Moom - en liten perle hvis du bruker Mac

Å jobbe på to store skjermer er fantastisk når du sensurerer eksamensstiler eller i det hele tatt hvis du retter.  Jeg deler de to skjermene opp i fire deler, en del helt til høyre (på den høyre skjermen) med eksamensoppgaven, en del til venstre på den høyre skjermen med PAS (der jeg henter ned de digitale oppgavene og fører karakter. Så bruker jeg venstre del av venstre skjerm  til å notere i karakterskjemaet mitt, i høyre del av venstre skjerm  (den som er i midten i forhold til der jeg sitter) har jeg eksamensbesvarelsen.
Jeg ble klar over et lite program for Mac som heter Moom, som hjelper det til å plassere vinduene og dele opp skjermen slik at man slipper å gjøre det manuelt. Når jeg trykker på den lille grønne "lampen", får jeg valget en ser i illustrasjonen. Så velger jeg om programvinduet skal dekke hele skjermen, halve, til venstre, til høyre, over eller under.  Det er sikkert noe smart for Windowsmaskiner også, men nå er det Mac jeg bruker.
Deilig med noen småting som gjør prosessen rundt retting bitte litt enklere, ellers bruker jeg IKEAS kjøkkenur for at jeg skal ha fokus på tida jeg bruker, og jeg setter gjerne på litt traurig klassisk musikk som jeg bruker for å komme i jobbemodus. Men sensurarbeid blir som annet arbeid, det handler om å bite tenna sammen og ikke tenke på for mye annet.

Oppmerksomhet, Howard Rheingold i samtale med Cathy Davidson

En av de virkelig interessante diskusjonene  de siste åra går på multitasking, serial tasking som mange snakker om, infotention som Howard Rheingold skriver om i boka Net Smart, og om hvordan vi kan lære i teknologitunge miljøer. Howard Rheingold er her i samtale med Cathy Davidson som har skrevet boka Now you see it. How the Brain Science of Attention Will Transform the Way We Live, Work, and Learn
 This radical experiment is at the heart of Davidson's inspiring new book. Using cutting-edge research on the brain, she shows how "attention blindness" has produced one of our society's greatest challenges: while we've all acknowledged the great changes of the digital age, most of us still toil in schools and workplaces designed for the last century. Davidson introduces us to visionaries whose groundbreaking ideas—from schools with curriculums built around video games to companies that train workers using virtual environments—will open the doors to new ways of working and learning. A lively hybrid of Thomas Friedman and Normal Doidge, Now You See It is a refreshingly optimistic argument for a bold embrace of our connected, collaborative future.

Utkast kompetansemål norsk for vgs

Nedenfor har jeg limt inn forslagene til kompetansemålene ny læreplan for videregående skole med mine kommentarer i rødt.. Endelig vedtak fattes i høst slik at den nye læreplanen kan starte å gjelde  for Vg1 høsten 2013.  Dette er vel ikke veldig radikale forandringer. Mitt førsteinntrykk er at faget fortsatt er overlesset og for ambisiøst. Dette er flikking.  Selv om norsk er et gjennomgående fag, kan man ikke ta noen moduler og gjøre seg ferdig med dem på 10. trinn, på Vg1 osv.?

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram
Kompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal bare skrive på hovedmålet sitt

Lytting og muntlig kommunikasjon En har endret inndeling. En hadde tidligere sortert kompetansemålene under muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster og hovedområdet språk og kultur. Endringen er ganske logisk. En sammensatt tekst vil kunne være delvis muntlig og delvis skriftlig.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon
• bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster
• bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om
skole, samfunn og arbeidsliv
• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer og bruke ulike digitale
verktøy i presentasjoner
• bruke etos, logos og patos i presentasjoner. Ja, hvorfor ikke. Jeg har i praksis brukt disse retoriske begrepene alt i Vg1, ikke ventet til Vg3
• mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner

Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier
• lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk
og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål
• skrive tekster med tema og fagterminologi tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster fra
ulike typer eksempeltekster
• mestre språklige formkrav på hovedmålet og tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike
skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
• mestre setningsbygning og sentrale regler i formverk og ortografi på sidemålet og
uttrykke seg med et nyansert ordforråd som er tilpasset ulike formål og mottakere
• skrive i ulike sjangere med et bredt register av språklige virkemidler
• beskrive og bruke ulike måter å argumentere på
• forstå og bruke fagspesifikke ord og begreper Kommentar, jmf det jeg alt har skrevet om retorisk teori
• vurdere og revidere  egne tekster ut fra faglige kriterier og formkrav
• innhente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i arbeid med egne tekster. Jeg mener at kildesøk og kildevurdering er sentrale ferdigheter som det bør legges stor vekt på. Viktig at det ikke drukner i det gamle norskfaget. Fint om man kan jobbe skikkelig med det i Vg1 og Vg2. Imidlertid tror jeg mange norsklærere mangler søkekompetanse og forståelse for den nye tekstkulturen i digitale medier. Så bruker man som unnskyldning på manglende kompetanse at det tar så mye tid å jobbe med litteraturen (helst den før 1970)

Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• sammenligne fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster og i myter og
folkediktning En kommer tilbake til middelalderen i Vg2, hvorfor da poengtere at en også i Vg1 skal jobbe med disse tekstene?
• beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster og vise
sammenhengen mellom innhold, form og formål
• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har
• vurdere og anvende fagstoff hentet fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
• forklare og bruke prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av
andres tekster Dette målet hører jo sammen med hvordan en anvender digitalt fagstoff
• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper
og i ulike sosiale sammenhenger. Er ikke det slik man gjorde seg ferdig med på ungdomsskolen
• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk. Ganske ambisøst. typisk et mål man egentlig ikke får jobbet skikkelig med
• forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan
bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet Kommentar, også ganske ambisiøst. 

Kompetansemål etter Vg2
studieforberedende utdanningsprogram

Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
• bruke retoriske virkemidler i diskusjoner og presentasjoner
• presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet
• formidle fagstoff presist ved å bruke digitale medier og verktøy

Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese og analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og
verdier de representerer. Målet er jo ikke nytt, men jeg mener det er et mål som drukner i alle tekstene mange mener seg forpliktet på å jobbe med (fra middelalder til 1870), de digitale tekstene  og saklitteraturen er typisk tekster  som man "ikke får tid til". Bli ferdig med skjønnlitteraturen på Vg2. 
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
• skrive litterære tolkninger og resonnerende tekster på hovedmål og sidemål, med
utgangspunkt i norsk tekst- og språkhistorie
• skrive drøftinger, utgreiinger og andre fagartikler på hovedmål og sidemål

Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid. Ikke ulogisk å ha det her bortsett fra av man i Vg2 har det ganske travelt allerede
• analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster hentet fra ulike digitale medier
• referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra slutten av
1700-tallet til 1870-årene
• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870, sette dem i
kulturhistorisksammenheng og reflektere over språk og innhold
• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt
utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere. Hvorfor ha det målet egentlig? Problemet er tida.  Er det fordi man skal spare yrkesfagelevene for det at det er flytta opp til Vg2?  Fellesskap og mangfold - typiske honnørord.
• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original
• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk
litteratur fra middelalderen til og med romantikken.  Kan ikke hele Vg2 være et klassisk dannelsesfag, stort sett bestående av litteratur? Nå skal man gape over for mye.
• bruke kunnskap fra retorikken til å forklare argumentasjonen i sakprosatekster
• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer.  Jeg er veldig opptatt av filologi osv., men det er et firetimers fag. Dette har man ikke tid til

Kompetansemål etter Vg3
studieforberedende utdanningsprogram

Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere argumentasjon i andres tekster kritisk og ta stilling til innhold og formål
• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program

Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte. Fint, håper man har jobbet skikkelig med dette i Vg1 og Vg2. Ettersom mange lærere er hysterisk redde for avskrift og plagiering, er det på mange skoler ofte kun skoleskriving og med svært begrenset kildetilfang i Vg3. Jobbing med kildebruk bør derfor prioriteres på Vg1 og 2
• lese eksperimenterende tekster og bruke dem som utgangspunkt for egen tekstproduksjon
• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i skriving av essay, retoriske
analyser og kreative tekster på hovedmålet
• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere

Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter
• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk
• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv
• gjøre rede for trekk ved utviklingen av samisk språk og kultur. Passer ikke det å ta i forbindelse med 1800-tallet og nasjonsbyggingen.
• gjøre rede for konsekvenser norsk språk- og fornorskningspolitikk har hatt for samisk språk og
kultur
• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk Man kan selvfølgelig si at dette er viktig som så mye annet, men har man tid til å gjøre det skikkelig?
• gjøre rede for den realistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur. Det moderne prosjektet er vekke, i alle fall som et begrep
• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur. Det er litt pussig at man snakker om den realistiske og den modernistiske tradisjonen. Kan vi ikke snakke om litteraturhistorie og litterære perioder generelt?
• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt og kritisk utforskende fordypningsoppgave med
språklig, litterært eller annet norskfaglig emne og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige
behov.  Kommunikasjonsverktøy?
• Forvalte opphavsrett på egne digitale produkter og beherske digital kildehenvisning. Hva er forskjellen på kildehenvisning og digital kildehenvisning?

Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse –
yrkesfaglige utdanningsprogram

Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
• bruke retoriske virkemidler i diskusjoner og presentasjoner
• presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet
• formidle fagstoff presist ved å bruke digitale medier og verktøy
• vurdere argumentasjon i andres tekster kritisk og ta stilling til innhold og formål
• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program
Lesing og skriftlig kommunikasjonål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese og analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og
verdier de representerer
• lese eksperimenterende  teksterog bruke dem som utgangspunkt for egen tekstproduksjon
• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterærevirkemidler i skriving av essay, retoriske
analyser og kreative tekster på hovedmålet
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
• skrive litterære tolkninger og resonnerende tekster på hovedmål og sidemål, med
utgangspunkt i norsk tekst- og språkhistorie
• skrive drøftinger, utgreiinger og andre fagartikler på hovedmål og sidemål
• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere
• bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte

Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid
• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer
• gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter
• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk
• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv
• gjøre rede for trekk ved utviklingen av samisk språk og kultur
• gjøre rede for konsekvenser norsk språk - og fornorskningspolitikk har hatt for samisk språk
og kultur
• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk
• analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster hentet fra ulike digitale medier
• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra slutten av
1700-tallet til 1870-årene
• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870, sette dem i
kulturhistorisk sammenheng og reflektere over språk og innhold
• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt
utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere
• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original
• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk
litteratur fra middelalderen til og med romantikken
• gjøre rede for den realistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur
• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur
• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster
• bruke kunnskap fra retorikken til å forklare argumentasjonen i sakprosatekster
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt og kritisk utforskende fordypningsoppgave med
språklig, litterært eller annet norskfaglig emne og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige
behov
• referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
• forvalte opphavsrett på egne digitale produkter og beherske digital kildehenvisning


Vurdering i faget
Forslag utarbeides separat.

Privatister og pc til norskeksamen

Jeg har mye kontakt med privatister som tar norsk i rundt om kring i Norge, og får høre om de ulikhetene det er ved eksamensavviklingen. I går fikk jeg en mail fra en som tar norsk i Oslo. Han fortalte at han måtte beregne litt over en time på "innføring", og da jeg snakket med ham på telefon bekreftet han at jo, han fikk ha med pc. , men han kunne ikke få skrevet ut eller levert elektronisk. Kladding på maskinen, deretter var det fram med pennen. En må også ha en pc med meget godt batteri, for tilkobling til strømuttak kan man ikke regne med hvis man er privatist i Oslo kommune.

Dette er forskjellsbehandling av privatister og elever. Det er til vesentlig ulempe at de fleste kan levere elektronisk, mens andre fordi de som avvikler eksamen ikke tar seg arbeidet med tilrettelegging for privatister må føre inn.

På hjemmesiden til Oslo kommune står det da også:
Bruk av egen PC Dersom du har notater eller andre hjelpemidler på egen datamaskin (PC), kan du ta med den til eksamen. Du kan ikke benytte datamaskinen som et skriveverktøy til levering av besvarelsen, og det er ikke mulig å be om utskrift av lagrede eller nye dokumenter. Du kan kladde besvarelsen på pc og så føre den inn for hånd på svarark, men du er da selv ansvarlig for å disponerer tiden slik at du rekker å føre inn hele besvarelsen. Du er selv ansvarlig for bruken av datamaskinen. Privatistkontoret kan ikke bistå ved eventuelle tekniske, programmessige eller andre problemer. Det vil ikke være mulighet for strømtilkopling i eksamenslokalet. Bruk av datamaskinen må ikke på noen måte virke forstyrrende på andre kandidater i lokalet. Tilknytning til Internett er ikke tillatt.
Den medbrakte datamaskinen, bruk av denne og lagret innhold kan bli kontrollert i eksamenslokalet forut for og under gjennomføringen av eksamen.   

Hvordan er for privatistene i ditt område??

Hvis du er privatist i Oslo-området, vurder om du kan ta eksamen ved en skole i Akershus som klarer å legge til rette for elektronisk innlevering.

Hva lærte jeg sist uke?

Hver uke får jeg en mail fra  Doug Belshaw med overskriften Things I learned this week. Det er alltid spennende å lese hva han har lært. Jeg "abonnerer" også på den nye boka hans. Den er ikke ferdigskrevet, men han sender ut et kapittel hver måned. Jo tidligere man "kjøper seg inn", jo billigere er boka. Boka har tittelen The essential elements of digital literacy, med andre ord det jeg selv skriver om og er opptatt av. Kapitlene han sender ut, revideres stadig i samspill med leserne, en meget dynamisk tekst med andre ord.
Men hva har jeg selv lært sist uke?
OK, NKUL er fortsatt  den store  og viktige IKT-konferansen i Norge til tross for Dei gode døma i Hordaland, Rogalandskonferansen, Sandvika-konferansen, Impuls-konferansen i Sogn og Fjordane osv. Selv må jeg konkurrere med 60 andre kolleger om forholdsvis knappe kursressurser på min skole, så det er ikke hvert år jeg får reise på det jeg vil. Jeg fikk med meg torsdag og fredag i Trondheim, og ikke uventet fikk nettbrettene  mye oppmerksomhet, det var forøvrig første konferanse hvor en forholdsvis stor del av deltakerne hadde med seg sine iPader (så ingen Android nettbrett). Dette bekrefter bare at nettbrettene er på full fart inn. Det er gjerne de litt innovative som reiser på slike konferanser, og de viser gjerne hvor veien skal gå. Jeg fikk demonstrert en betaversjon av Windows 8, en tablett-pc, og det er godt mulig at Windows etterhvert vil melde seg på i konkurransen om skolenes gunst. Elever vil se fordelen med et nettbrett mye pga av den lave vekten.
Høydepunktene mine var en presentasjon holdt av IKT-senteret (de har jo fått litt pepper for å ikke være mer synlige), men de hadde en suverent bra presentasjon innholdsmessig og formmessig. Den andre forelesningen som fikk nærmest trampeklapp var professor Arne Krokans forelesning om Smart læring, om hvordan digitale verktøy endrer læring. Han kommer med en bok på Fagbokforlaget om dette i august. Min bok (Universitetsforlaget, oktober 2012) vil handle om noe av det samme som Krokan, han gav forøvrig sterke anbefalinger av både Howard Rheingold Netsmart, Here comes everbody av Clay Shirkey og This is your brain on music av Daniel Levintin. Alle tre bøkene ble der og da kjøpt og lastet ned fra Amazon før forelesningen til Krokan var slutt. Det uoffisielle høydepunktet var forøvrig det som skjedde etter banketten på Clarion.
Som norsklærer er jeg jo opptatt av revisjon av læreplaner. Et innspill kom på Bergens Tidende her om dagen: Norskfaget må slankes var overskriften. Det er jo litt besnærende med synspunktene som kommer fram. Men norsk er jo ikke bare et fag der man øver seg på å skrive (eksamens-)stil. Elevene har jo dette faget i 13 år!  Noe av problemet (eller utfordringene  som noen liker å kalle det), er at man med norsk som gjennomgående fag, liksom aldri blir ferdig med noe. Man jobber med veldig mye forskjellig parallelt og der vektleggingen er svært forskjellig. For noen er norsk et fag med svært stor vekt på litteratur før 1970 osv. Noen vil ha vekk litteraturen, noen vil ha vekk de sammensatte tekstene, noen vil fjerne sidemålet. Felles er frustrasjonen over et fag som er uhåndterlig, der kravene er urealistiske og vage osv. osv. Problemet med en revisjon er at det gjerne blir flikking, der ulike interessenter vil ri sine kjepphester, så blir det ikke slanking men utviding som man så ved innføring av  Kunnskapsløftet. Jeg tviler på de helt store endringene utover at sidemålet vil avsluttes i Vg2, at en skjærer igjennom og lager et eget norskfag for yrkesfag osv.

Løkkeskrift eller stavskrift eller?

Hva får elevene av systematisk tastaturopplæring? La oss se på  det som står i læreplanen for norsk:

Etter 2. årstrinn skal eleven kunne:


bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur
bruke datamaskinen til tekstskaping

Etter 4. årstrinn skal eleven kunne:

skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift
.......
foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy

Etter 7. årstrinn skal eleven kunne:
bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster

Etter 10. årstrinn skal eleven kunne:
bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid


Jeg registrerer at mange elever i videregående skole skriver seint når de bruker tastatur, mange må se på tastaturet når de skriver, og de klarer med andre ord ikke å lytte, se  og skrive samtidig. Det å se på tavla eller se på en Powerpoint, lytte til hva læreren sier, se på en film og gjøre notater samtidig, krever ikke bare at man er motivert, men at man har utviklet grunnleggende motoriske ferdigheter og at man har trent seg opp slik at man kan skrive forholdsvis raskt. Mange elever skriver så seint, at de velger å ikke notere. Dårlige tastaturferdigheter er et vesentlig handicap i deres læringsarbeid!
Før kunnskapsløftet hadde elever på almennfag et fag der touchtrening var en modul. Personlig ønsker jeg ikke et slikt fag tilbake, men jeg ønsker at tastaturtreningen kommer tilbake, men da ikke tilbake til Vg1, men til 4. årstrinn på barnetrinnet  hvor det alt står at elevene skal kunne "skape tekster..... ved hjelp av digitale verktøy".  Det er nå utviklet et rammeverk for grunnleggende ferdigheter, jeg  synes vel at en her burde være tydelig på hvor viktig og grunnleggende tastaturtreningen er, det er en grunnleggende ferdighet i ALLE fag.
Skal jeg være litt polemisk, synes jeg det er så mye tull og tøys man bruker tid på i skolen, at derimot ikke alle elever alt på barnetrinnet får en systematisk tastaturtrening, er for meg helt ubegripelig. Tydelige formuleringer om at elever skal trene på tastaturet,  innebærer imidlertid at man på barnetrinnet på mange skoler, må skaffe mer utstyr slik at en slik opplæring skal kunne gjennomføres. Det innebærer også at lærerne selv er gode og forbilledlige tastaturbrukere. Dette er kanskje for utfordrende på skoleverket.
Hvor mange timer trenger elevene for å lære seg en grunnleggende teknikk? Man kommer vel et stykke på vei i løpet av 40 timer?
Er det skoler som her satser målretta? Eller - gjelder det i første omgang løkkeskrift og stavskrift det sates på?  Får de som kurses i skriveopplæring kurs i hvordan undervise touch (men da må de jo kunne det selv først)? Men det er ikke nok å kurse elever på 4. trinn, det må trimmes og vitaliseres også seinere.  Hvordan forstår man "skriveopplæring" i dag? Handler det først og fremst om å lære elevene "funksjonell håndskrift"?
(Jeg får ellers understreke at jeg er veldig klar over at skriveopplæring eller "tekstskaping" handler om mye annet enn om man velger blyant eller tastatur, men veien til tekstskapingen skjer nå en gang mellom noen fysiske verkøy. Men takk for påminning på Twitter @FesteFste)

(Flickr) DFID - UK Department for International Development's photostream 

Dropbox har fått konkurranse

Når jeg sier at Dropbox har fått konkurranse, mener jeg at de reelt sett til nå ikke har hatt konkurrenter som har bydd på den samme funksjonaliteten, og deres løsning  har vært så god at jeg ikke har nølt med å betale 100 dollar i året for den. Jeg har blogget og skrevet om Dropbox mange ganger, men nøkkelen er at filene dine ikke ligger lagret bare på en maskin, filene ligger i "skyen". Filene er så tilgjengelig på mobiltelefonen, på nettbrettet, på den bærbare maskinen og hvis også har det, den stasjonære maskinen som står på arbeidsplassen på skolen eller hjemme.
Jeg sitter altså og jobber på skolen med en presentasjon, jeg lagrer den og går hjem og spiser middag, og ettersom jeg har et komprimert arbeidsår, er det mer regelen enn unntaket at jeg ikke også har en kveldsøkt. Da åpner jeg presentasjonen på den stasjonære maskinen på hjemmekontoret, gjør den ferdig og lagrer den. Så drar jeg på jobb og åpner den samme presentasjonen på min bærbare macbook air, klar til bruk i klasserommet. Dette synkroniseres automatisk og sømløst.  Men det koster, og Dropbox har kunnet ta seg forholdsvis godt betalt ettersom konkurransen har vært liten.

Det er det nå slutt på kan det se ut som. Google kommer med sin Google drive, og Microsoft som lenge har hatt noe som de har kalt Skydrive, har nå kommet med funksjonalitet som minner mye om Dropbox. Har du en Windows Live-konto, har du en hotmail-konto så har du det, så har du i utgangspunktet også 25 gigabyte lagring på Skydrive, og for å beholde disse, må du gå inn og reclaime, kreve dem, ellers så reduseres din gratis lagringskvote til 7 gigabyte.  Illustrasjonen viser hvordan nå Skydrive har dukket opp som "mappe" i filbehandleren min nedenfor Dropbox-mappa.

Og som ikke det var nok, Google kommer som jeg har vært inne på endelig med sin Google Drive. eller Google Disk (jeg ser begge navnene brukt) Vi er mange som etterhvert har Google Dokumenter som vårt viktigste verktøy for tekstproduksjon, ikke Word. Som lærer har jeg en del tekster som er viktige for meg med tanke med på gjenbruk og deling. Seinest i dag tidlig delte jeg to dokumenter med en privatist som jeg veileder. Jeg sender henne ikke et dokument, jeg gir henne tilgang til disse dokumentene som ligger på nett. Hvis jeg så oppdaterer og forbedrer dem, så vil hun ha nyeste utgave.  Jeg får foreløpig beskjed om at min "Google Disk" ikke er klar. Jeg vil derfor komme tilbake til dette når jeg har fått sjekket dette nærmere ut. Sjekk gjerne videoen fra Google nedenfor. Men sammenliknet med Dropbox er det dobbelt så stor datamengde til litt over halve prisen (100 gigabyte - 30 kroner per måned).  Hva skal man da velge av løsninger? Alle tre aktørene er jo solide,    Dropbox har vist at deres løsning for det aller aller meste fungerer.  Jeg synes man i alle fall bør avvente før man sier opp sin Dropbox-konto fordi man nå kan  5+7 gigabyte gratis hos Microsoft/Google. Problemet med dem er at de på meg i sine strategier virker noe vinglete, dette gjelder ikke minst Google som setter i gang og legger ned (Google Wave, Etherpad osv). Dropbox har ett produkt som de rendyrker og utvikler. Det synes jeg taler til deres fordel. I alle fall så langt.

Vi snakker etterhvert om store datamengder når vi tenker på det vi har lagret av dokumenter, presentasjoner, men fremfor alt - det som tar mest plass, bilder og film. Filmer jeg bruker i undervisningen, lagrer jeg ofte på iPaden eller  datamaskinen i stedet for å dra med meg dvd-plata.  På samme måte har jeg digitalisert cd-ene jeg bruker i språkundervisninga for vi har høytalere med forsterker i hvert klasserom. Da flyr jeg ikke med cd-spiller ettersom  lydfilene jeg bruker ligger lagrer på mobiltelefonen. Hvorfor slepe med en cd-spiller som veier 3 kilo når de samme lydfilene ligger på mobiltelefonen som jeg uansett har i lommen.  Når jeg tar bilder, og lagrer i raw-format, flyr også gigabytene ganske fort. Men ser man bort fra film og bilder klarer man seg en stund med 25 gigabyte som da jeg har på min Skydrive.

Hva er verdien på våre data? Hva er verdien på dine ressursdokumenter, stiloppgaver, veiledningsdokumenter, planer osv? Hva ville du tape i arbeidstimer hvis alt dette ble slettet? Hvor mye måtte du møysommelige bygge opp på nytt?  Disse spørsmålene gjør at jeg vil ha en noe forsiktig tilnærming til Skydrive og Google disk før jeg legger alt for mange egg i deres kurver.

Og hva kommer Dropbox til å gjøre? I første omgang tror jeg de må senke prisen eller øke lagringskvoten for å stoppe en framtidig lekkasje til konkurrentene. Siste: jeg har endelig fått tilgang til Google Drive, men det virker noe ustabilt. Uansett nå har jeg som det framgår av bildet altså tre mapper for lagring i skya.