På tynn is

Det er godt å komme ut på tynn is av og til, prosjektet "Digital storytelling" er en type prosjekt som kan gå veldig bra, men som også kan bli fiasko. Vil elevene tørre å bli personlige? Vil de grave fram sin historie? Jeg merket noen ble nervøse da jeg foreslo at vi skulle legge ut filmene på Youtube.....
En del praktiske problemer, jeg burde helst ha skanner på fredag og helst en håndfull mikrofoner..... Samarbeidspartneren i Spania sendte en mail full av forbehold, samarbeidspartneren i Hellas svarer ikke i det hele tatt.
Hvorfor er det flott å være på tynn is? Det har noe med å bevege seg i yttergrensen av og forbi egen trygghetssone. Jeg skal ikke være eplekjekk, det er litt ubehagelig å ikke vite hva som kommer til å skje. Frykt (bevisst eller ubevisst) styrer mye av vår praksis i klasserommet - Christopher D. Sessums skriver forøvrig interessant om frykt i sin blogg.

Oppmuntrende; 3PÅA blogger som bare det, det vil si - ca halvparten av dem blogger på en slik måte at de gir meg innblikk i arbeidsprosessen og på den måten også kan motta råd og tips. Mye arbeid? Ja, men det oppleves som ganske meningsfylt å kunne komme med faglige innspill i en arbeidsprosess selv om jeg manisk sjekker mine bloglines hvert kvarter for å se om det er noe nytt på fagbloggene til elevene.