(730) Kunne lært det meste gjennom Wikipedia

Da er det sommerferie. Jeg har noen få løse tråder i forbindelse med engasjementet jeg har hatt som rådgiver, men jeg har nå flyttet ut av rådgiverkontoret i forbindelse med at vi skal i nye lokaler fra og med høsten. Til høsten og fram til jul skal jeg kun ha én klasse, så har jeg noen prosjekter.
Norsk på 30 sider skal blant annet på papir. Brukere rapporterer at den er svært nyttig i "pressede situasjoner".  Som en bruker uttaler på ebok.no:

Jeg brukte denne under skriftlig eksamen når jeg analyserte retorisk tekst og reklame, den sammenfattet alle delene og var et veldig godt oppslagsverk under eksamen! Kan absolutt anbefales som et hjelpemiddel.

Jeg må se om jeg trenger en grafisk designer, eller om jeg skal gjøre den jobben selv. Ettersom jeg har vært "bestselger" på ebok.no har jeg blitt intervjuet om dette av Kristin Over-Rein. Les intervjuet her.

Den store nyheten innen utdanning og skole har selvsagt vært at Sten Ludvigsen endelig har kommet med rapporten om fremtidsskolen.  Les f.eks. Aftenposten om dette.
Hovedpoenget til utvalget er at skolen har for mange læringsmål, noe som gjør at man bruker mye tid på overflatelæring. I norsk for vgs. har man nesten 60 læringsmål, man rekker da stort sett ikke mer enn å kikke på et emne før man farer videre. Det er jo så mye man skal innom! Et hederlig unntak i her er fordypningsemnet som gir elever en unik sjanse til å jobbe skikkelig med noe de interesserer seg for, hvis da læreren prioriterer dette. Mange lærere koker det ned til et minimum, det er synd!
Jeg er litt tvilende til om man får til en radikal omlegging av læreplanene, det er for mange som pusher sine kjepphester. (Les forøvrig hvordan en elev skildrer sin opplevelse av norskfaget nedenfor!) Aftenposten (16. juni)  kritiserer imidlertid Ludvigsen-utvalget for at de ikke sier noe om hva man skal gjøre mindre av. Mange elever opplever en del av fagene i videregående som delvis repetisjon av det de hadde i ungdomsskolen. De har hatt om Ivar Aasen og nasjonalromantikken på ungdomsstrinnet, og får så det samme i videregående opplæring. Noe bør man da kunne gjøre seg ferdig med på ungdomsstrinnet?


En privatist jeg har  fulgt i eksamensforberedelsene , skrøt av Nynodatas Ordrik:

Paradokset med forholdsvis dyre produkt som Ordrik, er at det bygger på ordboka som ligger på nett. I år kunne enkelte elever og privatister bruke denne nettbaserte ordboka også på eksamen! Udir mener at det i utgangspunktet  er greit med nettbaserte ressurser så lenge skolen/fylket kan sørge for at da eksamenskandidatene kun har tilgang til visse nettadresser, f.eks. Wikipedia. På hovedmålseksamenen ville en f.eks. da kunne ha en viss glede av artikkelen om Gisle Sursson i forbindelse med kortsvarsoppgaven.

Skolen passer ikke alle. Ettersom nå vi nå antakelig får en ganske firkantet ordning når det gjelder krav om tilstedeværelse, kan det være betimelig å lese  om Erlend Hofstad Langseth som beskriver sine tre år i videregående som et "helvete". Han skriver:

Kunne lært det meste gjennom Wikipedia
Det er skolesystemet jeg vil snakke om. Jeg har for min del veldig mye imot skolesystemet.
Det har hemmet meg mye mer enn det har gitt meg noe som helst.
Ta norsktimene, der vi repeterer det samme om og om igjen. I år har det for eksempel bare gått på de tre retoriske virkemidlene - en kompetanse jeg kunne tilegnet med 20 minutter på Wikipedia.
Likevel er jeg tvunget til å sitte hundrevis av timer i et klasserom uten noen som helst kognitiv/personlig vekst, til dels for å få en muntlig karakter – noe som jeg dessuten finner helt meningsløst - men mest av alt for at det er bestemt at man må være til stede et visst antall timer.
Vi blir satt i klasserom og hele læringsprosessen blir evaluert og kontrollert.
Ingen får jobbe i eget tempo, og jeg vil si at hele idéen om at så så mange timer til stede skal være obligatorisk, er forkastelig.
Vi er maskiner laget for å bli nyttige
Noe vi også bruker mye tid på er å tilpasse oss konvensjoner og regler angående eksamen og tester.
Vi lærer masse om hvordan vi skal kunne oppfylle oppgavetekstens krav på en best mulig måte........

Elever skal forøvrig lære seg hvordan de skal oppgi kilder på korrekt måte, og en del av dette er å lage kildelister. Her har verktøyet littlist.no bare blitt enda bedre. Det får behørig skryt av mange brukere som det fragår av skjermdumpen nedenfor.

Tre tips til slutt, Martin Johannessen skriver på bloggen sin om å lage tidslinjer.  Ida Slettevoll skriver SMS-guide til sjekkingens ABC (ja, det handler om tekstanalyse) og i forbindelse med at min skole nå bestiller ett tonn (!) med nye norskbøker,  er det ganske sannsynlig at de som har gått inn for dette ikke har lest boka
Ditch That Textbook: Free Your Teaching and Revolutionize Your Classroom

 Dette var litt om mye, slik får det være. God sommer!