Fagfornyelsen i norskfaget - en kommentar

Jeg har endelig fått gått gjennom den nye læreplanen i norsk, og førsteinntrykket mitt er at det meste er likt. Det er kanskje ikke veldig overraskende. Planen er ikke radikal slik jeg ser det. Noe er likevel fjernet (for eksempel det litterære programmet), og noe er flyttet fra det ene året til det andre (for eksempel sammensatte tekster). For ordens skyld, jeg har i denne bloggposten kun fokus  på studieforberedende norsk Vg1, Vg2 og Vg3.
Noe som er nytt og som har fått mye oppmerksomhet, er at det ikke skal gis sidemålskarakter i Vg2. Der er det en sammenslått karakter for norsk skriftlig, noe jeg skal komme inn på etter hvert.
Jeg har laget en matrise hvor jeg har klippet og limt og satt opp gammel og ny plan. Du finner den her. Så kan du se om du er enig med meg i at det meste er likt.

Ok, hva forsvinner?
De kreative tekstene er ikke nevnt i ny plan, men derimot er essayet nevnt spesielt. Samtidig blir det sagt for Vg1 at eleven skal kunne "kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping". Kreativitetsbegrepet er problematisk, og jeg skal la det ligge.
Fordypningsemnet er heller ikke nevnt direkte i den nye planen. Men i kommentaren etter kompetansemålene for Vg2 står det: " Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i større arbeider, enten det gjelder lesing av lengre tekster eller utforskende arbeid med faglige problemstillinger." Større arbeider? Dette må være noe annet enn en skolestil skrevet på 5 timer. På samme måte som det moderne prosjektet forsvant for noen år siden, har nå  "forestillinger om det norske" tilsynelatende forsvunnet. Men så lenge nasjonalromantikken er nevnt, vil det jo ikke være feil å fortsette snakke om nasjonsbygging og forestillinger om det norske.

Skal vi fortsatt jobbe med målmerker og heimfesting?  Det er en del litt vage formuleringer som gjør at kompetente fagfolk som de fleste norsklærere er, vil vektlegge litt forskjellig.

Hva så med sidemålet? Slitne norsklærere må fortsatt ta inn både hovedmål og sidemål, både i Vg1, Vg2 og Vg3 for  "Karakteren i norsk skriftlig skal gis på grunnlag av kortere og lengre elevtekster i ulike sjangre på både hovedmål og sidemål." Ikke noe nytt der heller. Jeg skjønner ikke at koryfeene i mållaget har latt seg opphisse.

Jeg må innrømme at jeg leser ikke denne planen med stor entusiasme. De som gleder seg mest, tror jeg er forlagene og lærebokforfatterne. Jeg vil likevel hevde at man utmerket godt kan bruke før-2020-bøker. Selvfølgelig kompliserer det noe at man har flytta språkhistorien (1900 til i dag) ned til Vg2. Men dette er ganske marginale endringer. Forlagene vil være uenige i det muligens.

Det ligger kanskje i ryggmargen min å være bekymret og se svart på norsklærerframtida, men jeg er bekymret over den overveldende oppgaven det er og kommer til å bli enda mer, å være norsklærer.
De siste årene med studieforberedende har jeg hatt fulle påbyggsklasser, dvs. 30 elever. Mine kolleger som har idrett eller studiespesialiserende har også store klasser. Det ligger i planen klare forventninger om endeløse tilbakemeldinger. Elever  er jevnt over ikke så veldig interessert i veiledning ETTER at de har fått karakteren. Skulle man tenke prosess, burde man tatt vekk karakterer i Vg1 og Vg2. Da kunne man jobbe på en helt annen måte. Individuell veiledning enten den skjer på den ene eller andre måten, tar  imidlertid tid. Hver tilbakemelding krever sine 15-20 minutter. Den tida har norsklærerne aldri fått kompensert for.  En mattelærer bruker rødpennen og teller poeng. Så kan han/hun trykke opp et felles løsningsforslag. Norsklæreren skal sitte time ut og time inn og gi individuelle tilbakemeldinger. For noen år siden hadde jeg et blogginnlegg om "Hvordan bli bedre i norsk?"  Jeg synes det er gyldig i dag og.  Det står en del om dialog og prosess i  det nye norskfaget. Problemet er at vi løper etter karaktergrunnlag for å gi to og tre karakterer i ett fag som fortsatt er omfattende og ambisiøst. Nedenfor kompetansemålene står det:

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og skriftlig hovedmål og sidemål. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å videreutvikle muntlig og skriftlig kompetanse i faget.

Vi som er norsklærere, har nå fått oppdraget som vi skal i gang med om et drøyt halvår.  Selv om jeg liker å være sjefen i mitt klasserom, tror jeg faktisk at det er lurt å lage utkast  eller rammer for en felles plan. Ikke minst med det som går på veiledning og tidsbruk. Det er viktig at man ikke dreper seg selv  i iver etter å oppfylle totalt urealistiske krav og forventninger.
Noen år praktiserte jeg at elevene skrev fagblogg. Jeg tror kanskje det kan være noe å gripe fatt i igjen. Det er en måte å skape rom for kontinuerlig skriving og åpne for kommentarer av lærer og medelever.
Uansett, jeg synes ikke planen har innfridd. Dette er same shit in a new wrapping.

Sensor i NOR1405 - de samme utfordringene som ved høsteksamen

Denne våren hadde jeg 191 besvarelser i norskeksamen for dem med kort botid.  Jeg kommenterte i desember denne eksamensformen der kandidatene får et teksthefte 24 timer før eksamen. Også i vår  var det ganske klart for meg at noen av kandidatene kom med ferdigskrevne tekster. En sensor meldte på sensormøte at en av hennes elever stilte med et arsenal av tekster tilpasset mulige eksamensoppgaver.
For at eksamen skal ha legitimitet synes jeg det er en forutsetning av vi er rimelig sikre på at det er kandidaten som på eksamensdagen har produsert teksten, og at de ikke leverer et språkvasket produkt som er skrevet av andre.
Jeg synes ikke man kan vente til fagfornyelsen i 2022 med å gjøre endringer. Et endringsforslag som jeg har hørt, er å legge inn noen ukjente tekster som de altså får først på eksamensdagen. Det er heller ikke noe poeng synes jeg å gi ut reklamen som de får i oppgave å analysere i forberedelsesheftet. Det er noe som kan komme som "ukjent tekst". Er det noe poeng med ordforklaringsoppgave så lenge det er rimelig forutsigbart hvilke ord som blir gitt på eksamensdagen og som mange får hjelp til å forklare av faglærer?

Samfunnskunnskap i innføringsklasser og norsk for yrkesfag

Dette året har jeg en tredjedel av stillingen i voksenopplæring, en tredjedel i innføringsklasse og en tredjedel ordinære elever. Dvs. det er litt mer enn det - så en hyggelig avspasering venter til høsten.
Nytt for meg er innføringselever. Det er to grupper med likt ulikt nivå. Elevene kommer fra i fra elleve land, og er i alderen 16-23. Vi bruker en læreplan utarbeidet av Hordaland fylkeskommune, og vi bruker Grip-bøkene utgitt av Fagbokforlaget. Jeg er ikke spesielt fornøyd med de bøkene, og må lage mye opplegg selv. Grunnen er delvis at bøkene ikke dekker læreplanen jeg skal forholde meg til. I tillegg kommer hvordan de  presenterer det faglige stoffet. Nå er jeg vant til å lage opplegg selv, så det gjør ikke så veldig mye. Neste år vurderer jeg å bruke ordinære lærebøker i samfunnskunnskap for de mest avanserte elevene.
På kveldstid har jeg en stor gruppe i norsk for yrkesfag, 24 av 30 er minoritetsspråklige. De fleste har vært i Norge rundt 3 år, noen betraktelig lenger selv om norskferdighetene ikke behøver å være proporsjonale med lengden på tida i Norge.  Planen min ligger her. Jeg har ambisjoner å  lage noen nettleksjoner til støtte, men har foreløpig bare rukket å lage en (om dikt).
Studieforberedende norsk i voksenopplæringa har jeg hatt ganske mange ganger, og liker det godt. Jeg har blant annet produsert en del nettressurser som jeg bruker der det passer. Planen min ligger her.
Dagene er ganske heseblesende, og etter påske er en rad med kvelder med muntlig eksamen for privatister og skriftlig sensur av minoritetsspråklige (NOR1405/1410), men når stresset er som verst, kan jeg tenke på sykkelturen jeg hadde langs El Camino i Nord-Spania tidligere i høst.

Wollah