enda mer!

Siden jeg alt har solgt sjela mi til G., kan jeg likegjerne vise denne videoen.

NDLA - status

NDLA-prosjektet har ikke hatt en lett start. Kursforfattere, prosjektledelse og teknisk miljø har vært spredd rundt hele landet, og jeg er usikker på om det politiske eierskapet, har vært en gunstig. Det har fulgt en rekke forpliktelser, utsettelser og føringer med de milde pengegaver fra departementet. Jeg vet lite om Drupal-plattformen som forfatter- og publiseringsverktøy i forhold til andre mulige løsninger, ikke annet enn at det har vært det motsatte av tut og kjør.
I Rogaland har de fleste v.g. skoler gitt elevene beskjed om å skaffe seg pc, og sørget for gratis lærebøker i faget norsk som da i teorien skulle kunne være dekket av NDLA-prosjektet. Dvs. at vi de neste 3-4 årene kommer til å resirkulere på disse bøkene - og i så måte har NDLA-prosjektet god tid, jeg vet ikke hvordan det er med andre fylker. Så for oss haster det ikke med lansering - jeg tror ikke en bør lansere noe halvdårlig og halvferdig med tanke på alle skeptikerne som står klare til å skrike opp med "Var det ikke det vi visste....." - da heller bruke et halvt år til. Personlig kunne jeg klart meg med uten lærebok og uten NDLA, men her er jeg muligens ikke representativ.
....
Men - dette er grensesprengende og det er ingen grunn til å gi opp.

Er gratis bra? (har du lest det som står med liten skrift?)

Det er fristende med brukervennlige tjenester levert på Internett som man ikke behøver å betale for. Men det er samtidig opplagte dilemmaer her. I Googles ”vilkår for tjenesten” heter det :

4.3 Som en del av denne kontinuerlige utviklingen, anerkjenner og godtar du at Google etter eget skjønn (permanent eller midlertidig) kan stanse levering av Tjenestene (eller enkelte elementer i Tjenestene) til deg eller brukere generelt, uten forutgående varsel. .....
4.4 Du anerkjenner og godtar at dersom Google kobler ut tilgangen til din brukerkonto, vil du ikke lenger ha tilgang til Tjenestene, informasjon om brukerkontoen, filer eller annet innhold på din konto.

Det er vanskelig å vurdere hvor reell faren er for at ulike tjenester vil bli lagt ned. Litt lenger ut i ”vilkår for bruk” heter det:

13.3 Google kan til enhver tid si opp avtalen med deg dersom ..………
(E) Google finner at det ikke lenger er lønnsomt å tilby deg Tjenestene.

Er "gratis" bra?
Etter hvert som vi vikler oss inn i ulike tjenester, har leverandøren her et skikkelig nakkegrep på oss. Jeg kan forstå at de tar forbehold om alt mulig. Få tør å ta ansvaret for dataene til noen hundre millioner brukere, og man vil sikre seg mot søksmål gjennom en meget kjip kontrakt. Selv har i første fase i bokprosjektet mitt konsekvent brukt Google documents. En dag var alle mappene mine tomme. Nå dukka de opp igjen etter noen timer. Men hvem skulle jeg ringt? Nei, en kan ikke klare seg uten harddisk riktig ennå. Jeg er ganske paranoid. Jeg tror uansett at Google ved omlegging vil gi brukerne "rimelig tid" til å sikre sine data. Men vi som tenker i retning av digitale mapper, tør vi å la gratisleverandørene som f.eks. Wikispaces være garantister uten garantier for vurderingsgrunnlaget til elevene?

Salsa i skolen?

Hvorfor kan vi ikke ha litt mer dans i skolen? Jeg vil foreslå dans som den 6 grunnleggende ferdigheten som skal gjennomsyre skolen og alle fag.
I skolen har vi så mye lissom-læring, læring som ikke engasjerer, læring for læreren, læring som ikke snakker til hjerter og nyrer. 15 000 klokketimer i skolen har gjort at motstanden mot å lære har lagt seg som et tykt teflonlag på elevene, de vet at det som kommer, ikke er læring for livet, det handler ikke om livet. Vi synger for lite og vi danser for lite - i skolen. Det er for lite kropp.
Ikke flere timer i småskolen med matematikk og grammatikk, vi trenger musikk og pedagoger som får føtter til å tråkke i salsatakt og sangen til å ljome.
(videoen er fra Salsanor - Stavanger - idag søndag)

Blogger jeg følger

Wesley Fryer er en av de amerikanske lærerbloggerne jeg alltid leser og sjelden blir skuffet av. Jeg er litt usikker på om han får tid til å undervise for det virker som at han fyker fra den ene workshopen til den andre. Det var han som gjorde meg oppmerksom på hvordan United States Holocaust Memorial Museum brukte YouTube.

Fotoet til venstre er fra en presentasjon du finner på bloggen hans. Wesley Fryer bruker enhver anledning til å minne om folkemordet som NÅ pågår i Darfur

Studieopphold, men først må vi igang med skoleåret

Spania
Har endelig fått bekreftet at jeg får mulighet for å reise til sørligere breddegrader i uke 40-43. Utgangspunktet er reisestipend fra faglitterær forfatterforening. Elevene vil ha lese-skriveprosjekt i disse 3 skoleukene (+ høstferien), og jeg vil bruke blogg, wikispaces og google docs for å lage en rimelig stram struktur med ukentlige tilbakemeldinger fra min side. De vil nok også ha en lærer som tar noen timer inneimellom.
Dessuten blir det selvsagt videre skriving for NDLA i perioden.Misunnelige kan følge med på reisebloggen som ligger her

Radical transparency
Men - nå er det å komme godt igang med skoleåret. Elevene er fortsatt litt i feriemodus. Lyspunkt idag: skolen begynner å få gang på noen av de trådløse nodene. I den ene klassen jeg har er det 20 jenter og 8 gutter. Endel signaliserte at de skrev blogg eller brukte Facebook. Jeg legger forøvrig opp til at alle elevene skal ha en norskblogg. Tvinge dem til åpenhet og transparens? Eller er det helt naturlig og uproblematisk? Rolf Baltzersen ved Høgskolen i Østfold skriver om "radical transparency":

Jeg holder nå på med en undersøkelse av Wikipediakulturen. Det kanskje mest interessante trekk ved kulturen er at den er så åpen og gjennomsiktig. Kunnskapsutviklingsprosessene blir dokumentert og arkivert og er dessuten synlige for alle. Dette ser ut til å være suksessformelen. Tenkningen er fundamentalt annerledes enn for eksempel læringsplattformene som i sin grunnstruktur bygger på at alle skal ha sine private rom.

Youtube er viktig

Hvor er ikke Youtube blokkert?
Av en eller annen mystisk grunn har ikke fylket blokkert youtube fullstendig, men det kommer vel til tross for det store potensialet youtube har som pedagogisk verktøy, både for at eleve og lærere kan produsere film selv og få lagt dem ut, og for videreat elever og lærere kan bruke youtubefilmer inn i blogger, wikier osv. Foreløpig opplever jeg netthastigheten på skolens nett som ok, selv om Youtube ikke er blokkert. I følge BBC lastes det hvert minutt opp 6 timer med videomateriale opp på Youtube, med andre ord 9000 timer nytt videomateriale hver dag (noe bra må en jo finne der - til og med statsministeren blogger og har lagt seg selv ut på youtube, ). For eksempel har United States Holocaust Memorial Museum lagt ut 30 videoer på YouTube.
Youtube på harddisken
Jeg har testa ut noen programmer for å laste youtubesnutter ned på harddisken (webmonkey m.m.), men av en eller annen grunn funker de bare sånn halvveis. Kanskje jeg har funnet en ok løsning hvis man av en eller annen grunn ønsker å laste filmene ned, f.eks.hvis en skal putte dem inn i en powerpoint og en ikke har nett-tilgang osv. Hvis en ønsker å legge ut videoene i LMS'en osv, kan vconvert være ganske ok.
På http://vconvert.net/ tar du bare og limer inn nettadressen til videosnutten, velger format - og - salsasnutten jeg kikka på (lader opp til helgas salsakurs), tok et par minutter å konvertere og et øyeblikk å laste ned.
(Takk for tipset fra Bob Sprankle)
Foreløpig får jeg feilmelding når jeg forsøker å konvertere til windows sitt videoformat, men det går greit å konvertere og avspille quicktime-formatet (*.mov)

Kombinasjon Google docs, blogger, wikier og LMS

Arne Olav Nygard gjorde meg oppmerksom på at det kunne være smart å kombinere Google docs og læringsplattformen for å ha dynamiske periodeplaner. I It's Learning har mange begynt å legge periodeplanen ut som notat for å kunne oppdatere den fortløpende, men det virker som det er enda smartere å lenke opp et publisert Google dokument fra læringsplattformen. Jeg har opprettet tre blogger (1STD, 1IFC pg 2IDA) for de tre norskklassene jeg skal ha, og dere finner der lenker til periodeplanen (så kan dere danne dere et inntrykk av hvordan dette kan komme til å se ut) og til tre tomme wikier . Jeg har vel en slags mental modell om de prosessene jeg vil prøve å bidra til. I de to førsteklassene kommer vil til å bruke to ulike verk slik at de kan sammenlikne hvordan stoffet er framstilt.
Men - forlagssentralen har ennå ikke klart å levere alle bøkene vi har bestilt, og nettet på skolen er ikke oppe og gå. Så foreløpig er det å trå vannet og takle kaos.

Kildebruk

I et av målene i læreplanen i norsk heter det at eleven skal kunne: "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid". Jeg har oppdatert en elevveiledning om god bruk av kilder i forbindelse med skolearbeid slik at man unngår det vi kaller for ”plagiering" eller anklager om juks.

RSS-lesere i norsk og andre fag

Clarence Fischer forklarer hvordan han har brukt Bloglines i undervisninga. Han gir elevene ulike nyhetstrømmer de må abonnere på. Dette kaller han for "required reading". Elevene får 4-6 strømmer. Noen må følge Global Voices, han har også latt elevene følge Nata Village som redigeres av sykepleiere i Botswana som spesielt jobber med aids-sjuke. Hvilke nyhetsstrømmer (eksempelvis blogger) kunne være aktuelt i norsk?

Digitale verktøy i norskfaget

Den forrige boka mi het IKT i humanistiske fag, nokså pretensiøst og sikkert ikke salgsfremmende.
Lurer på Digitale verktøy i norskfaget som tittel på den nye boka selv om det i noen grad kan oppfattes mer snevert enn jeg ønsker. Har sendt førsteutkast til forlaget idag selv om det mangler noen deler. Regner med å jobbe jevnt og trutt med manuset for forhåpentligvis å kunne avslutte skrivinga før jeg drar utenlands i oktober.
De nærmeste dagene vil være opptatt med skolestart og NDLA.

Kurs for elever

Jeg kommer antakelig til å lage et to-timers kurs for våre elever i web 2.0 verktøy. De vil alle (dvs VG1) komme med bærbare maskiner, men jeg er redd for at mange mangler effektive strategier og teknikker for å få altfor mye utbytte av maskinene.
Noen, men antakelig de færreste vil ha kjennskap til disse programmene jeg nevner nedenfor. Planen er å kjøre dette for alle dataklassene før høstferien. Noe for deres skoler? Dette blir i form av forelesning/demonstrasjon, men at jeg i tillegg lager ressurssider de kan gå tilbake til.
Jeg har også tilbudt skolen å lage et ett-timers kurs i "henting, vurdering og anvending" av digitale kilder for alle eller noen klasser. Jeg kommer til å legge ut info og lenker på bloggen her (tror jeg)

Pensum:

delicious
google docs
blogg-verktøy (?)
wikispaces
google reader/bloglines
gmail
google notebook
??

Blogging i skolen?

Akkurat nå skriver jeg om blogging i skolen. Se på Google docs .
Etter å ha sittet med teksten noen timer, har jeg fått lyst til å bruke blogging med elevene jeg skal ha til høsten (3 klasser). Det må vel være et bra tegn?
Nå er jeg opptatt av både av mulighetene på ungdomstrinnet og videregående skole. Har noen av dere erfaringer med fagblogging på ungdomstrinn/vgs.? Jeg ser at Blogger som jeg bruker, enkelt gjør at man kan regulere lesetilgangen. Vil dere argumentere for at en bør ha begrenset lesetilgang på ungdomstrinnet?

Papiravisene dør i 2040

VG hadde i 2006 et gjennomsnittelig opplag på 315 549 eksemplarer. Nettstedet deres hadde 1 115 000 daglige lesere. De hevder å være oppe i over 2 millioner unike brukere på ukebasis er det å lese på Schibsted sine sider. Mediaprofessoren Philip Meyer hevder at med dagens utviklingstakt vil den siste avisen trykkes ca 2040, og han lanserer da ulike teorier om hvilke papiraviser som vil klare seg best. Det er vel så interessant å se hvordan avisene kan lansere digitale forretningsmodeller som kan gi penger i kassen. Et interessant prosjekt er Dagbladets digitale tekstarkiv. Dagbladet tagger artiklene sine, og skal man lese i dybden, kan man jo da trykke på taggen. Jeg leste om nok en skoleskytings-episode i USA, og fikk fram 931 treff på taggen "skyteepisoder". De fleste av oppslagene peker til Dagbladet Pluss - en betalingstjeneste som tilgjengeliggjør artikler som har stått i papirutgaven. De har digitalisert 360 000 artikler, og arkivet går tilbake til 1996. Prisen for Dagbladet.no Pluss er 299 kroner per år.
(En digresjon - vil elevene ved å bruke denne tjenesten få tilgang til enorme stoffmengder som plagieringskontrollen til It's Learning, ikke indekserer?)
På den annen side - hva skal jeg med 931 artikler om "skyteepisoder", når jeg finner en ganske oversiktelig artikkel om "school shooting" på wikipedia?

Når du jobber på skolemaskinen....

Når man som elev eller lærer jobber på skolemaskiner, kan en som hovedregel ikke laste ned programmer. I Rogaland fylkeskommune der jeg jobber går det i retning av standarisering der standardoppsettene endres kanskje et par ganger i året (det må utarbeides nye skript osv). Kan PortableApps - en minnepinne med ulike programmer installert, være en løsning? Et alternativ til å dra med seg den private bærbare på jobben??