, en 3. idrett og en 2. klasse idrett. To av klassene er nye. Den ene klassen har bare 19 elever, hvilken luksus for en hardt prøvet norsklærer! Det gikk forøvrig en serie på NRK om svenske dialekter. Jeg forsøkte å ta opp de fleste av dem på harddiskopptakeren, og testa ut det første programmet på Vg2 idag ettersom nordisk nå er en del av Vg2-pensumet. Det fungerte godt en fredag ettermiddag i idrettsklassen min.
En annen digresjon før jeg kommer til poenget med denne bloggposten går på OneNote, Microsofts notatverktøy. Nå er jeg Mac-bruker, og har dessverre foreløpig ikke tilgang til dette programmet, men jeg er overbevist om at dette er et meget nyttig elevprogram. Jeg fant en imponerende samling med nettleksjoner idag, blant annet om OneNote. De er produsert av Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold som kaller OneNote for Microsofts "best bevarte hemmelighet". Ta en kikk på det. Jeg vet bare om Sandvika vgs. som så vidt jeg har forstått underviser elevene i OneNote. Andre også?
Ellers starter jeg morgenen med ca en times jobbing med bokmanus. Jeg hadde tenkt å legge ut enkelte smakebiter her i bloggen for å få innspill. Idag har jeg skrevet om kildebruk. Det har jeg skrevet og kurset om tidligere, så stoffet er i og for seg ikke nytt. Hovedkonklusjonen etter å ha skrevet utkastet jeg limer inn nedenfor, er at det er uhyre viktig at skolene gir elevene anledning til å jobbe med tekstene sine hjemme - over noe tid. Gjør man ikke det, følger man ikke intensjonene i læreplanen.
------
Utdrag fra kapittel om kildebruk
Som elev skal du kunne “hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid” (kompetansemål Vg1). For Vg3 heter det i læreplanen at du skal kunne “bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider”. Det heter også for Vg3 at du skal kunne “skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk.”
I dette ligger en klar forventning om at du skal bruke kilder og at du skal bruke dem på en korrekt måte. Noen skoler praktiserer at all skriving skal foregå på skolen, og gjerne uten at elevene får tilgang til verken bibliotek eller Internett. Det er vanskelig å se at man da får den viktige treningen i å skrive fagtekster ettersom god kildebruk er en sentral del.
Ved skriftlig eksamen har en lov til å bruke kilder, men ettersom en jo ikke kjenner oppgavene, vil det være helt tilfeldig hva en måtte ha lagret av informasjon eller hvordan læreboka dekket det aktuelle emnene. De som lager eksamensoppgaver, vet dessuten at lærebøkene dekker de ulike emnene ganske forskjellig. Har du som elev, jobbet systematisk med de ulike emnene i norsken, kan det godt hende at du har lagret relevant stoff som du ønsker å bruke når du besvarer en oppgave. Scrapbook som jeg omtaler i kapitlet om smarte verktøyt, er jo et program som egner seg godt for å lagre kilder med tanke på seinere bruk.
I den generelle sensorveiledningen står det likevel at “ingen av eksamensoppgavene krever at man skal bruke bestemte kilder”. Samtidig vil jeg minne om at det stadig er eksamensoppgaver som krever at man tar utgangspunkt i spesielle tekster, men de tekstene er i så fall lagt ved oppgavesettet.
Når vi snakker om kildebruk, må vi altså skille mellom
a. eksamen og
b. skriving gjennom skoleåret (f.eks. hjemmeoppgaver, fordypningsoppgaven osv).
Dessuten må du ha et perspektiv utover norskfaget i videregående skole. Skal du studere videre, vil du raskt møte strenge krav til kildebruk på høgskole eller universitet.
Det vil være både lærere og elever som foretrekker at alle tekstene skrives på skolen. Mange lærere føler seg mest komfortable med å karaktersette en tekst skrevet under kontrollerte former. Mange elever synes skolestiler er greie ettersom de da slipper å bruke fritiden på dette og kanskje også kan gå ganske tidlig selv om skolen har avsatt 5 timer til skrivingen.
----

Så kommer jeg med nærmere forklaring om hva som er korrekt og god kildebruk.....

Skriftlig norsk - kollektivt skriveopplegg om argumentasjon

På egen skole har vi nå forsøkt å komme fram til en modell som har ambisjonen å gi elevene den nødvendige skrivetrening uten å ta livet av læreren. Det er jo litt plagsomt med julekarakteren hvis grunnlaget vi har bare er én karakter. Vi vil forsøke å bytte ut de tradisjonelle skriftlig-muntlige prøvene som vi oppfatter Udir har nedlagt forbud mot med kortsvarsprøver som går på den skriftlige karakteren. Her skal teksten ha begrenset omfang, og det vil vel være innholdet som står i sentrum, noe mer enn den skriftlige utformingen?
Når det gjelder skrivetrening ellers, vil jeg forsøke å bruke bloggfunksjonen i Its Learning, i alle fall noen måneder. Det kan være jeg finner bloggfunksjonen såpass dårlig at vi skifter over til Blogspot, men jeg skal gi det et forsøk. Et godt integrert skriveverktøy i læringsplattformen er jo ikke å forakte - så jeg forsøker bloggfunksjonen med mine tre klasser.
Så har norsklærerhjernen begynt å jobbe, og jeg har klekket ut et skriveopplegg som jeg vil forsøke første uka i påbygg og idrett Vg3. Vi skal jobbe med argumentasjon, og stiloppgaven skal gå ut på å drøfte dødsstraff. Jeg skal forsøke å lage en prosess der klassen i fellesskap utformer en argumenterende tekst, dvs. de jobber tre og tre. Rent skrivepedagogisk har jeg den såkalte fem-avsnittsmodellen i bakhodet. Arbeidsgangen er tenkt slik:

• Del 1
  
• A. Alle gruppene gjør nettsøk, og finner 2-3 nettressurser som skal hjelpe dem å skrive teksten. Alle skal ha en begrunnelse for hvorfor de synes ressursene er spesielt interessante, relevante, troverdige osv.
  
• B. Gruppene oppretter sin etherpad. En kan gjøre det f.eks. her: http://piratepad.net/
  
• Etter at elevene har gjort litt research fordeler jeg skriveoppgavene.
  
• 2-3 grupper lager en innledning ved hjelp av en etherpad.
• Parallelt skriver 3-4 grupper et avsnitt for dødsstraff og 3-4 grupper et avsnitt mot.
• Utkastene sendes meg i slutten av timen som ikke-formatert tekst (jeg hater unødvendig bruk av filvedlegg som bare skaper masse ekstra arbeid).
• 
  
• DEL 2
  
• Elevene har fått tilsendt alle forslagene, og leksen har vært å plukke ut den beste innledningen og de beste avsnittene (for og imot). Vi diskuterer hvilke avsnitt vi ønsker å ta videre. Hvilke avsnitt er best? Hvorfor? Hvordan er kildene brukt i de ulike avsnittene? Hvordan har de skapt troverdighet rundt egen argumentasjon? Hvilken innledning er best? Hvorfor?
  
• Vi setter så sammen til én tekst. Nå må vi se på hvordan teksten henger sammen, og jeg vil be dem diskutere hva vi bør gjøre for å "binde teksten" sammen og skape gode overganger mellom avsnittene.
• Etter økta; elevene får tilsendt teksten som nå bare mangler en avslutning. Alle gruppene får i lekse å skrive forslag på et avsluttende avsnitt.
  
• 
  
• DEL 3
  
• Vi diskuterer hvilken avslutning vi synes er best.
• Til slutt repeterer jeg oppsett av kildeliste.

Opplegget er tenkt over to og en halv økt, og er et forsøk å skape diskusjon og bevissthet rundt det å utforme en argumenterende tekst. I tillegg får jeg tatt opp kildebruk enda en gang, og det trengs.

Plan for Vg2 - gi gjerne tilbakemelding

Jeg har skrevet på utkast for plan for norsk på Vg2 de siste par dagene, og vil gjerne ha tilbakemelding. Det er en viss sannsynlighet for at planen havner på NDLA sine sider etter hvert.

Plan for Vg2 norsk

Råutkast - Leif Harboe
Merk at det har kommet noen mindre endringer i læreplanen som gjelder fra 1.8. 2010. De er selvsagt innarbeidet i denne planen.
I forslaget mitt har jeg lagt inn tilsammen 6 skriftlige innleveringer fordelt på hovedmål og sidemål. Noen vil sikkert mene at det er behov for flere innleveringer med karakter, men dette er et fire-timers fag som en må ha et treårig perspektiv på.

Problem med tida!
Elevene skal jo i tillegg ha en karakter i muntlig, og med utgangspunkt i det Utdanningsdirektoratet blant annet eksplisitt har sagt i f.eks. Norsklæreren (1/10), tar jeg utgangspunkt i at karakt i norsk muntlig ikke kan settes med grunnlag i skriftlige kunnskapsprøver. En får da et tidsproblem. Jeg foreslår at en delvis kan avhjelpe dette ved hjelp av f.eks. bruk av Photostory som nevnt i bolk A. Merk her læreplanmålet som går på at eleven skal kunne “bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider”. Ellers må en regne med at det går minst 3 økter a 90 minutter til muntlig presentasjoner på 10 minutter hvis en f.eks. har 27 elever i klassen. Det gjør at jeg mener en ikke har tid til mer enn to tradisjonelle muntlige vurderingssituasjoner.

Utgangspunktet i planen er ikke en spesifikk lærebok selv om mange vil ha trykt lærebok tilgjengelig. Mange aktuelle tekster vil som det framgår her kunne finnes på Internett. Fordelen med tekster på nettet er at de kan være mer aktuelle enn det man gjerne finner i en lærebok. Trykte læreboktekster er dessuten ofte ganske korte (for korte etter min smak).
Jeg regner ca 16 uker før jul og ca 16 uker etter jul. Av erfaring faller en del timer vekk, spesielt i eksamensperioden i mai/juni.

Oversikt over vurderinger (de blir grundigere omtalt i selve planen nedenfor)

Muntlig
Før jul:
Individuell muntlig presentasjon av nordisk tekst/blogg

Etter jul
“Trekk en tekst”
(I tillegg kommer en gruppepresentasjon uten karakter. En kan putte inn en Photostory-oppgave f.eks i februar, men ettersom dette er et firetimers fag, er det kanskje travelt nok uten selv om det i så fall er synd at elevene ikke får produsere den type sammensatte tekster.)

Hovedmål
Før jul
Resonnerende tekst
Etter jul
Kortsvarsoppgave +
Essay

Sidemål
Før jul
Kortsvarsoppgave +
Kommentaroppgave

Etter jul
Analyse av lyrisk tekst



HØSTHALVÅRET

Bolk A (august/september - ca 6 uker)

Læreplanen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk
• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer
• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original
  
• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider
  
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner

Utgangspunktet her kan være at man tar utgangspunkt i svenske og danske blogger som elevene følger over en periode. Ofte blir tekstutvalget elevene bruker i Vg2 noe snevert. Så en må se både hva læreplanen “spør om” og hvilke muligheter for tekstmangfold som det åpnes for. Ut i fra interesse velger elevene to svenske og to danske som de følger over en periode på 3-4 uker. Det beste er hvis elevene finner blogger som de blir interesserte og involverer seg i. En må vurdere tekstene en har i læreboka, men noen vil velge å erstatte eller supplere med nett-tekster. En omfattende oversikt over aktuelle nettaviser finner en her: http://www.onlinenewspapers.com/european-newspapers.htm
Når det gjelder litterære svenske tekster som elevene kan lese, vil en kunne finne oversikt over digitale tekster på http://www.gutenberg.org/browse/languages/sv Ettersom det nå har gått mer enn 70 år siden Selma Lagerlöf døde, vil en etterhvert også finne hennes tekster på nett hvis det er noe man vil gripe fatt i. Når det gjelder skjønnlitterære danske tekster, vil noen kanskje bruke H.C. Andersen. Ellers anbefaler jeg at man her ser på hvordan man kan bruke musikk. Fra Island har man selvsagt Björk. En annen islandsk artist som har blitt populær de siste par årene er Sigur Rós. Hør med elevene om de har nordiske favoritter. En finner stort sett musikkvideoer med de mest kjente artistene på Youtube. Musikkvideo nevnes som et eget punkt på Vg1. Det kan imidlertid å være en ide å gjenoppfriske sjangren i Vg2. Litt hjelp kan en finne i diverse lærebøker eller f.eks. på denne nettsiden: http://kommunikasjon-kultur.wikispaces.com/Musikkvideo
Når det gjelder å forstå islandsk men dessverre foreløpig ikke færøyisk, kan en jo gjerne teste ut Google Translator (http://translate.google.com/#is|no|)

Å jobbe med grammatikk
Noen lærere ønsker å gå mer inn komparativ lingvistikk med tanke på læreplanmålet som går på å sammenlikne de nordiske språkene. Det krever at elevene har grammatikalske begreper, og mange lærere og sikkert noen elever også, vil sikkert synes at det er interessant å forsøke å sammenlikne språk på en systematisk måte. I en slik sammenlikning kan man selvsagt også trekke inn det fremmedspråket elevene måtte jobbe med. Det er ikke sikkert at elevene er sikre på grammatikalsk analyse, noe som egentlig er en forutsetning for å snakke om tekster og også lyrikk som jeg foreslår en jobber spesielt med i Vg2. Vet elevene hva ordklasser og setningsledd er? NDLA har laget nyttige e-forelesninger, og elever som er usikre på dette (kanskje det er halve klassen), bør jo gå gjennom dette. Kanskje lager man en test i læringsplattformen på dette i forkant. Det er jo fort gjort. Men se her e-forelesningene: http://ndla.no/nn/node/20822/menu609. Jeg synes også denne grammatikkoversikten er nyttig.
NDLA/Dialektxperten har og talemålsprøver fra de ulike nordiske landene, og har også laget oppgaver til de ulike språkene: http://ndla.no/nn/fagstoff/18603

Eksempel på svenske blogger og bloggoversikter:
Blondinbella: http://blondinbella.se/ En populær svensk jenteblogg
Upassande: http://opassande.se/ (bloggen skrives av Marie Andersson, sentral i det svenske Pirat-partiet. Bloggen er interessant spesielt for politisk interesserte elever.
Om klatring: har man elever som er interesserte i klatring eller ekstremsport, er det god oversikt over svensker som blogger om disse emnene her: http://borebloggen.blogspot.com/2010/07/den-komplette-guiden-til-gode-svenske.html
Blogger om sjukdom
På bloggtopen.se finner man en oversikt over bloggere som har sjukdom som tema. Og hvor morbid det en kan høres ut, er jo dette et emne som kan skape interesse og personlig engasjement. http://www.bloggtoppen.se/tema/sjukdom/

Eksempel på danske bloggoversikter
Eksempel på danske bloggoversikter finner en her: http://www.twingly.com/top100?lang=da og her: http://www.wp-magazine.se/danmarks-100-popularaste-wordpress-bloggar/


En bør selvsagt jobbe med flere type tekster i forbindelse med nordisk. Husk forøvrig at en kommer tilbake til et mer språkpolitisk perspektiv i Vg3 når det gjelder det nordiske. Når det gjelder andre type digitale tekster, vil en finne en omfattende oversikt over nettaviser på: http://www.onlinenewspapers.com/european-newspapers.htm

Ellers finner en et godt utvalg av stoff om språklige emner på NDLA/Dialektexperten. Se her: http://ndla.no/nb/node/15680/menu361
Her finner en f.eks. professor Martin Skjekkeland ved UIA som foredrar om forskjellene mellom det norrøne språket og moderne norsk. Anbefales!



Vurdingssituasjoner i forbindelse med bolk A

Forslag til muntlig presentasjon i forbindelse med bolk A
Elevene presenter en av “sine” blogger der de kommenterer form og innhold. Dette kan være en tradisjonell muntlig presentasjon, men det kan også være i form av en sammensatt tekst der de har lest inn kommentarene sine. Dette kan gjøres ved hjelp av Photostory, iMovie, Moviemaker eller liknende.
Elevene må ha et begrepsapparat for å kunne snakke om bloggsjangeren og de spesifikke bloggene de måtte velge seg. Hjelp til dette finner man f.eks. her: http://mediana.no/index.php?action=static&id=823
For lærere som gjerne vil lære mer om sammensatte tekster generelt og blogger spesielt, anbefaler jeg boka Sammensatte tekster skrevet av Anders Fagerjord, Gunnar Liestøl og Gisle Hannemyr. Boka har et eget nettsted: http://sammensattetekster.no. Det er en bok som bør stå både i elev- og lærerbibliotek mener jeg.
I forbindelse med en slik presentasjon kan det selvsagt passe at elevene gir hverandre respons. På nettet ligger det mange eksempler på vurderingsskjemaer som man kan bruke som de er eller tilpasse eller forenkle med tanke på elevrespons. Eksempel på slike skjemaer, finner du f.eks. her: https://docs.google.com/View?id=ddvmfcqx_47dhsmxmgd

Forslag til muntlig gruppepresentasjon i forbindelse med bolk A
Gruppene presenterer musikkvideoer fra de nordiske landene der de kommenterer form og innhold. Alle nordiske land bør være representert.

Sidemålsskriving i forbindelse med bolk A
Jeg foreslår at man tar en svensk og/eller en dansk tekst der elevene får beskjed om kommentere form og innhold i teksten. En bør gjerne spesifikt be elevene komme inn på “verdiene” i teksten ettersom det er et begrep som gjerne dukker opp til eksamen i Vg3 der mange elever da viser at de ikke forstår hva som menes med det.

Bolk B (oktober - november, ca 6 uker)
Læreplanen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold
• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer
• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie
• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene

I Vg1 skal man jo ha jobbet med norrøne tekster, så i Vg2 fortsetter en med tekster fra middelalderen. Det står et utvalg tekster uten at det er nærmere spesifisert står hvor mange. Tekstene skal være i original språkdrakt, noe som gjør tilnærmingen krevende. Læreplanen bruker også begrepet “andre kunstuttrykk” slik at mange lærere vil trekke inn billedkunst, musikk og arkitektur. http://www2.skolenettet.no/kunstweb/bilde/epoker/index.html er et godt utgangspunkt for å jobbe litt eller mye med kunst.
Personlig har jeg stor glede av Viasats History Channel som har et vell av programmer som kan hjelpe meg når det gjelder kunsthistorie eller andre emner som har tilknytning til norskfaget. Jeg har for lenge siden anskaffet en såkalt harddiskopptaker som gjør det lett for meg å ta opp de programmene jeg måtte ønske. Det anbefales. Harddiskopptakere koster fra 2000 kroner og oppover. De fleste harddiskopptakere har mulighet for å brenne DVD’er.
Jeg tror det er lurt å dele jobbingen med de litterære tekstene i to, en bolk om høsten og en om våren slik at en f.eks. gjør seg ferdig med tekstene fram til og med barokken om høsten.
Det kan være en ide å ta en Shakespeare-tekst, f.eks. Hamlet, og bruke den som innfallsvinkel til å jobbe med drama og dramaturgi. Det vil man ha igjen for når man jobber Ibsen, med spillefilm osv. i Vg3. Det er forøvrig mange aktuelle tekster som foreligger som spillefilm hvis man leter litt og hvis man følger litt med på fjernsynsprogrammet. Jeg bestiller stadig vekk filmer på www.play.com. Jeg bruker gjerne kortere filmutdrag, og mener de supplerer tekstfragmentene en gjerne finner i lærebøkene på en god måte. Merk at en som hovedregel IKKE får norske undertitler på filmer bestilt på Play.com.
Ellers kan det være greit å kjenne til den digitale tidsplinja for NDLA. http://www.dialektxperten.no/tidslinjer/index.html som på en god måte supplerer andre typer framstillinger av dette fagstoffet. Noe av det beste med denne tidslinjen er alle oppgavene som følger med.
Kanskje man ønsker å la elevene lage sin egen tidslinje, f.eks. i forbindelse med repetisjon. Da er www.dipity.com et takknemlig verktøy selv om det skjemmes av reklame.


Vurdering med karakter (sidemål)
Med utgangspunkt i det en har jobbet med i bolk A og B, kan en ha en vurderingssituasjon der målet ikke er å skrive en fullstendig stil, men at elevene får 45-90 minutter på å svare på et par spørsmål der en f.eks. forventer at de skriver noe tilsvarende en kortsvarsoppgave, altså 2 x 250 ord. En kan selvsagt velge om elevene skal ha hjelpemidler tilgjengelig eller ikke. De får her trening i kortsvarsskriving, og læreren får en tekst som bør være overkommelig å rette.


Bolk C (desember - januar, ca 4 uker)
Læreplanen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:skrive .... ....... andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie
drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere
Har elevene blogger, kan man her lage bloggoppgaver som tar utgangspunkt i tekster som går på “fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter”. Uansett vil lærebøkene her som regel inneholde et knippe samtidstekster som går på dette. Er man misfornøyd med dem, så får man se andre steder.
Man tenker antakelig ikke så mye på muntlig eksamen i Vg2, men den kommer! Måten man jobber på i Vg1 og Vg2, kan gjøre det enklere for deg som lærer og for elevene hvis de kommer opp i norsk muntlig. Det gjelder f.eks. læreplanmålet om fellesskap og mangfold.

Jeg synes det er ok å starte opp norsken etter jul med at vi ser på nyttårstalen til statsmininisteren der vi diskuterer både form og innhold. “Var dette en god tale? Hvem tror du er målgruppen? osv. osv.” Jeg synes det er litt kunstig å vente med retorikk til Vg3, og synes ofte det passer å trekke inn ulike retoriske begreper i både Vg1 og Vg2. Nyttårstalen ligger ute både som tekst på regjeringens nettside og som video på NRK’s nett-tv. Selv tar jeg den gjerne opp på min harddiskopptaker og brenner den så på DVD. Har jeg norskklasser på flere trinn, bruker jeg den i alle klassene. Det beste er at vi både leser og ser talen som varer i underkant av 15 minutter. Talen fra 2010 ligger her.

Vurdering med karakter etter bolk C (hovedmål)
Her kan man selvfølgelig velge om man vil ha en litterær analyse eller en annen type resonnerende tekst. Jeg synes ikke det er noe poeng å ha et bredt stilsett. Å kjøre én type stiloppgave gjør at man kan ha et tydeligere fokus i undervisningen. En får også et bredere vurderingsgrunnlag, og jeg synes det er bra at elevene får ikke anledning til å spesialisere seg på en stiltype for tidlig. Jeg vil likevel foreslå at man før jul kjører en resonnerende tekst, og at man på våren kjører en tradisjonell litterær analyse. Da har man rukket å jobbe med flere litterære tekster.

VÅRHALVÅRET

Bolk D (januar - februar, ca 6 uker)
Læreplanen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie
• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene
• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie
• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer

Her fortsetter man jo dit man var kommet, dvs. man griper fatt i 1700-tallet hvis man har delt opp slik jeg har foreslått. Her blir betegnelsen “noen sentrale forfatterskap” brukt, og hvis man i bolk B har klart å konsentrere seg litt om én forfatter, kan jo ambisjonen være at en i bolk D, plukker ut to forfattere der en forsøker å lese flere og/eller lengre tekster. Når det gjelder lengre tekster, kan en finne mye interessant i den digitale bokhylla til Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/bokhylla
1700-tallsforfattere som f.eks. Holberg kan man jo forøvrig komme tilbake i Vg3 i forbindelse med det “moderne prosjektet”. Ellers har en jo nå et europeisk perspektiv. Kanskje har man jobbet spesielt med Shakespeare før jul. Hvis man vil jobbe med en annen forfatter, er jo Mary Shelley med sin Frankenstein, aktuell. Her er det forøvrig også en god filmatisering. Boka finnes i fulltekst på http://www.literature.org/authors/shelley-mary/frankenstein/index.html Jeg tror selvsagt ikke en skal ha ambisjon om lese hele boka, men en kan lese noen utdrag. Flere norskverk har utdrag fra boka. Har en tilgang til norske oversettelser, kan man jo koble det til læreplanmålet der det heter at eleven skal kunne “vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer”. Se ellers hva NDLA/Dialektxperten har om denne tematikken: http://ndla.no/nn/node/52706/menu693


Vurdering med karakter etter bolk D

“Trekk en tekst” - muntlig individuell vurdering
Før påske kan det jo passe med “trekk en tekst” der elevene får beskjed om å kommentere og beskrive en av tekstene de har jobbet i bolk B og D. De har en liste over tekster, og når de kommer inn til læreren, så trekker de en av tekstene og gjør så rede for form og innhold, litterær epoke osv. Lista bør være ganske omfattende, og en må ha minimum 10 minutter per elev er min erfaring etter å ha forsøkt dette på noen klasser. Elevene kan godt få muntlig tilbakemelding med en gang så sparer man tid for seg selv.

Essayskriving (hovedmål)
I forbindelse med jobbing med 1700-tallet kan det passe godt å legge inn noen økter der en jobber med essaysjangren. På NDLA-finner en en “e-leksjon” om essayet som elevene kan jobbe med på egenhånd: http://ndla.no/nb/flashnode/55748 Riksmålsforbundet har også en side som omhandler essayet: http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Skriv-bedre-stil/Om-%C3%A5-skrive-essay.aspx
En kan godt gjøre det slik at elevene får essayoppgaven på skolen, men at de har mulighet til å jobbe med den f.eks. mellom to norskøkter. Legg merke til formuleringen om at essayoppgavene skal ta utgangspunkt i ulike norskfaglige tekster. Det er jo det som er vanlig i forbindelse med sentralgitt eksamen. Lærer og elever kan jo eventuelt sammen diskutere og finne ut hvilke tekster som kan være aktuelle. Det å lage en egen vri på essayoppgaven, gjør forøvrig en det vanskeligere for elevene å plagiere.

Litterær analyse (sidemål)
Novelleanalyse eller diktanalyse?
Har klassen jobba godt med novelleanalyse i Vg1, kan det jo være en ide å ha fokus på dikt og lyriske tekster i Vg2. Merk at en ikke nødvendigvis her bare må fokusere på de klassiske dikttekstene fra perioden 1200-1870. En kan trekke inn samtidstekster (eksempelvis rap og hiphop), og en kan trekke inn sangtekster i forbindelse med jobbingen med de nordiske språkene. En kan med andre ha et visst fokus på “det lyriske” hele året.

Bolk E (mars - april, ca 6 uker )

Læreplanmål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektivanalysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett

• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene

I bolk E har jeg puttet ulike læreplanmål som egentlig henger ganske godt sammen hvis en setter 1800-tallets nasjonsbygging opp mot globaliseringsperspektivet. Når vi skal se på tv-sjangre, er det selvsagt interessant å trekke inn Paradise Hotel (den norske versus utenlandske versjoner) eller tilsvarende, norske og utenlandske situasjonskomedier og andre typer for global underholdning. En kan her diskutere hva slags fortellinger som blir fortalt, hva slags verdier de formidler, hva slags dramaturgi en kan gjenfinne i ulike realityserier osv. osv. Har en ikke gjort det i Vg1, kan en hvis en har tid og anledning, trekke inn sosiale medier, og se på hvordan vi bruker det til selvframstilling og identitetsskaping.

Språkpolitikk
Personlig stusser jeg litt over at en i skal drøfte sider ved norsk språkpolitikk før en har hatt språkhistorien som kommer i Vg3. Skal elevene vite noe om norsk språkpolitikk, synes jeg det imidlertid er en ide å bruke kapittel 1 i Regjeringens språkmelding: http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/1.html?id=519924 En oppgave her kan jo være at elevene får beskjed om sjekke hva partiene har om språkpolitikk i sine partiprogram.


Vurdering etter bolk E (hovedmål)
En kan legge opp til en kortsvarsoppgave med en eller flere spørsmål der fokuset blir på faglige kunnskaper og forståelse mer enn utformingen av en skriftlig tekst. En kan her legge opp til at problemstillingene hentes fra bolk D og E. Som nevnt i forbindelse med kortsvarsoppgaven bør elevene ha begrenset tid (fra 45-90 minutter), og det bør være tekster som krever mindre tid til vurdering enn den tradisjonelle skolestilen ettersom dette er tekster som skal ha begrenset omfang, og der premisssene kan være at en ser mest på innholdet. Langt på vei kan man jo si at slike kortsvarsoppgaver kan erstatte de tradisjonelle skriftlig-muntlig prøvene.

Bolk F (mai - ut skoleåret)
Læreplanmål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
vurdere egen muntlige utviklingbeskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Det er vanlig at arbeidet med litterære tekster “eser ut” på bekostning av andre læreplanmål. Jeg tror det er viktig å være litt nøktern her, at man tar læreplanen på alvor og at man ikke lar seg slå til jorda av at lærebøkene bruker hundrevis av sider på den tradisjonelle litteraturen, mens de tar ganske lett på andre læreplanmål. Uansett vil noen i mai ligge langt etter “skjema”. Ligger en godt an, kan en jo forsøke å få til en form for repetisjon, fordypning, romanlesning eller liknende. Læreplanmålene jeg har nevnt i forbindelse med bolk F, handler om ambisjonen om få elevene til å monitorere sin egen læring. Får de gjennom våre tilbakemeldinger og tilbakemeldinger fra andre elever en forståelse av hva de må legge vekt på for å komme videre? Eller ser mange av elevene seg blinde på karakterene. Mange elever er ekstremt karakterfokusert, så fokusert på karakterer at det kan virke som at de virker uinteresserte i hva som ligger tilgrunn for den faglige vurderingen. Det er jo derfor jeg tror norsklærere må ha færre formelle vurderingsituasjoner og heller forsøke å utvikle systemer der elevene får uformell tilbakemelding.