Læreren som elsket å undervise

Jeg ble litt (ikke veldig) provosert av den en smule sytete boken til Kaare Skagen, "Læreren som elsket å undervise". Skagen blir etter denne boka sikkert invitert til å holde foredrag for Norsk lektorlag. Nå tror jeg at lidenskap er en god egenskap - nesten uansett, lærere som elsker å undervise, er noen ganger også flinke til å undervise, selv om lidenskap og pedagogisk innsikt ikke alltid er det samme. Bitre, likegyldige, kyniske lærere er livsfarlige uansett hvilken pedagogisk fane de seiler under. Kaare Skagen viser ofte til pedokratene; de middelmådige, opportunistiske karrierejegerne som på en parasittaktig måte levde fett på ulike pedagogiske trender. Disse personene settes opp mot de heroiske faglærerne som kjemper en tapper kamp mot karrieristene.

Fag og faglighet har blitt et mantra i en del kretser. (Hva er et fag? Faget er ikke annet enn en nokså tilfeldige konstruksjon som går et par hundre (?) år tilbake.) Fagene stykker opp skoledagen på en lite hensiktsmessig måte, men nok om det. Skolevirkeligheten er antakelig noe mer nyansert enn Skagens karikaturer. Det jeg imidlertid synes er helt ok, er at Skagen minner om at pedagoger og "pedokrater" skal ha et kritisk forskningsbasert blikk på det de holder på med. Det gjelder gammellektorene og det gjelder prosjektlærerne som hiver seg på alt nytt (akkurat nå er det den pedagogiske farsotten som går under navnet læringsstiler som hjemsøker barne- og ungdomsskolene.)

(Ikke les det som nå kommer - for jeg avslører slutten i boka til Skagen)
Boka til Skagen slutter med at en selvmordsbomber sprenger nybygget til Maihaugen vgs., en bygning som mange måter er symbolet på "nyskolen". Jeg bør sikkert lese boka en gang til, men hvorfor lar Skagen en afgansk fundamentalist være den som sørger for å jevne denne pedagogiske styggedommen til jorda? Mener han det er en allianse mellom muslimsk fundamentalisme og hatet mot nye pedagogiske trender?

(photo: Emilie Eagan)