Hva er fusk?

Plagieringskontrollene som vi har blitt så veldig glade i, kommer med plagieringsprosenter, og det gjør at vi lurer på hvor grensa går. Det høres jo for eksempel ganske tilforlatelig ut med 10% utslag på plagiering. Her har i alle fall eleven stort sett baska og kavd på egenhånd uten å plagiere, tenker vi.
Vel, det kan være like mye et utslag av latskap, eleven har ikke giddet å sette seg inn hva andre har tenkt og funnet ut. Hvorfor bruke tid på å søke og vurdere, skal man bruke det man finner så må man streve med å lage seg et system for preskrivefasen der aktuelle ressurser lagres og tagges. Så må man etterpå - i skrivefasen - bale med fotnoter, lenker og/eller kildelister.
Fuskesaken fra Telemark viser hva studenter kan oppleve som ikke har gode systemer for innsamling av stoff, de noterer litt i hytt og pine, enten i skriveblokka eller i tekstbehandleren for så i etterkant å få et svare strev med å finne tilbake til kildene de har brukt . Det er derfor jeg mener at verktøy som www.delicious.com, Google Notatbok, Diigo osv. er helt nødvendig for å jobbe rasjonelt og effektivt med et mangfold av kilder.
Kilder ja, min arbeidsgiver, Rogaland fylkeskommune, er nå stolte og glade over å tilby Store Norske til elevene. Slik sier de det:
Kan bare tilføye at Store norske leksikon er et fyldig kvalitetsleksikon, som blir raskt oppdatert på nettet, og som dere absolutt bør bruke når dere skal finne tilleggsinformasjon. I motsetning til Wikipedia kan dere stole på at alle artikler er kvalitetssikret og skrevet av fagpersoner.
I forbindelse med et kurs vi holdt, foretok Arne Olav Nygard en liten der og da sjekk av det helt pålitelige og alltid oppdaterte Store Norske og satte det opp mot Wikipedia. Les hva Arne Olav Nygard skriver om det her.