(726) Dybdelæring og teknologi som distraksjon

De fleste av oss antar at akademisk suksess avhenger av utholdenhet, en vilje og evne til å jobbe med aktiviteter som ikke i utgangspunktet er spesielt gøyale.  Er det slik? Blir det en hvilepute for lærere som ikke evner å finne innfallsvinkler til lærestoffet som oppfattes som relevante og engasjerende av elevene?
Les om dette: http://blogs.kqed.org/mindshift/2014/09/measuring-self-control-a-marshmallow-test-for-the-digital-age/

Jeg var på en bokpresentasjon her forleden, et fantastisk flott bokverk for norsk på studieforberedende. Likevel, da en av forfatterne gikk gjennom innholdet i boka, ble jeg minnet om at norsk i vgs. er det motsatte av dybdelæring, det er en emneliste som spriker i alle retninger og som tar alle mulige hensyn. Den lange rekken av kompetansemål  og all tida som brukes på å sette karakterer, fremmer ikke dybdelæring, men harelabb-pedagogikk. Når Ludvigsenutvalget etterlyser dybdelæring, må ikke det skje i form av et nytt fag, men en radikal sanering av fag og kompetansemål. Les om mer om kritisk tenkning i skolen på forskning.no

Klasserommet til  Miss Kate Hobart. 1892 
Horace Mann School, (Collection #420.047), City of Boston Archives

Diskusjonen om teknologi som distraksjon er ikke et ensidig norsk fenomen.  Michael Oman-Reagan har skrevet den meget  interessante artikkelen Your Nostalgia Isn’t Helping Me Learn
om hvordan han som elev og student har brukt Evernote. Han referer til den pågående teknologidiskusjonen,  og har sterke argument mot dem som vil hive pc-er og nettbrett ut av skolen/universitetet fordi de er distraksjonsfaktor som hindrer læring.  Jeg tar med konklusjonen hans. (Men les hele artikkelen, den er lang, men verdt det)

For students like me, technology use in the classroom comes down to a question of how we learn. I need to be able to search a book, copy and paste passages. I’m a scholar because I have technology that allows me to organize, sort, and synthesize information that I wouldn’t otherwise be able to work with. I didn’t learn to be a scholar with paper and pen, or with a typewriter. And I wouldn’t have been able to make it through my degree programs, and excel at my studies, write a thesis, publish papers — without being able to use this technology. I, and many students out there like me, rely on laptops, tablets, phones, and online software in the classroom because it is all assistive technology.

Evernote, men framfor alt OneNote holder på å innta norsk skole (i forlengelsen av at mange kommuner og fylkeskommuner har gjort avtale om Office365.  Det er bra. Samtidig driver vi skole som om alt var som før, jeg synes vi i for liten grad har innført vurderingsformer som tar innover seg at vi har Evernote/OneNote og at "information is at our fingertips".

BryanMMathers: https://www.flickr.com/photos/122135325@N06/

(728) Om kreative tekster i norskfaget

Debatten om IKT i skolen, digitaloptimismen som kunnskapsministeren snakker om, har jeg selvsagt mine synspunkter på. Digitale verktøy er for meg som norsklærer i vgs. en selvfølgelig og viktig del av hvordan elevene mine og jeg jobber med faget.
Den store utfordringen i skolen er ikke IKT, men den er alle elevene som opplever skolen som fjern og lite relevant.
Når jeg nå ikke skriver et lengre innlegg om det, har det med at jeg har hendene fulle med ulike prosjekter. Et lite prosjekt som jeg har jobbet med parallelt med at jeg har hatt voksenopplæring dette skoleåret, er heftet Norsk på 30 sider  som vil være klar for publisering om et par uker. Norsk er et omfattende fag, og det kan være vanskelig å få oversikt. Boka eller heftet vil være interessant for dem som synes norskpensumet/norskbøkene er overveldende.

Denne boka vil blant gi korte "oppskrifter" i:

•  

hvordan tolke dikt og noveller


• hvordan skrive en retorisk analyse


• hvordan analysere en sammensatt tekst


• hvordan skrive en kreativ tekst

Videre finner man  kortfattede oversikter over

•   litteratur- og mediehistorien og

•   språkhistorien

Boka vil foreligge som ebok i begynnelsen av april. I løpet av året vil den også bli trykket opp.

Her er en liten smakebit fra boka. (Det er et utkast - kan komme endringer!)

Om å skrive kreative tekster

Mens man før fikk beskjed om at man kunne velge mellom skrivesjangrene kåseri, essay eller novelle, brukes nå begrepet “kreativ tekst”. Høsten 2014 kunne man f.eks. velge følgende oppgave:

Nedenfor finner du noen generelle råd om kreative tekster, og deretter spesifikke tips og råd om kåseri og essay. Jeg går ikke inn på novelleskriving.

•  Det at teksten skal være kreativ, fritar deg ikke fra rettskrivingsreglene. Skriv korrekt bokmål eller nynorsk.
•  Hvis  du ikke har øvd deg på å skrive essay, kåseri eller novelle, så er det risikabelt å gjøre dette for første gang på eksamen. Dette er noe du bør ha trent på og fått veiledning i før eksamen.
•  Selv om du ikke skal oppgi sjanger, tror jeg det er lurt å velge en tekst som enten er kåseri, essay eller novelle, ikke noe midt i mellom.
•  Kreative tekster behøver ikke å ha den samme logiske og  strukturerte oppbygningen som en artikkel-tekst. Men de skal heller ikke være tilfeldig og usammenhengende.
•  Du vil ofte få beskjed om å ta utgangspunkt i en eller flere tekster. Det vil si at det må være en sammenheng mellom din tekst og tekstene som er lagt ved. For å tydeliggjøre sammenhengen, kan du sitere fra tekstene eller refere til noe som er sagt i de andre tekstene.
•  Mens en artikkel eller f.eks. en diktanalyse bør være presis og entydig, vil den kreative teksten kunne være flertydig og åpen.
• En god kreativ tekst viser at du er bevisst på hvordan du kan bruke språklige virkemidler og at du unngår klisjeer. Språklige virkemidler kan være gjentakelser, metaforer og andre språklige bilder.
• En kreativ tekst vil ikke si at du kan hive ut masse ubegrunnede, personlige meninger etter innfallsmetoden.
•  Kreative tekster er for deg som liker å skrive, har noe på hjertet, blir tent av oppgaven, og som sagt tidligere, har skrevet og fått veiledning når det gjelder kreative tekster.

Om kåseriet

• Et kåseri er ikke en tekst der man belærer eller forkynner, men  er en tekst som har en muntlig og humoristisk form.
•   I innledningen på kåseriet bør du føre leseren inn i det som er temaet for teksten. Skap forventing, få leseren vennlig stemt.
• Bruk fantasien, kan du få fram temaet på en overraskende, sprelsk og litt original måte? (Eller vil leseren ha en følelse av at dette har han lest/hørt før?)
• Bruk gjerne opplevelser og episoder som utgangspunkt (de kan godt være oppdiktet). Bruk episodene til å få fram poengene dine. Kommenter episodene med et humoristisk skråblikk, bruk gjerne selvironi.
• Du kan henvende deg til (“snakke med”) leseren og ha retoriske spørsmål.
• Humor kan føre til at vi gapskratter, humrer eller trekker på smilebåndet. Humor er individuelt, men noen tror at voldsomme overdrivelser er fantastisk morsomt. Det kan bli litt slitsomt.
• Spar et godt og kanskje overraskende poeng til slutten av teksten.

Om essayet

• Essayet har et annet formål enn kåseriet, formålet kan vi si er å vekke ettertanke og refleksjon.
• Et godt essay krever at man har innsikt og tanker om det oppgitte temaet man får beskjed om å skrive om. Det er ikke bare å lire av seg noen generelle selvfølgeligheter.
• Jo Bech-Karlsen i boka  Gode fagtekster - Essayskriving for begynnere sier  at man kan se på essayet som en mosaikk der mange biter eller fragmenter utgjør en helhet.". Jeg mener forøvrig man kan si det samme om kåseriet. Du kan bruke eksempler, små historier, flette inn personlige erfaringer og  sette inn tankevekkende sitater.
• Du må planlegge essayteksten.  Hva bør tas med i hvilken rekkefølge for å oppnå maksimal effekt? I utgangspunktet har essayet en åpen form, men dette er ikke det samme som å skrive etter innfallsmetoden. Teksten må ha en form for rød tråd, men det er lov med sidesprang og digresjoner.
• Mange lærebøker skiller mellom personlige essay og sakessay (eller vitenskapsessay). Det personlige essayet kan kanskje nærme seg kåseriet, men merk at essayteksten ikke har som hovedfunksjon å underholde slik kåseriet har.  Et sakessay krever god faglig innsikt og kan nærme seg en vitenskaplig artikkel. På en eksamen har man svært begrenset tid og begrenset tilgang til kilder slik at det personlige essayet er mest nærliggende.
• Ikke forklar og fortell alt. Overlat noe til leseren. La leseren selv trekke sine konklusjoner. Ikke forkynn dine meninger på en overtydelig måte.
• Det er lov å bruke ironi, sarkasme og humor i et essay, men ikke overdriv dette.
• Viktige stikkord for essaysjangeren er refleksjon og undring, man tar leseren med på en reise der man får være både subjektiv og underveis. I essayet forsøker du å forstå verden, du foretar en oppdagelsesreise der du er i dialog med egne og andres erfaringer. Man kan se på essayet som en form for høyttenkning rundt et tema uten fastspikrede  konklusjoner.

(Boka er nå i salg på ebok.no)