onsdag, desember 11, 2019

Fagfornyelsen i norskfaget - en kommentar

Jeg har endelig fått gått gjennom den nye læreplanen i norsk, og førsteinntrykket mitt er at det meste er likt. Det er kanskje ikke veldig overraskende. Planen er ikke radikal slik jeg ser det. Noe er likevel fjernet (for eksempel det litterære programmet), og noe er flyttet fra det ene året til det andre (for eksempel sammensatte tekster). For ordens skyld, jeg har i denne bloggposten kun fokus  på studieforberedende norsk Vg1, Vg2 og Vg3.
Noe som er nytt og som har fått mye oppmerksomhet, er at det ikke skal gis sidemålskarakter i Vg2. Der er det en sammenslått karakter for norsk skriftlig, noe jeg skal komme inn på etter hvert.
Jeg har laget en matrise hvor jeg har klippet og limt og satt opp gammel og ny plan. Du finner den her. Så kan du se om du er enig med meg i at det meste er likt.

Ok, hva forsvinner?
De kreative tekstene er ikke nevnt i ny plan, men derimot er essayet nevnt spesielt. Samtidig blir det sagt for Vg1 at eleven skal kunne "kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping". Kreativitetsbegrepet er problematisk, og jeg skal la det ligge.
Fordypningsemnet er heller ikke nevnt direkte i den nye planen. Men i kommentaren etter kompetansemålene for Vg2 står det: " Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i større arbeider, enten det gjelder lesing av lengre tekster eller utforskende arbeid med faglige problemstillinger." Større arbeider? Dette må være noe annet enn en skolestil skrevet på 5 timer. På samme måte som det moderne prosjektet forsvant for noen år siden, har nå  "forestillinger om det norske" tilsynelatende forsvunnet. Men så lenge nasjonalromantikken er nevnt, vil det jo ikke være feil å fortsette snakke om nasjonsbygging og forestillinger om det norske.

Skal vi fortsatt jobbe med målmerker og heimfesting?  Det er en del litt vage formuleringer som gjør at kompetente fagfolk som de fleste norsklærere er, vil vektlegge litt forskjellig.

Hva så med sidemålet? Slitne norsklærere må fortsatt ta inn både hovedmål og sidemål, både i Vg1, Vg2 og Vg3 for  "Karakteren i norsk skriftlig skal gis på grunnlag av kortere og lengre elevtekster i ulike sjangre på både hovedmål og sidemål." Ikke noe nytt der heller. Jeg skjønner ikke at koryfeene i mållaget har latt seg opphisse.

Jeg må innrømme at jeg leser ikke denne planen med stor entusiasme. De som gleder seg mest, tror jeg er forlagene og lærebokforfatterne. Jeg vil likevel hevde at man utmerket godt kan bruke før-2020-bøker. Selvfølgelig kompliserer det noe at man har flytta språkhistorien (1900 til i dag) ned til Vg2. Men dette er ganske marginale endringer. Forlagene vil være uenige i det muligens.

Det ligger kanskje i ryggmargen min å være bekymret og se svart på norsklærerframtida, men jeg er bekymret over den overveldende oppgaven det er og kommer til å bli enda mer, å være norsklærer.
De siste årene med studieforberedende har jeg hatt fulle påbyggsklasser, dvs. 30 elever. Mine kolleger som har idrett eller studiespesialiserende har også store klasser. Det ligger i planen klare forventninger om endeløse tilbakemeldinger. Elever  er jevnt over ikke så veldig interessert i veiledning ETTER at de har fått karakteren. Skulle man tenke prosess, burde man tatt vekk karakterer i Vg1 og Vg2. Da kunne man jobbe på en helt annen måte. Individuell veiledning enten den skjer på den ene eller andre måten, tar  imidlertid tid. Hver tilbakemelding krever sine 15-20 minutter. Den tida har norsklærerne aldri fått kompensert for.  En mattelærer bruker rødpennen og teller poeng. Så kan han/hun trykke opp et felles løsningsforslag. Norsklæreren skal sitte time ut og time inn og gi individuelle tilbakemeldinger. For noen år siden hadde jeg et blogginnlegg om "Hvordan bli bedre i norsk?"  Jeg synes det er gyldig i dag og.  Det står en del om dialog og prosess i  det nye norskfaget. Problemet er at vi løper etter karaktergrunnlag for å gi to og tre karakterer i ett fag som fortsatt er omfattende og ambisiøst. Nedenfor kompetansemålene står det:

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og skriftlig hovedmål og sidemål. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å videreutvikle muntlig og skriftlig kompetanse i faget.
Vi som er norsklærere, har nå fått oppdraget som vi skal i gang med om et drøyt halvår.  Selv om jeg liker å være sjefen i mitt klasserom, tror jeg faktisk at det er lurt å lage utkast  eller rammer for en felles plan. Ikke minst med det som går på veiledning og tidsbruk. Det er viktig at man ikke dreper seg selv  i iver etter å oppfylle totalt urealistiske krav og forventninger.
Noen år praktiserte jeg at elevene skrev fagblogg. Jeg tror kanskje det kan være noe å gripe fatt i igjen. Det er en måte å skape rom for kontinuerlig skriving og åpne for kommentarer av lærer og medelever.
Uansett, jeg synes ikke planen har innfridd. Dette er same shit in a new wrapping.

onsdag, juni 26, 2019

Sensor i NOR1405 - de samme utfordringene som ved høsteksamen

Denne våren hadde jeg 191 besvarelser i norskeksamen for dem med kort botid.  Jeg kommenterte i desember denne eksamensformen der kandidatene får et teksthefte 24 timer før eksamen. Også i vår  var det ganske klart for meg at noen av kandidatene kom med ferdigskrevne tekster. En sensor meldte på sensormøte at en av hennes elever stilte med et arsenal av tekster tilpasset mulige eksamensoppgaver.
For at eksamen skal ha legitimitet synes jeg det er en forutsetning av vi er rimelig sikre på at det er kandidaten som på eksamensdagen har produsert teksten, og at de ikke leverer et språkvasket produkt som er skrevet av andre.
Jeg synes ikke man kan vente til fagfornyelsen i 2022 med å gjøre endringer. Et endringsforslag som jeg har hørt, er å legge inn noen ukjente tekster som de altså får først på eksamensdagen. Det er heller ikke noe poeng synes jeg å gi ut reklamen som de får i oppgave å analysere i forberedelsesheftet. Det er noe som kan komme som "ukjent tekst". Er det noe poeng med ordforklaringsoppgave så lenge det er rimelig forutsigbart hvilke ord som blir gitt på eksamensdagen og som mange får hjelp til å forklare av faglærer?

torsdag, mars 28, 2019

Samfunnskunnskap i innføringsklasser og norsk for yrkesfag

Dette året har jeg en tredjedel av stillingen i voksenopplæring, en tredjedel i innføringsklasse og en tredjedel ordinære elever. Dvs. det er litt mer enn det - så en hyggelig avspasering venter til høsten.
Nytt for meg er innføringselever. Det er to grupper med likt ulikt nivå. Elevene kommer fra i fra elleve land, og er i alderen 16-23. Vi bruker en læreplan utarbeidet av Hordaland fylkeskommune, og vi bruker Grip-bøkene utgitt av Fagbokforlaget. Jeg er ikke spesielt fornøyd med de bøkene, og må lage mye opplegg selv. Grunnen er delvis at bøkene ikke dekker læreplanen jeg skal forholde meg til. I tillegg kommer hvordan de  presenterer det faglige stoffet. Nå er jeg vant til å lage opplegg selv, så det gjør ikke så veldig mye. Neste år vurderer jeg å bruke ordinære lærebøker i samfunnskunnskap for de mest avanserte elevene.
På kveldstid har jeg en stor gruppe i norsk for yrkesfag, 24 av 30 er minoritetsspråklige. De fleste har vært i Norge rundt 3 år, noen betraktelig lenger selv om norskferdighetene ikke behøver å være proporsjonale med lengden på tida i Norge.  Planen min ligger her. Jeg har ambisjoner å  lage noen nettleksjoner til støtte, men har foreløpig bare rukket å lage en (om dikt).
Studieforberedende norsk i voksenopplæringa har jeg hatt ganske mange ganger, og liker det godt. Jeg har blant annet produsert en del nettressurser som jeg bruker der det passer. Planen min ligger her.
Dagene er ganske heseblesende, og etter påske er en rad med kvelder med muntlig eksamen for privatister og skriftlig sensur av minoritetsspråklige (NOR1405/1410), men når stresset er som verst, kan jeg tenke på sykkelturen jeg hadde langs El Camino i Nord-Spania tidligere i høst.



lørdag, desember 01, 2018

Er ordningen med forberedelseshefte en god ide? Gjelder NOR1405, NOR1410 og NOR1049 høsten 2018

Elever med såkalt kort botid i Norge som ønsker å ta norskeksamen for å få studiekompetanse, får en dag før selve eksamenen et forberedelseshefte. I det øyeblikket man får heftet (kl. 0900) vil man selvfølgelig studere de ulike tekstene for å forstå dem best mulig, men man vil også forsøke å gjette seg fram til hva slags eksamensoppgaver man eventuelt kan få. For dem som ikke vet det, så har man en "ordforklaringsoppgave" som tar utgangspunkt i én av tekstene. Jeg vil hevde at rutinerte norsklærere ofte vil kunne gjette seg fram til hvilken tekst og i alle fall noen av orda som skal forklares.
Jeg har praktisert at jeg går gjennom tekstene først på egenhånd, og så møter elevene mine og går gjennom tekstene.
Jeg synes vel ikke høsteksamenen har var "like god" som ved våreksamenen i 2018.  I tillegg til ordforklaringen får man valg mellom to kortsvar (250 ord). De langt fleste har valgt  en reklameanalyse ved høsteksamenen 2018. Her opplever jeg at noen leverer en reklameanalyse som jeg har en følelse av er skrevet på forhånd og i stor grad og som språklig sett er mye bedre enn ordforklaringene. At noen limer inn likt og ulikt og til dels litt ukritisk er en annen sak.
Langsvaret byr også på utfordringer. De fleste velger i høst oppgave 3 som omhandler grunner til at ungdom bruker ord fra andre språk og ulike forkortelser på sosiale medier. Her vil mange parafrasere teksten som står i forberedelsesheftet.  Så vil mange ha en relativt kort "vurderingsdel".
En tidligere elev fortalte om sin skuffelse over dårlig eksamensresultat. Hun synes det var urettferdig med elever som kom til eksamen med "ferdige" og retta tekster som de kunne "lime inn".  Nå er det selvsagt ikke en strategi som alltid vil fungere. Noen ganger ser jeg at de har tekster eller i alle fall passasjer som er "perfekte", men som likevel ikke slår ut på plagieringskontrollen. Jeg er usikker på om den slår ut på tekster som andre har levert (som gjerne har fått samme hjelp), eller om plagieringskontrollen kun slår ut på tekster som er publisert tidligere.
Jeg ønsker ikke en vanskeligere prøve, men jeg har en følelse av at noen får ganske mye hjelp, og at de lettere kommer til en bedre karakter enn dem som strever uten mye hjelp. Er det en god ide med forberedelseshefte? Eller - bør man lage oppgaver som de får "rett i fanget" på eksamensdagen. Jeg heller mot det siste. Så får man heller lage oppgaver som tar utgangspunkt i noe enklere tekster.



torsdag, juli 05, 2018

Fra 1 til 6, er eksamen bingo?

Eleven/privatisten har klagerett hvis de får en eksamenskarakter som de mener er urimelig streng. Mange vil da klage i håp om at nye sensorer vil finne karakteren som er satt for urimelig.  Men de fleste vil ikke oppleve det som Marie Ulven opplevde ved vårens hovedmålseksamen, hun gikk fra karakteren 1 til karakteren 6 slik det står i Aftenposten i dag. Den nye karakteren settes ikke uavhengig av den forrige karakteren som er satt. Klagesensorene skal vurdere om karakteren er urimelig (snill eller streng). Så vidt jeg har oversikt vil da ca 80% av karakterene ikke endres etter ny vurdering. Ca 1% vil gå ned, og ca 20% vil gå opp.
Jeg får ofte spørsmål av skuffede elever om de bør klage. Har de fått stryk, så har de ikke noe å tape. De får da ny vurdering med begrunnelse. Når det gjelder de andre, så er det en viss risiko. Skal jeg gi et skikkelig velbegrunnet råd, er det tidkrevende. Jeg må jobbe meg inn i eksamensoppgavene, og jeg må lese elevens tekst grundig og flere ganger.  Det er ikke alltid jeg synes jeg har tid til dette. Slik vil det nok være, noen  får gode råd fra faglærer, men mange er overlatt til seg selv når det gjelder om "det er lurt" å klage.
Jeg har vært sensor i mange år. Utdanningsdirektoratet bruker mye ressurser på å skolere sensorer, men likefullt er det relativt ofte sprik når to sensorer som har vurdert den samme teksten kommer sammen og skal sammenlikne sine karakterer. Problemet er at det handler om skjønn. Det er ikke nok å telle komma- eller andre typer skrivefeil.  Jeg legger ved vurderingsskjemaet som sensorene brukte ved hovedmålseksamen her.  Det er mange punkter, noen punkter på på formelle ferdigheter, andre punkter går på om du har svart på oppgavene (kortsvar + langsvar). Så skal vi ende opp med en karakter ut i fra en "samlet vurdering". Noen teksttyper er ekstra vanskelig å vurdere, jeg tenker da på de såkalte kreative tekstene. Her er det ofte sprik!
Samlet vurdering av kort­svar og langsvar


Samlet sett viser elevsvaret

lav kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret
nokså god kompetanse i faget
eller
god kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret
meget god kompetanse i faget eller
framifrå kompetanse i faget

Karakterforslag:


Noen elever vil være uheldige, og få to "strenge" sensorer, mens andre eksamenskandidater får sensorer som med lys og lykter leter etter de gode kvalitetene og er ikke opptatt av å  lete etter "feil".  Det er lærere som vurderer, de har sine ideer om hva en god tekst er.  De har et visst tidspress på seg før sensurmøtet, og på dette møtet  skal en gå gjennom opptil 200 besvarelser.  Jeg tror de aller fleste gjør dette samvittighetsfullt og skikkelig, men nok en gang, tida er knapp. Hvis man har avvik på 30% av besvarelsene, vil det si opptil 60 besvarelser. Bruker man 10 minutter på hvert avvik, trenger man opptil 10 klokketimer. Det har man ikke tid til. Og man har heller ikke tid til å skrive en samlet begrunnelse. Det at opptil hver femte besvarelse vurderes av klagesensorene som enten urimelig snill eller urimelig streng, forteller at denne karakterfastsettinga  er noe tilfeldig som et resultat av det jeg har nevnt ovenfor. Er det sikkert at systemet vi har med sentralgitt eksamen er rett bruk av tid og penger? Forteller eksamen sannheten om elevens samlede kompetanse?

onsdag, mars 14, 2018

Om dybdelæring og Sameblod


Dybdelæring
Det høres jo bra ut at man fra  2020 skal lære i dybden. Jeg har vært på kurs i 2. fremmedspråk med tanke på revisjon av læreplaner, men problemet er at man ikke tenker å gjøre et vesentlig grep,  at man gir elevene og lærerne rett og slett flere timer til å lære tysk, fransk, spansk, kinesisk eller hvilket fremmedspråk det måtte være. Jeg tror ikke at problemet for språklæringen er kompetansemålene. Det er for mange fag, det er fagtrengsel når f.eks. en elev i VG2/Vg3 studiespesialiserende har 6 (eventuelt 7) fag. Hadde han/hun gått på en engelsk skole, ville eleven antakelig hatt bare tre.

Sameblod!
Jeg har opp gjennom åra ofte ofte brukt  Veiviseren i forbindelse med filmanalyse. Da Kautokeinoopprøret kom syntes jeg den egnet seg bra til å belyse samisk historie. Nå kan det være at filmen Sameblod avløser begge disse filmene. Den går dypere inn i spørsmålet om identitet og språk.
Filmen belyser synet på samene på 1930-tallet. Den viser hvordan ei jente velger vekk sin samiske identitet. Jeg har blant annet vist den for minoritetsspråklige elever, og filmen får fram på en fantastisk måte skammen Elle-Marja følte over å være same.  Se filmarket som er laget til filmen.



Vurdering av muntlig framføring minoritetsspråklige

I likhet med de siste åra har jeg flere grupper med minoritetsspråklige. De skal nå ha framføring, og de har fått skjemaet som jeg har kopiert inn nedenfor. En utfordring er at det ofte blir en del klipp og lim. Jobben da er å få til en samtale i etterkant av presentasjonen der de skal forklare og utdype.  I juni skal jeg for første gang få sensurere gamle NOR1049 - nå NOR1405. Det ser jeg fram til!
Jeg hadde litt trøbbel med formateringen av tabellen nedenfor, men du finner dokumentet her hvis du er nysgjerrig på ordene som mangler. :-)

Kriterier for karaktersetting ved muntlige presentasjoner minoritetsspråklige

Tempo, trykk
Du tar pauser der det passer og snakker ikke for fort og ikke for langsomt. Du legger trykk på viktige ord og sekvenser.
Språkføring
Du uttrykker deg tydelig og presist.
Du unngår pauselyder (æ…., ehh….)
Du varierer språket.
Du har tydelig uttale uten  sterk aksent
Grammatikk
Du kan ha en god presentasjon selv om grammatikken ikke er 100% rett og du kan ha noen feil. Men du bør ha rimelig god kontroll på språkregler og snakke såpass riktig at det ikke forstyrrer kommunikasjonen.
Tidsbruk
Du har beregnet tida godt, og er ferdig når du skal.
Kroppsspråk
Du står ledig og avslappet.
Du bruker kroppsspråket for å understreke det du sier.
Blikk
Du er ubundet av manus og ser på publikum
Engasjement
Du virker engasjert i det du selv snakker om.
Troverdighet og forståelse
Du overbeviser oss om at du har laget teksten selv og ikke kopiert den fra nettet. Du gir uttrykk for forståelse og egne refleksjoner og vurderinger.
Hjelpemidler/
Du bruker hjelpemidler (powerpoint)  på en måte som fremhever, levendegjør eller letter formidlingen av budskapet.
Innhold
God struktur, dvs. klar innledning der du presenterer foredraget/innlegget ditt.
Hoveddel med logisk overgang mellom hovedpunktene. Rød tråd i presentasjonen.
Ryddig og oppsummerende avslutning
Kildebruk
Du bruker flere informasjonskilder på en selvstendig måte. Presentasjonen din skal ikke bare være “klipp og lim”.
Kildevalget er velbegrunnet og relevant.
Du viser fortløpende til kildene du har brukt.
Alle kilder er oppgitt
Gjennomføring og planlegging
Du har levert manus og powerpoint i tide i forhold til tidsfristene du har fått.
Fagsamtale
Du forstår spørsmålene du får, og du svarer utfyllende og presist. Du kan forklare og utdype ord og uttrykk du har brukt i teksten. Samtalen vil ofte avklare om du i  for stor grad har kopiert tekst, og om du har egne refleksjoner og tanker om stoffet du har presentert.