(734) 30 sentrale tekster i norskfaget - tankene bak dette prosjektet

Jeg er kanskje ikke alene om å streve med hvordan man skal bruke korte utdrag av romaner og skuespill i undervisningen. Ut i fra formuleringene i læreplanen for norsk kjenner forlag og fagbokforfatter seg forpliktet til å gi smakebiter fra tekster som strekker seg over  en periode på nesten 2000 år, og med eksempler fra både norske og utenlandske forfattere. Jeg tok mellomfag i litteraturvitenskap på 80-tallet, har mellomfag i nordisk og grunnfag i både spansk og tysk. Det er jo en fin bakgrunn og noe jeg er veldig glad over, men er likevel usikker på hva slags grep man skal gjøre for å få litteraturen til å leve i et klasserom der mange av elevene knapt har åpnet en roman de siste årene. De knappe utdragene, stort sett revet ut av en hver sammenheng, hjelper ikke mye.
I gjennomgangen av litteraturhistorien nevnes det i tillegg mange verk og mange forfattere, noen få linjer om Faust av Goethe, litt om Don Quijote av Cervantes, Shakespeares Romeo og Julie må med osv. Namedropping over en lav sko! Det er en stofftrengsel der de gode intensjonene er tydelige, man skal ha kjennskap til egen kultur. Men dette kommer på toppen av skriveopplæring, språkhistorie, dialekter, digitale og/eller sammensatte tekster, filmkunnskap osv.
Det pedagogiske grepet jeg har gjort i boka 30 sentrale tekster i norskfaget, er at jeg går gjennom 30 ulike tekster, gir tekstsammendrag og kommentarer og/eller analyser som er mer omfattende enn i mange bøker. Jeg sier da indirekte noe om dikt- og romananalyse, og jeg tror mange elever vil ha glede av å vite mer om færre tekster enn en rask og overflatisk gjennomgang av 100-vis av tekster.
Boka er litt forsinket, men skal være leveringsklar før jul.
Jeg har lagt ved en oversikt over tekstene nedenfor.

Gunnlaug Ormstunge

Edda-dikt

Olav og Kari

Tristan og Isolde

Prinsessen som ingen kunne målbinde

Kongespeilet

Kingo: Far verden, far vel

Ludvig Holberg: Jeppe på bjerget

Mauritz Hansen: Luren

Henrik Wergeland: Til foråret

Johan Welhaven: Diktets ånd

Ivar Aasen: Nordmannen

Bjørnson: Ja vi elsker

Camilla Collet: Amtmannens døtre

Henrik Ibsen: Et dukkehjem

Knut Hamsun: Sult

Amalie Skram: Karens jul

Sigbjørn: Obstfelder: Jeg ser

Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter

Olav Bull: Metope

Rudolf Nilsen: Revolusjonens røst

Max Manus: Det vil helst gå godt

Louis Masterson (Kjell Halbing): Morgan Kane-serien

Anne Karin Elstad: Senere Lena

Jostein Gaarder: Sofies verden

Jo Nesbø: Snømannen

Karl Ove Knausgård: Min kamp 1

Digitale tekster, sosiale medier