Å rette effektivt?

Noen kolleger rapporterer om at de bruker en halv time eller mer per stil som skal rettes, og hvis en ser for seg at en må ha ha 4-5-6 stiler per år x 2 (vi har jo hovedmål og sidemål), blir dette et arbeid av dimensjoner som verken står i forhold til lønna eller - tror jeg - i forhold til læringseffekten. Jeg vil ikke her diskutere hva slags type tekster som bør danne grunnlaget for hovedmål og sidemål, jeg vil kun komme med innspill i forhold til å rette tradisjonelle tekster.
Kravet om individuelle tilbakemeldinger kan bygge opp under en forståelse av at læreren skal gi quick-fixer som gjør at eleven uten blod, svette og tårer, uten å anstrenge seg, etter å ha gått halv ti på en heldagsprøve skal få en god karakter. Læring og utvikling handler om målrettet anstrengelse over tid. Både lærer og elev må faktisk anstrenge seg.

• Norsklærere bruker mye tid på å komme med de gode rådene etter at eleven har skrevet teksten. "Du burde gjort sånn og sånn", "Du har ikke drøftet.....", "Du har glemt å kommentere virkemidlene i teksten", "Du har glemt del to i oppgaven", " osv. osv. Kan vi på en mer systematisk måte komme med rådene i forkant av skrivingen? Kan man diskutere med elevene hva oppgavene bør inneholde, se ut slik at elevene har en klarest mulig forståelse av våre forventinger? Førveiledning kan være både mer rasjonelt og mer læringsfremmende.
• Utarbeid skjemaer a la Henning Fjørtoft, gjerne i samarbeid med elever og kolleger for ulike oppgavetyper. Gjør dem mest mulig konkrete, og når du retter, bruk markeringspenn i tekstbehandleren og gul ut. Hvorfor ikke gjøre skjemaene tilgjengelige før elevene begynner å skrive?
  
• Dele ut "gode stiler". Jeg avklarer med elever at jeg anonymiserer og distribuerer gode stiler. Så i stedet for å kritisere og forklare på en omstendelig måte, får elevene gjerne et par eksempler på gode tekster.
  
• Muntlig veiledning, (i elevenes og mine fritimer hvis nødvendig!). Avgrens skriftlig tilbakemelding mest mulig, tilby muntlig veiledning, men gjerne slik at det koster noe for dem. Sett på en film, la de elevene som ønsker forklaring og veiledning komme ut en og en. Kan gjerne kombineres med at man bedriver romanlesning eller liknende.
  
• Sett deg inn i retteprogram som Markin. Min erfaring er at jeg som lærer (hvis jeg skrur av Twitter, Facebook og mail og med andre ord er fokusert), bruker 12-13 minutter per tekst når jeg bruker Markin. Elevene får gjennom Markin systematisk og grundig tilbakemelding med korte og lengre kommentarer, lenker til aktuelle nettsteder osv. - alt ettersom hvordan man har laget markin-knappene uten at det egentlig koster meg så veldig mye.
• Så et litt kontroversielt forslag, del skoleåret i to, jobb med sidemål halve året, sluttvurder, f.eks. i november. Så resten av året, fra desember og ut mai, jobb med hovedmål - sluttvurder. Det har ikke så mye med effektiv retting, men det er en slags realitetsorientering. Skal en få til noen som helst form for underveisvurdering, må man stikke fingeren i jorda, og jobbe mer rasjonelt. Dette er et forslag jeg vil komme med på egen skole for høsten 2009.
  
• En siste kommentar, hvis skolen er så i beit at den vil ha deg til å ha mer enn to norskgrupper, forlang tilrettelegging i form av fri til å rette. Uansett hvor smart man retter, er norsk et svært byrdefullt og arbeidskrevende faget. Stiller man opp for skolen, så må skolen stille opp for deg, eller ..?