Kræsjer Markin når du skal importere?

En time før jeg skulle ha et lite Markin-kurs, begynte programmet å kræsje for meg når jeg skulle kopiere inn tekst. Etter et par times roting (samt krisemailing med Nik Holmes som står bak programmet) tror jeg at ser mønsteret, Markin sliter med fotnoter, og det kan se ut som om programmet overhodet ikke takler "endnotes". Når jeg forandrer elevens sluttnoter til vanlige fotnoter, ser det ut som at det fungerer. Da kan teksten kopieres.
Det skal være enkelt å dele knapper, og jeg har lovet kollegene "mine knapper", men her er det en liten detalj jeg overser, for jeg får ikke til å dele. Det har med fil-endelsen å gjøre. Noen som kan tipse meg?
Jeg har forøvrig bestilt noen lisenser til skolen, men det å kjøpe noe på skolen/fylkets regning er ikke enkelt. Det skal via fylket, og jeg er redd det vil ta hele høsten før fylket klarer å betale denne regningen. Rett før jeg drar kortet selv.

Ja til odalizer!

Gjennom Espen Andersens blogg ble jeg klar over Odalizer, jeg har jo tidligere skrevet om Nyno, men dette verktøyet er laget for odølinger som vil ha tekstene sine på odølingdialekt. Jeg foreslår at det utvikles tilsvarende verktøy for alle dialekter. Illustrasjonen viser hvordan Odalizer kan oversette f.eks. Aftenposten til odølsk.
I samme blogginnlegg viser Andersen til en Youtube-video der Kalvø snakker om nynorsk. Den vil jeg sikkert bruke - en eller annen gang.

Presentasjonsteknikk

Jeg lagde en kjapp gjennomgang om presentasjonsteknikk for elevene mine, og la etterpå på lyd og eksporterte det som en liten e-forelesning. Det bygger på tidligere blogginnlegg om det samme. Det jeg sier vil også kunne være nyttig for lærere.
Jeg har lagt den ut på Dropbox .
Kjekt hvis andre kan ha glede av den.

Vurdering av blogg

Endel lærere har begynt å bruke blogg, og det er mange interessante aspekter ved det. Det gjør at elevene vil skrive mer, de vet at de antakelig vil bli lest av medelever, lærer og kanskje andre. Det er også tekster som de kan gå tilbake til og endre og forbedre.
Jeg har satt igang med påbyggsklassen min. Der har vi ganske god tid, og i høst vil de skrive alle tekstene på sitt sidemål. Jeg regner med at de i løpet av høsten vil skrive 10-12 tekster (litt avhengig av vikaren min som skal steppe inn 5 uker). Men bloggen har både et formativt og et summativt aspekt, og jeg ønsker å være tydelig nå i starten på hva jeg forventer. Dere som har tanker og erfaringer, hva tenker dere om de punktene jeg har gitt til elevene, noe jeg bør endre/legge til?
------------------
Litt om bloggen, den teller i høst på sidemålskarakteren, og jeg setter karakteren i begynnelsen av januar. Dere vil ha to sidemålsinnleveringer ellers. Bloggen vil telle 1/3 av sidemålskarakteren i høst.
Hva ser jeg etter?

• Korrekt sidemål (les korrektur, få hjelp hvis du vet du skriver mye feil, skriv gjerne teksten i en tekstbehandler med stavekontroll før du kopierer teksten inn i bloggfeltet). Det er 0-toleranse for skrivefeil.
• At dere bruker lenker i tekstene som både viser hvilke kilder dere har brukt, og som er nyttige for leseren hvis han/hun vil lese mer.
• At dere oppgir kilder dere har brukt,
• At dere bruker bilder/illustrasjoner - men at dere gjør det på en korrekt måte. Dere må bruke bilder dere har tillatelse til å bruke, dere må også oppgi i teksten hvem som har tatt bilde, og hvor du har hentet det fra.
• At dere bruker bilder/illustrasjoner som gir en merverdi til teksten (ikke bare til pynt!)
• At dere har godt og gjennomtenkt innhold som gir et god og rimelig fyldig svar på oppgavene dere får (men det skal ikke være lange avhandlinger).
• At bloggen er jevnlig oppdatert (ikke skippertak som at en legger inn alle tekstene i juleferien).
• At du har levert alle bloggoppgavene.
• Hvis det er oppgaver som går på bruk av bilder, lyd, video, animasjon osv. vil jeg komme spesielt inn på dem seinere, men jeg ser f.eks. at tidslinja bærer preg av en del slarv hos noen av dere.

Hvordan står pultene? Å møblere et klasserom

Jeg har vært ganske kiip og streng denne høsten, beslaglegger mobiltelefoner, og klapper igjen datalokket til de elevene som ikke lystrer. Dette etter å ha kjørt et par år med ganske løse tøyler. Det har altså litt med de erfaringene jeg har gjort, og også de refleksjonene jeg har gjort meg etter å lest diverse blogger og artikler som har diskutert hvordan det funker når elever/studenter eller ansatte facebooker, spiller nettboker eller CS samtidig som de skal delta i gruppearbeid, følge med på en forelesning - i det hele tatt gjøre jobben sin. (Jeg har underveis i denne lesing tagga diverse sider i Delicious som folk som er opptatt av multitasking/oppmerksomhetsproblematikken vil kunne finne interessante.)
Noe jeg foreløpig ikke har gjort, men har tenkt å gjøre er å plassere pultene i ulike formasjoner alt etter hva vi holder på med. Jeg kommer litt innpå dette i den etter hvert diverse ganger omtalte 2.utgaven av norskboka.no (som akkurat i øyeblikket er til språkvask).
Men jeg er ikke den eneste som har tenkt tanker rundt pultplassering, Ingunn gjorde meg oppmerksom på sin engelske kollega Simon, som ikke bare har tenkt, men har både gjort ting og blogget om det i forhold til hvordan møblere et klasserom. Hans blogg, "Losing my faith", er herved anbefalt.

Allkunne - nynorsk kulturleksikon

Jeg så tilfeldig på Haugabloggen at Samlaget og Aasentunet nå endelig skal lansere nettleksikonet de har valgt å kalle for Allkunne som vil fokusere på nynynorsk kulturhistorie. Jeg kommer med mere når jeg vet mer, men dette har jeg forventinger til.

Vurderingsskjema - argumenterende tekst

Jeg har snekret på et vurderingsskjema i forbindelse med at elevene mine skriver en argumenterende tekst. Det bygde i utgangspunktet på et skjema laget av Solrun Laastad på Fusa vgs. .
Jeg har selvsagt merket skjemaet slik at folk fritt kan bruke og modifisere teksten, men gi meg gjerne et vink slik at jeg kan se hva dere har pønsket ut av forbedringer. Jeg er ikke helt fornøyd med det slik det er i dag, men det er en begynnelse.
Fint også om folk kan bli medlem av gruppa "Vurdering for læring" i DelogBruk, og der lenke opp skjemaene de har klekka ut. Da sparer vi alle arbeid, og alle blir litt klokere-
Ellers er jeg på vei til Førde, der jeg skal snakke om Markin - verktøy for vurdering, men jeg kan ikke snakke om det uten å snakke litt om kriteriebasert vurdering. Denne gangen har jeg brukt presentasjonsverktøyet i Google Dokumenter, for å legge ut de få lysbildene jeg bruker (se nedenfor).

Hva er det egentlig som skjer? Om framveksten av ulike typer nettverk

Us Now from Banyak Films on Vimeo.

(via Clarence Fisher)

Å tjene 50 millioner som lærer

I Sør-Korea er det lærere som tjener opptil 50 millioner kroner ved at de legger ut sine leksjoner på nettet som koreansk ungdom abonnerer på i flg. svensk tv.
Dette er "superlærere" som får ord på seg for å forklare godt og ekstremt effektivt, og noe man da er villig til å betale dyre penger for.
Dette er jo tankevekkende for oss som så smått har begynt å legge ut leksjoner på nettet. Ettersom nå bokprosjektet mitt er ferdig fra min side (overlatt til Universitetsforlaget), kan jeg jo vie meg e-læringsprosjektet med full kraft. Og hvem vet... På bildet ser man at leksjonene kan sees på ganske små skjermer som man jo kan se på når man reiser med buss og tog f.eks.
(det var Hans Christian Ruud, undervisningsinspektør på Grav skole som gjennom Twitter tipset meg på det svenske oppslaget)

Et ålreit opplegg om presentasjonsteknikk

Det kan jo være lurt å kjøre noen miniworkshoper med presentasjonsteknikk nå i starten før det blir skikkelig alvor. Jeg har kjørt et lite opplegg i påbyggsklassen min som jeg syntes fungerte bra, og som jeg vil forsøke å kjøre i den andre klassen min selv om vi der har litt dårligere tid.
Vi har jobbet et par uker med språkhistorie, om samene, sett Kautokeinoopprøret osv. De har også skrevet en tekst om samene og urfolksproblematikk på sidemål som de har fått tilbakemelding på. For å trene dem i presentasjonsteknikk fikk de nå en oppgave der de alene eller to og to, skulle lage en presentasjon på 3-4 minutter med maks 5 lysbilder med overskriften "Samane - eit undertrykt folk?". De skulle se på presentasjonstipsene jeg tidligere har lagt ut her på bloggen.
De fikk ca 60 minutter på dette ettersom de i stor grad kunne bruke stoff de alt hadde jobbet med. Så har jeg delt klassen i to, ettersom vi etter hver presentasjon har brukt tid på å diskutere presentasjonsteknikken, og da er det greit at vi ikke er for mange, og at det oppleves er trygt. De fleste rakk å vise sitt i løpet av 90 minutter.

Poenget mitt var ved hjelp av deres presentasjoner å få en felles forståelse av hvordan en god presentasjon kan se se og høres ut.

Mye koker ned til å se på samspillet mellom
a. det de sier
b. teksten på lysbildet (de fleste er forøvrig ganske glad i kulepunkt da)
c. illustrasjonene (jeg understreker at det er viktig å bruke tid på å finne gode illustrasjoner, og at bildene ikke bare må hives på som tilfeldig dekor)

Målet er å gjenta dette to ganger til med uformell vurdering, og der vi sammen vurderer prestasjonene på en konstruktiv måte, og det tar altså ikke veldig lang tid. Som det heter i elevreglementet, elevene må få trene seg før de skal vurderes med karakter. Jeg vil gjerne at elevene eller i alle fall noen av dem, skal bli litt mer sofistikerte rent teknisk. Kanskje jeg ved å være et god forbilde kan vekke nysgjerrigheten ("Hvordan var det du gjorde dette....?")

Nei til teknologi

Dagens pedagogiske "gullkorn" kommer fra Norsk Lektorlag, men meningen har vel vært å "samle rekkene" og å få oppmerksomhet.
Ellers er jeg i det litt nostalgiske hjørnet i dag.
Jeg gikk de sju første skoleårene på Grav skole i Bærum, pultene hadde fortsatt et lite hull framme til høyre der man kunne sette blekkhuset. Selv brukte jeg ikke fjærpenn, men vi hadde altså fyllepenn og fikk utdelt "trekkpapir" for at blekket ikke skulle flyte for mye utover. Så var det noen tåpelige teknologioptimister som bestemte at vi skulle over på Bic kulepenn.
Jeg hadde faktisk skole på lørdagene (tror det må ha vært de 3-4 første årene), før noen dekadente og progressive pedagoger (de hadde sikkert skjegg, gikk med snekkerbukse og busserull, og var opptatt av leik og trivsel) bestemte av vi skulle ha lørdagsfri.
De 10 første årene av barndommen var tv-frie hjemme hos oss ettersom mine foreldre ikke var dem som heiv seg over ny teknologi. Månelandingen opplevde ved hjelp av Sølvsuperen i stua, "this is a great step for mankind" eller noe slikt. Ellers var 70-tallet åsted for en heftig kalkulatordebatt, selv ble jeg feilplassert på reallinjen på Eikeli gymnas, og der var det i alle fall ikke snakk om kalkulator, men derimot hadde vi et utmerket verktøy i regnestaven (!!), en slags tre-/plastkonstruksjon med noen greier man skjøv frem og tilbake for å beregne saker og ting. Takket være regnestaven har jeg blitt usedvanlig glad i derivasjonsregning og primtall. En fordel med regnestaven var at man ikke kunne bruke den til å gå på Facebook.
Akkurat nå følte jeg meg ganske gammel, omtrent som en dinosaur. Kanskje jeg skulle melde overgang til Lektorlaget.

Vil de unge rømme fra Facebook når de ser dette?

(Ståle Schjelderup gjorde meg oppmerksom på denne!)