Hvordan kom vi egentlig fram til sluttkompetansen til Per og Kari i Vg3 - og for å forenkle litt, i norsk hovedmål??
Noen skoler arrangerer "sluttkompetanseprøver" i april/mai, altså en slags eksamensvariant, 5 timer, ikke internett, med lufting og vakter (bare fotlenkene som mangler), og en vil da hevde at det Per og Kari trøkker ut denne dagen, er det mest pålitelige uttrykk for elevens sluttkompetanse i norsk hovedmål, men det blir jo ærlig talt litt bingo!
Nå kan en elev f.eks. være uheldig på denne skrivedagen, og hvis man som lærer har fulgt en elev gjennom tre år, vil det kunne oppfattes som urimelig å legge avgjørende vekt på bare én prøve. En vet jo at akkurat den prøven i noen tilfelle gir et feil signal om elevens sluttkompetanse.
Nei, vi må ha et helt annet grunnlag, kall det gjerne en mappe.
Det er imidlertid så mange rare og motstridende signaler om regler og forskrifter, og det er et tilsvarende virvarr av ulik praksis. Vi har fått beskjed om at vi ikke skal vekte, samtidig som at vi skal legge stor vekt på heldagsprøven nå i mai (ettersom den kommer til slutt!). Men skal innleveringene før jul, kun ansees som trening og karakterene "veiledende"? Lærere er verken synske eller har røntgensyn, noe må vi jo begrunne karakteren med,
så hva er god praksis her?
Jeg skal ha Vg3 også neste år, og vil antyde følgende:
Bloggen skal telle - bloggen gir et tverrsnitt av elevens skriftlige produksjon, og eleven produserer her sammensatt tekst, en type tekst som en heldagsprøve ikke gir rom for.
Hjemmearbeid med alle kilder skal telle. Å jobbe med faglig stoff over noe tid der eleven skal vise ferdigheter i kildebruk, er noe som en heldagsprøve ikke gir rom for.
Ulike teksttyper skal telle. På en heldagsprøve (f.eks. sluttkompetanseprøven) måler vi elevens ferdighet innen én sjanger. En bør ivareta at elevene ikke bare skriver dikttolking eller tekstanalyse, men ta utgangspunkt i ulike teksttyper (men av kapasitetsmessige årsaker må en her fordele dette på hovedmål og sidemål)
og ja - man kan gjerne ha en skrivedag i april/mai med alle mulige former for forbud og kontroll, men at det skal bestemme "sluttkompetansekarakteren", det blir helt feil. Slik jeg ser det må karakteren være et uttrykk for tekster som eleven skriver gjennom HELE SKOLEÅRET.
Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 
Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra 
9 kommentarer:
Enig i at dette er utfordrende. Hva nåreleven har levert et godt kåseri i november og så et dårlig i mai. Sluttkompetansen er jo lav, men det virker urimelig at ikke den beste skal telle med. En blir sjelden mye dårligere i løpet av noen måneder. Men en kan jo ikke bare telle toppnoteringene heller. Varierende prestasjoner er jo et signal om ujevnhet og da blir det feil å bruke bare gode eller bare dårlige presatsjoner som grunnlag. Et slumpetreff i mai bør jo ikke være avgjørende hvis året for øvrig har vært ujevnt? Det oppmuntrer jo til dårlig innsats gjennom tre år fordi det er sjanse for å gjøre det veldig bra ved å trå til på siste heldag + ev. fordypningsoppgaven.
Som ein av dine tidligare elevar vil eg som oppmuntring seie at heilheten må vege tungt. Det gjer elevane tryggare i at sluttresultatet deira ikkje berre er på grunnlag av ein enkelt prestasjon eller flaks vs uflaks.
Alle har muligheit til å gå den eine eller andre vegen i ein slik situasjon. Kompetansen til vedkommande må bygge på at det faktisk er reell kompetanse og ikkje berre eit lykketreff eller ein bom. Burde det då innførast kontroll testar av tidlegare elevar for å kontrollere om deira kompetanseresultat står i samsvar med faktisk kunnskap?
Det er bra at du gjer elevane sjansen til å ha gode og dårlige dagar, og at deira faktiske kompetanse vert vurdert etter meir faktisk kunnskap.
Godt gammalt ordtak: "De æ jabnå så dræge" og gjer resultat:)
(sjølv om språket kan forverrast ganske fort;)
På Udirs site står følgende om dette:
"Sluttvurdering
Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. Sluttvurdering omfatter også vurdering til kompetanseprøve og realkompetansevurdering. Det kan klages på sluttvurdering. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter (§ 5-1 i forskrift til opplæringslova)
Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova).
Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova).
Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen."
Min kommentar: Man kan være enig eller uenig i dette, men om føringene her skulle gjennomføres, ville det etter min mening endre svært mange skolers undervisnings- og prøvepraksis i mai - altså den tiden vi nå er inne i - russtiden!!
Skal en standpunktkarakter i et fag ha basis i et bredt vurderingsgrunnlag - altså flere prøver i faget, kan ikke mai måned (slutten av opplæringen) på en skole bestå av stort annet enn prøver i alle elevenes fag dette året, normalt rundt 10 fag. Med minimum 2 prøver pr. fag, skulle det tilsi rundt 20 prøver - heldags eller halvdags. Da ville man nærme seg et bredt vurderingsgrunnlag slik jeg bedømmer det (uten å kjenne alle fag).
Og når de digitale målene i norskfaget skal prøves, kan man ikke legge opp til rene papirprøver uten Internett og digital kildebruk. Da legger skole og skoleeier opp til en sluttvurdering i dette faget i strid med Udirs føringer - og det ville vært interessant om en faglærer innklaget en skole eller et fylke for dette.
Det positive ved Udirs "smale" føringer her (standpunkt skal settes på slutten av opplæringen og ikke som et gjennomsnitt av årets innsats) - er at russetiden måtte avlyses for godt i sluttvurderingsperioden mai fordi svært mange enten ikke kom til å få standpunktkarakter overhodet (fravær, søvnmangel og bakrus) eller standpunktkarakterene blir så dårlige at de ikke tar sjansen på russegalskapen. Russetiden måtte evt. flyttes til etter eksamen.
Men tør skolene og rektorene følge Udir føringer her - jeg personlig tviler, men har tatt feil før.
www.knutmichelsen.no
Takk for "oppklaringen" fra Michelsen :-) Det hadde jo vært fantastisk om vi kunne få bukt med "rustiden", men som lærer ville jeg bukket under i et vurderingsregime som skisseres - elevene trolig også. ALTSÅ: Når ikke UDIR får til å bruke sunn fornuft, så får vi gjøre det. Jeg - og jeg er ikke helt alene - legger stor vekt på den siste teksten, men ser også på elevens utvikling og for eksempel bredden i det han/hun har gjort. Synes egentlig karakteren i muntlig er verre å sette, mye på grunn av det Marita ofte snakker om; nemlig HVA som skal måles i disiplinen "norsk muntlig"
Nina Eidsten
Enig med Ida her - fornuften bør råde.
Men: Dersom det er slik at føringene fra Udir bare er byråkatimat ingen trenger ta hensyn til - da har skoleverket et skikkelig problem - for da brytes opplæringsloven og forskriftene som følger, daglig rundt omkring på nesten alle skoler, så langt jeg kan forstå. Kan man leve med det på sikt? Alle gjør som de vil i skolen, fordi de følger sin egen fornuft - en fast størrelse blant norske pedagoger?
I flere år hadde vi debatt på vår skole hvordan man samlet sett skulle vurdere "bredden" i vurderingsgrunnlaget mht. setting av standpunkt på slutten av skoleåret - det var den gang det også var terminkarakter i 2. termin (nå er jo den falt bort i flere fag, men beholdt i noen).
Vanlige spørsmål var f.eks.:
A: Hva blir 4 til jul (1. termin) og IG i 2. termin samlet sett når man skal sette en standpunkt?
Eller B: IG til jul og 4 i 2. termin?
Dette er/var en yrkesfagskole med relativt stort fravær på en del elever - derfor problemstillingen som kom opp gang på gang.
Siden IG ikke er en karakter, mente noen på skolen (elever - og ledere antakelig?) at det måtte være bedre for en elev å få IG til jul enn f.eks. karakteren 1 eller 2 - siden IG-en da ikke telte som karakter i vurderingsgrunnlaget samlet sett - og en 4-er i 2. termin ville da bli stående som - nettopp 4 i standpunkt.
Noen elever ba da faglærer rett og slett sette IG til jul isteden for en dårlig 1-er eller 2-er (slik at en god karakter kunne sikres senere i året).
Personlig steilet jeg og flere ved en slikt kynisk prokuratorknep - unnasluntrerne blant elevene fikk selvsagt også vann på mølla her:
Slapp av frem til jul, så blir det lettere å hale inn 4-eren eller 5-eren til sommeren!!
Jeg personlig mente da at en IG måtte telle 0 som tallverdi selv om karakteren 0 hadde falt bort.
Altså karakteren 2 i standpunkt på begge tilfeller strengt tatt - men personlig ville jeg nok havne på karakteren 1 i tilfelle A (siste termin teller mest - en gammel regel før sluttvurderingsprinsippet ble innført).
Jeg luftet dette for Udir i min naivitet og lettere forvirring - og de svarte med at dette var mystisk matematikk fra min side (nesa i været her altså).
De belærte meg da det jeg skrev i forrige innlegg:
En standpunktkarakter som sluttvurdering er ikke et gjennomsnitt av karakterer gjennom skoleåret, men nettopp en type sluttvurdering - en vurdering på slutten av opplæringen (merk at eksamen også er en sluttvurdering).
Så elevene og lederne over hadde rett - eller delvis rett:
En IG til jul og en 4-er i 2. termin som kan defineres som en sluttvurdering - gir 4 i standpunkt (og evt. fravær skal ikke tas med i vurderingen dersom det fins vurderingsgrunnlag - og det gjør det her).
Delvis rett fordi en evt. 1-er til jul ikke vil innvirke på en 4-er i 2. termin som standpunkt dersom dette kan regnes som en sluttvurdering i faget.
Tenkningen er altså helt annerledes når det gjelder sluttvurderingsprinsippet enn det gamle prinsippet om at 2. termin skulle telle mer enn 1. termin.
Det blir på en måte som muntlig eksamen: Man setter en karakter i faget i løpet av en kort tidsperiode (25 min. på muntlig eksamen).
Men en sluttvurdering i faget skal være mer enn 1 (en) prøve og den skal måle et bredt spekter av kompetansemål i faget, er føringene fra Udir - og dette er vel også forskriftsfestet nå.
Og slik jeg forstår dette, må da alle fag, rundt 5-10 pr. elev avhengig av elevstatus, ha minst to prøver (heldags eller halvdags) på slutten av opplæringen - som normalt er mai - eller juni. Da blir det ikke mye annet enn prøver i denne perioden så langt jeg kan regne.
Et forbehold om juni med tanke på om skolene i det hele tatt vil være i stand til å kjøre sluttvurdering (standpunkt) parallelt med sentralgitt og lokalgitt eksamen (skriftlig og muntlig for yrkesfag).
Det er sikkert mulig, men det blir lange netter for de som skal planlegge dette vurderingskjøret på slutten av skoleåret - og helsa må jo være på topp her.
Og for elevene skal her sluttvurderingsperioden med alle disse prøvene kjøres parallelt med russetiden (som forrige kunnskapsminister mente var en privat affære skolene ikke kunne gjøre noe med, jaja, men så måtte han da også ta sin hatt til slutt...).
Og for de som skal rette og vurdere alt dette FØR terminoppgjøret i - tillegg til eksamensforberedelsene og forberedelsesdagene til eksamenene - vil nok nettene bli SVÆRT lange for musemor og musefar.
Men slik vil Dep. og Udir ha det, så langt jeg kan lese og fortolke tekst. Og det ligger nok en dypere tanke og forståelse bak dette som vanlige lærere og skoleledere nok sliter med - men de sliter jo med så mye...
Et lys i tunnelen kan likevel skimtes for de som fortsatt henger med på denne kommentaren:
Kunnskapsministeren har nylig luftet at skolene kan innføre mappevurdering som alternativ eksamen - og da fordufter med ett hele det dyptpløyende sluttvurderingsprinsippet som damp for solen.
DA blir det mappen som gjelder - om den er opparbeidet gjennom et helt år av eleven selv - eller lastet ned fra nettet natten før sensor kommer på besøk (kan evt. manglende nett-tilgang være klagegrunn her?)
www.knutmichelsen.no
Beklager navnebyttet Nina! Det tok litt tid å skrive dette.
Heisann,
Sitter i sofaen og leser på bloggen din, svett og redd, og leter etter svar og noen beroligende ord.
Jeg er en kvinne på nettopp fylte 30år, og i "Bursdagspanikken" bestemte jeg meg for å endelig følge mitt hjerte, etter 10 lange år men søken etter den perfekte jobben....har jeg endelig søkt til meg til UIS Allmennlærer. MEN, lett skal det ikke være- da jeg tok deler av min utdannelse i USA. SO opplyste med om at jeg mangler norskeksamen Vg3. Nå svetter jeg, leser pensumlister, og blir vekselvis kvalm; Tolke dikt, og sammenligne folkeeventyr. For det går jeg utifra at jeg må kunne på en eksamen i Norsk påbygg. Og min fiende: norsk sidemål(selv om jeg er fra stavg.) Siden jeg har angst mot dette..hvordan skal jeg best forberede meg? Må vel melde meg som privatist i september. Vet ikke hva som er pensum, men det endrer seg vel fra år til år? JEG SKAL BLI LÆRER! Og må bare klare denne norsken. Selv vil jeg ikke bli norsklærer- men forstår jo at jeg bør ha et fundament innen norsk for å være lærer..selv om hele lærerutdannelsen nå er i endring...Det er jo enda et problem- hvordan skal studenter kunne velge 1-7, eller 5-10 uten å vite/føle på kroppen hva som passer best?
-Laila
Til Laila
kanskje enklere at du sender meg en mail: leif.harboe@gmail.com eller ringer 41020909
Jeg jobber en del i forhold til privatister, så det kan hende jeg kan tipse deg litt.
Mvh
Leif
For å si det rett ut, å måle sluttkompetanse i alle målene i norskfaget er umulig. Det er vanskelig nok i løpet av hele året. Hvis dette ska være gjennomførbart, må det være mulig å sette en sluttstrek for kompetansevurderingen innen ett eller flere mål tidligere i året. Alt annet blir håpløst.
Legg inn en kommentar