La Word gjøre jobben (eller litt av den!)

En flink kollega på jobben tipsa meg om at autokorrekturen i Word, faktisk kan hjelpe oss med tanke på de nynorskordene vi alltid eller ofte glemmer å skrive rett. Det irriterte meg litt at jeg ikke hadde kommet på det selv, men bedre seint enn aldri.
Viktig - først må du velge nynorsk som språk.Du må så velge autokorrektur, og da får du forhåpentligvis opp et vindu som ser omtrent slik ut.

Så skriver du inn de orda du gjerne skriver feil. Mange skriver "skrev" og ikke "skreiv" når de forsøker å skrive nynorsk

En annen gjenganger er "vært". På nynorsk skriver vi "vore"

 Husker du alltid at vi skriver "Noreg"?

Legg inn alt det du ser du ofte gjør feil på. Husk å legg til de nye rettingene

Dette vil ikke hindre at du skriver feil, men du kan få vekk en del av "gjengangerne". Jobb systematisk  med de skriftlige tilbakemeldingene du får.
(Takk til Anstein!)
MEN, som dere ser av kommentaren til Arne Reidar Hæåk. Word ser ut til å blande autokorrektur på bokmål og nynorsk. Skriver du på bokmål, må du skru av autokorrekturen.  Der hvor det står fortløpende endringer, tar du vekk avkryssinga.
Finner jeg ut av noe enda smartere - så skal jeg oppdatere innlegget.

Hvordan presentere (bedre)?

Til nå i skoleåret har jeg hatt relativ god tid, har kun hatt en påbyggsklasse i norsk og voksenopplæring en kveld i uka. Det har vært flott! Nå kan vel det endre seg fra og med november hvis jeg da går inn og tar norsk for en kollega som skal ha permisjon.  Ambisjonen har vært å lage en nettvideo i uka, og det har jeg gjort og vel så det. Den siste lagde jeg i Microsoft Mix. Jeg hadde en gjennomgang med elevene mine i går, brukte så presentasjonen som utgangspunkt for videoen som nå ligger på Vimeo.
Jeg viser til en vurderingsmatrise. Den ligger her.


Presentasjoner med bruk av presentasjonsverktøy from Leif Harboe on Vimeo.

Bruk av Markin og Screencast-o-matic i forbindelse med veiledning av minoritetsspråklige

Her er et praktisk eksempel på hvordan jeg har rettet ved hjelp av Markin og deretter for å hjelpe studentene mine til å se hvordan de skal bruke tilbakemeldingen de får, laget en liten instruksjonsvideo. Det tok ca 10 minutter.
 De får jo en webside som "kommentarfil", og det er ikke alle som skjønner all informasjonen som tilsynelatende ligger skjult i tilbakemeldingsfilen. Når jeg lager korte videoer som ikke trenger redigering, tyr jeg stadig oftere til Screencast-o-matic. Det eneste jeg bruker, er pauseknappen.
Jeg har en del minoritetsspråklige elever, og har da laget et eget"knappesett" i Markin tilpasset disse. Det vil si, jeg har begynt å lage det, men vil sikkert lage flere kommentarknapper framover.
Forklaring av markin for minoritetsspråklige from Leif Harboe on Vimeo.

Blogg i norskfaget

Dette skoleåret skal jeg ha påbygg med hele 10 timer. Det gleder jeg meg til. Jeg gleder meg også til å bruke fagblogging som verktøy. Jeg har oppdatert en tekst jeg har skrevet tidligere om hva jeg er på jakt etter når elevene skal i gang med fagbloggingen.

Litt om fagbloggen, informasjon oppdatert 19. august 2016.

Du lærer ved å skrive. Bloggoppgavene har som fremste formål å skape tankeprosesser ved at du får bearbeidet stoffet.

Bloggen åpner også for at dere kan samarbeide og hjelpe hverandre. Oppgavene kan utvikles og forbedres ved hjelp av innspill fra andre.

Vi bruker verktøyet du finner på www.blogger.com

Åpen eller lukket blogg?

Du skal ikke bruke etternavn på deg selv på bloggen. Du skal skjule informasjon om deg selv. Du skal ikke ha bilder av deg selv eller andre som gjør at personene kan gjenkjennes.

Du kan ha en åpen blogg, eller du kan ha en blogg der du bestemmer hvem som skal ha tilgang. For at vi skal få til en gruppeprosess skal du gi tilgang til lærer (brukernavn: lektorharboe@gmail.com og til tre andre andre). Mange vil la bloggen være helt åpen. Det er fint med tanke på at andre kan ha glede å lese det du har skrevet

Bloggoppgavene trekkes inn ved fastsetting av standpunktkarakteren i hovedmål og sidemål. Det er mulig at de vil erstatte én hovedmålsstil.

Hva ser jeg etter?

• Korrekt språk (bokmål/nynorsk) (les korrektur, få hjelp hvis du vet du skriver mye feil, skriv gjerne teksten i en tekstbehandler med stavekontroll før du kopierer teksten inn i bloggfeltet).
• At dere bruker lenker i tekstene som både viser hvilke kilder dere har brukt, og som er nyttige for leseren hvis han/hun vil lese mer
• At dere oppgir kilder dere har brukt.
• Jeg ser også på hvilke kilder som er brukt. De viser din kompetanse og nysgjerrighet når det gjelder å finne nyttig stoff som kan kaste lys over de spørsmålene som skal besvares og belyses. De som aldri bruker kilder, er gjerne litt late?
• At dere bruker bilder/illustrasjoner/videoer - men at dere gjør det på en korrekt måte. Du må bruke bilder du har tillatelse til å bruke, dere må også oppgi i teksten hvem som har tatt bilde, og hvor du har hentet det fra. Se video om billedbruk.
• Illustrasjoner? Husk - bloggen er en sammensatt tekst som gir mulighet for bruk av lyd, bilde og video sammen med teksten. Vær kreativ!
• At dere bruker bilder/illustrasjoner på en bevisst måte som gir en merverdi til teksten.
• At dere har gjennomtenkt innhold som gir et god og rimelig fyldig svar på oppgavene dere får (men det skal ikke være lange avhandlinger).
• At det er din tekst, og ikke avskrift av andre elever (plagiering)
• At bloggen er jevnlig oppdatert (ikke skippertak som at en legger inn alle tekstene i juleferien eller i mai). Som hovedregel er fristen for et blogginnlegg uka etter at bloggoppgaven er gitt, men det er lov å oppdatere og forbedre et innlegg også etter denne fristen.
• At bloggen er fullstendig, altså  at alle oppgaver er lagt ut innen fristene.
• Bloggen skal følge retningslinjene som er gitt øverst i denne teksten (med tanke på bruk av navn, personlige blder osv.)

Fagsamtalen

Vi bruker gjerne tid på fagsamtaler der vi snakker med elevene om deres faglige resultater.  Jeg legger ut her en video der jeg forklarer det som ligger bak dårlige, middels eller gode faglige resultater i 2. fremmedspråk og det som forklarer at noen presterer på et høyt nivå.

Fagsamtale i tysk from Leif Harboe on Vimeo.

Bruk av bilder og Quizlet live/Office Mix, forberedelsestid med Internett

Har de ikke lært? 

Jeg skrev en bok på slutten av 90-tallet der jeg blant annet tok opp bruk av andres bilder. Som eksempel brukte jeg en student som skulle lage en hjemmeside om blant annet Hamar, og som fant et postkort med bilde av et vikingskip. Han skannet det inn, la det ut, og fikk et klekkelig krav fra fotografen.
Vi har ikke blitt spesielt klokere. Ettersom antall aktive brukere har blitt mangedoblet, har antakelig den ulovlige billedbruken også gått i været. Man gjør et google-søk, finner et bilde man liker, for så å kopiere det inn på egen nettside, Man risikerer da at fotografen gjør et billedsøk, og så kan finne ut om noen har gjenbrukt vedkommendes bilder. Dette kan bli ganske dyrt (og ganske lukrativt for fotografen). Fint å bruke som eksempel når man kurser elevene i korrekt brukt av andres bilder og illustrasjoner. De risikerer faktisk et heftig pengekrav.
Kilde: Aftenposten/Bergens Tidende

Quizlet live og Office Mix!

Jeg har noen år brukt Quizlet - hovedsakelig i tysk- og spansk-faget. De har mange brukere, og ofte kan jeg finne andres quizleter og modifisere dem. Jeg bruker Quizlet da hovedsaklig til gloseinnlæring og til grammatikk. De er i stadig fornyelse, og det siste jeg testet ut ( i går faktisk), var Quizlet live. Når elevene bruker Quizlet, har de flere innganger, de kan blant annet spille, men Quizlet live gjør at de kan spille på lag. Jeg oppretter et spill - elevene får en kode, så genereres det lag. Fint til variasjon av undervisningen.

Ettersom jeg etter noen år som avdelingsleder og som norsklærer, har kommet tilbake til tyskfaget, har jeg brukt ganske mye tid på å systematisere og lage egne ressurser. Jeg holder også på med bokprosjekt som jeg kom godt i gang med da jeg hadde 6 uker med permisjon rett etter jul. Quizlet er da en av ressursene som jeg som tidligere nevnt, synes er veldig ok og lettvint å bruke. Jeg holder også på å lage mini-nettleksjoner. Se gjerne den jeg lagde i Office Mix og la ut på Vimeo. Jeg ønsker et opplegg der elevene kan lære i mest mulig eget tempo, og der de som ikke får ting med seg i første omgang kan få hjelp til ta igjen det tapte.

Verb i presens - regelmessige og uregelmessige from Leif Harboe on Vimeo.

Forberedelsestid med Internett!

Jeg har hatt fire partier for privatister nå i mai, og var overrasket over at privatistene hadde full tilgang til Internett i de 30 minuttene de skulle forberede seg. De kunne i teorien kommunisere med andre, finne fiks ferdige analyser, og de kunne kommunisere med de andre kandidatene som ennå ikke hadde vært inne. Jeg er usikker på om dette er et fremskritt for kandidatene og for sensor/eksaminator.

Screen-o-matic + Vimeo

Jeg lagde en liten oppgavekommentar til kortsvarsoppgaven som ble gitt til sidemålseksamen høsten 2015. Gratisversjonen av Screencast-o-matic har en begrensning på 15 minutter, så jeg har føyd til noen kommentarer i Vimeo. Ettersom jeg sitter med brukket venstre arm, kommer jeg til å videorette en del tekster, da med Screencast-o-matic.
Men for å spare litt tid, lagde jeg en oppsummerende kommentar på video som jeg har delt med elevene.  Når jeg kommenterer elevtekstene, vil jeg gule ut noen momenter på forhånd før jeg lager videokommentaren.
Kommentar til kortsvarsoppgave sidemål høst 2015 from Leif Harboe on Vimeo.

Nik collection - gratis! (for deg som ønsker å jobbe med bildene dine)

Nesten litt irriterende, programmene som jeg betalte ca 100 dollar for, kan nå lastes ned gratis. Det gjelder den såkalte Nik collection - som ble kjøpt opp av Google for noen år siden. Her er ett av mine bilder som er lett bearbeidet med Silver Efex Pro - ett av verktøyene i pakken.

Nyno eller annet, whatever...

Etter at jeg fikk veldig bra jobbmaskin med to skjermer på jobben, har jeg jeg gått over til å rette mest mulig der og ikke hjemme på min gode iMac. Det vil si at det har passet å tørke støvet av retteprogrammet Markin igjen. Det vil si at jeg har oppdatert knapper, og ettersom jeg nå har overtatt to tyskklasser, har jeg også laget et knappesett (skal utvikles videre) til tyskfaget.
Men selv her på Jæren hvor mange av elevene har hatt nynorsk i 10 år før de kommer til oss (og stort sett kjapt bytter over til bokmål som hovedmål), så er nynorsken et strev for mine elever. Sikkert ikke veldig morsom å åpne markin-filen og se røde merknader, gode forklaringer, weblenker til ditt og datt, alt en påminning om at dette mestrer de ikke.

I dagens Aftenposten går lærere på Hamar katedralskole ut og sier de har problemer med vurdering av nynorsktekster fordi en del elever bruker oversettelsesprogram. De sier det ikke er nok å stenge ned nettet, ettersom elevene har lastet programmene ned på maskinen. Er det da Nyno som brukes?
Nyno og tilsvarende program gjør ikke en dårlig tekst god, men den hjelper brukeren med en del av det som går på grunnleggende nynorsk. Det synes jeg er helt ok.
Flinke elever med godt språkøre, sans for gode formuleringer, vil gjerne også relativt greit mestre formverket i nynorsk, men alle sliterne, dem vi har flest av, vil gå ut Vg3 med et heller negativt forhold til nynorsken. Blir de saksbehandler i en kommune, ser jeg ikke bort i fra at de vil få Nyno til rådighet.
 De får i dag bruke rettekontroll, de får bruke ordlister, trykte og digitale. I engelsk og 2. fremmedspråk (tysk, fransk, spansk, russisk) kan de bruke tekstbehandlere som "retter" grammatikalske feil på en ganske avansert måte.
Slipp Nyno og tilsvarende fritt, så kan vi kanskje fokusere på andre sider av det som gjør en tekst god eller dårlig.