lørdag, mars 21, 2020

Hva er god nettlæring i disse koronatider?

Jeg er nettlærer på Campus Nooa og har jobbet med nettundervisning  de siste 15 åra. Men jeg har enda lengre erfaring som nettstudent. På slutten av 90-tallet begynte jeg å ta kurs på NITOL. NITOL var et samarbeid mellom en del høgskoler i Norge. Jeg tok mange kurs der, og etterhvert tok jeg nettbasert hovedfag i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og etter det igjen årsenhet i spansk på nett. Basert på dette har jeg tanker om gode og dårlige nettkurs.
Akkurat nå har jeg ikke så mange ordinære nettstudenter, de fleste av elevene mine går i videregående skole, men de har også plutselig blitt satt i en situasjon der de skal følges opp på nett. For dem kan "hjemmeskolen" gi dem nyttige erfaringer  om hvordan studere og lære på egenhånd som de kan ta med seg videre.
Videregående skole er mye basert på kontroll og at læreren hele tiden forteller elevene hva de skal gjøre. Man er veldig opptatt av om elevene er fysisk tilstede. Det er et system der noen ganger  lite av tida går med til å lære (= min påstand). En god del  elever mangler indre motivasjon. De må pushes og passes på. Skolen er fremfor alt en sosial møteplass. Videregående skole øver elevene i for liten grad opp til å ta ansvar og trening i selvstendig arbeid
Overgangen til universitet og høgskole kan bli brutal når de i mye større grad blir overlatt til seg selv. De må da i større grad styre sin egen tid, lage egne deadliner, gjøre vurderinger av hva som er viktig og uviktig. Noe av det elevene i videregående skole kan gjøre erfaringer med i disse koronadager, er det å lage en plan for dagen, styre sin egen tid, kontrollere sin overveldende trang til å sjekke sosiale medier og sørge for at man fokuserer på det man skal.
Noen elever vil oppdage at det går an å rekke ganske mye når man ikke forstyrres av medelever, friminutt og lærere.
I det forrige blogginnlegget skrev jeg om min motvilje til å sette meg inn i Teams, Zoom og andre konferanseverktøy. I løpet av sist uke ble jeg ikke akkurat en fullbefaren Teamsbruker, men lærte nok til å gjøre meg en oppfatning om hva jeg kan tenke meg å bruke Teams  til.

(Jeg tar tyskfaget som eksempel.)
a. korte ukentlige møter der vi går gjennom enten hva vi skal gjøre eller hva vi har gjort.
b. muntlig trening med en og en elev, eventuelt små grupper på 2-3 elever.

Når det gjelder faglig gjennomgang eller det som vi vel kaller for undervisning, tror jeg det er bedre å lage korte miniforelesninger som jeg legger ut på Vimeo. Selv har jeg brukt programmet Screenflow (som dessverre bare er for Mac) i en del år, og punget nå ut 600 kroner for å få den siste oppdateringen. Screenflow kan lage ganske fikse og fine undervisningsvideoer.Jeg var ganske flink screenflowbruker  for noen år siden, men ser at jeg må gjenoppfriske litt. Et brukbart alternativ er Screencastomatic eller Powerpoint. Jeg bruker altså Screenflow  til å lage miniforelesninger. De skal være korte, og jeg har ikke tid til å bruke masse tid på finredigering. Hvis dere vil se eksempel på en ganske røft  redigert video, så kikk gjerne på denne.


Jeg nevnte at jeg etter å ha tatt forholdsvis mange nettkurs, fant ut hvilke kurs som jeg likte best. Det tror jeg kan være overførbart til situasjonen vi er i nå i videregående. Jeg likte kurs med regelmessige og obligatoriske innleveringer. Noen av NITOL-kursene hadde som krav at man leverte og måtte få  godkjent et visst antall innleveringer. Det gjorde at jeg måtte jobbe ganske jevnt og trutt. Det var heller ikke slik at man kunne levere hva som helst og uansett få det godkjent. Dårlige kurs var ustrukterte og flytende, det var akkurat som at de hadde lagt noen bøker ut på nett.
Selv jobbet jeg gjerne tidlig om morningen før familien stod opp.  På de første kursene var alt asynkront og tekstbasert. Først da jeg tok spansk, var det verktøy som minnet om Teams (Adobe Connect eller tilsvarende). Andre nettstudenter foretrakk sikkert  å  legge arbeidsøktene på kvelden. Fleksibilitet er gull verdt!
Som  en av mange litt ufrivillig nettlærer :-)  i videregående skole, tror jeg på ukentlige innleveringer, og ikke nødvendigvis at de skal levere noe etter hver økt. Mange lærere har mange elever og mange økter, men jeg tror at alle bør levere noe ukentlig og som de får tilbakemelding på. Videoen jeg lagde var en del av denne tilbakemeldingen. Forsøk på å kontrollere tilstedeværelse og overføre den tradisjonelle skolen i form av fastlagte økter og vekt på overvåkning og kontroll, tror jeg er en dårlig ide. La oss bruke denne veldig spesielle situasjonen for alt det er verdt til å gjøre oss erfaringer som vi kan ta oss med når den vanlige skolehverdagen om noen måneder (?) vender tilbake.





torsdag, mars 19, 2020

Endringsvegring

Jeg må plutselig hive meg på Teams-toget ettersom det er en klar forventing om at hjemmeskole i 2020 innebærer at man har synkron undervisning. Jeg har drevet med fjernundervisning i mange år, og har tenkt at noe av det fine med denne formen er at den gir fleksibilitet til både elev og lærer. Men når hundretusener av elever og titusener av lærere plutselig sitter hjemme pga. frykt for koronasmitte, så  forsøker man å videreføre et litt rigid system med "tilstedeværelse" og en dag som i store trekk skal følge ordinær timeplan. For en del elever vil det innebære at et system som har i seg mye venting og mye surr også videreføres når en kunne lage strukturer som gjør at en kan jobbe langt mer effektivt.  Men jeg tror en del skolefolk frykter at hjemmeskole for en del elever ville si det samme som at man sover til langt på dag,  og ikke klarer å få gjort så veldig mye.

Jeg har vært og er fan av Its learning, Screenflow, Screencast-o-matic, Evernote, Google-verktøy og Dropbox, og har ikke vært så veldig interessert i Office 365, Onedrive, Teams, Forms og you name it. Men til og med jeg skjønner jo at arbeidsgiver skal kunne forvente litt endringsvilje fra nå 60 år gamle lektor Harboe.
Men jeg kjenner på en indre motvilje i det å lære meg noe jeg egentlig ikke har så lyst å lære meg, og jeg misliker å være den som ikke er i forkant, som tvert i mot er i en litt sutrende baktropp. Jeg misliker å være den som må spørre om hjelp. Jeg misliker å ikke lenger være kursholderen, men som nå er den som sitter på bakerste benk og ikke helt får med seg hva man skal trykke på når.

Jeg tror jeg skal forsøke å lage en hybrid der jeg lager strukturer og ressurser, og der jeg bruker møtepunkt i Teams forsøksvis og der jeg ser at det er et poeng.

PS. kl 1036 - første runde med Teams er gjennomført, det var hyggelig å se og høre elevene. Det er kanskje det viktigste.

onsdag, desember 11, 2019

Fagfornyelsen i norskfaget - en kommentar

Jeg har endelig fått gått gjennom den nye læreplanen i norsk, og førsteinntrykket mitt er at det meste er likt. Det er kanskje ikke veldig overraskende. Planen er ikke radikal slik jeg ser det. Noe er likevel fjernet (for eksempel det litterære programmet), og noe er flyttet fra det ene året til det andre (for eksempel sammensatte tekster). For ordens skyld, jeg har i denne bloggposten kun fokus  på studieforberedende norsk Vg1, Vg2 og Vg3.
Noe som er nytt og som har fått mye oppmerksomhet, er at det ikke skal gis sidemålskarakter i Vg2. Der er det en sammenslått karakter for norsk skriftlig, noe jeg skal komme inn på etter hvert.
Jeg har laget en matrise hvor jeg har klippet og limt og satt opp gammel og ny plan. Du finner den her. Så kan du se om du er enig med meg i at det meste er likt.

Ok, hva forsvinner?
De kreative tekstene er ikke nevnt i ny plan, men derimot er essayet nevnt spesielt. Samtidig blir det sagt for Vg1 at eleven skal kunne "kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping". Kreativitetsbegrepet er problematisk, og jeg skal la det ligge.
Fordypningsemnet er heller ikke nevnt direkte i den nye planen. Men i kommentaren etter kompetansemålene for Vg2 står det: " Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i større arbeider, enten det gjelder lesing av lengre tekster eller utforskende arbeid med faglige problemstillinger." Større arbeider? Dette må være noe annet enn en skolestil skrevet på 5 timer. På samme måte som det moderne prosjektet forsvant for noen år siden, har nå  "forestillinger om det norske" tilsynelatende forsvunnet. Men så lenge nasjonalromantikken er nevnt, vil det jo ikke være feil å fortsette snakke om nasjonsbygging og forestillinger om det norske.

Skal vi fortsatt jobbe med målmerker og heimfesting?  Det er en del litt vage formuleringer som gjør at kompetente fagfolk som de fleste norsklærere er, vil vektlegge litt forskjellig.

Hva så med sidemålet? Slitne norsklærere må fortsatt ta inn både hovedmål og sidemål, både i Vg1, Vg2 og Vg3 for  "Karakteren i norsk skriftlig skal gis på grunnlag av kortere og lengre elevtekster i ulike sjangre på både hovedmål og sidemål." Ikke noe nytt der heller. Jeg skjønner ikke at koryfeene i mållaget har latt seg opphisse.

Jeg må innrømme at jeg leser ikke denne planen med stor entusiasme. De som gleder seg mest, tror jeg er forlagene og lærebokforfatterne. Jeg vil likevel hevde at man utmerket godt kan bruke før-2020-bøker. Selvfølgelig kompliserer det noe at man har flytta språkhistorien (1900 til i dag) ned til Vg2. Men dette er ganske marginale endringer. Forlagene vil være uenige i det muligens.

Det ligger kanskje i ryggmargen min å være bekymret og se svart på norsklærerframtida, men jeg er bekymret over den overveldende oppgaven det er og kommer til å bli enda mer, å være norsklærer.
De siste årene med studieforberedende har jeg hatt fulle påbyggsklasser, dvs. 30 elever. Mine kolleger som har idrett eller studiespesialiserende har også store klasser. Det ligger i planen klare forventninger om endeløse tilbakemeldinger. Elever  er jevnt over ikke så veldig interessert i veiledning ETTER at de har fått karakteren. Skulle man tenke prosess, burde man tatt vekk karakterer i Vg1 og Vg2. Da kunne man jobbe på en helt annen måte. Individuell veiledning enten den skjer på den ene eller andre måten, tar  imidlertid tid. Hver tilbakemelding krever sine 15-20 minutter. Den tida har norsklærerne aldri fått kompensert for.  En mattelærer bruker rødpennen og teller poeng. Så kan han/hun trykke opp et felles løsningsforslag. Norsklæreren skal sitte time ut og time inn og gi individuelle tilbakemeldinger. For noen år siden hadde jeg et blogginnlegg om "Hvordan bli bedre i norsk?"  Jeg synes det er gyldig i dag og.  Det står en del om dialog og prosess i  det nye norskfaget. Problemet er at vi løper etter karaktergrunnlag for å gi to og tre karakterer i ett fag som fortsatt er omfattende og ambisiøst. Nedenfor kompetansemålene står det:

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og skriftlig hovedmål og sidemål. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å videreutvikle muntlig og skriftlig kompetanse i faget.
Vi som er norsklærere, har nå fått oppdraget som vi skal i gang med om et drøyt halvår.  Selv om jeg liker å være sjefen i mitt klasserom, tror jeg faktisk at det er lurt å lage utkast  eller rammer for en felles plan. Ikke minst med det som går på veiledning og tidsbruk. Det er viktig at man ikke dreper seg selv  i iver etter å oppfylle totalt urealistiske krav og forventninger.
Noen år praktiserte jeg at elevene skrev fagblogg. Jeg tror kanskje det kan være noe å gripe fatt i igjen. Det er en måte å skape rom for kontinuerlig skriving og åpne for kommentarer av lærer og medelever.
Uansett, jeg synes ikke planen har innfridd. Dette er same shit in a new wrapping.

onsdag, juni 26, 2019

Sensor i NOR1405 - de samme utfordringene som ved høsteksamen

Denne våren hadde jeg 191 besvarelser i norskeksamen for dem med kort botid.  Jeg kommenterte i desember denne eksamensformen der kandidatene får et teksthefte 24 timer før eksamen. Også i vår  var det ganske klart for meg at noen av kandidatene kom med ferdigskrevne tekster. En sensor meldte på sensormøte at en av hennes elever stilte med et arsenal av tekster tilpasset mulige eksamensoppgaver.
For at eksamen skal ha legitimitet synes jeg det er en forutsetning av vi er rimelig sikre på at det er kandidaten som på eksamensdagen har produsert teksten, og at de ikke leverer et språkvasket produkt som er skrevet av andre.
Jeg synes ikke man kan vente til fagfornyelsen i 2022 med å gjøre endringer. Et endringsforslag som jeg har hørt, er å legge inn noen ukjente tekster som de altså får først på eksamensdagen. Det er heller ikke noe poeng synes jeg å gi ut reklamen som de får i oppgave å analysere i forberedelsesheftet. Det er noe som kan komme som "ukjent tekst". Er det noe poeng med ordforklaringsoppgave så lenge det er rimelig forutsigbart hvilke ord som blir gitt på eksamensdagen og som mange får hjelp til å forklare av faglærer?

torsdag, mars 28, 2019

Samfunnskunnskap i innføringsklasser og norsk for yrkesfag

Dette året har jeg en tredjedel av stillingen i voksenopplæring, en tredjedel i innføringsklasse og en tredjedel ordinære elever. Dvs. det er litt mer enn det - så en hyggelig avspasering venter til høsten.
Nytt for meg er innføringselever. Det er to grupper med likt ulikt nivå. Elevene kommer fra i fra elleve land, og er i alderen 16-23. Vi bruker en læreplan utarbeidet av Hordaland fylkeskommune, og vi bruker Grip-bøkene utgitt av Fagbokforlaget. Jeg er ikke spesielt fornøyd med de bøkene, og må lage mye opplegg selv. Grunnen er delvis at bøkene ikke dekker læreplanen jeg skal forholde meg til. I tillegg kommer hvordan de  presenterer det faglige stoffet. Nå er jeg vant til å lage opplegg selv, så det gjør ikke så veldig mye. Neste år vurderer jeg å bruke ordinære lærebøker i samfunnskunnskap for de mest avanserte elevene.
På kveldstid har jeg en stor gruppe i norsk for yrkesfag, 24 av 30 er minoritetsspråklige. De fleste har vært i Norge rundt 3 år, noen betraktelig lenger selv om norskferdighetene ikke behøver å være proporsjonale med lengden på tida i Norge.  Planen min ligger her. Jeg har ambisjoner å  lage noen nettleksjoner til støtte, men har foreløpig bare rukket å lage en (om dikt).
Studieforberedende norsk i voksenopplæringa har jeg hatt ganske mange ganger, og liker det godt. Jeg har blant annet produsert en del nettressurser som jeg bruker der det passer. Planen min ligger her.
Dagene er ganske heseblesende, og etter påske er en rad med kvelder med muntlig eksamen for privatister og skriftlig sensur av minoritetsspråklige (NOR1405/1410), men når stresset er som verst, kan jeg tenke på sykkelturen jeg hadde langs El Camino i Nord-Spania tidligere i høst.



lørdag, desember 01, 2018

Er ordningen med forberedelseshefte en god ide? Gjelder NOR1405, NOR1410 og NOR1049 høsten 2018

Elever med såkalt kort botid i Norge som ønsker å ta norskeksamen for å få studiekompetanse, får en dag før selve eksamenen et forberedelseshefte. I det øyeblikket man får heftet (kl. 0900) vil man selvfølgelig studere de ulike tekstene for å forstå dem best mulig, men man vil også forsøke å gjette seg fram til hva slags eksamensoppgaver man eventuelt kan få. For dem som ikke vet det, så har man en "ordforklaringsoppgave" som tar utgangspunkt i én av tekstene. Jeg vil hevde at rutinerte norsklærere ofte vil kunne gjette seg fram til hvilken tekst og i alle fall noen av orda som skal forklares.
Jeg har praktisert at jeg går gjennom tekstene først på egenhånd, og så møter elevene mine og går gjennom tekstene.
Jeg synes vel ikke høsteksamenen har var "like god" som ved våreksamenen i 2018.  I tillegg til ordforklaringen får man valg mellom to kortsvar (250 ord). De langt fleste har valgt  en reklameanalyse ved høsteksamenen 2018. Her opplever jeg at noen leverer en reklameanalyse som jeg har en følelse av er skrevet på forhånd og i stor grad og som språklig sett er mye bedre enn ordforklaringene. At noen limer inn likt og ulikt og til dels litt ukritisk er en annen sak.
Langsvaret byr også på utfordringer. De fleste velger i høst oppgave 3 som omhandler grunner til at ungdom bruker ord fra andre språk og ulike forkortelser på sosiale medier. Her vil mange parafrasere teksten som står i forberedelsesheftet.  Så vil mange ha en relativt kort "vurderingsdel".
En tidligere elev fortalte om sin skuffelse over dårlig eksamensresultat. Hun synes det var urettferdig med elever som kom til eksamen med "ferdige" og retta tekster som de kunne "lime inn".  Nå er det selvsagt ikke en strategi som alltid vil fungere. Noen ganger ser jeg at de har tekster eller i alle fall passasjer som er "perfekte", men som likevel ikke slår ut på plagieringskontrollen. Jeg er usikker på om den slår ut på tekster som andre har levert (som gjerne har fått samme hjelp), eller om plagieringskontrollen kun slår ut på tekster som er publisert tidligere.
Jeg ønsker ikke en vanskeligere prøve, men jeg har en følelse av at noen får ganske mye hjelp, og at de lettere kommer til en bedre karakter enn dem som strever uten mye hjelp. Er det en god ide med forberedelseshefte? Eller - bør man lage oppgaver som de får "rett i fanget" på eksamensdagen. Jeg heller mot det siste. Så får man heller lage oppgaver som tar utgangspunkt i noe enklere tekster.