Å tenke sikkerhet i klasserommet

Tove tipser på sin blogg om LastPass som er et lite program som gjør at du slipper å bruke dine brukernavn og passord f.eks. når du logger deg på Its learning omgitt av elever. Mange av oss bruker gjerne samme brukernavn og passord (??!) til Its learning og til andre nett-tjenester. Og her er det altså verktøy som LastPass er nyttige. Selv bruker jeg en tilsvarende tjeneste som jeg har nevnt før, 1Password, men det er kun for mac. LastPass er for både windows, mac og linux og det er gratis. Tenk sikkerhet!
Egentlig er ikke jeg begeistret over blogger som hele tida ramser opp nye fantastiske verktøy, men siden jeg nevnte Etherpad her forleden, kan jeg jo nevne at Google har nye samarbeidsverktøy på gang, noe de kaller for
Vi får se om det svinger når det kommer, jeg ventet lenge på wikiverktøyet deres, Google Sites, som kom etter lange forsinkelser, men som vel ikke akkurat tok av. Forhåpentligvis er Google Waves mer spennende. Google Wave (Fredd Rundevold tipsa meg om dette på sin Twitter). Google Wave skal være litt av alt bare enda bedre. Kanskje vi tar bølgen (haha).

Hva er en god arbeidsplass?

Microsoft vant konkurransen om "beste arbeidsplass" (i klassen for store selskap) fordi de gir de ansatte tillit og frihet. De kontrollerer ikke når og hvor de ansatte jobber, "så lenge de lever opp til målene som selskapet har satt for dem. Det betyr at de ansatte i praksis kan jobbe under en palme i Thailand, om de skulle ønske det." i følge E24.
Jeg tviler på om skoleverket har vært med på denne kåringen, men noe av grunnen til at jeg trives i skolen er at jeg har stor frihet. Skolen min har praktisert "bunden tid" på en fleksibel måte slik at jeg i stort grad har kunnet bestemme når det har vært hensiktsmessig å jobbe hjemme, og når det er hensiktsmessig å jobbe på skolen. Når det er sagt, synes jeg det er ganske ok å jobbe på skolen. Det er ikke noe mål i seg selv å sitte hjemme.
Jeg er usikker på hvordan Microsoft registrerer at de ansatte lever opp til de "målene" selskapet har satt for dem. Har skoleverket noe å lære her?

Tersklene kan ikke bli lave nok, om Etherpad

Jeg har promotert Google dokumenter* for elever og lærere i det ganske land, og noen tar det. De ser at muligheten for å jobbe online, alene eller sammen med andre gjør at de kan jobbe smartere. Akkurat nå sitter jeg og skriver på min hjemmeeksamen i spansk (Slan612) - på et google dokument, men terskelen for å ta det i bruk er muligens ørlite for høy for den store masse. Man må opprette konto osv.
Reidar Mosvold (UIS) tipsa meg her om dagen om Etherpad som et fantastisk enkelt samskrivingsverktøy, det gjør altså ikke alt det som Google-verktøyet gjør, men med tanke på samskriving ser er det enkelt genialt. Du oppretter et dokument - får en lenke - sender lenken til din samskriver - så er dere igang. Verken du eller han/henne trenger en konto. Du kan f.eks. klikke her, og skrive om ditt inntrykk av Etherpad.

PS. Fredd Rundevold tipser meg gjennom sin Twitter at Google har et nytt samarbeidsverktøy på gang, Google Wave.

(*De siste dagene har jeg hatt problem med at arbeidsplaner for elevene som da selvfølgelig er publisert som Google dokument, plutselig forsvinner for elevene - dvs. jeg må publisere dem på nytt. Noen som har opplevd noe liknende?)

Ikke snu dem ryggen! Og om sosial hacking

Tips, hvis maskinen din er logget på facebook i undervisninga, er det muligens et poeng å ikke forlate klasserommet (hvis du har de rette elevene!) (Kanskje det ikke er lurt å være logget på Facebook i det hele tatt).
Et lite tips i sammenheng med dette - sosial hacking, dvs at noen står og merker seg brukernavn og passord når du logger deg på, kan jo bli et mareritt hvis det er de rette personene som spionerer.
Jeg bruker 1Password som er en tjeneste som gjør at du ikke behøver å bruke passord/brukernavn for å logge deg på. 1Password er for mac, men jeg regner med at det vil være tilsvarende produkter for windows/linux.
Det var forøvrig Arne Olav Nygard som gjorde meg oppmerksom på at det var noe så smart som 1Password.

Å rette effektivt?

Noen kolleger rapporterer om at de bruker en halv time eller mer per stil som skal rettes, og hvis en ser for seg at en må ha ha 4-5-6 stiler per år x 2 (vi har jo hovedmål og sidemål), blir dette et arbeid av dimensjoner som verken står i forhold til lønna eller - tror jeg - i forhold til læringseffekten. Jeg vil ikke her diskutere hva slags type tekster som bør danne grunnlaget for hovedmål og sidemål, jeg vil kun komme med innspill i forhold til å rette tradisjonelle tekster.
Kravet om individuelle tilbakemeldinger kan bygge opp under en forståelse av at læreren skal gi quick-fixer som gjør at eleven uten blod, svette og tårer, uten å anstrenge seg, etter å ha gått halv ti på en heldagsprøve skal få en god karakter. Læring og utvikling handler om målrettet anstrengelse over tid. Både lærer og elev må faktisk anstrenge seg.

• Norsklærere bruker mye tid på å komme med de gode rådene etter at eleven har skrevet teksten. "Du burde gjort sånn og sånn", "Du har ikke drøftet.....", "Du har glemt å kommentere virkemidlene i teksten", "Du har glemt del to i oppgaven", " osv. osv. Kan vi på en mer systematisk måte komme med rådene i forkant av skrivingen? Kan man diskutere med elevene hva oppgavene bør inneholde, se ut slik at elevene har en klarest mulig forståelse av våre forventinger? Førveiledning kan være både mer rasjonelt og mer læringsfremmende.
• Utarbeid skjemaer a la Henning Fjørtoft, gjerne i samarbeid med elever og kolleger for ulike oppgavetyper. Gjør dem mest mulig konkrete, og når du retter, bruk markeringspenn i tekstbehandleren og gul ut. Hvorfor ikke gjøre skjemaene tilgjengelige før elevene begynner å skrive?
  
• Dele ut "gode stiler". Jeg avklarer med elever at jeg anonymiserer og distribuerer gode stiler. Så i stedet for å kritisere og forklare på en omstendelig måte, får elevene gjerne et par eksempler på gode tekster.
  
• Muntlig veiledning, (i elevenes og mine fritimer hvis nødvendig!). Avgrens skriftlig tilbakemelding mest mulig, tilby muntlig veiledning, men gjerne slik at det koster noe for dem. Sett på en film, la de elevene som ønsker forklaring og veiledning komme ut en og en. Kan gjerne kombineres med at man bedriver romanlesning eller liknende.
  
• Sett deg inn i retteprogram som Markin. Min erfaring er at jeg som lærer (hvis jeg skrur av Twitter, Facebook og mail og med andre ord er fokusert), bruker 12-13 minutter per tekst når jeg bruker Markin. Elevene får gjennom Markin systematisk og grundig tilbakemelding med korte og lengre kommentarer, lenker til aktuelle nettsteder osv. - alt ettersom hvordan man har laget markin-knappene uten at det egentlig koster meg så veldig mye.
• Så et litt kontroversielt forslag, del skoleåret i to, jobb med sidemål halve året, sluttvurder, f.eks. i november. Så resten av året, fra desember og ut mai, jobb med hovedmål - sluttvurder. Det har ikke så mye med effektiv retting, men det er en slags realitetsorientering. Skal en få til noen som helst form for underveisvurdering, må man stikke fingeren i jorda, og jobbe mer rasjonelt. Dette er et forslag jeg vil komme med på egen skole for høsten 2009.
  
• En siste kommentar, hvis skolen er så i beit at den vil ha deg til å ha mer enn to norskgrupper, forlang tilrettelegging i form av fri til å rette. Uansett hvor smart man retter, er norsk et svært byrdefullt og arbeidskrevende faget. Stiller man opp for skolen, så må skolen stille opp for deg, eller ..?
  

Sluttkompetanse i norsk hovedmål - et virvarr av ulike fortolkninger

Hvordan kom vi egentlig fram til sluttkompetansen til Per og Kari i Vg3 - og for å forenkle litt, i norsk hovedmål??
Noen skoler arrangerer "sluttkompetanseprøver" i april/mai, altså en slags eksamensvariant, 5 timer, ikke internett, med lufting og vakter (bare fotlenkene som mangler), og en vil da hevde at det Per og Kari trøkker ut denne dagen, er det mest pålitelige uttrykk for elevens sluttkompetanse i norsk hovedmål, men det blir jo ærlig talt litt bingo!
Nå kan en elev f.eks. være uheldig på denne skrivedagen, og hvis man som lærer har fulgt en elev gjennom tre år, vil det kunne oppfattes som urimelig å legge avgjørende vekt på bare én prøve. En vet jo at akkurat den prøven i noen tilfelle gir et feil signal om elevens sluttkompetanse.
Nei, vi må ha et helt annet grunnlag, kall det gjerne en mappe.
Det er imidlertid så mange rare og motstridende signaler om regler og forskrifter, og det er et tilsvarende virvarr av ulik praksis. Vi har fått beskjed om at vi ikke skal vekte, samtidig som at vi skal legge stor vekt på heldagsprøven nå i mai (ettersom den kommer til slutt!). Men skal innleveringene før jul, kun ansees som trening og karakterene "veiledende"? Lærere er verken synske eller har røntgensyn, noe må vi jo begrunne karakteren med,
så hva er god praksis her?
Jeg skal ha Vg3 også neste år, og vil antyde følgende:
Bloggen skal telle - bloggen gir et tverrsnitt av elevens skriftlige produksjon, og eleven produserer her sammensatt tekst, en type tekst som en heldagsprøve ikke gir rom for.
Hjemmearbeid med alle kilder skal telle. Å jobbe med faglig stoff over noe tid der eleven skal vise ferdigheter i kildebruk, er noe som en heldagsprøve ikke gir rom for.
Ulike teksttyper skal telle. På en heldagsprøve (f.eks. sluttkompetanseprøven) måler vi elevens ferdighet innen én sjanger. En bør ivareta at elevene ikke bare skriver dikttolking eller tekstanalyse, men ta utgangspunkt i ulike teksttyper (men av kapasitetsmessige årsaker må en her fordele dette på hovedmål og sidemål)
og ja - man kan gjerne ha en skrivedag i april/mai med alle mulige former for forbud og kontroll, men at det skal bestemme "sluttkompetansekarakteren", det blir helt feil. Slik jeg ser det må karakteren være et uttrykk for tekster som eleven skriver gjennom HELE SKOLEÅRET.